Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Skuespillere med ventelønn fra NAV

02.07.10 i Kultur

Denne uken har Dagbladet kjørt en serie artikler om norske skuespillere som ser på NAV som sin andre arbeidsgiver. NAV er stedet man får lønnen sin fra dersom skuespilleroppdragene ikke lar seg skaffe. I følge Dagbladet må omtrent 90% av norske skuespillere gå til NAV for å klare seg økonomisk.

Det er nemlig betydelig flere skuespillere i landet enn det er skuespilleroppdrag. Seniorforsker Per Mangset ved Telemarksforskning beskriver det som en betydelig overetablering, som i hovedsak skyldes at yrket, dersom du lykkes, er veldig attraktivt. Så mens det blant Skuespillerforbundets medlemmer er 170 som er fast ansatte på (de statlige) teatrene er de resterende 930 som er freelansere.

Et knippe sitater fra norske skuespillere (fra flere artikler – her, her og her):

Jeg går like mye på NAV som på den røde løperen
Janne Formoe

Jeg er takknemlig for at ordningen fins. Når vi har sommerferie eller pause i innspillingene må man ha noe å leve for, og da er det godt å ha NAV
Elin Sogn

Som frilanser i Norge må man gjøre det. Jeg ser ikke på det som flaut eller rart, det er så vanlig. Jeg tror ikke folk forstår hvor vanlig det er
Edward Schultheiss

Det som er problemet med NAV er at de i perioden du får dagpenger har mest lyst til å få deg ut i andre jobber. Fordi det ikke finnes skuespillerjobber må man søke om å jobbe på sykehjem og andre steder. For meg blir det en veldig demotiverende fordi man må sette til side det man egentlig jobber med for å få dagpenger
Minken Tveitan

Det disse skuespillerne egentlig sier er at de synes det er rimelig at den norske staten sørger for at de på offentlige midler ikke gjør annet enn å vente på oppdrag på statens regning. Der andre folk oppfatter NAV som en etat som er der i krisetilfeller, oppfatter en del norske skuespillere NAV som en etat som sørger for lønnen når det viser seg at det ikke er marked for de tjenestene man tilbyr. Da er det så klart et forstyrrende element i kunstnerlivet at man må søke jobber på sykehjem og andre steder, det sier seg selv. Det er demotiverende å trekkes i dagpenger når man er på audition eller jobber med manus, dessuten.

Det virker som om en del mener at det faktum at de har valgt et yrke det ikke er marked for gir dem rett til offentlig avlønning. Der andre omskolerer seg, tar annen utdanning og begynner i andre yrker når markedet for tjenestene deres ikke er der, ser en del frilans-skuespillere det som at de har rett til lønn andre steder fra.

Skuespillerforbundet vet råd. Det skal opprettes en teaterallianse etter modell fra Sverige. Modellen er fremmet for Stortinget, og skal i følge Agnete Haaland i Skuespillerforbundet «sikre rettighetene til aktive frilansere og spare det offentlige trygdesystemet for millioner». Så bra da!

Are Slettan har gravd i den saken og funnet ut litt mer. Rambøll Management Consulting har utredet saken for Skuespillerforbundet, og sier når det gjelder finansiering av ordningen at det ligger som bærende prinsipp at driften skal finansieres av statlige midler, nærmere bestemt i overkant av 21 millioner statlige kroner.

Mulig de kan spille skuespill, men regne kan de altså ikke i Skuespillerforbundet. Å flytte penger fra ett budsjett til et annet er ikke sparing.  Fortsatt mener de altså at det er statens oppgave å sørge for at folk som har utdannet seg i et yrke der tilbudet er vesentlig større enn etterspørselen kan bruke NAV for å finansiere ventingen på oppdrag.

Selv synes jeg heller de skal ta seg andre jobber1. Det er ikke samfunnets oppgave å finansiere folks drømmer om å gjøre suksess som skuespillere.  Eller folks drømmer innenfor andre områder det ikke er marked for.

NAV er et sikkerhetsnett, ikke en arbeidsgiver.  For andre enn de som jobber der.  De er gjerne ikke skuespillere.

Print Friendly, PDF & Email
  1. Jeg hadde nær sagt komme seg opp om morra’n og få seg en skikkelig jobb []

Tagget med:

33 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. IvarE sier:

    Si meg, burde ikke du kunne leve av bloggingen og twitringen, sier du?
    Må du virkelig ha en annen jobb enn den du bare synes er moro?
    8)

    Nå synes du sikkert at den andre jobben er ok også, men allikevel.
    😉
    Hadde det ikke vært så uendelig mye bedre å bare blogge og tjene penger på det, og så evt. kreve penger fra NAV når inntektene uteble?

    Sånn vil i hvert fall jeg ha det!

  2. Iskwew sier:

    Pokker. Jeg burde ha tenkt på dette for lenge siden. Klart jeg bør kreve å kunne ha statslønn for å blogge.

    Sånn vil jeg også ha det!

  3. Diva sier:

    Jeg må si jeg ble litt sjokkert selv da jeg leste dette. Dessuten: Jeg kjenner ei som er frilans skuespiller og danser, men hun må jobbe på pizzarestaurant for å tjene nok penger til livets opphold. En stund sa hun opp for hun trodde hun fikk nok oppdrag til å leve av skuespill og dans. Men da det ikke gikk, begynte hun å ta vakter og kjøre pizza igjen. Det burde da være helt vanlig, spør du meg!

  4. Marina sier:

    Jeg har hørt at i Los Angeles er nesten halvparten av alle kelnere håpefulle skuespillere. Helst søker de seg til steder der filmfolk går, selvsagt. Det har mange fordeler for de håpefulle; de tjener til livets opphold og de får sjansen til å møte de «riktige» menneskene i en annen situasjon enn som jobbsøkere.
    Dessuten gjør mange av dem en god jobb som kelnere.

    I Chicago er det tilogmed en burgerbule (Ed Debevic’s) som bruker skuespillertalentet til servitørene sine, og gir dem «roller» å spille og lar dem danse i arbeidstiden. Maten er ikke mye å skryte av, men folk står i kø for å bli servert burgere av skuespillere som ber dem tygge skikkelig og drikke opp brusen sin!

    Mye bedre løsninger enn NAV, synes jeg. Men arbeidsledighet i USA er sveltihjel, da, så man kan ikke leve av det.

  5. IvarE sier:

    @Marina:

    Var for en del år siden, dengang jeg jobbet for et stort internationalt konsulentselskap, på en kick-off i Tivoli i København der kelnerne fremførte et av de beste skuespillershow jeg noensinne har sett!

    Fullstendig ad hoc, fantastisk black-box show, servering in absurdum!

    Hvorfor kan ikke norske skuespillere lage seg (og leve av) noe tilsvarende?
    😉

  6. Hjorthen sier:

    Det er jo ikke noe galt i at arbeidsløse skuespillere går på dagpenger eller sosialstønad for å overleve. Men da må de jo også finne seg i at de samme reglene gjelder for dem som for arbeidsløse håndverkere. At man aktivt søker andre jobber, er tilgjengelig på kort varsel etc.

    Problemet er altså ikke ordningen, men at enkelte skuespillere er så dumme at de har skam til å stå frem og klage på at de «må sette til side det de egentlig jobber med» for å få dagpenger.

    Personlig ville jeg heller jobbet på sykehjem enn på Hotel Cæsar da, men det er nå bare meg.

  7. nessie sier:

    «Det som er problemet med NAV er at de i perioden du får dagpenger har mest lyst til å få deg ut i andre jobber.»

    LOL.

    (og sånn betaler man skatt for)

  8. IvarE sier:

    @Hjorten:
    Det er nok bare deg, ja.
    🙂

    Skuespillere, som så veldig mange andre, er så dumme.

    Problemet er nettopp ordningen og den inngrodde sosial»demokratiske» stillingen at samfunnet (dvs. alle andre) skal betale for en, uansett!

  9. Iskwew sier:

    Diva, vi får tro at de fleste kunstnere ikke ser det som en rettighet å bruke NAV når det passer seg, bare det ikke kommer i veien for kunsten. I hvert fall får vi håpe det.

    Tipper det er masse kreative ting en skuespiller kan gjøre, Marina, som gjør at de ikke bruker felleskassa som det måtte passe seg. Jeg har også hørt om slike konsepter, og det er jo veldig morsomt.

    Ser ingen grunn til at det ikke skulle være marked for en slik hamburgerbar i Oslo, altså.

    Problemet er ikke ordningen, Hjorthen, men at noen ikke synes reglene skal brukes på dem som på andre folk. Det bør liksom være en målsetting å forsørge seg selv. Og da med annet arbeide om det ikke er marked for det DU vil jobbe som. Det er slik det er for oss som er i andre bransjer.

    Fint, er det ikke, nessie? 😀

    Ivar, de fleste av oss er jo ikke helt ødelagt av det norske samfunnet 🙂

  10. Milton sier:

    Er det ikke noen som kan opplyse meg litt her: Hva er det som gjør at skuespillere kan gå til NAV når oppdragene svikter, mens web-designeren ikke kan drive sånn på-av-på-av-samarbeid med NAV? (Hadde sikkert forstått det, dersom jeg hadde lest litt mer om saken).

    Ellers blir jeg mer og mer overbevist om at kultur ikke er en offentlig oppgave, av den enkle grunn at smak og behag er så forskjellig. Offentlig støtte til kultur blir å finansiere noens fritidsinteresser med at man konfiskerer kulturbudsjettet til noen andre. Like lite som at staten burde fortelle hvilke bøker og filmer folks burde se, skulle den fortelle folket at teater er bedre eller verre enn blogging eller at fotball er bedre eller verre enn paragliding.

  11. Embla sier:

    Jeg leser med store øyne, og merker at øya blir enda større jo mer jeg leser, for ja ..! NAV er for meg en kriseløsning! Aldeles ikke noe jeg regner med skal finansiere meg mens jeg eventuelt venter på drømmejobben, eller den rette jobben. Jeg har hatt ymse jobber gjennom tiden og sørget for de selv, om de nå ikke var drømmejobber … NAV har særlig blitt en institusjon som sørger for å opprettholde den fine grensen mellom å totalt falle utenfor samfunnet og overlevelse, når jeg ble SYK.

    Men som hvile-på-mine-laurbær-forsørger har jeg tilgode å se NAV som …
    Jøsses!

  12. Undre sier:

    Ad NAV så vil jeg tror at mange freelanceskuespillere regnes som ansatte i de periodene de jobber, og ikke som selvstendige næringsdrivende som selger en tjeneste, og at de dermed tjener opp rettigheter på den måten – men det kan være jeg tar fullstendig feil.

  13. Virrvarr sier:

    Speisa skuespillerne.

    Jeg har jo samme type frilansløsning, samme typen ustabile kunsterjobben og samme typen hard konkurranse om oppdragene, men om jeg ikke klarer å gå rundt av skrive, tegne og prate-jobber, så må jeg innrømme at jeg ikke hadde kommet på tanken om å gå til NAV for dagpenger. Jeg ville tatt meg en deltidsstilling og jobbet hardt for å få nok oppdrag til å klare meg.

    Jeg ser gjerne at frilansere får bedre vilkår og støtteordninger, men skuespillerforbundet har _ikke_ funnet en god løsning. Det særeste med artikkelserien er jo at de synes det er noen andres ansvar å skaffe dem nok inntekt og oppdrag. Å være frilanser er jo nettopp å være _ansvarlig_ for egen inntekt.

  14. Iskwew sier:

    Milton, det er som Virrvarr sier lenger nede, svært få andre grupper som ser det slik som disse skuespillerne. Tror det må skyldes, som Undre sier, at det er fordi de er ansatt i den perioden de jobber, og ikke er selvstendig næringsdrivende.

    Virrvarr, det er nettopp det som er greia, frilansere er ansvarlige for egen inntekt. Dersom man så har valgt å frilanse i noe som ikke gir inntekt, er det ikke marked for det som tilbys, og da må man jo finne på noe annet. Det gjelder de fleste andre frie yrker, eller selvstendig næringsdrivende.

    Bedre sikring av selvstendig næringsdrivende/frie yrker er jeg helt for også – men ikke via NAV.

  15. Virrvarr sier:

    Iskwew: Jess, jeg tror skuespillerne kunne trenge en «Selvstendig næringsdrivende 101». Men det er faktisk en av de tingene du ikke lærer på kunstutdanninger. Du får masse fin kunnskap og praksis, men ingen kursing i hva det vil si å leve av kunnskapene dine.

    Jeg fatter ikke at skuespillerne tror de må få dagpenger når de ikke får konvensjonelle oppdrag. De kunne hyrt seg inn til skoler, tilbudt tjenestene sine til bedrifter, holdt kurs, opptrådt med egne shows, lært opp andre, lagt ut filmer på youtube osv osv, men istedenfor går de rundt og venter på neste, tradisjonelle mulighet og går på NAV.

  16. Undre sier:

    Det er mange skuespillere som jobber opp mot skoler eller i skoler og kulturskoler og ellers er med på å gjøre andre ting enn å spille skuespill. Mange er jo aldri tilknyttet større institusjoner heller, men jobber selvstendig. Men jeg antar at problemet nok er at når de gjør det må de gjøre det som selvstendig næringsdrivende og da mister de nok rettigheter. Sånn sett kan man jo skjønne at en del ikke gjør det. De færreste av oss liker å miste privilegier.

    De skuespillerne Kjendis.no har intervjuet framstår riktig nok som rimelig frekke og livsfjerne folk – og som snyltere på fellesgoder. Men som før nevnt vil jeg tro at de kan gå på NAV fordi de regnes som ansatte som tjener opp rettigheter på samme måte som lærere og sjukepleiere når de er jobber for større produksjoner. Men mens det er et stort behov for lærere og sjukepleiere er det ikke på langt nær et så stort behov for skuespillere, og jeg må si at min ryggmargsrefleks også er at de må våkne og lukte på kaffen og se til å finne seg noe annet å gjøre.

    Meeeen … med mindre vi ønsker annet enn amatøroppsetninger og lokalrevyer i dette landet må staten gå inn og legge til rette for det. Så spørsmålet om skuespillere på NAV er del av en større debatt om teaterkunstens egenverdi. Men mye tyder på at det bør gjøres noen endringer.

  17. Håkon sier:

    Det er en snurrig sak, men jeg er ikke helt sikker på hva slags tall som egentlig skjuler seg bak Dagbladets smågraving. At det finnes en del med skuespillerdrømmer som ikke helt har forstått livets harde realiteter kan vi uansett være nokså sikre på.

    Likevel, skuespillere er i den gruppen kunstnere som vanligvis får midlertidige ansettelser og frilansere er ikke nødvendigvis det samme som selvstendig næringsdrivende. For en del av dem er nok ikke dette verre enn at de mottar dagpenger fram til de får annet arbeid. Hvor mange som insisterer på at det bare skal være skuespillerarbeid vet vi ikke. At dagbladet har funnet noen betyr ikke at det er så veldig mange totalt.

    Skuespillere og andre utøvende kunstnere som er selvstendig næringsdrivende må pent følge annet regelverk hos NAV.

  18. Tiqui sier:

    Å ta andre jobber ville jo være en utmerket måte å forberede seg på ulike roller – så får man praktisk feltarbeidserfaring med reelle arbeidsoppgaver slik at man blir bedre til å fremstille andre mennesker på scenen eller på film…

    Skjønner ikke at de ikke ser at det er videreutdanning for skuespillere NAV driver med når de prøver å få dem ut i andre jobber… *fnis*

  19. IvarE sier:

    @Isk:
    Bedre sikring av selvstendig næringsdrivende/frie yrker er jeg helt for også – men ikke via NAV.
    – Thumbs up! 🙂

    @Undre:
    Tror nok du har et poeng..
    Men jeg reagerer veldig på setningen «med mindre vi ønsker annet enn amatøroppsetninger og lokalrevyer i dette landet må staten gå inn og legge til rette for det».
    Da grøsser jeg virkelig! For den eneste måten stat1 kunne gå inn og «legge til rette for det» ville være nettopp å sette på fastlønn alle de overtallige / håpefulle / talentløse (stryk det som ikke passer), og så sette opp forestillinger som ingen ville se bare for å gi de samme den erfaring som ingen ville vurdere eller verdsette, slik at de kunne fortsette å gjøre det de har lyst til for en regning som fortsatt ble sendt til alle andre.

  20. Undre sier:

    IvarE: Så du tror at alle teatrene rundt om Norge drives kun ved billettinntekter pr i dag?

  21. IvarE sier:

    @Undre:
    Nei, selvfølgelig ikke!

    Men vil du virkelig ha dem der hvis deres eneste formål blir å holde liv i / rettferdiggjøre seg selv?
    Når de kunne ha gjort nær sagt hva som helst annet?

  22. Undre sier:

    IvarE: Det er mulig at jeg leser deg vrangt, men jeg leser deg som om du ikke mener at teater og drama har en egenverdi utover det man kan generere av inntekter. Det er jeg i såfall ikke enig i. Jeg mener at drama, teater og skuespillere er en ressurs for samfunnet og at det har en egenverdi i seg sjøl som det er verdt å bruke penger på, men at skuespillere skal bruke NAV som ventelønn synes jeg ikke er en god løsning. Og jeg synes det virker som om vi har et uralistisk høyt antall freelance-skuespillere her til lands.

    Teater og drama kan brukes i en rekke sammenhenger, ikke bare som fornøyelse på en scene. Jeg tenker at det norske samfunnet kunne vært flinkere til å bruke drama og teater som terapi, egenutvikling og pedagogisk tilbud, for eksemempel opp mot alt fra innsatte i fengsel, skoleelever til beboere på aldershjem. Det ligger mye å hente i drama.

    Så, nei, jeg synes ikke vi skal skrape kulturbudsjettene inn til beinet, men vi bør bruke pengene annerledes og det bør skapes en offentlig debatt om hva som er realistisk for Norge.

  23. Håkon sier:

    Teatrene rundt om i Norge, det er der den lille andelen skuespillere med fast stilling arbeider. Og de er ikke finansiert av billettinntekter alene, nei.

    At teater og drama kan brukes i andre sammenhenger er jeg helt med på, men i mange slike sammenhenger er det ikke behov for skuespillere. Instruktører og andre teaterutdannede, kanskje, men en skuespiller er ikke nødvendigvis noen instruktør, pedagog eller terapeut.

  24. Undre sier:

    Håkon: Jeg vet. 😉

  25. IvarE sier:

    @Undre:
    Jeg tror du leser meg vrangt, ja. 🙂

    Jeg tror nok vi mener stort sett det samme om saken, og at vi vil frem til omtrent samme poeng.

  26. Undre sier:

    IvarE: Da beklager jeg.

    Det ser for øvrig ut til at dattera til Sabeltann skal en tur på NAV igjen:

    http://www.dagbladet.no/2010/07/09/kultur/janne_formoe/avslorte_bondepiker/sommershow/scene/12488922/

  27. Inger sier:

    Romerne satset på brød og sirkus. Vi har nok brød,og bør derfor satse mye på sirkus.Jeg tror det vil lønne seg økonomisk også,for kunst skaper grunnlag for kreativitet – for evnen til å betrakte forhold fra nye synsvinkler. «Plankekjøring» har vi datamaskiner – og i stadig større grad,roboter til. Få virkelige kunstnere ut av Nav, og la dem sette farge på samfunnet vårt!

  28. Milton sier:

    Kan de ikke bare ta ut lønna av den merverdien som teatrene skaper ut over billettinntektene, da – uten å blande det offentlige inn?

    Egentlig bør nok kunstnere være ganske sultne, tror jeg. Spiser man for mye og for godt, blir man bare dorsk og vindfull. Denslags tjener ikke kunsten. Det er de fattige og sultne kunstnerne som er kjente for å produsere udødelige verk og prestasjoner – ikke de forspiste.

  29. Åh, denne hadde jeg så lyst til å kommentere da jeg var bortreist, men hadde så dårlig nettilgang.
    Veldig fin diskusjon i kommentarfeltet da.

  30. Oioioi! Som frilans skuespillerinne (som ikke har vært i nærheten av NAV på en stund) må jeg jo kommentere her selv om jeg er litt sent ute. Aller først noe jeg bet meg merke i fra Virrvarr:

    «Jess, jeg tror skuespillerne kunne trenge en «Selvstendig næringsdrivende 101». Men det er faktisk en av de tingene du ikke lærer på kunstutdanninger. Du får masse fin kunnskap og praksis, men ingen kursing i hva det vil si å leve av kunnskapene dine.»

    Dette er faktisk feil. Jeg har tatt privat utdanning i Norge, og vi lærte MASSE om dette, selv om jeg mistenker at Statens Teaterhøyskole ikke kjører helt samme opplegg. Forøvrig har forbundet nylig utgitt den såkalte «Skuespillerhåndboka», som nettopp handler om å jobbe som frilanser med enkeltpersonforetak.

    Og så må jeg protestere litt på to vanlige forestillinger. Den ene er den om at skuespill er en drømmejobb. Det er et utrolig hardt arbeide, ofte med 14-16 timers arbeidsdag i jobbeperioder, med dårlig inntekt selv for fast ansatte, og i Norge er det sånn at man også ofte er sin egen agent og sin egen regnskapsfører og dermed gjør en hel del administrativt arbeide. Skuespillere på turné sjauer tunge kulisser og ledningskasser samtidig som de varmer opp stemmen. Mange med forestillinger om røde løpere og Stor Kunst begynner på skuespillerutdanninger, men gir opp underveis eller rett etterpå da de skjønner at yrket er helt annerledes enn de har drømt om.

    Det andre er dette med markedet for skuespillere. I mange prosjekter blir ufaglærte skuespillere ansatt i stedet for utdannede, det er billig arbeidskraft og bygger opp under en tanke folk har om at skuespillerarbeid først og fremst handler om talent. En holdningsendring på dette området, samt endringer i hvordan statlig prosjektstøtte fordeles, kunne skapt mange arbeidsplasser for skuespillere, særlig i distriktene, som det ville vært publikumsmarked for.

    Det er ingen tvil om at skuespillerforbundet kan være ute på ville veier i blant, og at noen av mine kolleger har kommet med uheldige uttalelser her, men mitt inntrykk er at de fleste skuespillere er alt annet enn late snyltere med rosakantede ungpikedrømskarrierer.

  31. IvarE sier:

    @Lea:

    Joah’, ingen tror vel at skuespilleryrket er et slaraffenliv. Men det vedkommer jo ikke saken.

    Saken er at skuespillere tydeligvis tror at det er deres rett å forlange at andre skal betale for dem for at de skal kunne gjøre det de har lyst til.
    Det spiller ingen rolle om de (noen av dem (?)) jobber hardt i perioder. Lønner det seg ikke så lønner det seg ikke. Da må de som alle andre ta andre jobber som kanskje ikke anses som «drømmejobber», i steden for å sende regningen for deres personlige drøm til alle andre.

  32. IvarE sier:

    rettelse:
    det skulle stått «Saken er at (noen) skuespillere..»

  33. Inger sier:

    IvarE Alle som går med en skuespiller i magen bør selvsagt ikke sikres jobb.De derimot som er dyktige nok til å klare de meget krevende opptaksvilkårene til teaterhøyskolene burde vi ta oss råd til å gi arbeid. Når det er «tørke» på teatrene kunne de f.eks. få jobb på skoler med å hjelpe lærere sammen med elevene å sette opp skuespill,de kunne fungere som trivselsagenter på pleiehjem og på psykiatriske sykehus osv.
    Også de ville nok lange heller bruke utdannelsen sin til noe nyttig enn å måtte ty til NAV for å overleve mellom rollene på teatrene.

Top