#Hjernevasket og glad for det

Som mange andre følger jeg Hjernevask-serien og Hjernevask-debatten med interesse.  I tråden min fra forrige uke ligger det en haug med lenker til interessante debattinnlegg.  Når jobbkravene tillater det skal de leses om igjen. Debatten i tråden (sjelden har det blitt så mye debatt i en tråd som egentlig ikke er et innlegg) er også interessant. Denne posten er en fragmentarisk oppsummering av noen av mine tanker så langt.

Skillelinjene i debatten er interessante, Folk med naturfaglig bakgrunn vs. folk med samfunnsfaglig bakgrunn.  Menn vs. kvinner. Konservative vs. radikale. Og oss midt imellom, som synser litt her og der.

Obama vs. Bush
Samfunnsvitenskapene er Obama der biologi-forskerne er Bush, kanskje? Samfunnsvitenskapene sier “Yes, we can” som i bli hva vi vil, der biologene og evolusjonspsykologene løfter pekefingeren og sier “Nope”.  NÃ¥ har kloke biologer forklart at det ikke er slik. Vitenskapen rapporterer bare, den gir ikke normative føringer.  Trond Amundsen ved NTNU sier det slik:

Vi kan ikke slutte våre etiske normer fra en beskrivelse av menneskets mer eller mindre primitive drivkrefter. I vitenskapsteorien kalles dette «The Naturalistic Fallacy» – feilslutningen å tolke «er» som «bør». Hvis det er slik at menn i større grad søker makt og ledende posisjoner, følger det på ingen måte at menn utøver bedre lederskap. For å ta stilling til det siste må man ha normer – en mening om hva som er bra og dårlig. Her har biologien ingenting å bidra med. Vitenskap søker forståelse og er ikke normativ. Når det gjelder etiske normer og politiske valg er vi forskere ikke mer eksperter enn alle andre.

Likevel tror jeg ikke det er slik at fordi du er en naturvitenskapelig forsker så vil du ikke tolke eller legge frem forskningen din uten et snev av normative føringer eller med den politiske bagasjen du har. Det har f.eks. Leif Edward Ottesen Kennair og kollegaen Terje Bongard vist, blant annet med sysnpunkter på tredeling av foreldrepermisjon. Utsagnene er ikke strengt vitenskapelige, og kan ikke være det, fordi verken evolusjonspsykologer eller samfunnsvitere vet hva konsekvensen av endringene i hva kvinner og menn gjør siden slutten av annen verdenskrig vil bety for oss som art. Historien har vist at mennesket er en ekstremt tilpasningsdyktig art, men det er ikke det som fremheves.

La oss være enige om at alle er mennesker, selv forskere innen naturvitenskapene, og alle har bagasje med seg. Det har noe å si for hvilke hypoteser som undersøkes, hvordan de tolkes og ikke minst hvilke samfunnsmessige implikasjoner som legges i dem.

Valg av overskrift pÃ¥ denne posten ligger i dette. Jeg har vokst opp i en tid der “Obama-holdningen” har vært fremtredende. Jeg har gjort livsvalg og tenkt at “Yes, I can!”. Det er jeg glad for. Kvinner kan har vært den fremtredende samfunnsÃ¥nden og det er den jeg er i dag et produkt av.

Alle samfunnsforskere er ikke komplette idioter uten vitenskapelige tilnærminger
Motviljen mot den biologiske forklaringsmodellen ligger her – synspunktene passer konserverende krefter som hÃ¥nd i hanske og de brukes slik ogsÃ¥.  Dermed har samfunnsvitenskapelige forskere forvist den biologiske forklaringskomponenten til feilleddet i forklaringene sine.  De sier at:

y=x1+x2+e

der x er forklaringsvariable og e er feilleddet som ikke forklares av modellen for variabelen y

Dersom dette feilleddet er veldig stort, vil ikke modellen ha stor forklaringsverdi, og det vet nok selv samfunnsforskere.

De fokuserer på det de kan noe om, altså betydeningen av x1 og x2. Vil jeg tro. Jeg er ikke verken biolog eller samfunnsforsker, og kan ikke vite sikkert. Dersom feilleddet er for stort, vil hypotesene om sammenheng måtte forkastes. Jeg tror ikke alle norske samfunnsforskere er komplette idioter, utdannet med null forståelse for vitenskapelig metode eller uvitenskapelige i sitt arbeide.  En som bedre beskriver det, er Gudmund Hernes. Han skrev en ganske eminent kronikk om det i går.  Der analyserer han både likestillingsparadokset og  foreldreparadokset.  Om du er uenig i budskapet, så nyt i hvert fall språkføringen. Strålende godt skrevet.

Jeg tror det var det Cathrine Egeland forsøkte å si i program 1. Jeg tror hennes utsagn er klippet sønder og sammen i større grad en Jørgen Lorentzens.

Det stemmer at jeg er kritisk til forsøk på å forklare sosiale ulikheter med henvisning til «natur» og «naturlige forskjeller», men dette er ikke den viktigste grunnen til at biologi og evolusjonspsykologi ikke har en sentral plass i min forskning. Den viktigste grunnen er rett og slett faglig: jeg har ikke en egnet faglig bakgrunn til å kunne vurdere om evolusjonspsykologenes teorier har noe for seg. Min avvisning av biologiske forklaringer handler altså ikke om kjønnsforskjeller generelt, men om det som var temaet for Eias intervju med meg, nemlig likestillingsparadokset og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge.

Selv ikke komikere/forskningsjournalister er fri for forutinntatte oppfatninger
Heller ikke programleder Harald Eia er fri for et kulturell bagasje når det gjelder f.eks. kjønn.

I program 1 skal han til Camilla Schreiner ved UiO for Ã¥ fÃ¥ en undersøkelse beskrevet. I bilen forteller han at han skal til en “dameforsker”. Da han møter Schreinersier han “SÃ¥ koselig! Herregud sÃ¥ brun du er!”. Jørgen Lorentzen fikk kommentarer pÃ¥ at han hadde sterkt hÃ¥ndtrykk, og Willy Pedersen at han er sÃ¥ høy. De omtales imidlertid ikke som manneforskere. Bare forskere. Dette er klassisk retorikk.

Skulle besøkt andre forskere mens han var i USA
Jeg lurer ellers pÃ¥ hvorfor Eia ikke stakk innom Elisabeth Spelke da han var pÃ¥ Harvard. Hun har forsket barn og objektforstÃ¥else. Et av de autorative forskningsresultatene det vises til i program 1 om likestillingsparadokset er Baron-Cohens forskning om hvor lenge barn ser pÃ¥ forskjellige objekter (se “the biology of gender“). Baron-Cohen mener at guttebabyer er mest opptatt av tekniske ting mens jentebabyer er mest opptatt av ansikter. Han ser det som bevis for at vi er genetisk programmert til teknikk om vi er menn og relasjoner om vi er kvinner.  Det forklarer likestillingsparadokset, mener Eia.

Men Spelke, som har forsket på det samme, ser ikke de samme resultatene.  I tillegg har hun velbegrunnet kritikk av resultatene som ble brukt i Program 1 av Hjernevask:

Baron-Cohen suggested that male infants’ focus on objects leads them to become systemizers who engage both with the mechanical world and with abstract systems like mathematics.

Claims that by nature men orient to objects and women orient to people are not new (see Maccoby & Jacklin, 1974, for a review of older claims and Browne, 2002, and Pinker, 2002, for recent statements), but Connellan et al.’s (2000) experiment seems to have given them compelling support. The experiment is unusual, however, in three respects.

First, it stands alone. It is customary, in infant research, to replicate key findings and assemble multiple experiments in support of any claim. No replication of Connellan et al.’s experiment has been published, however, and no unpublished replications are mentioned in Baron-Cohen’s (2003, 2005a) discussions of their finding

Second, Connellan et al.’s (2000) experiment does not attempt to determine the basis for infants’ preferences between the person and object.

Third, Connellan et al. (2000) did not discuss critical controls against experimenter bias

I sin egen – og lignende forskning – hevder Spelke at hun ikke har funnet vesentlige forskjeller mellom barn basert pÃ¥ kjønn. Forskningen Eia bruker som autoritet er altsÃ¥ ikke uten relevante motforestillinger. Resten av rapporten beskriver kjønn og spesielt matematikkevner. Det er meget interessant.

Ikke bare samfunnsforskere som bør snakke med andre
I den forrige tråden om Hjernevask nevnte jeg en kronikk skrevet om steinaldermyten.

I den populære formidlingen av hjerneforskning om kjønnsforskjellen begrunnes resultatene med henvisning til en steinalder som aldri har eksistert. Det er ingen tvil om at denne forskningen er verdifull og bidrar med interessant kunnskap til forståelse av oss selv. Resultatene kan likevel ikke begrunnes vitenskapelig med steinalderlivet.

De mener altså at bildet av steinalderen ikke nødvendigvis er spesielt evidensbasert.  Livet i steinalderen krevde både sin kvinne og mann. Det krevde fleksible egenskaper både for kvinner og menn.  Tunnellsyn og geometrisk forståelse var nødvendig både for kvinner og menn. Kunnskap om hva som kunne sankes likeså.  Uansett så VET vi ikke hvordan det var i steinalderen. Det kan vi ha mer eller mindre evidensbaserte teorier om.  Det kan imidlertid virke som om evolusjonspsykologer, som er opptatt av steinaldermennesket, bør konferere med annen fagkunnskap og ikke reprodusere myter.

Biologene synes heller ikke å være helt enige seg imellom.  Der Kennair er bekymret for den oppvoksende slekt dersom mot går for tidlig ut i jobb, sier forskerne i program 2 at det stort sett bare er gener som betyr noe. 70% gener sa den ene forskeren om skoleresultater, røyking og alkoholbruk. Da spiller det liten rolle om mor går ut i arbeidslivet tidlig eller ikke.

Kronikkskriving, popularisering og retorikk
Nå har jeg ikke lest Aftenposten på mandag, den har ikke kommet ut enda, men jeg har en følelse av at det vil stå en kronikk der, skrevet av Eia og Ihle. Den vil begrunne konklusjonene som legges frem i program 3 av Hjernevask på mandag kveld.  Slik har det i hvert fall vært i forbindelse med de to første programmene.  Det er et nytt og interessant konsept.  Samfunnsforskerne blir halsende etter denne ganske offensive strategien.  Retorisk har dermed programskaperne initiativet til enhver tid.

Retorikkekspert Jens Elmelund Kjeldsen/VOX PUBLICA hadde en interessant analyse av programkonseptet:

AT «BIOLOGENE» i Hjernevask fremstår mer overbevisende enn kulturforskerne er altså ikke overraskende.

Før det første argumenterer de for sin egen sak, mens kulturforskerne argumenterer imot de andres, for det andre ligger biologenes forklaring tettest på de fleste menneskers hverdagserfaringer, og for det tredje er empiri nesten alltid mer overbevisende enn teori.

En ting til: Vi overbevises ikke bare av argumenter, men også av karakteren til dem som fremfører argumentene. Det påvirker hvordan vi oppfatter argumentasjonen. Vi har vanligvis et mer positivt bilde av den som kommer med saklige argumenter, enn av den som mest kritiserer motstanderen.

Mens «biologene» var forsiktige i deres konklusjoner, argumenterte nyansert og aksepterte at også kultur og miljø hadde innflytelse, fremstod kulturforskerne mer ensidige og avvisende.

Programmet er kort sagt lagt opp for Ã¥ nÃ¥ mÃ¥let eller agendaen, om du vil.  Meget effektivt skal det legges til, og riktig sÃ¥ underholdende (ja dette er ikke Schrødingers katt, et av mine yndlingsprogrammer, men et underholdningsprogram). Men vi fÃ¥r faktisk ikke innsikt i hva samfunnsforskningen kan vise til av resultater. Det er ikke fokus for programmet.  Fokus for programmet er kanskje det tradisjonelle journalistiske prosjektet “Kle av makta” – her representert med samfunnsforskere.  Som programskaperne Ã¥penbart mener uttaler seg og gir politiske rÃ¥d pÃ¥ sviktende grunnlag.

Virrvarr var intervjuet til denne serien. Hennes beskrivelse av intervjusituasjonen beskriver godt hvordan dette ser ut til å ha vært for de andre forskerne også.  Dette er forskningsjournalistikkens svar på reality TV.

Kanskje ler komikeren Eia godt?
I sin eminente skrivelse fra i går avslutter Gudmund Hernes slik:

Men det er en alternativ forklaring: Selv om Eia foregir at han har gjennomgått en metamorfose til vitenskapsreporter, er det bare et ledd i en stor køpenickiade. Han har bare kledd seg ut som kritisk journalist, en standup-Attenborough, med lodden megamikrofon i labben. Men Eia er og forblir en særs begavet humorist. I det siste programmet vil han avsløre at han har drevet ap med oss alle. At han lykkes er ikke rart – vi har jo 99 prosent av genene til felles med apene.

Ja, kanskje det?
Åpne spørsmål og nysgjerrighet
Uansett skal Eia ha for å ha skapt debatt. Og har det sikkert travelt om dagen. I hvert fall for travelt til å svare på spørsmål på twitter. Jeg har stilt @eiaihle følgende spørsmål uten å få svar:

@EiaIhle Har dere detaljer om undersøkelsene av adoptivbarn som ble nevnt i programmet i går? Linker?    9:55 PM Mar 9th   via web

@EiaIhle Hvordan har de fått data fra biologiske foreldre til adopterte barn? Hvor er undersøkelsene foretatt? Hvor store er undersøkelsene?    9:57 PM Mar 9th   via web

@EiaIhle Og: hvor store er korrelasjonene?    9:58 PM Mar 9th   via web

Disse spørsmålene satt i hvert fall jeg igjen med etter program 2.  Så langt uten at programskaperne eller andre har svart.

Det er også interessant å fundere litt over hvorfor det er slik at hvor fremgangsrik du er, er avhengig av når du er født på året. Hvis det altså i hovedsak er gener som styrer. Genpoolen er sannsynligvis jevnt fordelt over året.

Jeg ser frem til mandag og svaret på homofilispørsmålet. Forhåndsannonseringen tyder på at Eia har funnet det svaret også.   Debatten kommer sikkert til å gå friskt om det svaret.  De ser ut til å ha funnet noen morsomme queer-teoretikere.

Oppsummering så langt
Denne serien har ledet til veldig mange interessante kronikker og en veldig interessant debatt. Det er vel foreløpig ca. 2-0 til biologene.  Samfunnsforskerne ligger nede og mange fryder seg over det.  Jeg lurer litt pÃ¥ av ledelsen pÃ¥ universitetene tenker – de har jo etter sigende en stor gjeng med idioter ansatt.  Noe sier meg at de bør forsøke Ã¥ vise at alle forskerne innen samfunnsfag ikke er idioter og har relevant forskning Ã¥ vise til. Med mindre de da ikke har det. I sÃ¥ fall bør ledelsen pÃ¥ UiO og andre universiteter ta sin hatt og gÃ¥, kortene bør kastes og vi bør gjennomføre en “52-plukk opp” i det akademiske Norge snarest.

Muligens gjør de klokt i å vente med innspill til programmet er over og tsunamien har lagt seg. De får uansett ikke ørens lyd for tiden. Men noe sier meg at det er frenetisk møtevirksomhet innenfor samfunnsfagene for tiden.

Det har kommet mange interessante kronikker og mange av dem har jeg lenket til i kommentarfeltet til tråden om steinaldermyten. Les ellers Floken i nettet om Kjønn som akademisk konstruksjon og selve debatten i tråden om steinaldermyten.

Dette er en veldig interessant debatt, synes jeg. Fordi den handler om grunnleggende spørsmÃ¥l som “Hvem er jeg?”.  Det er nok derfor debatten fenger sÃ¥ til de grader.