Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

#Hjernevasket og glad for det

Som mange andre følger jeg Hjernevask-serien og Hjernevask-debatten med interesse.  I tråden min fra forrige uke ligger det en haug med lenker til interessante debattinnlegg.  Når jobbkravene tillater det skal de leses om igjen. Debatten i tråden (sjelden har det blitt så mye debatt i en tråd som egentlig ikke er et innlegg) er også interessant. Denne posten er en fragmentarisk oppsummering av noen av mine tanker så langt.

Skillelinjene i debatten er interessante, Folk med naturfaglig bakgrunn vs. folk med samfunnsfaglig bakgrunn.  Menn vs. kvinner. Konservative vs. radikale. Og oss midt imellom, som synser litt her og der.

Obama vs. Bush
Samfunnsvitenskapene er Obama der biologi-forskerne er Bush, kanskje? Samfunnsvitenskapene sier «Yes, we can» som i bli hva vi vil, der biologene og evolusjonspsykologene løfter pekefingeren og sier «Nope».  Nå har kloke biologer forklart at det ikke er slik. Vitenskapen rapporterer bare, den gir ikke normative føringer.  Trond Amundsen ved NTNU sier det slik:

Vi kan ikke slutte våre etiske normer fra en beskrivelse av menneskets mer eller mindre primitive drivkrefter. I vitenskapsteorien kalles dette «The Naturalistic Fallacy» – feilslutningen å tolke «er» som «bør». Hvis det er slik at menn i større grad søker makt og ledende posisjoner, følger det på ingen måte at menn utøver bedre lederskap. For å ta stilling til det siste må man ha normer – en mening om hva som er bra og dårlig. Her har biologien ingenting å bidra med. Vitenskap søker forståelse og er ikke normativ. Når det gjelder etiske normer og politiske valg er vi forskere ikke mer eksperter enn alle andre.

Likevel tror jeg ikke det er slik at fordi du er en naturvitenskapelig forsker så vil du ikke tolke eller legge frem forskningen din uten et snev av normative føringer eller med den politiske bagasjen du har. Det har f.eks. Leif Edward Ottesen Kennair og kollegaen Terje Bongard vist, blant annet med sysnpunkter på tredeling av foreldrepermisjon. Utsagnene er ikke strengt vitenskapelige, og kan ikke være det, fordi verken evolusjonspsykologer eller samfunnsvitere vet hva konsekvensen av endringene i hva kvinner og menn gjør siden slutten av annen verdenskrig vil bety for oss som art. Historien har vist at mennesket er en ekstremt tilpasningsdyktig art, men det er ikke det som fremheves.

La oss være enige om at alle er mennesker, selv forskere innen naturvitenskapene, og alle har bagasje med seg. Det har noe å si for hvilke hypoteser som undersøkes, hvordan de tolkes og ikke minst hvilke samfunnsmessige implikasjoner som legges i dem.

Valg av overskrift på denne posten ligger i dette. Jeg har vokst opp i en tid der «Obama-holdningen» har vært fremtredende. Jeg har gjort livsvalg og tenkt at «Yes, I can!». Det er jeg glad for. Kvinner kan har vært den fremtredende samfunnsånden og det er den jeg er i dag et produkt av.

Alle samfunnsforskere er ikke komplette idioter uten vitenskapelige tilnærminger
Motviljen mot den biologiske forklaringsmodellen ligger her – synspunktene passer konserverende krefter som hånd i hanske og de brukes slik også.  Dermed har samfunnsvitenskapelige forskere forvist den biologiske forklaringskomponenten til feilleddet i forklaringene sine.  De sier at:

y=x1+x2+e

der x er forklaringsvariable og e er feilleddet som ikke forklares av modellen for variabelen y

Dersom dette feilleddet er veldig stort, vil ikke modellen ha stor forklaringsverdi, og det vet nok selv samfunnsforskere.

De fokuserer på det de kan noe om, altså betydeningen av x1 og x2. Vil jeg tro. Jeg er ikke verken biolog eller samfunnsforsker, og kan ikke vite sikkert. Dersom feilleddet er for stort, vil hypotesene om sammenheng måtte forkastes. Jeg tror ikke alle norske samfunnsforskere er komplette idioter, utdannet med null forståelse for vitenskapelig metode eller uvitenskapelige i sitt arbeide.  En som bedre beskriver det, er Gudmund Hernes. Han skrev en ganske eminent kronikk om det i går.  Der analyserer han både likestillingsparadokset og  foreldreparadokset.  Om du er uenig i budskapet, så nyt i hvert fall språkføringen. Strålende godt skrevet.

Jeg tror det var det Cathrine Egeland forsøkte å si i program 1. Jeg tror hennes utsagn er klippet sønder og sammen i større grad en Jørgen Lorentzens.

Det stemmer at jeg er kritisk til forsøk på å forklare sosiale ulikheter med henvisning til «natur» og «naturlige forskjeller», men dette er ikke den viktigste grunnen til at biologi og evolusjonspsykologi ikke har en sentral plass i min forskning. Den viktigste grunnen er rett og slett faglig: jeg har ikke en egnet faglig bakgrunn til å kunne vurdere om evolusjonspsykologenes teorier har noe for seg. Min avvisning av biologiske forklaringer handler altså ikke om kjønnsforskjeller generelt, men om det som var temaet for Eias intervju med meg, nemlig likestillingsparadokset og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge.

Selv ikke komikere/forskningsjournalister er fri for forutinntatte oppfatninger
Heller ikke programleder Harald Eia er fri for et kulturell bagasje når det gjelder f.eks. kjønn.

I program 1 skal han til Camilla Schreiner ved UiO for å få en undersøkelse beskrevet. I bilen forteller han at han skal til en «dameforsker». Da han møter Schreinersier han «Så koselig! Herregud så brun du er!». Jørgen Lorentzen fikk kommentarer på at han hadde sterkt håndtrykk, og Willy Pedersen at han er så høy. De omtales imidlertid ikke som manneforskere. Bare forskere. Dette er klassisk retorikk.

Skulle besøkt andre forskere mens han var i USA
Jeg lurer ellers på hvorfor Eia ikke stakk innom Elisabeth Spelke da han var på Harvard. Hun har forsket barn og objektforståelse. Et av de autorative forskningsresultatene det vises til i program 1 om likestillingsparadokset er Baron-Cohens forskning om hvor lenge barn ser på forskjellige objekter (se «the biology of gender«). Baron-Cohen mener at guttebabyer er mest opptatt av tekniske ting mens jentebabyer er mest opptatt av ansikter. Han ser det som bevis for at vi er genetisk programmert til teknikk om vi er menn og relasjoner om vi er kvinner.  Det forklarer likestillingsparadokset, mener Eia.

Men Spelke, som har forsket på det samme, ser ikke de samme resultatene.  I tillegg har hun velbegrunnet kritikk av resultatene som ble brukt i Program 1 av Hjernevask:

Baron-Cohen suggested that male infants’ focus on objects leads them to become systemizers who engage both with the mechanical world and with abstract systems like mathematics.

Claims that by nature men orient to objects and women orient to people are not new (see Maccoby & Jacklin, 1974, for a review of older claims and Browne, 2002, and Pinker, 2002, for recent statements), but Connellan et al.’s (2000) experiment seems to have given them compelling support. The experiment is unusual, however, in three respects.

First, it stands alone. It is customary, in infant research, to replicate key findings and assemble multiple experiments in support of any claim. No replication of Connellan et al.’s experiment has been published, however, and no unpublished replications are mentioned in Baron-Cohen’s (2003, 2005a) discussions of their finding

Second, Connellan et al.’s (2000) experiment does not attempt to determine the basis for infants’ preferences between the person and object.

Third, Connellan et al. (2000) did not discuss critical controls against experimenter bias

I sin egen – og lignende forskning – hevder Spelke at hun ikke har funnet vesentlige forskjeller mellom barn basert på kjønn. Forskningen Eia bruker som autoritet er altså ikke uten relevante motforestillinger. Resten av rapporten beskriver kjønn og spesielt matematikkevner. Det er meget interessant.

Ikke bare samfunnsforskere som bør snakke med andre
I den forrige tråden om Hjernevask nevnte jeg en kronikk skrevet om steinaldermyten.

I den populære formidlingen av hjerneforskning om kjønnsforskjellen begrunnes resultatene med henvisning til en steinalder som aldri har eksistert. Det er ingen tvil om at denne forskningen er verdifull og bidrar med interessant kunnskap til forståelse av oss selv. Resultatene kan likevel ikke begrunnes vitenskapelig med steinalderlivet.

De mener altså at bildet av steinalderen ikke nødvendigvis er spesielt evidensbasert.  Livet i steinalderen krevde både sin kvinne og mann. Det krevde fleksible egenskaper både for kvinner og menn.  Tunnellsyn og geometrisk forståelse var nødvendig både for kvinner og menn. Kunnskap om hva som kunne sankes likeså.  Uansett så VET vi ikke hvordan det var i steinalderen. Det kan vi ha mer eller mindre evidensbaserte teorier om.  Det kan imidlertid virke som om evolusjonspsykologer, som er opptatt av steinaldermennesket, bør konferere med annen fagkunnskap og ikke reprodusere myter.

Biologene synes heller ikke å være helt enige seg imellom.  Der Kennair er bekymret for den oppvoksende slekt dersom mot går for tidlig ut i jobb, sier forskerne i program 2 at det stort sett bare er gener som betyr noe. 70% gener sa den ene forskeren om skoleresultater, røyking og alkoholbruk. Da spiller det liten rolle om mor går ut i arbeidslivet tidlig eller ikke.

Kronikkskriving, popularisering og retorikk
Nå har jeg ikke lest Aftenposten på mandag, den har ikke kommet ut enda, men jeg har en følelse av at det vil stå en kronikk der, skrevet av Eia og Ihle. Den vil begrunne konklusjonene som legges frem i program 3 av Hjernevask på mandag kveld.  Slik har det i hvert fall vært i forbindelse med de to første programmene.  Det er et nytt og interessant konsept.  Samfunnsforskerne blir halsende etter denne ganske offensive strategien.  Retorisk har dermed programskaperne initiativet til enhver tid.

Retorikkekspert Jens Elmelund Kjeldsen/VOX PUBLICA hadde en interessant analyse av programkonseptet:

AT «BIOLOGENE» i Hjernevask fremstår mer overbevisende enn kulturforskerne er altså ikke overraskende.

Før det første argumenterer de for sin egen sak, mens kulturforskerne argumenterer imot de andres, for det andre ligger biologenes forklaring tettest på de fleste menneskers hverdagserfaringer, og for det tredje er empiri nesten alltid mer overbevisende enn teori.

En ting til: Vi overbevises ikke bare av argumenter, men også av karakteren til dem som fremfører argumentene. Det påvirker hvordan vi oppfatter argumentasjonen. Vi har vanligvis et mer positivt bilde av den som kommer med saklige argumenter, enn av den som mest kritiserer motstanderen.

Mens «biologene» var forsiktige i deres konklusjoner, argumenterte nyansert og aksepterte at også kultur og miljø hadde innflytelse, fremstod kulturforskerne mer ensidige og avvisende.

Programmet er kort sagt lagt opp for å nå målet eller agendaen, om du vil.  Meget effektivt skal det legges til, og riktig så underholdende (ja dette er ikke Schrødingers katt, et av mine yndlingsprogrammer, men et underholdningsprogram). Men vi får faktisk ikke innsikt i hva samfunnsforskningen kan vise til av resultater. Det er ikke fokus for programmet.  Fokus for programmet er kanskje det tradisjonelle journalistiske prosjektet «Kle av makta» – her representert med samfunnsforskere.  Som programskaperne åpenbart mener uttaler seg og gir politiske råd på sviktende grunnlag.

Virrvarr var intervjuet til denne serien. Hennes beskrivelse av intervjusituasjonen beskriver godt hvordan dette ser ut til å ha vært for de andre forskerne også.  Dette er forskningsjournalistikkens svar på reality TV.

Kanskje ler komikeren Eia godt?
I sin eminente skrivelse fra i går avslutter Gudmund Hernes slik:

Men det er en alternativ forklaring: Selv om Eia foregir at han har gjennomgått en metamorfose til vitenskapsreporter, er det bare et ledd i en stor køpenickiade. Han har bare kledd seg ut som kritisk journalist, en standup-Attenborough, med lodden megamikrofon i labben. Men Eia er og forblir en særs begavet humorist. I det siste programmet vil han avsløre at han har drevet ap med oss alle. At han lykkes er ikke rart – vi har jo 99 prosent av genene til felles med apene.

Ja, kanskje det?
Åpne spørsmål og nysgjerrighet
Uansett skal Eia ha for å ha skapt debatt. Og har det sikkert travelt om dagen. I hvert fall for travelt til å svare på spørsmål på twitter. Jeg har stilt @eiaihle følgende spørsmål uten å få svar:

@EiaIhle Har dere detaljer om undersøkelsene av adoptivbarn som ble nevnt i programmet i går? Linker?    9:55 PM Mar 9th   via web

@EiaIhle Hvordan har de fått data fra biologiske foreldre til adopterte barn? Hvor er undersøkelsene foretatt? Hvor store er undersøkelsene?    9:57 PM Mar 9th   via web

@EiaIhle Og: hvor store er korrelasjonene?    9:58 PM Mar 9th   via web

Disse spørsmålene satt i hvert fall jeg igjen med etter program 2.  Så langt uten at programskaperne eller andre har svart.

Det er også interessant å fundere litt over hvorfor det er slik at hvor fremgangsrik du er, er avhengig av når du er født på året. Hvis det altså i hovedsak er gener som styrer. Genpoolen er sannsynligvis jevnt fordelt over året.

Jeg ser frem til mandag og svaret på homofilispørsmålet. Forhåndsannonseringen tyder på at Eia har funnet det svaret også.   Debatten kommer sikkert til å gå friskt om det svaret.  De ser ut til å ha funnet noen morsomme queer-teoretikere.

Oppsummering så langt
Denne serien har ledet til veldig mange interessante kronikker og en veldig interessant debatt. Det er vel foreløpig ca. 2-0 til biologene.  Samfunnsforskerne ligger nede og mange fryder seg over det.  Jeg lurer litt på av ledelsen på universitetene tenker – de har jo etter sigende en stor gjeng med idioter ansatt.  Noe sier meg at de bør forsøke å vise at alle forskerne innen samfunnsfag ikke er idioter og har relevant forskning å vise til. Med mindre de da ikke har det. I så fall bør ledelsen på UiO og andre universiteter ta sin hatt og gå, kortene bør kastes og vi bør gjennomføre en «52-plukk opp» i det akademiske Norge snarest.

Muligens gjør de klokt i å vente med innspill til programmet er over og tsunamien har lagt seg. De får uansett ikke ørens lyd for tiden. Men noe sier meg at det er frenetisk møtevirksomhet innenfor samfunnsfagene for tiden.

Det har kommet mange interessante kronikker og mange av dem har jeg lenket til i kommentarfeltet til tråden om steinaldermyten. Les ellers Floken i nettet om Kjønn som akademisk konstruksjon og selve debatten i tråden om steinaldermyten.

Dette er en veldig interessant debatt, synes jeg. Fordi den handler om grunnleggende spørsmål som «Hvem er jeg?».  Det er nok derfor debatten fenger så til de grader.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

23 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. abre sier:

    God og nøktern post. Jeg er enig i mye av innvendingene din mot formen og vinklingene til serien. Og det er jo veldig synd dersom den skulle bidra til en oppfatning om at sosiologi generelt er bare tull. Se f.eks. Ottar Brox’ innlegg:

    http://www.dagbladet.no/2010/03/13/kultur/debatt/debattinnlegg/hjernevask/vitenskap/10814001/

    Når det gjelder adoptivstudiene ble det nevnt i programmet at de fulgte 250 barn over 30 år. Kanskje det er mer info her: http://ibgwww.colorado.edu/cap/

    Ellers tror jeg din beskrivelse av modell og feilledd blir for enkel i dette tilfellet, da f.eks. arv og miljøpåvirkning fra foreldrene bare er mulig å skille fra hverandre hvis man kontrollerer for begge deler.

    • Iskwew sier:

      Jepp, den modellen er veldig enkel. Den er bare ment å beskrive at det i enhver undersøkelse er et feilledd som kan inneholde mye.

      Strengt tatt tror jeg det er umulig å skille arv og miljø helt fra hverandre. Miljø er jo så mangt. Det kan være snakk om bare nyanser.

  2. Iskwew sier:

    Kronikken til Brox var veldig god, synes jeg.

  3. IvarE sier:

    Med fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige…

    (Og som Eia selv har sagt i et intervju, DB 12.3, (ha’kke funnet det på nett, men det er sikkert bare meg som ikke gidder å lete lenger… )) :
    «Vi pekte, og alle så på armen, men ikke på hva vi pekte på.

    Problemet ligger i at de politisk korrekte kjønnsforskere på ideologisk grunnlag nekter å vurdere om biologi kan spille en rolle, ikke i at de politisk inkorrekte har pekt på mangler!!!

  4. Iskwew sier:

    Er Gudmund Hernes kjønnsforsker? Hadde gått meg hus forbi!

    Jeg har notert meg at du ser det slik, Ivar, hadde jeg ikke det, ville det tilsi at jeg har ekstremt dårlige leseferdigheter. Og det har jeg ikke.

    (Kan også bruke bold 🙂 )

  5. Kach sier:

    Heisan. Synes du stiller relevante og gode spørsmål. At Eia ikke har svart på spørsmålene dine mht adopsjonsforskningen, er kanskje fordi han ikke har svaree. Hva som egentlig stemmer mht dette, har jeg ikke kompetanse til å avgjøre, men det er lett å avdekke at Eias påstander om at adopsjonsforsknignen tilnærmet ensidig støtte rdet biologiske argument, slik han hevdet i Aftenposten-kronikk nr 2.

    For det første er Eias autoritet på feltet slett ikke så klart «verdens ledende autoritet» på feltet, slik Eia påstår. Det krever ikke mye research for å se at han står i en spesifikk tradisjon som utfordres på metodisk, analytisk og vitenskapelig grunnlag. Det er gjort mye forskning som peker i stikk motsatt retning. Særlig er dette forskning fra Frankrike og Nederland. Også dette er longitude-studier. Noe av forskningen er omtalt i disse to artiklene i New York Times: her http://nyti.ms/Qfdof og her http://nyti.ms/bByxvO

    Jeg har også sendt info om dette til Eia og stilt spørsmål på NRKs debattsider, Hjernevasks Facebook-side og via Twitter. Så langt har det ikke kommet noe respons.

  6. Iskwew sier:

    Det var veldig interessante artikler, Kach – og det viser at dette ikke er så enkelt som det virker på 30-minutters TV.

    As Nisbett observes, “adoptive families, like Tolstoy’s happy families, are all alike.” Not only are they more affluent than average, they also tend to give children lots of cognitive stimulation. Thus data from them yield erroneously high estimates of I.Q. heritability. (Think: if we all grew up in exactly the same environment, I.Q. differences would appear to be 100 percent genetic.) This underscores an important point: there is no fixed value for heritability. The notion makes sense only relative to a population. Heritability of I.Q. is higher for upper-class families than for lower-class families, because lower-class families provide a wider range of cognitive environments, from terrible to pretty good.

    Det er mulig Eia/Ihle ikke har svarene, eller så vil de ikke snakke om svarene som viser at det ikke er så enkelt som de vil ha det til.

  7. Håkon sier:

    Det er klart at Hjernevask skaper debatt, men ikke all debatt er god detbatt. Jeg er redd for at en del av debatten rundt denne serien kan karakteriseres som grøftegraving. Det vil være synd om resultatet av debatten er polarisering i større gred enn gjensidig forståelse. Dermed lar jeg være å mene noe om hva Hjernevask bidrar med før det har gått en stund.

    Egentlig burde en klare å skille Hjernevask-debatten i to løp. Diskusjonen om journalistikken og virkemidlene i serien Hjernevask kan med fordel skilles fra en debatt om arv og miljø. Når det gjelder journalistikken er den etter mitt syn langt fra forskningsjournalistikk. Som seere er vi nødt til å grave og lete for å finne hvilke kilder Eia, Ihle og eventuelt andre i redaksjonen har brukt. I stedet for å bruke nett og andre medier til å legge ut nyttige lenker og utdypende informasjon bruker de spalteplass på polemikk.

    Mandagskronikkene er et interessant grep i så måte. Her kan de i forkant av at programmet sendes utdype og justere sin egen argumentasjon etter å ha fulgt debatten fram til programmet sendes. Dessverre er disse kronikkene til liten hjelp for dem som ønsker å sette seg inn i stoffet på forhånd og på den måten være i stand til å se kveldens program med et kritisk blikk.

    I 2010 vil jeg påstå at det er en svært så uredelig å utgi noe for forskningsjournalistikk når man ikke er generøs med lenker til kilde- og bakgrunnsstoff samtidig.

    Vi kan dermed sette et stort spørsmålstegn ved hva slags journalistikk dette er.

  8. Iskwew sier:

    Ja, enig i at debatten handler om to hovedløp; selve programkonseptet og journalistikken og debatten om arv og miljø og biologiens plass i samfunnsvitenskapene.

    Jeg synes som du at det er veldig interessant at det er så vanskelig å finne frem til de dataene som er brukt som «autoritet» i programmet. Dette er innhold som er brukt som autoritet. Da er det snodig at det skal være så vanskelig å finne. Som du sier, de er på ingen måte en del av internetts delingskultur ved å bidra med å legge ut lenker til det interessante stoffet.

    I 2010 vil jeg påstå at det er en svært så uredelig å utgi noe for forskningsjournalistikk når man ikke er generøs med lenker til kilde- og bakgrunnsstoff samtidig.

    Det er jeg veldig enig i, og spør meg hvorfor de vil at det skal være så vanskelig tilgjengelig? Jeg vil gjerne ha svar på mine spørsmål. Jeg tenkte at de sikkert ikke leser twitter. Men så forteller Kach at det samme spørsmålet er reist i mange kanaler, med like magert resultat. I utgangspunktene burde lenkene ligge der som del av kronikk eller blogg.

    Jeg synes også grepet med kronikkene er særdeles interessant. Tror vel ikke vi har sett noe lignende i forhold til en TV-serie? Som du sier, de hamrer inn budskapet og alle andre blir halsende etter.

    Så langt ligger det ellers 1 – ett – innlegg på bloggen deres. Av Kennair. Ingen lenker til noe av de de bruker som sannhetsbevis.

  9. abre sier:

    Ja, de burde absolutt ha lagt ut linker til det som finnes.

    Fra Robert Plomins hjemmeside (http://www.iop.kcl.ac.uk/staff/profile/default.aspx?go=10628) kan man søke i PubMed. Herfra kan man klikke seg inn på hver artikkel, og videre fra «Link Out» under artikkelen, hvor man finner «Full Text Sources» med artiklene i PDF-format. Jeg har ikke sjekket om man finner det som er mest relevant for denne debatten.

    På sidene Colorado Adoption Project som jeg nevnte lenger opp, står det litegrann om det statistiske underlaget, men det er dessverre bare oppgitt korte sammendrag av selve forskningsartiklene.

  10. Iskwew sier:

    Takk Abre, jeg skal kikke på de lenkene etter hvert. Må bare bli ferdig med det jeg skrev om i forrige post først 🙂

  11. Håkon sier:

    Jeg kjenner til (og har gravd meg gjennom) en del av disse søkene, men nå og da dreier det seg om flere undersøkelser og enda flere rapporter. Selv om du finner rapporter er det ikke alltid så lett å si hvilke(n) som er brukt som eksempel i programmet.

    For øvrig er det interessant når Iskwew skriver «biologiens plass i samfunnsvitenskapene» (er det flere av de skapene?) ettersom det godt kan hende at denne programserien har alle beina godt plantet i den samfunnsvitenskapelige leiren (og ikke humaniora eller naturvitenskap – for ikke snakke om at det varierer litt fra land til land hvor grensen mellom samfunnsvitenskap og humaniora trekkes).

  12. Iskwew sier:

    Hehe – ut av skapene med dem alle sammen!

    Hvor er forresten økonomi plassert?

  13. Håkon sier:

    Økonomi? Hvilken økonomi? Det kommer vel neppe som noe sjokk at sosialøkonomi er en samfunnsvitenskap. Det merkantile faget bedriftsøkonomi er noe helt annet (selv om noen akademikere kan finne på å kalle bedøk for anvendt mikroøkonomi).

  14. Iskwew sier:

    Jepp, det er en samfunnsvitenskap.

    Bedøk er potetfag – kan brukes til det meste 🙂 Anvendt mikroøkonomi høres kjekt ut.

    Økonomi er en kvantitativt orientert samfunnsvitenskap, som stjeler kunnskap herfra og derfra. Et tilpasningsdyktig fag.

    Men ikke ordentlig vitenskap, kanskje? Det måtte jo en Riksbank til for at faget skulle få Nobel-status.

  15. Iskwew sier:

    Det var en feilprediksjon at det kom en kronikk i dag også. Det gjorde det ikke.

  16. IvarE sier:

    Da er vi ihvertfall enige om det.
    Noen velger å se kun på journalistikken, og nekter å ta inn over seg hva serien egentlig handler om… mens andre velger å se på det serien handler om mens de gir beng i journalistikken.
    :mrgreen:

    @Håkon & Isk:
    Da er vi igang med nye grøfter 🙂 : Mikroøkonomi omhandler (ihvertfall i min bok) først og fremst spillteori. Det er en del av emnet / fagfeltet strategi.

    «Anvendt mikroøkonomi» blir alt for snevert. 😉

  17. Iskwew sier:

    Okay – så ingen av innvendingene til innholdet i programmet, eller spørsmålene som er stilt er relevante, mener du?

  18. Håkon sier:

    @IvarE: Du bør kanskje lese litt langsommere. Utsagnet «selv om noen akademikere kan finne på å kalle bedøk for anvendt mikroøkonomi» i en parentes er ikke akkurat et forsøk på å etablere noen udiskutabel sannhet eller for den saks skyld bedrive grøftegraving. Snarere det motsatte.

    Med fare for at det høres ut som jeg er uenig med meg selv så er det mulig at diskusjonen om ønskelig kan deles i tre løp. En ting er det rent faglige om arv og miljø, en litt annen diskusjon bør kanskje ta opp spørsmålet om forskningsfrihet. Det ligger i forskningens natur at folk skal være uenige, at noen forskere er både sta og ærgjerrige, og at noen har vesentlig større skylapper enn andre. Det hadde vært langt mer bekymringsverdig om Eia og andre journalister ikke hadde funnet fram til noen med sær personlighet eller snåle forskningsprosjekter. Det er også bekymringsverdig dersom tabloide og konfliktoppsøkende medier gir de særeste forskerne vesentlig mer plass og oppmerksomhet enn andre forskere. Det er derimot et prisverdig journalistisk prosjekt om mediene kan dokumentere om politikere og andre beslutningstagere i for stor grad lytter til de mest kontroversielle forskerne.

  19. Lars sier:

    Hei

    Det misforståes av enkelte at (som desverre enkelte forskere hevder) dersom det finnes f eks en positiv korrelasjon på .80 på et genetisk trekk (DVS at et adoptivbarn har 80% likhet statisk sett mellom sine biologiske foreldre på en egenskap) så betyr dette at genene står for 80% av påvirkningen , og miljøet kun for 20%.

    Dette er en ren misforståelse, en slik statistikk vedrører GJENNOMSNITTSMENNESKET. Et slikt individ finnes rett og slett ikke, men er nyttig å ha kunnskap om fordi man kan komme med noenlunde nøyaktige forutsigelser i visse situasjoner. Det betyr IKKE at miljøet betyr null og gener står for alt, det finnes utallige eksempler på det motsatte.

    Derimot har seksuell preferans og lyst vært biologisk og instinktivt i hundrevis av millioner av år hos alle levende skapninger, og å tro at dette av en eller annen grunn har forsvunnet på noe som sett i lys av livets historie er en ubetydelig mengde tid, altså den tiden det moderne mennesket har vokst frem, er hvis du spør meg å forkaste hele evolusjonsteorien, da setter du deg fint i bås med en rekke tvilsomme ideer.

    Forøvrig er det mer eller mindre en faglig norm at vi mennesker er en god miks av arv og miljø, noen ting, som temperament, seksualitet og intelligens, ser ut til å ha en vesentlig arvelig komponent. En forsker som komplett avviser det som er gjort av studier på arvelighet og miljøpåvirkning på den ene eller andre siden, vil ikke bli tatt seriøst i et akademisk miljø.

    Mvh Psykologistudent

  20. Iskwew sier:

    Jostedalsrjupa om kalkulert nysgjerrighet.

Top