I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Sonette 18 er nok den av Shakespeares sonetter de fleste kjenner best, eller kanskje dèn sonetten de kjenner. Kanskje fordi store musikere har sunget den, blant dem David Gilmour. Og ikke minst Bryan Ferry, det er i hvert fall min favorittversjon.
På mørke og hustrige høstdager i oktober trenger vi det vakre, så hvorfor ikke denne sommerdrømmen av en sonette.
Shall I compare thee to a summer’s day?
Thou art more lovely and more temperate:
Rough winds do shake the darling buds of May,
And summer’s lease hath all too short a date:
Sometime too hot the eye of heaven shines,
And often is his gold complexion dimm’d;
And every fair from fair sometime declines,
By chance or nature’s changing course untrimm’d;
But thy eternal summer shall not fade
Nor lose possession of that fair thou owest;
Nor shall Death brag thou wander’st in his shade,
When in eternal lines to time thou growest:
….So long as men can breathe or eyes can see,
….So long lives this and this gives life to thee.
Erik Blystad har gjendiktet den på norsk.
Skal jeg si du er lik en sommerdag?
Du har mer ynde og mer harmoni.
Hver maiknopp skakes bryskt av vindens jag,
og sommerens lånte tid er fort forbi.
For het iblant er himmeløyets glød.
og ofte blir dets fylne glans obskur.
Alt skjønt går fra det skjønne og mot død,
på grunn av skjebne eller streng natur.
Men alltid skal din sommer finnes her,
din skjønnhet skal bestå, du skal forbli,
og ikke gå hvor dødens skygge er:
Av diktet evig oppstår du i tid.
….SÃ¥ lenge menn kan Ã¥nde, øyne se,
….har diktet liv. Og du fÃ¥r liv ved det.
Og sannelig, dette dikteriske bildet av det vakre, som overlever sommerens lånte tid i diktets armer, fordi våre øyne fortsatt ser og vi fortsatt kan puste. 400 år etter. I hvert fall ble sonettene for første gang publisert i 1609. Alle 154 av den. Selv om to av dem riktig nok var publisert før det, så er det den første fullstendige publiseringen av sonettene. Sannsynligvis er de skrevet over mange år, så eldre enn 400 år er de, de fleste av dem.
Som med så mye av Shakespeares etterlate verker er det debatt om hvorvidt han faktisk skrev dem. Hvem vet? Det spiller uansett ingen rolle hvem som skrev dem. Genialiteten er der, uansett hvem. Men sannsynligvis var det Shakespeare.
En tolkning kan leses her.
Bryan Ferry synger som sagt en versjon av sonette 18, og han synger den vidunderlig vakkert. Nyt den og glem den mørke høstkvelden. Sommeren kommer tilbake. I hvert fall er det det jeg sier til meg selv.
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=bHpAW9PIo7w[/youtube]
Til det er det bare en ting å si:
Her kommer vintern. Her kommer den kalde fine tida…”
Ã…h takk. Det var deilig.
SÃ¥ fint det var Ã¥ lese dette nÃ¥! 🙂 Det var virkelig ord fra “lenge siden”, sitter igjen med en god følelse.
Kos deg med den, du, Morten 🙂
Det er dagen idag som gjelder. Nå! Men like fullt er det godt å vite at det også kommer en morgendag, og en ny sommer.
Knappe to måneder, raske sådanne, så snur sola og vi går mot lysere og varmere tider igjen. Men denne høsten har vært fin så langt, har den ikke? Mye klarvær og nattefrost har gjort bjørketrærne gulere enn jeg kan huske å ha sett dem.
Jeg syns det er litt vakkert, jeg :o)
Ja, det ER dagen i dag som gjelder. Og det blir faktisk lettere Ã¥ fÃ¥ noe ut av den av at det kommer en sommer igjen om noen mÃ¥neder. Jeg hadde nok forsvunnet i dyp depresjon om jeg ikke visste det 🙂
Høsten har vært nydelig! La ut noen bilder her om dagen. Du har helt rett, jeg kan ikke huske så knall gule bjørker. Vidunderlig vakkert.
Uten Ã¥rstider og svingninger og forskjellig vær, ville jeg blitt gal! Jeg vil helst ha mer av all slags vær, mindre midt-pÃ¥-treet-vær, mer “ekstremvær”; liker skikkelig tordenvær og regnskyll og storm og snø og 30 minus og strÃ¥lende som og 30 pluss omtrent like godt. Vær man kan kjenne pÃ¥ kroppen, vær som gjør at man kjenner at man lever.
“Do I like the weather? When you’re dead, there is no weather. Yes, I do like the weather!”
Tom Waits
Og takk for den deilige Shakespear-sonetten. En av mine favoritter.
Vakkert.
Og såvidt jeg vet den eneste av salige Williams sonetter jeg har hørt før.
Det begynner Ã¥ bli noen (ganske mange) Ã¥r siden jeg leste skuespillene hans. Veldig mange faktisk…
Og den gang var det vel minst like mye for Ã¥ være spesiell som av egentlig interesse. 😉
Men et par av dem har jeg lest igjen (og sett på div. filmatiseringer) flere ganger.
Hvilken er din favoritt?
Personlig holder jeg en knapp pÃ¥ Othello. Spesielt filmatiseringen med Lawernce Fishbourne, Irene Jacob og Kenneth Branagh. “Fri” tolkning, men helt fantastisk!
Jeg er glad i finvær, TB. Høst som denne oktober-måneden er helt ok. Vinter med krystallklar kald luft er helt ok. Sprakende vårdager er en jublende champagne-opplevelse. Varme sommerdager med blå himmel er best.
Det er alt det andre jeg ikke er sÃ¥ glad i 🙂
Fin gravatar, Ivar 😉
Jeg er glad i Romeo og Julie, og de lettere som Much ado about nothing. Og synes Hamlet er veldig sterkt. Othello har jeg ikke sett på lenge, men det kan være et poeng å se igjen.
Jeg er imponert over at du har lest skuespillene. Originalen eller gjendiktninger?
Det var ellers en fascinerende opplevelse å se et stykke på Globe i London som jeg gjorde en gang. Det var Henry V om slaget med Agincourt. De spilte det som originalen var, inklusive med menn i kvinneroller. Et fascinerende skue.
Men vi skjønte ikke en glose… 🙂
Hehe..
Som sagt, systematisk lesning var lenge siden. Faktisk på videregående. Og dengang mest for å være litt spesiell. Så originalene hadde nok blitt litt tungt. Tenkte vel som så at det var noe å imponere jentene med.
Det ha’kke funket. Før nÃ¥. 😀
Stormen, sier jeg bare! Ufattelig bra. Men bare lest det.. PÃ¥ norsk og engelsk. og sett balletten pÃ¥ TV, med musikken til Arne Nordheim, men det blir jo no annet.. noe annet ufattelgi bra, altsÃ¥ 😉
Dessuten er jo Midtsommernattsdrømmen et lite vidunder…
Ser du ikke skjønnheten i “stygt” vær? For et par uker siden skulle jeg kjøre heim fra Hell, kjørte utover langs fjorden, gammelveien for dem som er kjent. I Nordøst hadde jeg de svarteste skyer du kan tenke deg, selve definisjonen pÃ¥ svart. I nord og nordvest regna det, foran meg hadde jeg skarp sol og en usannsynlig flott regnbue. Fjorden var full av hvite skumtopper. Det blÃ¥ste sÃ¥ trærne krøket seg sammen. Skikkelig grisevær.Og bare et par varmegrader, tror jeg.. Og sÃ¥ vakkert at jeg mÃ¥tte stoppe og bare se pÃ¥ det, lenge… GÃ¥ ut av bilen og kjenne det pÃ¥ kroppen! Vær man kan kjenne, det er flott!
Me and Billy Shakespeare, stepped out to get a root beer, we sat together so near, that people thought we was queer. Glem Shakespeare, jeg foretrekker poeten Jim Steinman hvilken dag som helst:
[Boy:] On a hot summer night,
would you offer your throat to the wolf with the red roses?
[Girl:] Will he offer me his mouth?
[Boy:] Yes.
[Girl:] Will he offer me his teeth?
[Boy:] Yes.
[Girl:] Will he offer me his jaws?
[Boy:] Yes.
[Girl:] Will he offer me his hunger?
[Boy:] Yes.
[Girl:] Again, will he offer me his hunger?
[Boy:] Yes!
[Girl:] And will starve without me?
[Boy:] Yes!
[Girl:] And does he love me?
[Boy:] Yes.
[Girl:] Yes.
[Boy:] On a hot summer night,
would you offer your throat to the wolf with the red roses?
[Girl:] Yes.
[Boy:] I bet you say that to all the boys!
Jo’a, Rom&Jul, Stormen, M of V, En Midtsommernatts Drøm, Much Ado about Nothing, Hamlet, King Lear og andre er fantastiske, og Jim S.’s (Meatloaf’s “mentor”) retolkninger er slett ikke dÃ¥rlige. Men Othello stÃ¥r i en særstilling; Bortsett fra den Ã¥penbare kjærlighetsfortellingen, sÃ¥ er den en ren lærebok (og langt forut for sin tid) i strategi, politikk, makt, svik og etikk.
🙂
Jeg kjenner ikke Othello så godt, men jeg anbefaler gjerne Bollywood-versjonen. Omkara. Fantastisk fin film!
Jeg mÃ¥ si jeg er veldig fornøyd med at det er tre menn som faktisk diskuterer Shakespeare her i Hjørnet 😀