Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Klikkhorer gir kikkere nye muligheter

21.10.09 i Cyberspace

Da er den årlige folkeforlystelsen «sjekk hva naboen og kollegaen tjener» i gang igjen. Dette året har flere nettaviser tatt i bruk alle teknologiens muligheter og blant annet gjort det mulig å automatisk sjekke hele listen av Facebook-venner mot skattelistene. Det perfekte verktøy for å la oss kaste oss kikkingen i vold på en enkel, systematisk og effektiv måte.

Dagbladet og TV2 står fremst i køen når det gjelder å frata oss personvernet, med sine applikasjoner knyttet opp mot Facebook. Der jeg heldigvis ikke er.

Fra før er skattelistene koblet opp mot kartsøk og 3D-foto av huset ditt. Skattelistene leveres med alder, adresse, kart, 3D-foto og veibeskrivelse. Det eneste som mangler er en applikasjon som ringer og sjekker om du er hjemme. Noe sier meg at det bare er et spørsmål om tid før det er tilgjengelige, og alle potensielle kjeltringer kan med to tastetrykk få all informasjon de trenger til å peile seg presist inn på enslige eldre med formue og andre som det kan være hensiktsmessig å forsøke å rane.

Mediene argumenterer til det kjedsommelige med at skattelistene MÅ være offentlige for at vi skal kunne se makten i lommeboken og sjekke om skattesystemet er rettferdig. Det skal jeg ikke skrive om igjen. Men jeg spør:

Hva er argumentasjonen for for praksisen med å legge ut privatpersoners data på en så invaderende måte? De fleste har ikke Facebook vennelister fulle av makta, men av vanlige mennesker. De fleste skolebarn har ikke foreldre som er en del av makta, de er helt vanlige mennesker. Naboene mine er også det. Kollegene er helt vanlige. Ingen av dem er makta. Men på en ekstremt invaderende måte ser altså toneangivende medier det som sin oppgave å lage søte små applikasjoner som fratar folk som ikke er en del av makta retten til privatliv og overser personvern.

Hva er argumentasjonen til Dagbladet og TV2? Et ekstremt utvidet maktbegrep?  Neida, dette er klikkhoreri. Jeg har ikke tenkt å gruble mer over det enn å konstatere at det er dét. De får selv komme med listen sin av ekstremt gode argumenter. *tikk, takk*

Datatilsynet er på ballen, heldigvis:

@Datatilsynet Misliker du kobl. av FaceBok og Skattelister? Blokker applikasjon fra data om deg:

http://bit.ly/RGjMn
http://bit.ly/2fNR2u
http://bit.ly/gFW1Y

Les også gjennomtenkte innlegg (noe mitt ikke er):

Espen Andersen
Vox Populi
Håkon/Digme

Print Friendly
Del denne posten:

Tagget med: , , ,

18 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Morten sier:

    Både Dagbladet og TV2 har store økonomiske utfordringer. Man får vel håpe at slike stunt ikke øker lysten folk har til å subsidiere dem ut av problemene. TV2 er vel uansett som en ren underholdningsleverandør å betrakte?

    Og det er enkelt å ikke lese Dagbladet. Enklere å enklere faktisk. Synd at det som er verdt å bruke tid på drukner i støy. Men det er jo det de selv ønsker ser det ut til.

    På tide å øke støtten til god journalistikk og kutte støtten til underholdningsbedrifter sier nå jeg.

  2. IvarE sier:

    Amen!

  3. Goodwill sier:

    Vel talt.

    Skattelistene har vel «alltid» vært offentlige, men tidligere ble de lagt ut på Rådhuset, slik at man måtte legge litt innsats i å komme seg dit for å finne ut det man (trodde man) trengte. Det nye er at det legges på nettet og omgjøres til underholdningsbusiness – og offenlig gapestokk i tillegg.

    Jeg liker det ikke.

  4. smgj sier:

    Jeg ser ikke problemet med offentlige skattelister – derimot er den enkle databehandlingen og koblingen når de offentliggjøres elektronisk et problem. Et allerede stort – og dessverre økende – problem.
    De kan gjerne legges ut i papirform på rådhuset 😉

  5. Maria sier:

    Takk for tipset om blokkering 🙂

    Selvsagt, de som vil finner jo alltids ut hva jeg tjener (eller IKKE tjener) om de vil, men det er kjekt å slippe det via Facebook likevel.

  6. Håkon sier:

    Du glemte argumentet med at offentlige skattelister gir oss mulighet til å sjekke at Skatteetaten ikke er korrupt eller av andre årsaker slurver eller forskjellsbehandler deg og noen andre. (Som om folk flest har noen mistanke om dette eller for den saks skyld kunnskap nok til å sjekke slikt på egen hånd basert på skattelistene.)

  7. DagB sier:

    Selv om Facebook har horrible rettigheter mhp innholdet man legger inn der, er det skuffende av norske medier å «misbruke» brukerprofilene og koble disse mot skattelistene. Jeg var såpass naiv at akkurat det hadde jeg ikke forventet.

    Jeg er videre bekymret for at når man først har begynt å lage sånne integrasjer så kan man i Facebook lage funksjoner for som sender reklame basert på skatteopplysningene. Den som bruker profilen kan få betalt for å sende dette. Hva med de som ikke er så ærlige, de får oversikt over økonomien til sine bekjente med noen få klikk. Facebook applikasjonene inverserer søket ift slik det fungerer på nettavisene. Man trenger ikke lengre komme på de man vil søke opp.

    Jeg kan akseptere at skattelistene brukes til journalistisk arbeid og statistikk. Annonseklikkprostitusjon på nettavisene gir bare disse kunstig åndrett, slik at de ikke leverer journalistikk som differensierer dem kvalitativt fra amatørbloggere o.l.

  8. Iskwew sier:

    Jeg har fortsatt bakoversveis av at de faktisk gjorde det de gjorde. Jeg får gjøre det eneste jeg kan; ikke kjøpe Dagbladet.

  9. Marina sier:

    Jeg har ikke hår nok til bakoversveis akkurat nå, men må si jeg begynner å mene at hvis skattelistene skal offentliggjøres så er papirustskrifter på rådhuset det eneste akseptable format. Det er bare altfor enkelt å koble sammen data fra forskjellige kilder nå for tiden.

    Ikke at skattelister på nett ikke er ille nok i seg selv. Jeg har akkurat nok fast eiendom i Norge til å måtte betale skatt, så jeg er oppført med en knøttligen formue og ingen inntekt. Dette fører til at en eller annen tulling overbeviser seg om at jeg snyter på skatten, for programvareingeniører tjener jo bøttevis med penger, riktig?
    Jeg skulle ønske det var riktig, men det er det dessverre ikke, og uansett skattes inntekten min selvsagt i Los Angeles County, ikke Ytre Enfold, så stakkarene blir snytt for moroa det utvilsomt ville vært å finne ut hvor lite jeg faktisk tjener, og hvor mye skatt jeg må betale her borte i «skatteparadiset» California, også kjent som Bankruptistan for tiden…

  10. Jeg har tenkt på det de siste dagene og jeg er fullstendig enig i at dette er uakseptabelt.

    Men jeg må få påpeke at bruken av ordet «hore» for å vise negativ konnotasjon er direkte smakløs. 😛

  11. Iskwew sier:

    Marina, tallene er feil mer enn de er riktige, så lenge du ikke har all informasjon.

    Folk utenfor Norge mister forøvrig haka av dette særnorske opplegget.

    Martine, har du et annet og bedre uttrykk som gjør at folk skjønner poenget, så bruker jeg gjerne det. Dette er det vanlig brukte uttrykket om slike som selger seg for klikk.

  12. Håkon sier:

    Det er fristende å vise til annen innarbeidet offetnlighet i Norge. Offentlighet i forvaltningen er et viktig prisnipp som står sterkt, men når jeg som saksbehandler mottar og sender fra meg saker så legger jeg dem ikke nødvendigvis ut på web. I de fleste tilfeller må andre enn sakens parter be om innsyn, og får det de ber om per e-post eller brev.

    Dermed brø det slett ikke være noen stor sak å skjerpe rutinene litt med hensyn til nøkkeltall for ligningen. Etter min vurdering har såpass mange misbrukt disse opplysningene, bl.a. ved å koble dem til annen informasjon. Skatteetaten fjerner opplysninger som bostedadresse, pressen rekostruerer den og publiserer.

    Et sted bør vi sette strek, fortelle journalistene at nok er nok, og gi klare regler for hvordan disse opplysningene kan publiseres.

  13. tb sier:

    Enda en sak der jeg mener to forskjellige ting: skattelister bøær absolutt være offentlige og tilgjengenlige, og aviser bør ikke få lov til å drive på slik de driver… Her er det nødvendig å begrense ytringsfriheten. Og etikk og alminnelig folkeskikk taper visst alltid mot profitt?
    Men hvordan? Hvordan sikrer man seg mot at noen drittsekker ikke utnytter en god ting feil? Hvor går grensene, hva er akseptabel offentliggjøing? Når man i årevis i mindre kommuner har hatt en tradisjon for at skattelistene har blitt trykt opp på papir og distribuert, av lokalavia eller av andre; er det greit? Eller skal man virkelig, midt i IT-samfunnet ;-), være nødt til å gå ned i det kjellerrommet i rådhuset, der trappa tilfeldigvis er borte, og finne det arivskapet som er merket med «Fare! Giftslanger!», der skattelistene ligger åpent tilgjengelig? 😉

    Får viondt i hodet avb slike ting, jeg.. Ja, Ja, eller Nei, Nei er mye enklere

    Jewg får

  14. Iskwew sier:

    Håkon, det er i grunn rimelig sprøtt at dette skal være offentlig tilgjengelig informasjon som alle og enhver har fritt frem til å bruke til hva det er. Som for eksempel krysspeiling mot Facebook og kontaktlister på iPhone og hva det nå måtte være.

    Jeg håper det blir satt en strek snart. Ironisk nok tror jeg det er mediene og måten de bruker dette på som kommer til å gjøre at streken settes, før eller siden.

    Jeg håper på før snarere enn siden.

    Etikken forsvinner med mulighetene til å tjene penger, tb. Det er helt tydlig. I den grad den var der i utgangspunktet, for mediene ser ut til å ha gått over grense etter grense.

    Jeg mener jo det enkleste er å ikke gi innsyn i det hele tatt på individnivå, men det blir en annen diskusjon 🙂

Top