Det tenkte jeg også, Håkon, at det ikke er rart vi vet så lite om dette, når det altså ikke er orden på noen ting der borte hos NAV. Noe veldig drastisk må gjøres.

Ivar, jeg fant ikke den avisen på kontoret.

Husker du jeg skrev om at oljefondet kansje burde omgjøres til et skikkelig pensjonsfond? Altså ikke bare i navnet men på ordentlig. Så man ikke kan ta ut pengene utover det handlingsregelen sier. Den tanken tror jeg fortsatt har noe for seg.

Finner du et eksemplar, så les det.

At staten låner til løpende utgifter, eller finansierer løpende utgifter fra oljeformuen, går egentlig ut på ett. Det er like tåpelig som at du eller jeg lever over evne for lånte penger. Den eneste forskjellen på om driften finansieres via lån eller oljeinntekter, er hvem man låner pengene fra – internasjonale obligasjonsinvestorer eller barne- og oldebarna våre.

Av en eller annen grunn later det til at det norske folk føler et større ansvar for å ikke skuffe “gnomene fra Zürich” (for å låne en foraktelig term for internasjonale pengefolk) enn for å vokte kommende norske generasjoners interesser. Snodig det derre; det er visst bare når vi snakker motstand mot EU at ordet arvesølv tas i bruk.

Bruker vi noen milliarder på å finansiere offentlig sløsing, er det like inflasjonsdrivende som om vi bruker samme beløp til bygging av infrastruktur. (sannsynligvis mer, ettersom lønnskostnadene er en mindre del av infrastrukturinvesteringer). Hadde du bygd noen havner, veier eller annet, hadde det da i alle fall kunne sies at det ble noe av det. Og arbeidsplasser ville det jo blitt der også, bare at de ikke ville vært i den offentlige helsesektoren.

Det er likevel ikke inflasjonsvirkningen som er det viktigste. Det er den kjempe omstillingsprosessen som kommer når man tvinges til å tilpasse aktivitetene til inntektene igjen. (Bare spør danskene. De ble tvunget til å betale tilbake en gjeld på 50% av BNP som følge av feilslagen økonomisk politikk. Men de tok omstillingen, og har i dag en velferdsstat som i mange tilfeller er bedre enn den norske – uten samme oljeinntekter).

De som fortsatt mener at den norske pengebruken er OK, kan ta seg en titt på Danmark. I de årene hvor de danske sosialdemokratene kjørte landet i senk brukte man jo pengene på ett eller annet. Var det noe man i dag har nytte av? Næh. (Bevares, opplys meg gjerne: gi meg gjerne eksempler på at danskenes pengebruk på 70-tallet og steren av 80-tallet var en gave til fremtiden). Faktisk kjørte sosialdemokratene landet så vanvittig i senk at statsminister Anker Jørgensen ga opp, og gikk av uten å skrive ut nyvalg. Han bare ga kontornøklene til ryddeguttene).

Det er det som er magien i norsk politikk: man tar en svær formue og investerer den i den verst mulige bakrusen – uten å ha hatt det gøy i mellomtiden.

Norge har jo gjort noen gode valg. Blant annet har man ikke brent av alle pengene med en gang. Men nå bruker man dem i høyt tempo. Kan være det er for å være streng skolemester man har tatt tilbake Sigbjørn Johnsen som FM. For det vil måtte til med strenge tiltak, og det ganske snart.

Det kommer ikke til å være noen valgvinner, og det som egentlig må til er brede forlik og politikere som ser lenger enn til neste valg.

Kristoball, produktivitetsvekst innebærer jo at det skapes mer for hver time det jobbes og da tåler vi høyere kostnader fordi vi får høyere lønninger.

Jeg har til gode å se at store velferdskutt eller store skatteøkninger ikke oppfattes som krise av store deler av befolkningen.

Uansett, hvor hører produktivitetsveksten hjemme i kriseforståelsen din? Og ikke påstå at den kan tilskrives oljesektoren alene. SSB lager selvsagt statistikk der man ser på fastlandsøkonomien isolert, og også her har man betydelig og så og si uavbrutt produktivitetsvekst fra 1970 og fram til i dag.

En annen ting: det kan virke skummelt med økt skattetrykk i framtida, men jeg er mer opptatt av hva man sitter igjen med av kroner når skatten er betalt og livsnødvendigheter handlet inn. Kanskje blir veksttakten i velstanden noe lavere i en periode – men krise?

I Norges historie har det aldri vært noen som reelt har hatt en sjanse til å tenke lenger enn som så. Midlene har ikke vært der. Så vinner man i Lotto, slik at det for første gang finnes en formue som skal forvaltes. Hvilket ambisjonsnivå er det så man legger seg på?

Litt flere offentlige ansatte i en begrenset periode.
Noen tiår med litt lettere adgang til å skulke jobb på statens regning
Noen tiårs utsettelse av omstillinger vi ikke kommer utenom uansett.
(Da har jeg klokelig ikke nevnt uføretrygdens utvikling med ett ord).

Kort sagt: Pisse i buksa for å holde varmen. That’s it?

Hva i alle dager er det slags ettermæle dagens politikere vil få?

Forvaltere av miljø og naturressurser??? Det at man tømmer oljereservoarene og roter bort pengene heter altså forvaltning? Miljø?? At man presser ut hver en dråpe olje, mens man fakler gass under påskudd av at vi må pøse ut olje, slik at Europa ikke bruker så mye vemmelig kull (samtidig med at man i ekte Peer Gynt-stil skiper millioner av tonn kull fra Svea. Er det forresten noen som tror at kulldriften stanser når Svea er tom? Eller at det ikke blir oljeboring og utslipp i Lofoten?). Alt for at vi skal kunne opprettholde et forbruksnivå, som er direkte koblet til nivåene av CO2-utslipp. Ikke at jeg selv er noen CO2-utslippsreduksjonsfanatiker (jeg har dog et personlig uslippsnivå som ligger langt lavere enn ledende miljøfanatikere).

Etter oss kommer syndfloden.

For all del. Jeg er ingen miljøfreak. Bryt kull, pump olje – men bruk da i Herrens navn pengene på noe som gjør risikoen verdt å ta. Ikke bare ineffektiv drift som et middel til stemmekjøp.

I tabellen til SSB som du lenket til har produksjon per timeverk økt med 118%.

Norges Bank regner med normal vekst i produktivitet på 2% fremover.

Det er stor verdi bak hvert utført timeverk i Norge, men det skyldes først og fremst at vi pumper opp og selger en var det ikke trengs så mange timeverk for å produsere. Hva skjer når det ikke er mer olje og gass å pumpe opp? Hvilke varer skal vi da produsere som lager like mye verdi bak hvert timeverk?

Eldrebølgen de kommende 20-30 årene skal vi ikke kimse av.

Indregard, nei, jeg tok ikke hensyn til produktivitetsvekst. Men jeg tror ikke den blir stor nok for å demme opp for de behovene som følger av at etterkrigsgenerasjonene går over i pensjonistenes rekker. Dette er ikke et særnorsk problem, det er et verdensomspennende problem. Europeiske stater knaker i sammenføyningene. Japan har vært nede for telling lenge. Vi har dessuten betydelig bedre ordninger.

Og så synes jeg nok skatteskjerpelser er mer av en fucking deal enn du gjør.

Håkon, det er ikke lett å gi fra seg fremforhandlede goder, nei. Og jeg tror vi bør tenke på å skaffe oss noen private buffere, for jeg stoler ikke på at folketrygden gir meg halvparten av lønnen min når jeg går av med pensjon. Vi kommer ikke til å ha råd.

Milton, det Håkon sa

For neste generasjon tror jeg lista er litt mer detaljert og konkret.