Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Miljøengasjement nede for telling? Ikke lenge!

Da er valgresultatet inne, og i tillegg til at den rød-grønne regjeringen fortsatt sitter i 4 år, er det et par ting som utpeker seg som det mest interessante

  • Folk strømmer til store partier med regjeringsambisjoner
  • Folk stemmer ikke på partier med miljø som uttalt viktig sak

Valgets vinnere må vel sies å være de tre store partiene. Altså Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.  Det er sikkert de som er bedre til å analysere hvorfor enn jeg er, men det er nok ikke unaturlig at folk søker seg til det trygge med en balansert politikk (AP, H) eller det vi aldri har sett i virkelighetet, FrP. Tross alt er det finanskrise rundt oss.  Tross alt er utfordringene store.

Folk har ikke i nevneverdig grad flokket seg til partier med miljø høyt oppe på agendaen.  Venstre er under sperregrensen, SV har mistet en tredjedel av velgerne og Miljøpartiet de Grønne er en parantes når det gjelder oppslutning.  Sannsynligvis har venstre-velgerne gått til Høyre og SV-velgerne til AP.  Til det trygge og styringsdyktige, til de som sees som kjernen i de to blokkene.  FrPs velgere skal jeg ikke uttale meg om, jeg skjønner fint lite av fascinasjonen de føler for partiet sitt.  Det er neppe et parti for folk med miljø høyt på agendaen.

Det jeg er sikker på er følgende: Det er engasjement for miljø i alle partier, fra Høyre til Rødt.  Det er der, selv om det får ulikt uttrykk, og selv om partiene velger forskjellige løsninger på problemstillingene.  Dersom man setter seg i den grøfta det er å mene at det bare er i Venstre, SV og miljøpartiet det er miljøengasjement, så er det ikke rart at miljø er vanskelig å få på agendaen.  Dersom du bortdefinerer Arbeiderpartiets og Høyres velgere fra miljøengasjement, har du altså bortdefinert halvparten av velgerne.

Det er på sin plass å minne om at vi har et bredt klimaforlik.

Jeg er så inderlig lei bokstenkning og tabloide vinklinger.  At jeg fratas rett og troverdighet som miljøengasjert fordi jeg stemte Høyre i går, gjør meg grinete.  Det er flere enn meg som stemte Høyre og er engasjerte i miljø.  Det er mange som stemte Arbeiderpartiet og er det samme.  For saken er at vi ikke stemmer bare på én sak, men på en politisk pakke vi tror er den beste totalt sett.  Selv om det er feil og mangler med pakka, velger vi den vi tror er best. Jeg kan ikke stemme SV, siden de har en økonomisk politikk og et syn på individets rettigheter som er helt uspiselig for meg. Jeg stemte ikke på Venstre fordi de hadde en breial leder som var mest opptatt av sitt eget ego og ikke så mye mer.  Jeg tenkte at et sterkt Høyre er det viktigste for å få til et alternativ av noe som helst slag på borgerlig side.

Så hva kan vi gjøre for å få mer gjennomslag for miljø og sørge for at det er høyt oppe på agendaen?

Vi kan forsøke å påvirke de enkelte partiene.  Jeg synes f.eks. at det bør innføres rushtidsavgift i oslo.  Det er ikke Høyre- og FrP-byrådet enige med meg i, men jeg kan bidra med vinklinger om økonomiske insentiver, for eksempel, som kan bidra til at i hvert fall Høyre tar til vettet.  Vi kan kreve engasjement av de partiene som er nærmest oss i totalpakke.  Få det på agendaen der, som en del av den overordnede totale pakken.  Jeg har ikke tenkt å overlate miljøengasjementet til «miljønissene» i SV og MDG, eller til et Venstre som ligger nede for telling og kanskje blir der, med mindre Avil klarer å løfte dem opp igjen.

For: Miljøkampen kan ikke vinnes uten at du får med store deler av folket.  Store deler av folket, over halvparten, befinner seg i Høyre og Arbeiderpartier.

Under partilederdebatten snakket Erna Solberg om miljø1. Hun sa at det ikke er slik at det ikke er miljøengasjement i Høyre. Og sa at noe av problemet i denne valgkampen var det ensidige fokuset på oljeboring i Lofoten/Vesterålen som Den Eneste Miljøsaken.  Dermed forsvant den bredere miljødebatten i en eneste sak.  Som AP og Jens Stoltenberg sa man ville vente med å diskutere til man har utredet mer.  Da punkterte den debatten fullstendig, og miljø var borte vekk i valgkampen.  Noe av skylden får mediene ta.  Noe av skylden får partiene ta. Men jeg tror IKKE det skyldes at folk generelt ikke er engasjert i miljø.  Generelt er vi ganske engasjerte i det.

Dermed: Valgkampen for 2013-valget starter i DAG.  Vi venter ikke til vi ser hva mediene finner for godt å vinkle i det valget, det være seg om det er skjørtelengder, regjeringskabaler eller smålig krangling. 

Vi kan bidra til miljøengasjement alle som en.  Nærliggende for oss som skriver er å skrive.  Skrive godt og forståelig om miljø, og for Guds skyld: slutte å plassere hverandre i bokser.  Slutte å grave grøfter det er umulig å komme over.

Mange av oss er foreldre. Vi kan snakke med barna våre om miljø.  De er veldig enkle å engasjere.

Vi kan snakke med naboen, kollegaen og forbipasserende om miljø. 

Miljøkampen handler om noe mer enn hvem som sitter i regjering.  Perspektivet er lenger enn de neste fire årene.

Vi kan sørge for at når høsten 2013 kommer er det miljø folk snakker om.  Dersom det er dét – så vil partiene og den politiske debatten følge etter.  Da vil miljø være på agendaen.

Vi har en jobb å gjøre!

woods

Bærumsskog 2009

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:
  1. Finner det ikke på nett []

Tagget med: ,

23 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Beate sier:

    «At jeg fratas rett og troverdighet som miljøengasjert fordi jeg stemte Høyre i går, gjør meg grinete. Det er flere enn meg som stemte Høyre og er engasjerte i miljø. Det er mange som stemte Arbeiderpartiet og er det samme. For saken er at vi ikke stemmer bare på én sak, men på en politisk pakke vi tror er den beste totalt sett.»

    Først og fremst, på en dag som denne så er dette den deiligste kommentaren jeg har lest.

    Så til det jeg har sagt på twitter i dag – at det er en tapsdag for miljøet – at man vekter andre ting som viktigere enn miljøet. Og det mener jeg.

    Vi trenger en bærekraftig næringspolitikk. Og i finanskrisa så har verden vist at det er viktig, og noe man snur det meste på hodet for å oppnå.

    Men jeg mener en børekrafig miljøpolitikk er like viktig, og at når jeg snakker om partier som vil ta miljøet på alvor så betyr det også å snu det meste på hodet for å oppnå det.

    Og selv om jeg vet at det finnes miløentusiaster i både Ap og H så har jeg ingen tro på at partiene som sådann vil vekte bærekraftig miljø i nærheten av så viktig som finans.

    Og ja, vi kan alle gjøre ting som enkeltmennesker, snakke med barna, påvirke der vi kan – me jeg tror ikke det er der vi må ta et tak i dag. For det monner rett og slett for lite. Vi trenger en ledelse som tar tak og styrer i upopulære retninger. Fordi det er krise.

    Miljø var på agendaen i slutten av 80-tallet, det var det alle snakket om, politikerne og. Vi fikk et SV og et V som begynte å snakke om at de var miljøpartier. Men skrittene som har blitt tatt har vært for små, og vi drar alle i feil rettning fremdeles.

    Men ingenting, absolutt ingenting er jo bedre enn at Ap og H nå setter miljøet på dagsordenen så det virkelig monner.

  2. Håkon sier:

    Jeg venter med spenning å at meningsmålerne skal analysere velgernes bevegelse mellom partiene dette valget. Jeg er ikke sikker på hvor meningsfulle disse tallene er etterso jeg har en mistanke om at ganske mange ikke opplever at de tilhører et parti, men heller låner ut stemmen sin i fire år. Det kan selvsagt hende jeg er helt på jordet.

    Jeg vil heller ikke utrope klima og miljø som den største taperen i dette valget, men jeg er redd disse temaene kom svært dårlig ut i valgkampen. Sånn sett oppleves det nok verre enn resultatet skulle tilsi. Sevsagt er det miljøbevissthet i de store partiene, men det er nok mange som frykter at miljøet kan bli en salderingspost når interesse står mot interesse. Tiden vil vise om dagens skuffede miljøinteresserte tar feil eller ikke. Jeg håper på at vi tar feil. 😉

    Uansett, valgets store taper var definitivt valget selv. Det er pinlig dårlig oppslutning for å stemme i alt for mange kommuner.

    Det er enda mer pinlig at noen tror elektronisk valg er svaret på denne utfordringen. Det at uengasjerte mennesker bare trykker på en stemmeknapp er en nokså ubehagelig tanke. Da er jeg helt med på Iskwews plan. Vi må påvirke politikerne, og vi må forsøke å få flere mennesker engasjerte og interesserte.

  3. Milton Marx sier:

    Det som skjedde i dette valget var at Sponheims idé om at Venstre skulle styre etter dette valget på basis av FrPs stemmer, ut fra logikken om at Venstre tross alt kunne vært mindre uspiselig enn noe rødgrønt, falt sammen.

    Det er for enkelt å si at det norske folket har lagt miljøengasjementet på hylla – så kan vi så diskutere om man mener at de tiltakene man hittil har sett har vært bra eller ikke.

    Det som er mer interessant, er de prosessene som har gjort at folk likevel stemmer på partier som ikke vil lytte til velgerne.

    Jeg kunne funnet på å stemt alternativt i år pga. spørsmålet om oljeutvinning utenfor Lofoten. Jeg synes kort og godt at «de ansvarlige» er så fokusert på at hele oljeformuen skal brukes på offentlige lønninger og pensjoner at det blir meningsløst å risikere miljøet i Lofoten bare for å få mer penger.

    Inntil vi får noen mer ansvarlige politikere, kunne vi like godt la den olja ligge under havbunnen. Skal vi gamble med miljøet i Lofoten, skal gevinsten være noe annet enn at vi får finansiert en kolonorm offentlig sektor enda noen år. (En veistubb eller noe. Litt forskning, kanskje. Et infrastrukturtiltak eller to. Litt omstilling.)

    Men hvem skulle jeg i så fall stemt på?

  4. Marina sier:

    Fra hva jeg har sett av valgkampen måtte man vært litt av en miljøfanatiker for å stemme på «miljøpartiene» i dette valget. Og fanatisme er ikke bra.
    Miljøpolitikk (og næringspolitikk, for denslags skyld) bør være basert på hva som virker på lang sikt, og det er både vanskelig og lite populært blant de fleste velgerne. Selv håper jeg på at Høyre og Arbeiderpartiet tar til vettes og innrømmer at et stabilt klima er bra for både næringslivet og arbeidere. Det er jo ikke som om de to er helt uavhengige av hverandre!

  5. Iskwew sier:

    Jeg vil også ha en bærekraftig miljøpolitikk, Beate, det tror jeg næringslivet vil også. Næringslivet er opptatt av langsiktige rammebetingelser, og det handler også om miljø.

    Dette handler om bred støtte, så bred som mulig, og det betyr at alle må stå på for miljo på de måtene vi kan. En av de tingene vi kan, som jeg ikke skrev i posten er å bruke forbrukermakt.

    Det store miljødilemmaet for Norge handler om olje, og da tenker jeg ikke på Lofoten Vesterålen, men på oljeutvinningen generelt. Og der er miljøpartier som SV ute og sykler, for skulle man kutte så det monner i norske utslipp, så må man kutte olje- og gassutvinning. Det vil innebære massive kutt i velferd, og det vil de jo ikke.

    Dermed er det kompromisser som må til, og da nytter det ikke å få med bare miljøpartier. Selv SV har aldri vært over 10%.

    Grunnen til at miljøkampen på 80-tallet ikke lyktes (jeg sto på barrikadene da) er nok at den ikke hadde bred støtte. Den ble nesten sekterisk. Folk må med. Uten det kommer det IKKE til å nytte.

    Og vi kan kanskje ikke gjøre så mye, men vi kan ikke la det bli med å stemme hvert 4. år. Vi kan danne opinion. Folk må bli opptatt av miljø for at partiene skal bry seg.

    Hvorfor har ingen greid å skape begeistring for miljø?

    Ja, det skal bli interessant, Håkon. Jeg tror i hvert fall mange barn av 68’erne er lite partilojale. Kanskje har det sammenheng med at forskjellene i Norge ikke er større enn at konfliktnivået er så lavt at partiene er ganske pregløse?

    Jeg tror ikke det holder å håpe vi tar feil, jeg tror vi må kreve oppmerksomhet rundt miljø.

    Valgdeltakelsen er rett og slett bedrøvelig lav 🙁 Så noen nytt må vi finne på, men jeg ser den med vilkårlig trykking på stemmeseddel på nett, ja.

    Milton, det var et godt beskrevet dilemma, og en helt annen vinkling på olje og Lofoten. Det du snakker om er jo det som gjør at f.eks. SV kanskje kan komme til å svelge den pillen det er å utvinne i Lofoten. De vil ha pængan til det de mener er gode formål. Så hvem skulle du da stemme på? Jeg kan dessverre ikke se noen 😐

    Nei, fanatisme er ikke bra, Marina, ikke når du faktisk trenger bred støtte for å få endret noe. Og denne grøftegravingen som bedrives er rett og slett veldig lite konstruktiv.

    Stabilt klima og miljø er ikke noe næringslivet ikke synes er viktig. De er jo langsiktige forvaltere av verdiskapning veldig mange av dem.

  6. IvarE sier:

    Venstre og resten av de borgerlige tapte etter min mening på 2 forhold som begge kan tilskrives Sponheim:
    1) Sponheim bet allerede for et par år siden på Jens’ påstand om at «en stemme til V er en stemme til Frp», og ble så besatt av tanken på å motbevise det at han helt glemte å fremføre egen politikk.
    2) Det å stille velgerne et ultimatum har aldri vært noe sjakktrekk. Ref. Jagland. Det Sponhaugen i realiteten sa til velgerne var «hvis du vil ha endring, så kan du bare glemme det! Vi skal sørge for at Jens, dersom han ikke vinner valget, vil få komme tilbake ved at det borgerlige alternativet (H/V/Krf eller H/Frp(/Krf) blir felt.» Dermed marginaliserte han eget parti og drev mange velgere inn i apati.

    V var de eneste som nektet, akkurat som en bortskjemt liten unge, å samarbeide. Frp nektet bare å bli tatt for gitt som stemmekveg. Det er noe ganske annet.
    En fornuftig partileder ville ha avventet valgresultatet for så å fremforhandle mest mulig innflytelse for sin politikk.
    Heldigvis straffet det seg for V, men dessverre førte det også til at mange som kunne tenke seg en endring ikke skjønte vitsen og ble hjemme. Laveste valgdeltakelse noensinne…

    For de som har lest spillteori, så utsatte Sponheim velgerne for en ganske åpenbar variant av det som er kjent som «The prisoner’s dilemma». Det gikk som det måtte gå: Det lønte seg ikke for noen av partene.

    Men tilbake til miljø:
    – Jeg kan vanskelig uttale meg fornuftig om «Miljøpartiet De Grønne» for de har vært en enda større parentes i denne valgkampen enn DLF.
    – Venstre glemte sin miljøprofil fullstendig.
    – SV overfokuserte på oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen, en problematikk som i beste fall er er grovt overdramatisert (for å si det veldig pent), og som fenger mindre også i de berørte områdene enn tanken på nye arbeidsplasser. Og ikke minst så klarte Kristin det kunststykket å vende velgerne mot seg på oppløpet med sine «lett rabiate» uttalelser om motparten. 🙂
    – For øvrige partier druknet det hele i regjeringskrangelen.

    Støtter for øvrig Marina fullt ut her. Miljøsak fordrer langsiktig påvirkning i samarbeide med næringslivet. Ikke følelsesdrevet panikkskaping. Og miljøengasjement handler først og fremst om å være realistisk. Ikke male fanden på veggen for enhver liten ting. F.eks. tar «miljøpartiene» fokus vekk fra viktige saker ved mesteparten av året å fokusere på bil og fly (hhv. 3-5% og 1-2% av utslipp). Selvfølgelig hadde det vært fint om vi kjørte mindre og fløy mindre, men det er allikevel musepiss i havet. De store miljøsynderne er industri og jordbruk. Gjør noe med dem. Stem imot subsidier til kraftkrevende industri. Det kunne ha monnet. Men da risikerer man jo å få organiserte pressgrupper imot seg, og det er jo ikke bra hvis man også ønsker å oppnå penger i kassa.

  7. IvarE sier:

    PS: Med «Det lønte seg ikke for noen av partene» mener jeg selvfølgelig «borgerlige velgere» og «partiet Venstre». For enkelte andre ble det en gullgruve. 😉

    Men det er tydelig at skole bør bli et mye viktigere tema i fremtiden. Når halvparten av velgerne ikke kan lese godt nok til å finne riktig stemmeseddel, så er det noe alvorlig galt et sted!
    🙂

  8. Milton Marx sier:

    Jeg tillater meg å resirkuolere noe jeg la igjen hos Mellem.

    John Lund Hansen formulerer mye av mine egne motforestillinger i E24-kronikken «Dansen rundt miljøkalven”. Miljø er mer enn klima, samtidig med at klimadebatten fortsatt ikke er over, uansett hvor mye Al Gore skulle ønske det. Lofoten er et svært sårbart område som samtidig har stor betydning for fiskeressursene våre.

    På den som har vært nordpå i en ekte vinterstorm, kan det lett virke hovmodig når noen sier at man har kontroll mht. miljøsikkerheten. De fleste av oss har vel sett en strømstolpe som står der med horisontale istapper, og funnet en og annen tangklase i gatene etter at det har vært uvær. Lofoten og Vesterålen har nok mer uvær enn som så. Det skal ha skjedd at folk har hørt et smell i huset under de verste vindkulene, og etterfølgende funnet en torsk ved husveggen. Mange steder er det slik at man må tjore hustakene fast med wire. For noen år siden oppdaget man i Kiruna i Nord-Sverige at strømnettet var tildekket av salt. Stormen utenfor Lofoten og Vesterålen var så kraftig at sjøføyken ble båret 200 kilometer!

    Har du oljelenser som fungerer greit under slike forhold?

    Er det forskjeller på Lofoten og oljefelter lenger sør? Ja, Lofoten og Vesterålen er gyteområder for både sild og torsk – og har i tillegg fuglefjell som er meget sårbare.

    Når jeg trekker inn at jeg ikke er imponert over den førte norske politikken skyldes dette stort sett samme resonnementet som når jeg aldri, dersom jeg altså hadde hatt pengene, ville funnet det klokt å gi millioner i konfirmasjonsgave. Jeg synes ikke vi skal ta denne miljørisikoen for å tjene litt flere kroner og ører før vi har en politikerstand som er oppgaven voksen. Hadde vi investert pengene i noe som var kjekt å ha, ville saken kanskje stilt seg annerledes, men som det er nå, bruker vi dem på unødig høye sosiale utgifter, arktisk landbruk etc. Det er dumt, for ingen av delene er liv laga på lang sikt. Skal vi sjanse på at det ikke skjer oljekatastrofer i Lofoten, bare for å finansiere en politikk som er noenlunde i samme gata som vi har ført hittil? Mitt svar er nei.

    Bortsett fra dette: Ser vi så på CO2-utslippene og balansen mellom kull- og oljeforbruk, så forutsetter vel denne at oljeprisen ikke er for høy. Jo høyere oljepris, jo mer kullfyring på kraftverkene. Men samtidig er det vel også slik at lavere oljepris gir mer bilkjøring. Men uansett hvordan det går, så er jo Norge på riktig side.

    Vel selger vi kull fra Svea (nesten 3,5 millioner tonn sist år, eller tilsvarende en CO2-mengde på over 10 (?) millioner tonn), men så retter vi opp miljøprofilen med å eksportere mye olje og gass. Peer Gynt opp og i mente. (Nei, jeg tror ikke på at regjeringen anser klima for annet enn et kjekt argument der det måtte passe)

  9. Håkon sier:

    Når halvparten av velgerne ikke kan lese godt nok til å finne riktig stemmeseddel, så er det noe alvorlig galt et sted!

    Hvor i all verden får du dette tallet fra, Ivar?

  10. IvarE sier:

    @Håkon:
    Det var et forsøk på humor.
    En måte å si at jeg er misfornøyd med resultatet.
    🙂

  11. Hydra sier:

    Dei fleste er sjølvsagt for fred og miljø og solidaritet og eit sunt næringsliv og alt som er fint og flott. Men det er då verkeleg forskjell på kva partia meiner er aller viktigast. Og om ein meiner at miljø er det aller viktigaste i eit val, så stemmer ein på eit parti som også meiner det. Eg synest det er temmeleg opplagt at Høgre ikkje først og fremst er eit miljøparti, ingen grunn til å bli fornærma over det.

  12. Iskwew sier:

    Jeg leste det som sarkasme, ja, Ivar 🙂

    Hydra, poenget med posten er at dersom man skal ha noe gjort, så holder det ikke å stole på at små partier med miljøprofil gjør jobben, miljø må settes på dagsorden i alle partier, og vi kan bidra til det alle sammen. Det er først når de store partiene engasjerer seg at vi får noe gjort. Det er for få som stemmer på de små partiene. Fordi folk gjerne stemmer på en helhet og ikke én sak.

  13. abre sier:

    Jeg er enig i at man bør stemme utfra et helhetssyn, og man må selvsagt gjøre avveininger mellom det idealistiske og det taktiske. Men er det nødvendigvis enklere å få satt miljø på dagsorden i et stort parti enn å forsøke å påvirke gjennom å styrke de små? Små partier (så lenge de ikke er altfor små) kan bidra til å fremme saker og sette betingelser for de større, mens en minoritet innad i et større parti fort blir nøytralisert uten engang å høres eller synes.

    Jeg er også enig i at det er for få som stemmer på de små partiene. Men det er et argument for at flere bør gjøre det.

  14. Iskwew sier:

    Nei, jeg tror ikke det er enklere, abre, men jeg tror det er nødvendig. Fordi det ikke er noe som bare bør være på dagsorden for små særinteressepartier, men for alle partier. Det er en slags matrise-sak som alle har ansvar for.

    Jeg tror heller ikke løsningen er mange og små partier. De er til nød fremme i valgkampen, og veldig sjelden ellers.

  15. abre sier:

    Vi er egentlig enige. Det er klart miljø må på dagsorden i de store partiene, jeg bare lurer på hvordan vi skal komme dit. Jeg har mest tro på den synlige debatten, mellom partiene. Og så tror jeg jo at en av grunnene til at få stemmer på de små partiene, er at de er små. Hadde flere stemt etter det de faktisk mente, ville balansen vært en ganske annen.

    En ting til: Små partier og særinteressepartier er to forskjellige ting. Venstre og SV er ikke særinteressepartier. Ikke MDG heller, finner jeg ut, etter å ha lest programmet deres. Senterpartiet, derimot. 🙂

    • Iskwew sier:

      Jepp, det har du helt rett i. Ikke alle er særinteressepartier – men noen! 🙂

      Ja, hvordan er ikke lett. Jeg tror noe som må til er at opinionen er opptatt av det, i hvert fall. Er ikke opinionen det, så er ikke politikerne det heller. Men en voksende opinion kan tvinge dem til å debattere. Da må bidragsyterne ha større bredde enn Bellona (selv om de ar gjort og gjør en formidabel innats).

      Tror vi må lage noen Miljøkurs for velgere eller noe 🙂

  16. IvarE sier:

    Engasjementet forblir lavt så lenge små og sære idealister og særgrupperinger som f.eks. Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund (Oddekalv, anyone) og flere andre fortsetter med å rope ulv ulv for alt og ingenting. Kan man ikke prioritere og/eller realitetsvurdere sine utspill så blir man heller ikke tatt alvorlig. Folk går tvertimot lei. Og Al Gore, selv om han nok har et par poeng, så ødela han mye ved å blande inn ville overdrivelser og rene løgner. Samt ved å bruke privatfly selv og sende bagasjen med egen taxi fra flyplass.

    Og Oddekalv og for den saks skyld også Greenpeace gjør det jo ikke noe bedre ved å demonstrere sitt desperate pengebehov og overdrevne pengebruk. F.eks. «Miljøvernforbundet»s yacht til 41 millioner.
    http://www.seilas.no/wip4/detail.epl?id=101510&cat=5867

    Skal noen politiker klare å få opp engasjementet så må første punkt være å få opp saklighetsnivået. Men spør ikke meg hvordan…

    Bellona har slett ikke vært av de verste, selv om Hauge også kan gå av skaftet av og til.
    😉

  17. Milton Marx sier:

    IvarE: Kan ikke vi to inngå en slags pakt for å hjelpe miljøet? Vi kan begge love å holde våre personlige CO2-utslipp lavere enn standardenheten Gore (som er en dymaisk enhet med base i eksvisepresidentens nåværende utslippsnivå). La oss si at vi som første skritt på veien tilstreber et utslippsnivå på 0,98 Gore.

  18. Milton Marx sier:

    Her skulle det faktisk vært dynamisk. Kaffe nå.

  19. Iskwew sier:

    Dynamisk? *lost in space*

  20. IvarE sier:

    @Milton:

    0,98 Gore kan jeg nok leve med!
    🙂

  21. sjekk min ferskeste bloggpost. Inspirert av @hoyre på internmøte i dag. 🙂

Top