Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Continue Reading »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Pressestøtte er så mangt

Jeg håper alle vet at dersom man har avis betalt av arbeidsgiver, så slipper man å skatte av fordelen dersom man har en annen avis i tillegg.  Det er selvsagt et solid insentiv til å abonnere på en avis i tillegg.  For regnestykket er som følger:

Arbeidsgiver betaler f.eks. Aftenposten, som koster kr. 3.084,- for ett år.  Dersom det fordelsbeskattes får staten (det vil si om du ikke har en avis til) halvparten i skatt, dersom du må betale høyeste marginalskatt for det, altså omtrent kr. 1.500.

Abonnerer du derimot pÃ¥ en avis til, f.eks. Asker og Bærum Budstikke, slipper du fordelsbeskatningen.  Budstikka koster kr. 2.195 per Ã¥r.  Det du da mÃ¥ betale for avisen blir 2.195 – 1.500 = 695 kromer per Ã¥r eller  i underkant av 60 kroner mÃ¥neden.  Slike “andreaviser” er altsÃ¥ veldig billige.

Her er det altså lagt inn insentiver til å ha en avis til.  Eller skjult pressestøtte, som det også kan kalles.  Staten betaler omtrent hele avis nummer 2.  Du er nesten idiot om du ikke holder en avis til om du har avis betalt av arbeigsgiver.

Print Friendly, PDF & Email

10 Reader Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. IvarE says:

    Si meg, prøver du Ã¥ sjekke om vi fortsatt er edru her? 😆

    Ja, alternativkosten ved den ekstra avisen blir lavere. Du “sparer” mere ved Ã¥ holde en ekstra avis. Forutsatt at du kunne tenke deg Ã¥ holde begge avisene i utgangspunktet.

    Dette blir litt som “ta tre, betal for to” nÃ¥r du vitterlig kun trenger en.

    Din kost dersom du i utgangspunktet egentlig ikke var genuint interessert i begge avisene er identisk med den fulle abonnementskosten for avis nr. 2, i dette tilfelle kr. 2.195,-, som er mere enn skatten på kr. 1.500,-.

    Så du er absolutt ingen idiot om du avstår fra avis nummer 2. :mrgreen:

    Eller så kan du gjøre det enda billigere: Bruk hovedsaklig nettet og skum dessuten raskt igjennom 3-4-5 papiraviser i en pause på jobben på dagtid.
    Kost = kr. 0,-.

    PS: Ikke kjøp DB eller VG ved siden av!
    :mrgreen:

  2. IvarE says:

    Men bortsett fra det sÃ¥ har du selvfølgelig helt rett i at systemet gir incentiver til Ã¥ holde flere aviser enn man ellers ville gjort og dermed fungerer som en skjult pressestøtte. 😈

  3. HÃ¥kon says:

    Hm, holder det med et lørdagsabonnement pÃ¥ DN, montro? 😉

  4. Iskwew says:

    *noterer*

    Ivar er edru selv om det er langt utpå dagen på påskeaften.

    😀

    Men jeg er temmelig sikker på at ikke alle har fått med seg dette, altså. Jeg er også temmelig sikker på at en beslutning om å abonnere på avis blir annerledes om den koster 695 snarere enn 2195. Det du da bør spørre deg er om du vil la staten få 1500 kroner, eller om du vil legge i litt til, og få en avis også.

    Du er muligens ikke en idiot, men du betaler vaffal din skatt med glede 😀

    Og ja. Det er insentiver i dette systemet som er å ligne med skjult pressestøtte.

    Håkon, det må være en dagsavis og du må ha særskilt informasjonsbehov:

    Fordel ved helt eller delvis fri avis i arbeidsforhold er skattepliktig inntekt. Dette gjelder også for avisansatte når de får avisen brakt hjem. Enkelte ansatte med et spesielt informasjonsbehov vil kunne få flere avisabonnementer av arbeidsgiveren. I disse tilfeller beskattes normalt bare fordelen med ett abonnement på en dagsavis, selv om alle blir levert hjemme hos vedkommende.

    Når ansatte med et spesielt informasjonsbehov selv holder abonnement på en dagsavis, kan avisabonnementer som dekkes av arbeidsgiver normalt unntas fra beskatning.

    For aksjonærer som ikke arbeider i selskapet behandles fri avis som utbytte.

    Reglene ovenfor gjelder tilsvarende for abonnement på avis i elektronisk form

  5. HÃ¥kon says:

    Hm, særskilt informasjonsbehov. Kanskje det er like greit Ã¥ be om Ã¥ fÃ¥ aviser pÃ¥ blÃ¥ resept? 🙂

    Spøk til side, jeg får en rikelig dose papiraviser på kontoret eller på kafé. Stort sett er det bare lørdags-DN jeg faktisk betaler for selv. (Hadde tilbud om dagsavis hjem som frynse i forrige jobb, og takket nei. Der har du meg.)

  6. Iskwew says:

    🙂 Jeg mÃ¥ ha avis pÃ¥ matta om morgenen sÃ¥ jeg fÃ¥r lest den pÃ¥ bussen. Morgenen er ikke den samme uten. Jeg blir skikkelig grinete om den ikke er der.

    Og Budstikka på ettermiddagen? Ja takk!

  7. HÃ¥kon says:

    Hm, jeg foretrekker papiraviser til lange artikler. Om morgenen er hjernen min er mest stemt for kortere nyhetsmeldinger, og det er ferskvare som egner seg best for skjerm.

    Montro om det er en skattepliktig fordel at jeg som regel kan ta med meg en pent brukt avis hjem fra jobben? 😯

  8. IvarE says:

    “Du er muligens ikke en idiot, men du betaler vaffal din skatt med glede” ❓

    Nope, jeg betaler ikke min skatt med glede i noen som helst form, og jeg tar mer enn gjerne imot tips til hvordan jeg kan redusere skatten. 😀

    Men som du vet sÃ¥ er det hva du sitter igjen med pÃ¥ bÃ¥nnlinja som er viktig. I hvert fall er det slik for meg. 😆
    Da hjelper det ikke med tips som øker den totale årelatingen ved å anbefale meg å abonnere på aviser jeg ikke ønsker og ikke har bruk for.

    Det er mange år siden jeg abonnerte på papiraviser, både de arbeidsgiversponsede og de egenbetalt, ganske enkelt fordi:
    – De inneholder ikke lenger annet enn uinteressant fjas. Hvorfor skal jeg betale for det?
    – Jeg fÃ¥r stort sett det jeg vil pÃ¥ nettet, tekst-tv, nyhetssendinger osv. samt at jeg kan skumme stort sett det jeg mÃ¥tte ønske av papirraviser pÃ¥ / etter jobben.
    – Kan de ikke kaste alt overflodspapiret sitt selv? Hvorfor er det jeg som skal kaste all dritten for dem?
    – Det at jeg i liten grad kaster bort tid pÃ¥ norske papir-uvesentligheter gir meg desto mere tid til Ã¥ følge med pÃ¥ utenlandske nyhetskilder.
    РOgs̴ var det som nevnt det med totale kostnader, da. :mrgreen:

  9. Søt jente says:

    Enig med IvarE. Hvert eneste Ã¥r leser jeg om dette ‘skattetipset’ i Dine Penger, og hvert eneste Ã¥r tenker jeg: “Jeg vil jo egentlig ikke hente enda en avis i postkassa som jeg ikke rekker Ã¥ lese, og ikke orker jeg enda mer papir som mÃ¥ kastes.”

    Dersom noen klarer Ã¥ produsere en dagsavis som koster UNDER 1500,- i Ã¥ret, derimot… 🙂

  10. Iskwew says:

    HÃ¥kon, det kommer sikkert snart. Med mindre du har særskilt informasjonsbehov 😀

    Ivar og Søt jente, resonnementet avhenger selvsagt av at man ønsker Ã¥ lese aviser pÃ¥ papir. Ønsker man ikke det, sÃ¥ abonnerer man ikke i det hele tatt, og da er problemstillingen en annen 🙂

Top