I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
på vei til kontoret den første arbeidsdagen på nytt sted.
I november skrev fr.martinsen en tråd om hvordan damer i 50-årene skal kle seg. I hvert fall om man skal tro motebibelen til Signy Fardal, Vendela Kirsebom og Petra Middelthon. I følge motebibelen skal damer i min alder kle seg i svart, grått og brunt. Eventuelt blått (men der går virkelig grensen).
I kommentarfeltet til den tråden sa jeg eplekjekt følgende:
“Svart, brunt og blått? Hver dag? Nei, selv ikke etter 50.”
Det tenkte jeg på da jeg gikk ut av døren på mandag med sort dress og hvit bluse. Jeg begynner jammen før jeg er 50, liksågodt. Resten av uken har det vært sort og grått. Riktignok dristet jeg meg til å bruke lilla overdel den ene dagen. Men sort, grått og konservativt har det vært.
Kontoret er befolket av menn i dress og damer i svart, grått, brunt og blått. And when in Rome… do as the romans. Tiden med olabukse på jobben er nok forbi. Heldigvis er det ingen overgang å gå med høye hæler, det har jeg alltid gjort. Men de pene og konservative skoene, ikke de røffe brune som så slitt ut da de var nye.
Og det er helt greit, man tilpasser seg bransjen man er i. Det er dessuten en unnskyldning for å kjøpe nye svarte, grå og brune antrekk.
Men likevel… i dag begynte jeg å strikke en jakke. Denne:
Den blir ikke rød, riktignok, men grønn.
Garnet lever sitt helt selvstendige og fargesprakende liv. Ingen plagg blir like. Ingen omganger heller. Det er vakkert, og jakken har et herlig sprøtt design som jeg falt for med en gang jeg så oppskriften.
Jeg trenger vel ikke si at jeg ikke skal bruke den på jobben?
Som forventet tar ny jobb kverken på Hjørnet. Men det er som det skal være, det også. Når hodet ikke er like fullt av nye ting, blir det nok noen skrivelser med innhold igjen. Men nå er hodet for fullt av andre ting.
Até proxima! 😉
Det minner meg om en kollega som gikk med mørk dress, hvit skjorte og slips en dag i året for å ikke glemme hvordan han kunne hatt det hver dag i et annet firma. 😉
Jeg har en mistanke om at det dukker opp noen små detaljer i Iskwewsk stil etter hvert. 😀
Hehe jeg skjønner i grunn kollegaen din 😀
Noen detaljer dukker det nok opp. Lilla overdel gikk faktisk helt bra. De ville fortsatt spise lunsj med meg, i hvert fall.
Jeg jobbet i et amerikansk konsulentfirma dengang det var bare mørk dress og hvit skjorte som gjaldt. Så fikk vi “casual Friday” og dermed måtte man ut og handle (jeg hadde kunn dresser og slitte olabukser). heldigvis fant folk fort ut at lys blå Oxford-cloth buttondown og beige khaki var greit, og dermed var den nye uniformen etablert.
Fordelen, naturligvis, er at du slipper å tenke over hva du skal ha på deg om morgenen. Samt at du alltid er “korrekt” antrukket. Dessuten er en dress egentlig et praktisk plagg – masse innerlommer og annet, komfortabel hvis du ikke kjøper den for trang.
Så jeg tror ikke på alle disse “det er så fint at jeg slipper dress på jobben” folkene. Hvis du ser i reklamebyråer og større konsulentselskaper rundt omkring er de minst like uniformerte, men i sorte skjorter og spisse sko, gjerne med glattbarberte skaller og med minst en individualstisk plikstaffasje (i USA er deg gjerne en Mikke Mus-klokke.) Bare sprøyt. Frem med dressen, like greit….
Uniformer er det overalt, ja, Espen. Enten det er her eller der. Det er bare det at jeg synes uniformen der jeg er nå er ganske kjedelig 🙂
Dessuten har vel vi kvinner et litt større behov for personlig uttrykk i form av klær enn menn, tror jeg. Så beholdningen her i huset av lange skjerf kommer nok til å øke – et grått antrekk blir fort morsommer med litt farge på skjerfet 😉
Gratulerer med ny jobb, Iskwew!
Jeg har vært borte fra bloggeland en stund nå, men satser på å være mer tilstede framover. Og da er “Hjørnet” en av favorittene, selv om du muligens (?) ikke kommer til å skrive like mye som før 🙂
“When in Rome, do as the englishmen”, var det ikke sånn det var da?
Min meny av mulig jobber er og blir begrenset. Også av antrekk-/uniformsregler. Men så er jeg vel neppe kompetent til noen av de dress og slips-jobbene heller da..
Jeg tror faktisk det er noe i det med at uniformer skaper uniformering?
Takk, Skorpionkvinnen og hyggelig å se deg innom igjen 🙂 Nei, det kommer ikke til å bli like mye her fremover, tror jeg, det blir det ikke tid til.
tb, jeg tror ikke det var sånn det var, altså. Men uansett, uniformer skaper uniformering: tror det er et godt poeng. Vi blir likere og vet mindre om hverandre.
“Kontoret er befolket av menn i dress og damer i svart, grått, brunt og blått”???
*grøsser*
😮
🙂 Men de er ganske greie, altså!
Kontoret mitt er befolket av ingeniører som overhodet ikke kan kle seg selv. Det ville sikkert vært bedre om mødrene deres fortsatt tok seg av den jobben…
Hehe! Ingeniører har kanskje ikke en så klar definisjon av hvordan uniformen skal se ut?