Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Løgnaktige aper og fine julepresanger

29.12.08 i Mennesker

Vi lyver hele tiden. Vi sier at vi likte de hjemmestrikkede sokkene vi fikk til jul av farmor, selv om vi ikke gjøre det. Vi sier at den overstekte middagen var god, selv om den ikke var det. Er vi Tigerunger, sier vi unnskyld selv om vi ikke mener det. Det gjelder ikke bare Tigerunger, men som voksne er vi blitt mye flinkere til å late som det vi sier er sant. I motsetning til Tigerunger som ikke har utviklet pokerfjes enda. På den annen side viser vi ikke Tigerunger hvor sinte vi egentlig er, ettersom vi vet at sosialisering av Tigerunger handler om å gjøre feil, igjen og igjen, til de har lært. Testing av grenser handler om det samme. Da får opphavet heller være sinna inni seg.

Det viser seg at det ikke bare er mennesker som lyver, men at det å lyve krever en god del IQ. Noe som gjør oss mennesker til de største løgnere av alle arter. Vi er ikke flinke til å oppdage løgn heller, og det er faktisk som det skal være. Som psykologi-professor Angela Crossman sier det; dersom vi var tjent med å oppdage løgn, ville vi ha blitt mye flinkere til det. Men vi vil ikke. Vi vil ikke vite at julepresangen vi ga ikke ble satt pris på. Eller at middagen vi lagde smakte pyton, eller at den nye blusen har en farge som gjør at vi ser ut som om vi har langt fremskreden tuberkulose. Disse sosiale løgnene er sosialt lim, de gjør at vi føler oss vel.

Dyrenes verden er også full av løgner og bedrag.

Fugler kryper bortover bakken med en tilsynelatende brukket vinge for å lure rovdyr bort fra ungene. Dette er såkalt taktisk bedrag, og det krever betydelig intelligens og sosial forståelse.

Aper gjør dette ganske raffinert. En ung bavian som forfølges av en illsint mor som vil straffe ham, stopper plutselig opp og begynner å se bevisst utover horisonten, slik at hele flokken distraheres fordi de tror en potensiell fare lurer. Rhesusaper som kan velge om de vil stjele fra en boks med bjeller eller en uten, vil stjele fra boksen uten bjeller. De generaliserer lyden – kan jeg høre den, kan menneskene også høre den. Og da hører de at jeg stjeler.

Delfiner som premieres for å hente avfall i bassenget, kan finne på å gjemme avfall under en stein, og gi det til trenerne i små porsjoner. Så blir det mer fisk å få.

Det lønner seg å lyve. Vi tjener på det. Og i menneskeforsøk er det vist at mens en del føler sterk skyldfølelse, er det samtidig mange som når de oppdager at de slipper unna med det, lyver igjen og igjen. Og vi er som sagt ikke flinke til å oppdage løgn. Forsøk har vist at vi gjetter rett på hvorvidt en person lyver omtrent halvparten av tiden. Vi er altså ikke flinkere enn at vi kan slå kron og mynt og gjøre det like bra.

«Tusen takk for de fine sokkene», sier vi til mormor. Vi kan til og med legge til at dem skal vi bruke både titt og ofte. I realiteten havner de innerst i sokkeskuffen og kommer bare frem når mormor kommer på besøk. Så hun ikke blir lei seg.

Muligens lyver vi mer i høytidene enn noen gang ellers i året. For det er så viktig at alt er perfekt. Hele samfunnet er gearet mot disse høytidene, som har et romatisk skjær over seg. Vi skal ha det hyggelig. Selv om vi egentlig ikke liker høytidene i det hele tatt, så later vi som. Veldig. Det er ikke lov å si at julemiddagen ikke var god, eller at juleselskapet ikke var hyggelig og at vi ønsket vi var andre steder. Selv husker jeg godt de stramme ansiktene da jeg var lykkelig over å reise bort, på ferie til Brasil, 21.desember et år. Det satt ikke godt i det hele tatt. For jeg skulle heller ville være hjemme, feire tradisjonell jul og nyte tradisjonene. Ikke juble over å skulle bort.

Illusjonen må nemlig være der, løgnene gjentas og masken holdes. For det er sosialt lim. Det er slikt som gjør at vi har det så hyggelig som vi kan, og ikke hele tiden er i konflikt. Selv aper og delfiner lyver.

Kanskje min beundring for katter har sin rot her. De lyver nemlig i veldig liten grad. De gjør som regel akkurat det de vil. De lar deg kose med seg fordi de vil. De kommer hjem fordi de vil.

Vil de reise til Syden i julen, så gjør de det.

froeken1

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: , ,

9 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Hehe, godt poeng! Jeg liker delfinenes strategi, lure dyrene.

    Men for å være litt seriøs, så kan man jo noen ganger bli så utroolig lei av alle disse glatte løgnene vi må ha som sosialt lim.

  2. Håkon sier:

    Jeg har ikke fått noen overstekt middag i det siste :mrgreen: En tilnærmet rå potet i romjula var det heller ikke noen grunn til å snakke usant om, og ikke var det noen steiner å gjemme den under.

  3. Undre sier:

    For å si det sånn, jeg vet jeg ikke er flink til å kjøpe julegaver. 😉

    Ikke er jeg spesielt god til å ljuge heller.

  4. Iskwew sier:

    Delfiner er smarte, ja, Cat 🙂 Og ja, jeg blir veldig lei mange av disse løgnene. Kanskje de ikke er nødvendige i så stor grad?

    Synd det ikke var noen steiner å legge poteten under, Håkon 🙂

    Undre, det gjør ikke noe om du ikke er flink til å lyve, det er ingen som skjønner hva som er sant og hva som er løgn, uansett 🙂

  5. Håkon sier:

    Jeg tror vertskapet foretrakk den rå sannheten om en lite kokt potet framfor å bli hjemsøkt av en liten koloni smådyr på et senere tidspunkt. 😉

    (Neste års jugegave til Undre må vel bli en maske som er lett å holde.)

  6. Iskwew sier:

    Sånne poteter kaller vi tantepoteter her i huset. Jeg har en tante som aldri klarer å koke ferdig potetene 🙂

  7. Goodwill sier:

    Tantepoteter? Hehe – jeg kaller dem hastverkspoteter, og har lang erfaring for at 5 min ekstra koketid er en god investering.

    Juging ja. Det er mulig det er bra noen ganger, i sosialiseringssammenheng. Mormor syns nok det er greit at raggsokkene blir satt pris på, på samme måte som jeg selv liker gode tilbakemeldinger på middagen min.

    Men hvis man får løgnaktige tilbakemeldinger så får man ikke sjansen til å treffe bedre neste gang. Man må få vite hvor skoen trykker for å kunne forbedre, derfor ønsker jeg egentlig ærlige svar, jeg 🙂

  8. Alva sier:

    Jeg vil ønske deg et godt nytt år, Iskew.
    Og takk for mange gode innlegg på bloggen din.

    Alva

  9. Iskwew sier:

    Det er et godt poeng, Goodwill, hvordan skal vi lære om vi ikke blir fortalt hvor skoen trykker? Ærlighet må dessuten ikke vært brutal, den kan være vennligsinnet.

    Takk skal du ha, Alva! Godt nytt år til deg også 🙂

Top