Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Etterlysning: Min indre Zen

08.12.08 i Liv og levned

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er glad i vinteren.  Det er kaldt.  Det er vått.  Det er ikke minst mørkt.  Vinteren er en periode jeg burde ha fått lov til å gå i hi; da er det mulig Min indre Zen ikke hadde stukket av.

I dag tidlig var den merkbart borte.  Ett kvarters forsovelse en mørk vintermorgen med snø på bakken er alt som skal til. For da skjer følgende:

Jeg rakk ikke den bussen jeg burde rekke.  Den neste kommer for sent.  Siden Min indre Zen oppholder seg andre steder enn sammen meg meg, er jeg temmelig sikker på at det skyldes at hun som kjørte bussen skravlet noe alldeles voldsomt med en dame på første rad.  Allerede der var savnet av Min indre Zen, samt en stor kopp kaffe, relativt påtrengende.

Køene av matpakkebilister i Bærum er formidable.  Jeg satt på bussen, skar tenner og forsøkte å finne i hvert fall én bil der det satt mer enn ett menneske.  Nope.  Ikke mulig.  Det var kaos fra ende til annen.  Køen sneglet seg nedover mot Lysaker.  Det er for billig å kjøre bil!  En periode, mens bensinen var dyr, var det mindre biler på veien.  Men nå er den jo billig igjen, og da tar bæringene bilen.  De har jo som kjent omtrent en bil per innbygger, bæringene.  Da må de jo brukes.  Min indre Zen satt oppe på hattehyllen og lo av meg, jeg så det nok.  Men jeg fikk ikke tak i den.

Hvorfor kan ikke folk klare å stille med periodebilletter i rushtiden?  Hmmm?  Hvorfor kan de ikke i hvert fall ha nøyaktig beløp klart?  Men neida.  Ikke bare har de ikke lommeboken klar, de har definitivt ikke riktig beløpt klart.  Det blir fomling og ytterligere forsinkelser, mens en lite tordensky er i ferd med å stige opp over hodet mitt.  Fra oppe på hattehyllen rekker Iskwews indre Zen tunge til Iskwew.

Når det så kommer sosial mann dumpende ned i setet ved siden av, er det gjort.  Han var ikke sosial på den måten at han ville prate.  Han var sosial på den måten at han ville ha mer enn sin rettmessige del av plassen til seg, avisen sin og mobilen.  Og klarte å sette albuen inn i øret mitt da han skulle skru på lyset.  I det øyeblikket lå Min indre Zen oppe på hattehyllen og rullet rundt med hikstende latterbrøl.  Det krevde all min oppdragelse og selvbeherskelse å ikke si noe riktig stygt.  Jeg bare mumlet noe mellom tennene på portugisisk.  Jeg kan mange fine banneord på det språket.

På det tidspunkt var det klart at bussen videre hadde gått.  Noe som burde ta et kvarter, tok nesten en time.  Dermed ble det drosje-kostnader for å toppe dagens dårlige start.

Men jeg kom meg i hvert fall av bussen.  Det var mulig å puste, og en veldig hyggelig bilist med Sin indre Zen intakt både slapp meg over veien, vinket og smilte.  Sånt hjelper!  Neste sjakktrekk var at jeg rakk frem til drosje-holdeplassen rett før innkommende tog.  Dermed har jeg kommet meg på kontoret og fått inntatt noen kopper kaffe.  Da roer systemet seg litt.

Min indre Zen sier at den har reist på ferie til varmere strøk, og kommer tilbake til våren.  Jeg får klare meg gjennom vinteren selv, mener den.  Som om den trengs om våren, liksom?  Om det skal være sånn at den stikker når den trengs, så skal jeg saktens bytte den ut med noe.

Valium, anyone? 😈

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

8 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. IvarE sier:

    1) Er det for billig å kjøre bil? Både ja og nei; Det er for dyrt å anskaffe bil, og for billig å bruke den når den først er anskaffet. Men en minst like viktig grunn for å kjøre bil er jo nettopp at bussene ikke kommer, eller kommer for sent, og når de først kommer så er de overfylt, og dessuten er rutene så få og så dårlig blanlagt at de fleste må bytte flere ganger og dermed bruke 3 ggr så lang tid, etter å ha levert i eller hentet i barnehage, osv. 😈

    2) Du snakker tydeligvis om bussen nedover Vollsveien, en vei som om mulig i enda mindre grad enn andre veier har blitt utbedret siden Bærum var en jordbrukskommune med < 5.000 innbyggere. Selv om bilistene det angår allerede har betalt for nye veier opp og ned og i mente. 👿

    3) Folk som ikke har månedskort, klippekort eller nøyaktig beløp har for god tid på andres bekostning. Men det har også selskapet, som ikke kan runde av billettprisene til nærmeste 5-er. 😕

    4) Strikkepinner er fine når folk breier seg i «nærmiljøet» 🙄

    5) Der ser du! Enda en grunn til å kjøre bil. Da er du snill og grei og avslappet overfor alle de stakkarene som har gremmet livet av seg på bussen. 😎

  2. Iskwew sier:

    1) Jepp, Ivar, før man gjør kollektivtransporten bedre kommer folk til å kjøre bil. Undersøkelser viser at det ikke handler om pris, men om tilgjengelighet. Det er dødfødt å tro at folk lar bilen stå før det er på plass.

    2) Vollsveien er et helvete, men det var verre før brua neders ble skiftet. Problemet oppstår gjerne på Jar nå for tiden, der noen skal ned Vollsveien og noe skal på Bærumsveien. De tro kryssene på Jar er mildt sagt ikke godt planlagt.

    3) Enig på alle punkter.

    4) Memo to self: Huske strikkepinne i morgen.

    5) Det er definitivt ikke mye Zen over bilister i rushtiden. Jeg tror ikke folk generelt blir så sinte noen gang, som i trafikken. Jeg tror derfor mange i køen har det mye verre enn meg, som sitter på bussen 😈

  3. Goodwill sier:

    Det er så lite som skal til i trafikken. En bilist som slipper deg fram selv om han ikke må er nok til at jeg kan smile når jeg går/kjører videre. Hilser jeg tilbake til takk også, så smiler kanskje h*n også?

    Morgenen idag var guffen. Kom hjem til deilig hvitt, kaldt og tørt vinterland igår, og våknet til sørpeplask idag. Æsj….

    *varme trøstezenklemer*

  4. Iskwew sier:

    Ja, det hjelper veldig. Han som slapp meg frem løftet humøret mitt noen hakk, og fikk selvsagt et smil og et vink tilbake.

    Overgangen fra Mogán til dette er vel stor, ja, Goodwill. Skulle ønske det hadde holdt seg litt kaldere.

    Zentrøsteklemmer hjelper også! 🙂

  5. Iversen sier:

    Bussen var for sen ja. Tenkte jeg det ikke…

  6. Iskwew sier:

    Nettopp. Iversen! Bruk det for alt det er verdt 😀

  7. Håkon sier:

    Har du glemt at Indre Zen har fleksitid og har lagt seg til en stygg uvane med å avspasere mandag formiddag? :mrgreen:

  8. Iskwew sier:

    Der skal du se du har fanget Min indre Zen. Tatt på fersk gjerning mens den avspaserer mandag. Den er definitivt mist tilstedeværende på mandager, ja 😀

Top