Helsefokuset er påfallende i mediene. Og vinklingen av språket også. Ikke bare i ukepressen, men i dagspressen. De har f.eks. en tendens til å konsekvent bruke begrepet “feit” (negativt ladet) i stedet for begrepet overvektig (nøytralt). Vi lever i en tid der ungdom er malen og dersom du ikke er perfekt, så er det bare å finne frem kniven. Vi lever i en tid der Jan Thomas og hans like ruler, rett og slett. Lillesøs ønsker seg boken hans til jul. Men den får hun IKKE av meg.

I boken som kom i nylig, Motebibelen, står det at kvinner over 50 bare skal kle seg i blått, brunt og svart. Det tror jeg ikke er noe nytt under solen, og det skal bli interessant å se om min generasjon kommer til å bry seg om det. Vi er jo vokst opp på 70-tallet. Jeg har vondt for å se meg selv i bare de fargene om noe år.

Men motepresset er sterkt, og vi har ikke vært flinke nok til å stå imot.

I sommer så jeg ett-åringer på stranden i bikini. Små jenter hadde bikini. Små gutter var nakne. Her bør man kjefte både på butikkene som selger de seksualiserte klærne og på foreldrene som kler barna i bikini på stranden.

Men jeg tror ikke det handler om puritanisme. Da hadde ikke det offentlige rom vært så seksualisert som det er.

Seksualisering har jeg skrevet om. Den tråden er verdt å lese om igjen og om igjen. Det er det heldigvis mange som gjør også.

Begrebets tilhængere mener at nypuritanisme bl.a. giver sig til udtryk i afstandtagen fra prostitution, pornografi og “pornoficering af det offentlige rum”, f.eks. seksuelle motiver i reklamer etc., samt andre former for provokerende seksuel adfærd.[Kilde mangler] Problematikken har været et tilbagevendende diskussionsemne siden 1920′erne.[1]

Jeg oppfatter ikke at det med den definisjonen er slik at vi har noen bølge av nypuritanisme gående. Eventuelt er jeg nypuritaner, for jeg vil gjerne bli kvitt noe av pornofiseringen av det offentlig rom, for eksempel.

tb, hva legger du i begrepet?

Det skyldes nok ikke bare at vi har blitt mer puritanske og konservative, det er vel en suppe av årsaker, men at man godt kan kalle det som skjer for et backlash er jeg nok enig i.

Å ja. Absolutt.

Det finnes en teori om at seksuell dragning fordeler seg omtrent som den Gausske kurven. (Den som sier at rene genier og rene idioter er uhyre sjeldne, og at resten av populasjonen fordeler seg likt på hver side av en midtakse. Kurven ser da ut som en relativt smal og høy fjelltopp, avrundet øverst, med like store, svært lave åskanter på hver side, nederst).

Noen homofile venner av meg som tilbragte noen heftige ungdomsår i Oslos den gangen relativt lite offentlige homsemiljø (Gudmund Vindland & co), mente at denne teorien hadde mye for seg.

I så fall er det unødvendig å jakte på prosentandeler, for ikke å snakke om åpning og lukking av skapdører hvor en erklærer seg som å ‘være’ en eller annen ‘fil’. Det blir mer et spørsmål om å velge å ‘kjøre’ i en fil. (Jeg husker med et flir Mia Hundvin som gikk høylydt ut av skapet det ene året, mens hun året etter blusset av heterofil lykke ).

Jeg tror jeg heller mer til det en venninne av meg sa en gang: “Alle jenter er biseksuelle – noen har bare ikke oppdaget det ennå”

Interessant bemerkning. Mener du da også at alle menn er biseksuelle, uten å ha oppdaget det? Det er vel ingen grunn til at dersom det resonnementet er gyldig, at det ikke gjelder begge kjønn?

Når det gjelder prosenter, mener jeg å huske at man regner med at omtrent 10% er homofile.

Uansett – jeg tror det er en fundamental forskjell mellom “sex uten følelser” og “sex uten ømhet og mykhet” – sex kan gjerne være øm og myk, “kosesex”, men den kan også være hard, brutal, nærmest voldelig – uten at det betyr at noen blir utnyttet eller mishandlet.

Samtidig har sex som regel med følelser å gjøre – men følelser kan være mye mer enn kjærlighet. Følelser kan også oppstå og forsvinne i øyeblikket – de trenger ikke være noe som varer livet ut.

Dermed blir det ikke nødvendigvis en forutsetning å ha en fast partner, en fast kjærlighet, for å ha sex – eller for den del for å ha god sex.

Jeg er ikke av typen som har sex med alle og enhver – jeg foretrekker sex med personer jeg kjenner, vet hva liker, og som jeg er trygg på. Jeg har faktisk kun hatt sex med jenter jeg har et forhold til – dog, “friends with benefits” er for meg et fenomen som, selv om jeg ikke har opplevd det noe særlig selv, ser på som et glimrende utgangspunkt. Problemet med det er gjerne at følelsene utvikler seg sterkere hos den ene parten, og dermed at forholdet kommer i ubalanse. Men sannsynligheten for at det skjer i et “fast forhold” er egentlig like stor.

Så, jeg må si at jeg har stor tro på boken – uten å ha lest den.

Og som en liten kommentar til tankekorset – 1-2 % av den kvinnelige norske befolkning, sier du? Det var et interessant tall, og i alle fall om jeg skal ta hensyn til mine omgangskrets, noe undervurdert, tror jeg.

Jeg tror jeg heller mer til det en venninne av meg sa en gang: “Alle jenter er biseksuelle – noen har bare ikke oppdaget det ennå”