Jeg maser bare om lure ting, PS

..

Så fint at du har det bedre, jeg tror ikke du skal tenke på at du har hatt en rolig periode og at det kanskje gjør at det ikke blir så OK etterhvert. Tenk heller på at sommeren har gitt deg masse energi, og den kan du surfe på, lenge.

Om noe jeg har skrevet har betydd noe for deg, så blir jeg selvsagt bare glad og sier tusen takk Det er da det er verdt det, å skrive.

Jeg skal titte på siden din.

Jeg ville egentlig bare fortelle hvordan det gikk med meg, og klarer ikke helt å finne frem til hvor dette burde postes. Legene testet alt som kunne testes og ingenting ble funnet. Jeg kom meg til nevrolog og fikk til slutt den lenge etterlengtede ME diagnosen. I vår var jeg ganske dårlig, og var på skolen 1 time i uka. Derfor fikk jeg dessverre ikke fullført. Det er rart hvordan man sklir bort fra det sosiale, og hvor bundet man blir til sin familie etter en slik tid.

I begynnelsen av juni var jeg på LP i London. Etter det har jeg vært bedre, og mer bevisst på hvordan jeg tenker osv. Det var på alle måter en positiv opplevelse. Enda er jeg ikke helt frisk, men jeg har heller ikke brukt prossessen i sommer siden noe bremser meg på en eller annen måte. Det er rart det der å skulle gå fra å være syk til å bli frisk. På en måte er det å være syk noe som føles som “trygt” siden jeg har vært det så lenge. Samtidig er det helt forferdelig, og jeg vil jo helst bli frisk. Det er bare skummelt det å skulle delta i verden igjen. Vanskelig å sette ord på det..

Jeg har heller ikke hatt så mye å bruke prossessen på siden jeg nøt sommeren uten å gjøre noe anstrengende. Det blir spennende å se nå mot høsten hvordan det går når skolen begynner igjen. Da har jeg noe å aktivt bruke prossessen mot. Det står mer om min ME historie i min nye blogg, under CFS/ME siden, som er laget i wordpress. Den var noe jeg satt og lekte meg litt med mens jeg var for syk til å komme meg ut. I tillegg har bloggen hjulpet meg veldig siden jeg har hatt kontakt med omverdenen gjennom den. Jeg følte meg litt sosial igjen. Også har jeg fått mange positive tilbakemeldinger og gode ord. Til og med har jeg gjort folk mer bevisste på ME og noen syke har funnet det inspirerende at jeg har vært så åpen. Det betyr så mye.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg fikk dette innfallet med å skrive denne kommentaren. Det har nok noe å gjøre med at du er den som inspirerte meg fra starten av. Den som jeg først fant kunnskap hos da jeg var på ville veier, og ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. På en eller annen måte (redd for å høres noe spesiell ut, og håper at du for all del ikke tar det sånn) så betyr du noe for meg. Jeg assosierer deg med noe positivt og trygt. Takk!