Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

De som rir på bølgene

17.08.08 i Mennesker

Her for en stund siden kom tb inn på surfing i kommentarfeltet til tråden Det halve beltet, som tigerungen tok i judo her i vår. Han ville jeg skulle skrive om det. Nå er det ikke så mye jeg vet om det, egentlig, bortsett fra at jeg har observert surfere mens jeg bodde i Brasil. I tillegg er en veldig god brasiliansk venn surfer, og jeg har snakket mye med ham om det. På dette bildet er det han som rir på en bølge:

Surfere er en fascinerende gruppe mennesker. Nå har jeg ikke bevis for dette, på noe vis, men jeg tror de har noen felles trekk. De har noen kjennetegn som gjør at de kjenner hverandre igjen og har noe felles over hele kloden. Det sier i hvert fall Zé, som har reist rundt hele verden etter bølger, og surfet de fleste steder. Bortsett fra på deler av Vestlandet, der det tildels er svært gode bølger, men veldig kaldt i vannet. Er du vokst opp i Brasil er det meste av norsk vann for kaldt. Selv med tørrdrakt.

Da vi var på surfestranden Ibiraquera ved nyttårstider 2005 var jeg på stranden nesten hver kveld, og så surferne komme inn med det siste lyset. Nå hadde jeg gjerne ikke så mye «valg». Siden jeg var på tur med bare surfere, som med den største selvfølge etterlot meg i bungalowen med ungene for å dra ut og surfe ved 6-tiden, ble det til at jeg gikk ned på stranden. Mens ungene lekte, satt jeg i sanddynene og studerte surferne. Og siden vi snakker om brasilianske surfere, så var det å se dem selvsagt nok i seg selv for en nordkvinne; ranke, spenstige, muskuløse og vakre menn så langt øyet rakk.

Men det er mer ved dem enn det du ser.

Et nøkkelord for å beskrive surfere er BALANSE. Både må de ha den fysiske balansen, og kanskje er det derfor de har den mentale også. For det har de. Sjelden har jeg oppleve en gruppe mennesker med en så synlig indre balanse. Det er merkbart. Nå kan jo mitt inntrykk skyldes at jeg ikke kjenner så mange, men etter å ha hørt hva Zé fortalte, tror jeg dette er et felles trekk i stor grad. Du værer en indre RO som er påtagelig til stede.

Et annet nøkkelord er TÅLMODIGHET. Surfere tilbringer hele dagen med å svømme ut, vente på den rette bølgen, surfe så langt det går, og så svømme ut igjen. Surfing krever stor tålmodighet. Er du en eksplosiv hissigpropp, vil du neppe treffe bølgen i det hele tatt. Du må vente tålmodig til den kommer til deg.

Et nøkkelord er RASTLØSHET. Surfere er individualister. Som gjerne reiser verden rundt for å finne «the surf» og «the right swell». Som trekkes mot havet og bølgene. Kanskje det skyldes at når du en gang har gått på vannet, så vil du gjerne gjøre det igjen og igjen. Det må være en spektakulær opplevelse. Da blir det noen ganger vanskelig å leve i ni til fire-samfunnet.

Jeg vet ikke om dette er generelt, eller noe som bare gjelder de jeg har møtt. Men Zé forteller at han har hatt en følelse av fellesskap med de surferne han har møtt, om han har surfet utenfor Afrika, i Indonesia, på Hawaii eller på vestkysten av USA. Det er noe som er gjenkjennelig og felles på tvers av språk og kultur. En subkultur på tvers av kulturen de kommer fra.

Jeg tror surferne føler seg mer hjemme med hverandre enn med noe andre enten de er brasilianere, amerikanere eller fra Tahiti.

Big Z: You know what surfing is about in here.
[points to head]
Big Z: but not in here.
[points to heart]

Fra Surf’s up

Surfingen ligger i hjertet.

Wikipedia har en stor artikkel om surfing og en om surfekulturen. Og det er sikkert mange andre og bedre kilder enn meg, når det gjelder surfing. Jeg har bare mitt personlige inntrykk å bygge på.

Monstertorsdag er en severdig norsk film om surfing:

YouTube sitt forhåndsvisningsbilde
Print Friendly
Del denne posten:

Tagget med: ,

2 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. tb sier:

    Takk for denne 🙂 Interessante inntrykk. Fascinerend med dette som det nesten ikke finnes ord for, om forholdet mellom menneske og natur i surfingen. Får meg til å tenke på Zen, og en del «fysiske» uttrykk for den filosofien, tålmodighet, balanse, kontroll, med bølgen, ikke mot den. Som sagt før, synes jeg ser noen av disse tingene du beskriver hos klatrere også, sett fra utsiden, altså.

    Apropos dette med tålmodighet, en ankedote om et unntak (fanga den opp på Pils på NRK i helga, synkronisitet?): Dennis Wilson, vel den eneste i Beach Boys som faktisk var surfer, fikk en gang sin lokale leverandør av surfebrett til å lage et brett der tre av gullplatene til Beach Boys var støpt inn i brettet. Rimelig eksklusiv greie. Samme Wilson var imidlertid en skikkelig hissigpropp, så kort tid etter at han fikk brettet, kasta han det på bålet i et raserianfall, og brente det opp… Han var vel kanskje ingen stor surfer… 😉

  2. Iskwew sier:

    Nettopp, tb, surferne spiller på lag MED bølgen. Det er helt umulig å spille mot. At det har paralleller til klatring kan jeg godt skjønne. Det er jo mange av de samme tingene som er nødvendige.

    Om Dennis Wilson var en god surfer eller ikke vet jeg ikke, men han var jo ganske far out. Interessant historie 🙂

Top