Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Ikke lett å være Italienerfrøkenen

11.08.08 i Kattene

Oppdatert 12.08:

Denne lille tassen har nemlig skjønt at fresende damer behandler du med interesse, respekt og tålmodighet. Da får du dem til og med til å vaske deg bak ørene.

😀

Hva er det der??! Og hvorfor i himmelens navn bærer mor rundt på den hele tiden?

Den kommer sikkert til å spise opp maten min også! Jeg så det nok, han spiste av min bolle her i sted. Frekk er han! Mangler helt oppdragelse.

Selv ikke Puss-in-Boots blikket hjelper.. selv ikke når jeg legger meg i vasken (har sjekket, den lille pelsgreia klarer ikke å hoppe opp dit):

Han følger etter meg over alt. Det hjelper ikke hvor mye jeg freser og knurrer. Han følger etter meg hele tiden. Heldigvis for ham har han vett til å holde seg litt på avstand, men følger etter det gjør han.

Heldigvis kom Tigerungen hjem i går, det var så fint, og jeg får fortsatt ligge i sykkelkurven på sengehesten og i fotenden hans. Den lille avskyelige pelsvesenet får ikke den plassen! Tigerungen ER mest glad i meg. Det er så hyggelig at han er tilbake, så er det ikke bare meg og mor og han derre.

I dag snuste jeg litt på ham, mens jeg glemte å frese. Han luktet ikke så verst. Men så kom jeg på at han er en masete, dum liten pelsdott, så da freste jeg litt igjen, og la meg på et høyt sted. Han skal bare ikke tro at jeg er interessert. Det hadde vel tatt seg ut.

Selv om… ikke si det til noen… han er litt morsom når han leker…

Jeg har litt lyst til å leke jeg også, men da vil han jo tro han er velkommen. Mor er snodig også. Selv om han klatrer i trådgardinene, får han fortsatt lov til å sove under dynen hennes. Han er jo så søøøøt. Blæh.

Mor sier han minner om Pondus i lynne og dessuten har han den samme rosa snuten. Pføøøy! Den der skal for fremtiden være den som forsvarer meg mot de andre kattene?? Det blir vel omvendt, tenker jeg! Pondus var stor og sterk. Den der kan jo knapt nok fange en flue. Selv om han hopper veldig høyt.

Det er ikke lett å være Italienerfrøkenen. Ingen ting er som før.

*sukk*

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

15 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Iversen sier:

    De er nå passe søte (til katter å være, hosthark) begge to.

  2. Iskwew sier:

    Til katter å være, ja, Iversen 😉

  3. juliet sier:

    *LOL* Stakkars Italienerfrøkenen, men de blir nok venner til slutt 🙂

  4. Anja (Velehue) sier:

    Hei hei!! Oh my God!!

    Dette minner så mye om når vi kom hjem fra ferie i fjor og hadde med oss en liten Vestlandsfrøken hjem til din Italienerfrøkens søster, Foxy!! Foxy var (- og er nok litt nå også, selv om hun ikke er like sur og gretten lenger) akkurat slik du beskriver din lille frøken!! *ler* 😆

    Jeg har funnet ut at jeg skjønner nå disse store litt – hvorfor de faktisk blir sure og gretne for selv nå et år etter at lillemor kom til oss, så har jeg studert hvordan hun forsøker å tirre Foxy. Seneste i dag tidlig; jeg sitter og spiser frokost i sofaen (og ser OL – he he he), Foxy sitter bak meg oppå sofaryggen og forsøker desperat å få litt frokost hun også, helt til hun forstår at det er nytteløst og titter ut på været i stdet. Der kommer den frekke (-det er hun faktisk – hun forsøker å bli med naboen på tur i bilen, skal være med inn i butikken, besøker alle naboene hvis dørene står oppe og står de ikke oppe, så hopper hun likegodt inn soveromsvinduet dems på besøk… 😳 ) – i hvertfall; lille Lalid (som hun heter), hopper opp på sofaen – og klasker til Foxy. Foxy snur seg og freser; da sitter Lalid der og vasker poten hun akkurat har dasket Foxy med; nei, hun er da heeeeelt uskyldig!!!! 🙄 😆

    Så jeg forstår at de blir sure, men det blir nok hvertfall litt bedre etterhvert – og katter er jo veldig forsjellige i personlighet og væremåte, din lille Italiener er jo vant til en annen katt i huset i motsetning til hva min lille bortskjemte baby Foxy var – hun var alene i nesten to år.

  5. Anja (Velehue) sier:

    Å jada, med litt tid så blir de vant til hverandre. Morsomt å se på dem – for øvrig var jo den lille nye sååååå nydelig også da!! 🙂 Det er så kos med katter!

  6. Iskwew sier:

    Ja, de gjør nok det, jeg er litt mer optimistisk nå. Hun er jo nysgjerrig. Det hjalp definitivt at Tigerungen kom hjem.

    Den lille er nydelig, ja 😀 Et lite sjarmtroll med stor sosial intelligens.

  7. Cat sier:

    Morsomt å se, de har så utrolig personlighet og sjarm 🙂

  8. Iskwew sier:

    You bet, Cat 🙂

  9. Undre sier:

    Awwwwwwwww! <3

  10. Iskwew sier:

    😀 😀 😀

  11. Undre sier:

    Hihi! Jeg tenker mor er lykkelig nå! 😀

    De er virkelig nydelige sammen!

  12. juliet sier:

    Fantastisk! Det tok jaggu ikke lange tida! 🙂

  13. Iskwew sier:

    Nei, det gjorde ikke det 🙂

  14. Iskwew sier:

    Kjipe Akismet var frekk nok til å mene at kommentaren din var spam, Undre.

    Men ja, mor er lykkelig nå! Så får vi se om huset står og alle er ved god helse når jeg kommer hjem i ettermiddag. De er jo alene hjemme nå 😯

Top