Hvis man er rik nok kan man betale for å sende ungene til bedre skoler, eller man kan betale for å sende dem til privatskoler uten seksualundervisning, hvis der er prioriteten. Denslags skaper verken likhet eller gode muligheter for de fattige, som stort sett ikke har noen valg når det gjelder hvilke skoler ungene deres skal gå på.

På den andre siden er det utrolig mange utmerkede muligheter for å skaffe seg høyere utdannelse her borte, selv om det begynner å bli veldig dyrt nå som statstøtten er i ferd med å forsvinne. Men det er kanskje ikke så veldig viktig for dem som ikke engang lærte å lese og skrive skikkelig i grunnskolen?

Dette er imidlertid kostbare politiske spørsmål, som alt for mange politiker-kokker sauser sammen med egne kjepphester og diverse vikarierende argumenter når skole diskuteres. Det er grunn til å være engstelig for at en heldagsskole, dersom dens innhold ikke både klart defineres OG måles samtidig som det gjøres attraktivt å være lærer og vi dermed får mange flere gode lærere, kun vil fungere som oppbevaringsplass for mange barn. Slik at politikere igjen kan skryte av økt skatteinngang, kvinner i arbeid, likestilling, osv.

Som Sadie kommenterer må det være et minste felles multiplum som man forventer at alle lærer. Det største problemet (tror jeg) har vært at man i iveren etter å tilpasse skolen til de svakeste elevene for at alle skal komme igjennom har ventet *for lenge* med å stille krav til ungene. Det er for lite lekser, og man kommer for sent i gang med karakterer. Resultatet er at de svakeste elevene ikke får indikasjoner på hva som trengs før det er for sent, samtidig som de sterkeste faller av fordi de ikke har noe å strekke seg etter.

Ja, det synes jeg også, Flopsy.

Du har selvsagt rett i det, Milton. Nettverk, tradisjon og kultur er veldig viktig. Så klart det er.

Å få støtte hjemme, er selvsagt alltid verdifullt, Goodwill, og det gir fordeler, uansett hvordan vi organiserer skolen. Det er det slett ikke noe galt med. Men for de som ikke er like heldige, kan leksehjelp være et gode.

Jepp, Håkon, alle skal presses inn i samme gjennomsnittsmal, og det gjør at mange ikke får utnyttet evnene sine. Retten til tilpasset undervisning er mer en floskel enn en realitet.

Bedre tilpasset utdanning ville antagelig motivere en del foreldre også.

Så er det dette litt kjedelige faktum at nettverk ofte er viktigere enn formell kompetanse, og her er foreldrenes nettverk ofte like viktig som eget nettverk.

Det aller beste syns jeg er at hun ser at innsatsen gir resultater. Men hun har fått om ikke direkte hjelp så i hvertfall veldig mye backing og forhåpentligvis inspirasjon hjemme.

Derfor er jeg enig med deg i kjernepunktet ditt, om heldagsskole og leksehjelp. Det er altfor mange evnerike ungdommer som ikke utnytter ressursene sine.

For Tigerungen derimot ville jeg ikke bekymre meg. Han har den beste support man kan tenke seg

Men det er jo ikke bare der. UD-folk får UD-barn. Politikere får politikerbarn. Det finnes imidlertid trolig ingen statistikk som gir et fair bilde hvor viktig foreldrenes nettverk egentlig er, så vi narres til å tro det overveiende flertallet av samfunnets støtter har kommet dit de er i dag for egen maskin.

Når det kommer til teoretiseringen av skolen, så synes jeg faktisk at vi bør ha et minste felles multiplum av hva man kan forvente av voksne mennesker skal kunne her i Norge.

Du har alldeles helt rett i at man ikke har noe å tilby de skoleflinke elevene. Som du sier, det å være skoleflink skulle være på linje med å ha sportstalent i status, men det er det ikke. En venninne fortalte at hennes sønn, som hadde løst alle matteoppgavene lenge før de andre, ble premiert med flere øvingsoppgaver i det samme stoffet som han allerede kunne. Det er skikkelig demotiverende. Og da kan motivasjonen være forsvunnet som dugg for sol, lenge før de blir 16. Dessverre.

En av poengene til Rhode Næss er jo nettopp at lærerne må ha større fokus på pedagogikk. I tillegg må de faktisk være gode i de fagene de underviser i, faglig sett. At barnevernsopedagoger ville kunnet spille en viktig rolle, det tror jeg du har rett i.

I praksis har de heldagsskole, ja. Leksemengdene øker, og alle lekser skal altså gjøres etter middagen, når alle i heimen er slitne. I tillegg kommer aktiviteter og så videre. Tiden strekker rett og slett ikke til, i tillegg til at det er veldig varierende hva barna får hjemme.