Et helt liv har jeg innbilt meg at jeg ikke kan male eller noe annet som har med oppussing å gjøre. Så skråsikker har jeg vært på det, at badetaket mitt har vært grått omtrent fra jeg flyttet hit.
Jeg kan sy klær, brodere duker, strikke gensere og hekle sjal, og det skulle dermed være bevist at jeg har rimelig god finmotorikk. Men gjøre noe som har med maling, sparkling og sånt noe å gjøre? Aldri i verden.
“Akk, jeg mÃ¥ male det”, har jeg tenkt, og sÃ¥ har det store “Du har minst 15 tommeltotter per hÃ¥nd”-monsteret, lengst bak i hodet ropt, med stemme som en piskesnert, og sÃ¥ har det ikke blitt noe av. Jeg har bare skuttet meg og latt være Ã¥ se opp i taket pÃ¥ badet. Spesielt etter de gangene jeg har hatt hÃ¥ndverkeren her, de siste Ã¥rene. Det har aldri blitt tid til det taket.
Men så skulle jeg altså få meg ny baderomsinnredning og nytt dusjkabinett, og da måtte det taket til pers, det og den umalte vinduskarmen. Jeg gruet og skar tenner, men kom til at det er for dumt å bruke penger på å leie en mann til å male skarve 3 m2 eller så med tak og en vinduskarm. Så dum er selv ikke jeg.
Med innbitt mine, skrekk i sjelen og laber selvtillit gikk jeg i gang helgen for litt over en uke siden. Jeg så for meg skjolder, merker, striper nedover flisene og jeg vet ikke hva. Tigerungen skjønte alvoret, og holdt helt stille på med sitt.
Det gikk selvsagt helt bra. Iskwew er en dust. Virkelig! Det taket kunne vært hvitt og fint for lenge siden, og vinduet likeså.
SÃ¥ kom neste utfordring i dag. Rørleggeren mÃ¥tte legge rørene lavere, og dermed mÃ¥tte han borre gjennom veggen fra badet til toalettet. Med det resultat at veggen sÃ¥ ut som en vertikal versjon av mÃ¥nens overflate, eventuelt en ekstremt hullete vei i Oslo sentrum. Murpussen formelig sprutet ut av hullet. Rundt rørene sÃ¥ det ut som et vulkankrater. Da jeg begynte Ã¥ pirke borti den løse tapeten, falt det ut mer murpuss. Jeg skulle selvsagt ha tatt bilde av det – det var forskrekkelig. Men jeg var paralysert.
Litt mer enn litt betuttet spurte jeg rørleggeren hva jeg skulle gjøre med det. Jeg mÃ¥tte ta meg kraftig sammen for Ã¥ ikke vise bevrende underleppe. “Da kjøper du Husfix og noen sparkelspader”, sa han. SÃ¥ enkelt er det, liksom. Bare Ã¥ kjøpe noen greier, og sÃ¥ er det fikset.
Med selvbeherskelse pÃ¥ linje med Hilary Clinton i nederlagets øyeblikk, sa jeg tappert (Åååå sÃ¥ tappert!) “Okay” og pilte til nærmeste malebutikk. Kjøpte inn denne Husfix’en og satt etter en stund hjemme, med pakken i hÃ¥nden, og forventning om at jeg for alltid kom til Ã¥ ha digre, vertikale krater i veggen pÃ¥ toalettet. For, javisst hadde jeg klart Ã¥ male tak, men dette, dette KRATERLANDSKAPET var fullstendig utenfor mitt kompetansenivÃ¥. Jeg visste at om jeg utsatte det sÃ¥ mye som en kveld, kom jeg helt sikkert til Ã¥ ha det sÃ¥nn til Bosse HÃ¥ndverker ville være mulig Ã¥ fÃ¥ tak i, en eller annen gang neste Ã¥r eller noe. Og det gÃ¥r ikke.
Selv Italienerfrøkenen været alvoret da jeg hufset henne bort fra toalettet. Hun forsvant så langt unna som mulig. Jeg målte opp pulver, tilsatte vann, rørte gørra sammen, sukket, så på kraterne og begynte forsiktig å fylle Husfix i kraterne. Litt til, enda litt til, og mirakelmassen la seg riktig så pent over kraterne. Etter hvert hadde jeg ikke krater lenger, jeg hadde ikke store hull i veggen, jeg hadde en relativt vegglignende sak, som vel ikke er helt plan, men med litt maling, når mirakelmassen har herdet og blitt pusset, så kommer det til å se ut som en vegg igjen:
Legg merke til at kraterne sitter eksepsjonelt krøkkete til. Det krevde både akrobatikk og finmotorikk. Det er rør overalt i den kroken av mitt eksepsjonelt mikroskopiske toalett. Du slår hodet i vasken så lett som bare det når du sitter på gulvet der inne. Rommet er bygget for hobbiter, jeg sverger.
Iskwew er en dust. Men i hvert fall litt mindre dust enn for kun kort tid siden. Og med hvitt tak og ingen krater i doveggen.
Jeg må slutte å tro at jeg ikke kan ting, før jeg har prøvd, i hvert fall.
Hvis det er noen trøst har jeg denne uka malt min første vegg.
Byggmester Iskwew – kan det fikses?
Byggmester Iskwew – klart det kan!
Flott innsats og resultat!! Og sÃ¥ synes jeg du skal være glad du slapp bruke sementblander…
Det er en trøst, Luka! Hvordan gikk det?
Det lukter ny ukentlig bloggspalte:
“Iskwew gjør ting hun trodde hun ikke kunne…”
Hmmmm. Kanskje jeg skal ta lappen? 😀
Hihi, bra skrevet! Og hurra for deg som fikser og ordner! 😀
Takk, Cat 🙂
The sky is the limit… eller i hvert fall veggene pÃ¥ kjøkkenet.
Hvis du vil “sy klær, brodere duker, strikke gensere og hekle sjal” for meg (vel, sjal greier jeg meg strengt tatt uten), sÃ¥ skal jeg male, sparkle, elektrifisere og rørlegge for deg (minner mistenkelig om din “Finance applied to dating” (??)).
OK?
multitasking. Det neste nÃ¥ blir vel at du slutter Ã¥ ringe etter brannbiler nÃ¥r pusedyr setter seg fast i toppen av et tre 🙂
Hipp hipp hurra for Isk! Klart du kan! 😛
Ivar, her kan det være vi har en deal, ja 😀
PS, dersom det er mulig å kalle inn brannbil når pusedyret er oppe i et tre, er det helt greit å få skikkelig blånde øyeblikk. Det kom nemlig en stigebil i blokka ved siden av da det var tordenvær sist, mens jeg sto på badet og malte med god utsikt. Oi, oi, oi, sier jeg bare.
Jeg har et prosjekt for Ã¥ trene Italienerfrøkenen til Ã¥ sitte høyt oppe i trær, for Ã¥ si det sÃ¥nn…
Hehe, Juliet, jeg kan nÃ¥r jeg mÃ¥. Men jeg er ikke i nærheten av sÃ¥ flink som du er, altsÃ¥ 😉
😎
Det er en god innstilling, med et lite forbehold om at enkelte skumle ting kanskje krever sikkerhetsnett eller hjelm og sÃ¥nne ting. 😉
Pusedyret i høye trær??? For gjør-det-selv-folk, heter løsningen motorsag, eller evt. en skikkelig kjettingslings rundt “busken” og en buss til Ã¥ dra den opp med rot. Har man en større gravemaskin stÃ¥ende bak huset, kan ogsÃ¥ denne være et egnet middel for Ã¥ fÃ¥ katten og treet ned. Endelig kan detonerende lunte være et glimrende og tidsbesparende alternativ i dagens heseblesende hverdag.
Gjør-det-selv-mannen (eller kvinnen) greier å løse de fleste av hverdagens problemer på egen hånd.
Dersom man insisterer på at vegetasjonen ikke skal skades, nå i disse miljøverntider, er det å kaste knallskudd eller CS-granater flotte og miljøvennlige alternativer. Ingen katt blir sittende stille hvis man lykkes i å anbringe en liten gassgranat halvannen meter unna.
Min salige avdøde far var forresten en gjør-det-selv-mann. Han var til om med et gjør-det-selv-barn.
Da familiens katt stakk seg vekk i husets orgel, tok det ham ikke lang tid å identifisere en hurtig og kostnadseffektiv hjelpeinnsats. Dyret hadde funnet en glippe i stoffet som omga pedalen som drev luftbelgen, slik at det kunne ta seg inn til orgelets indre.
Gutten satte seg til og tråkket et betydelig lufttrykk inn i belgen, før han forlystet verden med en av sine selvkomponerte fuger.
Dyret forsvant som en strek, og ble aldri sett igjen.
Vel, man lærer sÃ¥ lenge man lever. Fra denne dag visste min far at i alle fall enkelte katter er kunstneriske ignoranter – men tross alt var det kattens eget valg at den vendte baken til finkulturen.
Glitrende, Iskwew! Jeg visste du ville klare det. Du begynner virkelig Ã¥ bli et godt koneemne! 😉
Gratulerer med Ã¥ ha oppdaget HusFix! Glimrende materiale – jeg bruker det bÃ¥de pÃ¥ mur, betong og faktisk ogsÃ¥ tre iblant. Det herdes nesten like bra som sement og er atskillig enklere Ã¥ ha med Ã¥ gjøre. (Jeg har hatt privilegiet av Ã¥ ha vært sammen med en fikser-alt-mann, som forlangte at jeg skulle lære av ham mens vi jobbet sammen. Han var kanskje ingen stor feminist i teorien, men i praksis er vel han den som har gjort meg mest uavhengig.)
Jeg skjelver med skrekk bare med tanken pÃ¥ hva du har mÃ¥ttet gjennomgÃ¥ av gruelser før du turde Ã¥ gi deg ut pÃ¥ dette oppdraget. Jeg vet liksom heller ikke helt hvor jeg skal begynne engang med slike praktiske ting. Ikke vet jeg hva som trengs eller hva det heter. Og hvis jeg ikke vet hva det heter kan jeg jo heller ikke spørre etter det i butikken uten Ã¥ avsløre min totale uvitenhet om “gjør-det-selv”-ting. Folk som fikser slikt har alltid hatt min aller største beundring. Antagelig er det veldig enkelt – man mÃ¥ bare vite hva man skal gjøre med hva, i hvilken rekkefølge og med hvilke redskaper. Ã… mÃ¥tte sette seg inn i slikt forÃ¥rsaker minst 2 Ã¥r hvor jeg gruer meg før jeg i det hele undersøker hvor enkelt/vanskelig det er.
Jeg har derfor den aller største medfølelse for opptakten, og den aller største beundring for utførelsen av oppdraget!
IvarE: Tar du flere elektrifisere/rørlegge-oppdrag?
Hm, lappe klærne mine klarer jeg fint selv, men jeg har en hel leilighet hvor Iskwew kan prøve seg pÃ¥ pussing av mur, tapetsering, maling og gulvbelegg. 😀 Som motytelse kan jeg jo vurdere Ã¥ fravike mitt eviglange prinsipp om Ã¥ ikke stryke bunader. Eller noe… 🙄
HÃ¥kon, jeg har laaaangt fra skiftet personlighet og blitt sÃ¥ gal at jeg vil finne pÃ¥ noe som krever sikkerhetsnett og hjelm! DetfÃ¥rdaværemÃ¥tepÃ¥ 😯
Milton, da jeg leste kommentaren høyt, løp Italienerfrøkenen og gjemte seg. Men muligens fungerer det godt som vaksine mot klatring i høye trær 😀 For ikke Ã¥ snakke om innsiden av et orgel.. heldigvis har vi ikke dén fristelsen her i huset. Jeg vil anta at de fleste katter fisjonerte morselskapet i heimen til Milton Sr.?
Takk, Goodwill. Der minte du meg pÃ¥ en historie fra jeg var 16 eller sÃ¥. PÃ¥ mitt aller mest rødglødende sosialistiske. Min far sukket og sa “Ja, ja, det gÃ¥r nok et godt kjerringemne tapt i deg.” Men… dét sa han bare én gang, altsÃ¥. SÃ¥nt leder gjerne til smÃ¥ atomkrafteksplosjoner nÃ¥r det ytres til 16-Ã¥rige jenter som ser enhver margarinkasse som en barrikade.
Men du, jeg trodde man slapp Ã¥ drive med sÃ¥nt om man hadde en mann (er kone, altsÃ¥)? Ikke det? Da mÃ¥ jeg tenke litt over om det er en god ide Ã¥ finne seg en mann, altsÃ¥. Andre gode ting, liksom 🙄
Anathema, nÃ¥ ogsÃ¥ kjent som “Damen som allerede visste om HusFix”! Jeg er imponert. Godt du fikk sÃ¥ nyttig kunnskap ut av ex’en 😀
Tiqui, du er min søster i ånden, det er det jeg alltid har ment. Men du, når du er i butikken er det bare å spørre. Du får veldig god hjelp, når du står der som en skikkelig blånd håndverker som ikke har filla peiling. Herrene i butikken (det er gjerne herrer i slike butikker) bli så hjelpsomme, atte.
Jeg har gruet for det badetaket i mange år. Det var meningen at Bosse håndverker skulle tatt det da han pusset opp resten. Men han rakk det ikke. Siden har jeg sukket og fryktet det taket.
Iskwew er en dust.
HÃ¥kon igjen… jeg tror IKKE du skal være sikker pÃ¥ at det vil være lurt for ditt og leilighetens velvære Ã¥ slippe meg løs altsÃ¥. Dessuten ville det aldri blitt ferdig. Jeg tar det nemlig veeeeldig med ro. Det fÃ¥r heller ta den tiden det tar, er mantraet. Og dét gjør det 😆
(Bunad har jeg ikke, så du får komme opp med en annen motytelse.)
Før og etter bilder av mitt hobbit-bad på omtrent 2,5 m2:
Før (altsÃ¥ uten dusjkabinett og med dusjing rett pÃ¥ gulvet – det er noe herk)
Etter (med ny innredning og dusjkabinett, nada vann på gulvet, og dyser i nakke og hodebunn. Ahhhh.)
(Nei, jeg tror ikke det kommer til å være så ryddig på servanten veldig lenge. Og jeg må ha noen nye tannglass og sånt. I stål.)
Det er mitt tempo, Iskwew. det forklarer vel en del (om oss begge) 😆
Dette minner meg på at jeg har bodd i leid leilighet så lenge nå at jeg nesten har glemt det der med å reparere og fikse opp hus. Alt jeg kan fikse nå er løsøre som elektronikk og klær. Legg merke til at jeg ikke påberoper meg evnen til å sy klær, bare å reparere.
Samme med elektronikk. Jeg jobber riktignok for et firma som produserer elektronikk, men min kontribusjon er usynlig for de fleste.
Jeg er faktisk den reneste tryllekunstneren her jeg bor (Panama). Folk er rystet over at jeg kan male hus.
Uten at vi skal trå til med politikk, så tror jeg at lønnsutjevningen har medvirket kraftig til nordmenns gjør-det-selv iver. Hvem pokker har råd til 500 kroner pluss (samt kjøring) for å skifte en pakning i en dryppende kran? Hvem har råd til å sende bud på en maler? I Norge har fagfolk blitt en luksus, mens Gud og hver mann bruker vanvittig mye tid på ting de ikke kan.
I det daglige opplever jeg rett som det er at folk ser rart pÃ¥ meg fordi jeg gjør ting selv som man normalt “har folk til”. Jeg vasker bilen. Jeg kan fÃ¥ det gjort for 10 kroner, men jeg er vant til det. Jeg liker egentlig Ã¥ vaske bil. Det vekker minner om en fjern militærtjeneste som blant annet innebar vask av generalens svarte Mercedes. Det er egentlig OK Ã¥ vaske en gammel bil, og greie Ã¥ frem litt glans i den slitne lakken.
Men naboene stirrer. Man får spørsmål om man egentlig ikke synes at bilvask er noe man burde få andre til å gjøre. Eller man ser arbeidsløse som går forbi og ergrer seg over denne rike gnieren som ikke vil betale et par dollar for å få jobben gjort.
De skulle bare vite… Det hender at jeg legger opp en ny stikkontakt eller telefonkontakt selv. Jeg maler. Jeg har nettopp laget meg en bokhylle og satt opp en rekke hyller – men jeg gjør klokelig jobben bak huset.
Og visst hender det at jeg spør meg om det er noen vits i at jeg skal knote med stikksag og høvel, og bruke time etter time på slikt, når jeg kunne fått jobben gjort for 50-75 kroner.
Jeg tror det handler om at jeg faktisk liker litt praktisk jobbing. Jeg savner nesten Ã¥ klippe plenen min selv – om enn jeg kan forestille meg hva naboene ville tenke. Ikke minst dersom jeg hadde begynt Ã¥ slÃ¥ med ljÃ¥ der hvor gresset har blitt for langt. Gad vite om ikke enkelte ville stemplet meg som en skam for nabolaget. Det ville i alle fall bli snakket.
Og så tror jeg det handler litt om at jeg liker å tenke at jeg greier å fikse ting på egen hånd.
I dag har jeg for eksempel pusset tre par sko selv. Jeg kan ikke forsvare det rent økonomisk. Det ville kostet meg 15 kroner hvis jeg ventet pÃ¥ skopusseren. Men jeg mÃ¥tte bare gjøre det selv. Jeg ville nemlig se som en polérskive pÃ¥ drillen gjorde susen for Ã¥ fÃ¥ frem glansen – og det gjorde den.
Men jeg synes jo også litt synd på skopusseren, som ble snytt for jobben. Han er en fin kar, det lille jeg kjenner han. Han hadde en far som var var to ganger verdensmester i proffboksing, og nok millionær, samt visstnok også en onkel som ble verdensmester.
For Ã¥ gjøre en lang historie kort: jeg gjør mange ting selv fordi jeg liker det – og fordi jeg liker at ting blir bra gjort.
Veldig godt skrevet av Milton her! Jeg gjør stadig ting jeg ikke kan, fordi jeg trenger å pusle med noe praktisk som en balanse til alt det jeg styrer med på jobb, dessuten er det artig å se at man mestrer noe man ikke trodde man kunne. Økonomisk hadde det nok derimot lønt seg å bruke håndverkere og selv jobbet overtid på jobben istedet.
Iskwew, klart det er en god ting at bÃ¥de mann og kone kan gjøre slike ting! Det er jo opplagt! Da blir man fortere ferdig, og kan fortere komme igang med Ã¥ gjøre…andre gode ting!! ;o))
Og badet ble råstilig! Misunner deg massasjedusjen!
NÃ¥r det gjelder maling, har jeg tro pÃ¥ smÃ¥ ruller og lite maling om gangen, HÃ¥kon 🙂 Da tar det tid, altsÃ¥.
Marina, jeg har alltid eid, men jeg har unngått problemstillingen, stort sett, og tenkt at dette klarer jeg ikke å fikse. Så jeg kan omtrent like mye, tenker jeg. Men jeg er lærenem!
Milton, sÃ¥nn er det i Brasil ogsÃ¥ – ingen kan noe som helst, ettersom de leier folk til den minste lille ting. Det vakte dermed stor oppstandelse at jeg insisterte pÃ¥ Ã¥ kjøpe meg drill da jeg kom dit. Men ikke i verden om jeg orker Ã¥ være avhengig av noen for Ã¥ fÃ¥ hengt opp et bilde.
Jeg synes jammen det er tilfredsstillende å gjøre noe praktisk jeg også. Kanskje det har noe å gjøre meg at jeg stort sett har jobbet med hodet hele mitt liv. Det er noe med at det er et synlig bevis på at du har gjort noe, når taket er malt, kanskje?
I tillegg tror jeg du har rett nÃ¥r det gjelder hvorfor nordmenn gjør dette – fagfolk er himla dyrt *gruer for regningen*. Dessuten er vi jo av klimamessige Ã¥rsaker veldig mye hjemme, og da er det viktig Ã¥ gjøre hulen hyggelig. Derfor pusser vi opp hele tiden.
Goodwill, den dusjen er fabelaktig. Testet den i går, og bedre får det nesten ikke blitt.
Og ja, fortere ferdig, fortere gjøre andre ting 😉
Hadde jeg vært singel, hadde jeg fiksa det der sjøl uten videre dikkedarer. Nå bor jeg sammen med en mann som elsker å gjøre sånne ting og er flink til det. Da blir det liksom ikke til at jeg bidrar. Unntatt med maling. Det er jeg ganske flink til, nemlig.
Vi er likestilte og sosialister og hele pakka og lever med en ganske tradisjonell arbeidsdeling. Litt teit, egentlig.
Forøvrig vil jeg gjerne ha innspill til hvordan man fÃ¥r et sÃ¥ lekkert mikrobad. Vi har kjøpt nytt gammelt hus og flytter i løpet av ferien. Det huset mÃ¥ ha et mikrobad i andre etasje, det er helt klart. Og det skal gjøres i størst mulig grad av oss, dvs han, det er ogsÃ¥ klart. 🙂
Jeg er temmelig sikker på at jeg ikke hadde meldt meg frivillig, jeg heller, Anne. Jeg hadde heller lagd middag eller vasket klær eller whatever.
Jeg har ikke byttet flisene, sÃ¥ det som er gjort hos meg, er Ã¥ sette inn dusjkabinett og ny innredning. Og sÃ¥ har jeg altsÃ¥ malt taket 🙂
Jeg hadde flaks med innredningen. Der den står er veggen 150 cm. Kabinettet er 70*90, dermed var det altså 80 cm igjen. Og de fleste innredninger er 80 cm (for stort) eller 60 cm (for lite). Den jeg fant til slutt, etter å ha sett gjennom et lass med kataloger, er på 50 cm + 25 cm. Perfekt! Det gjelder å måle nøye og lese kataloger.
Hadde det ikke vært for at jeg mÃ¥ ha vaskemaskin der, ville det kjentes riktig romslig 🙂
Men Iskwew: først må man jo finne ut hvilken butikk man skal spørre i, og hvor den befinner seg og hva man skal spørre om. Det er ikke helt entydig for meg det der, tross gulesider og alt sammen. Derfor har jeg en tendens til å grue meg i to år til..
Ja, du har selvsagt helt rett, Tiqui. Bøygen stÃ¥r der, og den er neimen ikke lett Ã¥ komme rundt 😥
NÃ¥r det gjelder tips og rÃ¥d, bruker jeg alltid Ã¥ spørre pappa. Han har greie pÃ¥ mangt og mye. Og jeg spør heller han enn folk du ikke vil drite deg ut for 😉 Pappaer er gjerne veldig fornøyde nÃ¥r de fÃ¥r hjelpe til ogsÃ¥.