Og ja, det hjelper neimen ikke å slette ting, for det ligger i cachen til google likevel. Det eneste som funker er å være bevisst og forsiktig med hva man skriver, tror jeg.

Som deg synes jeg det er bedre å være litt overforsiktig.

(Jepp, det er artig at folk fra E24 leser )

Men i alle fall: Privatliv på nett er noe som interesserer meg, og jeg lar meg stadig overraske over hvor mye folk er villig til å legge ut av informasjon. Til en viss grad har jeg en følelse av at dette er aldersbetinget. Yngre mennesker tenker ikke over at det som er festlig og kult å legge ut i dag, ikke vil fremstå i samme lys i morgen. Selv om den nåværende sjefen din synes det er kult med fyllehistorier, kan det hende du vil endre karriere i morgen og ender opp med en sjef eller bransje som ikke verdsetter den slags deling.

I likhet med deg og Milton Marx har jeg også stor respekt for google. Ikke bare blir alt liggende der som søkbart, men selv om du skulle slette selve posten/kommentaren/bildeteksten, blir det liggende som googletreff. Man får kanskje ikke opp hele tekten når man klikker på linken, men det ligger gjerne nok tekst på selve treffet til at en leser skjønner hva det dreier seg om. Jeg blogger under psevdonym pga google.

Og så er det noe som heter bedre føre var enn etter snar. Selv om mange oppfatter respekten for google som et unødig skremmebilde, så tror jeg det er bedre å være litt overforsiktig ift disse tingene, enn å angre siden.

Martine, den posten vil jeg gjerne lese. Jeg bruker pseudonym litt av samme grunn som Milton nevner lenger oppe - jeg liker ikke google-dyret.

Nå fikk jeg i grunnen litt lyst til å skrive en bloggpost om hvorfor jeg blogger med fullt navn, for det var jo så innmari mye jeg fikk lyst til å si om det

På en måte er det jo en illusjon av nærhet.

Og den går jo hele veien opp.

Vil vi ha et samfunn der en risikerer arbeidsløshet ved å ha uttrykket seg i en sak - tilfeldigvis fordi arbeidsgiver mente noe annet?

Jeg tror slik mentalitet er farlig, fordi det selvsagt blir slik at alle karriereryttere alltid er politisk korrekte og derfor aldri gir uttrykk for det en egentlig mener. Slikt skaper monokulturer og ja-miljø. Og en står alltid like overrasket hver gang noe går galt og ingen sa fra.

Bare en tanke. Hver enkelt får vurdere selv, men jeg ser ingen problemer. Har selv ofte kontroversielle meninger, men har aldri opplevet annet enn positivitet, selv om jeg bor i en typisk liten bygd - per definisjon “kikkernes høyborg”. Et samfunn der uenighet og mangfold er naturlig er et godt samfunn, slik jeg ser det.

I tillegg er vi selvsagt redde for makta, ja.

Eneste problem er at en da aksepterer at samfunnet ikke er eller skal være menneskelig. Ta på masken og aldri kritiser det etablerte.

Godt for oss alle da at det finnes noen som tør stå frem. En Gandhi, en Mandela… Slikt er farlig. Spesiellt fordi det er unntakene. Så redde er vi for makta.

Og ting kan selvsagt løsrives fra den sammenhengen det er sagt i. Noe som en gang ble sagt i en opphetet debatt, for eksempel. Det trenger ikke akkurat bli spesielt hyggelig, selv om filteret har vært på.

Ja, det er trist at man ikke kan ha et rom selv på nett der man kan uttrykke seg ufiltrert. Men det er likevel nødvendig.