Dette fant jeg i den Norske grunnloven som er nærmest til menneskerettigheter som skulle praktiseres idag:

§ 101.
Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden.

Jeg har fåt denne oversettelsen:

Nye innskrenkninger i næringsfrihet (altså i handel og så videre) skal ikke påføres noen i fremtiden.

Det kunne bety at en lov som nekter noen for å oppnå bedre levekår gjennom bedre nærings forhold på et annet sted (muligens i utlandet) er direkte ugrunnlovlig.

Ja, jeg har forstått det slik at det kan man godt gjøre i dag også, dersom man er uenig og anser at det ikke vil være til barnets beste å flytte.

Uansett mener jeg at man ikke kan gi noen flytteforbud. Konsekvensene er alt for store.

Å underrette i godt tid bør alle med folkeskikk gjøre. Dessverre er det slik i dag at man bare kan “pakke og dra”, og det mener jeg blir feil, men hvordan skal dette kunne reguleres?

Mekling er obligatorisk, og sanksjonen er at det utskrives meklingsattest dersom man ikke møter opp. Det vil altså bli laget et vedtak som skrives ut, uten at den andre får bidra. Det er også denne som blir grunnlag for en ev. rettstvist.

Når det gjelder å “kunne søke om å overta hovedomsorgen”, så kan man jo gjøre det til enhver tid i dag også? Og jeg mener at barnets beste bør være det viktigste uansett (som i dag), og dersom det blir funnet ut at barnet har best av å flytte sammen med mor, så bør det flytte sammen med mor. Andre ganger har er det best å bli boende sammen med far, og da bør barnet gjøre det.

Jeg ser ikke at disse barna ikke har rettsvern nok i dag.

Dette er heldigvis ikke vedtatt enda, og vi får tro at det ikke blir det heller.

Tamen, jeg tror vi kan slå fast at dette blir vi ikke enige om. Jeg synes det er et grovt inngrep i retten til å forme sitt eget liv. Jeg synes det inngrepet er betydelig verre enn de ulempene dagens lovverk gir.

Det å være samværsforelder er å ha mange rettigheter og få plikter. Jeg skjønner ikke at det ikke får det til å ringe en bjelle.

Jeg skjønner forøvrig på siste setning at du ønsker å dra alle tenkelige likestillingsdebatter på en gang. Den du drar opp der, tror jeg vi har konstatert at vi ikke er enige om tidligere.

Jeg sier ikke at samværsforelderen automatisk har evne og vilje til å overta omsorgen – jeg skrev: “Dersom mekling ikke fører fram så skal samværsforelderen kunne søke om å overta hovedomsorgen. Dersom noe ikke taler imot at personen kan overta hovedomsorgen skal den tilkjennes samværspersonen. Avhengig av alder på barna vil disse også bli hørt.” Ingenting i det tilsagner tilsier automatikk eller at uegnede og uvillige samværsforeldre skal få hovedomsorgen.

Under meklingen og evt. rettstvist i etterkant om hovedomsorgen så vil nettopp det om flyttingen er bra for barnet eller ikke et viktig moment. Dersom ulempen med å fjerne muligheten for samvær mellom barnet for samværsforelderen er mindre enn fordelen for barnet å flytte – f.eks. de eksemplene du nevner med dårlige miljø for barnet.

Du nevner i svar til Elles kommentar at prioriteringene må gjøres tidlig. Men vi vet alle hvor upopulært et forslag om å todele fødselspermisjonen er…

Jeg er alene med en gutt. og har aboslutt ikke et ryddig forhold til min eks. dette ville i min situasjon med “flytteroforbud” være veldig begrensende på mitt liv. jeg er i den fasen hvor jeg er på utkikk etter jobb siden jeg er ferdig utdannet, bor på et sted hvor jeg ikke trives og har liten omgangskrets. jeg har vært alene med sønnen min siden han var født. og far har vanli samvær. jeg tror ikk epolitkerne har helt skjønt konsekvensne for de som er alene med barn. og hvor begrenset livet til mange kan bli. med jobb og trivsel.
Jeg handler alltid ut i fra mitt barns beste! og har mange ganger måtte gi avkall på forskjellige ting. det gjør jeg med glede for at mitt barn skal vokse opp å bli et harmonisk og bra menneske. Men dette lovforslaget gjør mest sannsynlig at jeg får en vanskelig tilværelse nettopp på grunn av det mindre gode forhold meg og min eks har.
Hva lederen for aleneforeldre foreningen sa, om at større sjanse for at den ene får mer kontroll over den andre parten, stemmer i mitt tilfelle.

en lykkelig foreldre skaper et lykkelig barn. og som noen sa tidligere at barn blir hørt i en avgjørelse men selve avgørelsen blir tatt av de voksne. flytting av ulike årsaker er ofte en veldig individuell avgjørelse, jeg tror det vil bli vanskelig å få en lov på dette som greier å fange opp alle elementene for en avgjørelse om flytting. det å velge å få et barn er noe man velger frivillig, og de fleste foreldre gjør det som er best for sine barn. men noen ganger må man å gjøre hva som er best for seg selv som individ for å kunne fortsette å gjøre det beste for sitt barn.

alt jeg sier nå er ut i fra min erfaring som alenemor og samlivsbrudd. jeg er en av de prosentene som bllir rammet hvis dette lovforslaget går igjennom. nettopp som lederen av Aleneforeldre foreningen sa menn får enda en mulighet til å kontrollere livet til sin eks. det er min situajson.

Jeg tror at fornuftige foreldre stort sett finner en løsning og at dette lovforslaget ikke vil ha stor innvirkning på deres livssituasjon.

Denne debatten skremmer meg til margen

(sorry for et veldig personlig innlegg)

Om du ser på makrobildet, så er det f.eks. slik at kvinner jobber deltid mens de har små barn, mens menn jobber mer overtid enn noen gang. Det virker ikke som en optimal prioritering.

Du strekker resonneringen langt når du drar mitt utsagn om at flytting ikke automatisk er til barnets beste til å bety at jeg mener at samvær med begge forelder ikke er til barnets beste. Det må du gjerne gjøre, men det er altså ikke noen slik sammenheng. Det er mange grunner til at folk vil flytte, det kan væer mulighet til yrke, utdannelse og andre ting som setter en forelder i stand til å ta seg av barnet. Omsorg for barn innebærer forsørgelse. Flytting kan også være til barnets beste, rett og slett fordi det er for å legge til rette for barnets utdannelse, for eksempel. Eller for å ta barnet bort fra et vanskelig miljø. Det vil også være til barnets beste at forelder med hovedomsorg har et minimum av sosialt nettverk, noe som i seg selv kan være grunn til å flytte.

Du forutsetter at samværsforelder i alle tilfeller har evne og vilje til å overta hovedomsorgen? Hva vet du om det? Et av de store problemene med dette forslaget er at det ligger svært lite faktisk informasjon i bunn. Verken vet vi mye om hvor stort problemet er (dette er et forslag som skal gjelde ALLE), eller hvorfor foreldrene har organisert hovedomsorg og samvær.

Hvem skal forresten betale regningen dersom en med hovedomsorgen ikke er i stand til å forsørge seg der han/eller hun bor, og flytting nektes?

Kvinneandel i styrer og likelønn er ikke det denne tråden handler om.