Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Continue Reading »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Likestilling – betydning for vekst og velferd

I siste OECD statistics newsletter ble jeg oppmerksom på et initiativ fra OECD som heter Wikigender. OECD Development center står bak informasjonsplattformen Wikigender, som er en interaktiv internettportal for deling og utveksling av informasjon om likestilling.

Vi ser for det meste likestilling som et moralsk spørsmål. Det handler om rettferdighet. Det gjør det selvsagt også i fattigere land enn vårt, men det som ikke skal oversees er de økonomiske konsekvensene av å hindre kvinner i å delta aktivt i økonomien. I hvilken grad u-land integrerer kvinner og deres arbeidskraft i økonomien, er en nøkkelfaktor når det gjelder å fremme økonomisk vekst.

I følge Verdensbankens utviklingsrapport #1/2000, ville det å lukket utdanningsgapet mellom kvinner og menn medført en betydelig økning og noen ganger en dobling av den økonomiske veksten i Afrika sør for Sahara, sørlige Asia, Midtøsten og Nord-Afrika. Men svært mange land er langt unna noe som ligner på likestilling når det gjelder utdanning.

På samme måte er man langt unna likestilling i arbeidsmarkedet. Landene bruker ikke sine menneskelige ressurser på en tilstrekkelig måte og dette gjelder spesielt den kvinnelige delen av befolkningen. Kvinner jobber i den uformelle sektoren, småskala landbruk og/eller husarbeide. I sørlige Asia, Midtøsten og nord-Afrika er bare 20% av alt lønnsarbeide utenfor landbruket utført av kvinner.

På den annen side er det ingen automatisk sammenheng mellom undertrykkelse av kvinner og rikdom. Et rikt land som Saudi-Arabia representerer et av de minst likestilte samfunnene i verden, mens det i noen fattige land i Sør-Amerika ikke er av de minst likestilte samfunnene.

discrimination-against-women.jpgKvinnelig deltakelse i arbeidsstyrken er lav der den sosiale diskrimineringen er stor. Ofte har kvinner i tillegg ikke lov til å eie noe. Eiendomsrett er et av fundamentene for økonomisk utvikling. Har du ikke rett til å eie, kan du vanskelig drive økonomisk virksomhet.

Interessant nok viser OECD til at det heller ikke er noen automatisk sammenheng mellom religion og kvinners rettigheter. Fremskritt når det gjelder likestilling kan finne sted, innenfor en ramme av religion.

Dette er et problem det ofte ikke nytter å kaste penger etter, penger i form av u-hjelp, for eksempel:

In order to strengthen reforms, many development experts have called for more funding, to build schools, for instance. The trouble is that many shiny new classrooms would remain empty because girls are sometimes simply not allowed to attend them. Extra spending, while badly needed, will generate real returns only if the fundamental causes of discrimination are dealt with too.

Det vil altså kreve reform, og det vil kreve reform innenfra. Det nytter ikke å komme utenfra med kvinnerettede tiltak heller. Menn må være deltakere, ellers vil ingen endring bli varig:

Too many reform programmes fail due to their heavy focus on women’s needs, overlooking the fact that societies based on persistent discrimination generate advantages that men will not sacrifice easily. Engaging men in reform, providing incentives and perhaps even financial compensation, is important.

Dette er nok verdt å merke seg. Jeg hadde ikke tenkt på det før jeg leste artikkelen til OECD. Wikigender er opprettet for å bidra til kunnskap og meningsutveksling om likestilling, og det vil den forhåpentligvis gjøre. Selv om endring av grunnfestede sosiale normer ikke er en enkel sak, er det veien som må gås for å bedre forholdene for ikke bare kvinner, men alle mennesker.

Reducing gender disparities may not be an easy task, but is a feasible and necessary one. With coherent, sensitive and inclusive strategies, the kind of wasteful discrimination that denies women their rights and blights the development potential of whole countries can one day be removed for good.

Print Friendly, PDF & Email

Tagged With:

3 Reader Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. Milton Marx says:

    Denne posten hadde jeg faktisk ikke lest før. Jeg er selvsagt ikke uenig i det som skrives, men jeg kunne gjerne tenke meg å se en vurdering av hvor mye av den økonomiske veksten pga. økende kvinnedeltakelse som er registreringsteknisk. For å illustrere:

    Noen mødre i en landsby arbeider alle i den uformelle delen av økonomien, og alle passer de barn samtidig. En dag blir de enige om at dersom alle betaler litt for barnepass, så kan de andre konsentrere seg om å jobbe. De lager en barnehage, som blir med i den formelle økonomien. Alle sammen får jobbet mer, men må samtidig betale for barnepass, slik at den netto gevinsten kan være negativ, nøytral eller positiv for den enkelte nå yrkesaktive mor.

    Hvordan registreres slikt i statistikk? Fra null til en kjempemessig verdiskapning? Er det man registrerer økt verdiskapning, eller er det en omlegging fra uformell til formell økonomi?

  2. Iskwew says:

    Det er interessant, ja, Milton. Jeg vet ikke hvordan dette regnes, men det er ikke tvil om at land med stor grad av uformell økonomi kan være kraftig undervurdert.

  3. Oda says:

    Problemet med uformelle kjønnsdelte økonomier er at de ikke tillater arbeidsdeling/spesialisering.

    Om jobben din er barnepass, matlaging og hønsemating uten betaling ville det gi store effektivitetsfordeler med arbeidsdeling. (Som at du ble baker fulltid foreksempel)

    Basic Adam Smith Division of labour.

    Arbeidsdeling og spesialisering gir effektivitetsøkninger. uansett kjønn.

Top