I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
En stille søndag morgen. Klokken er 10:00, og jeg har laget meg dagens første glass americano. Noen barn leker utenfor, og jeg hører de glade stemmene deres. Småfuglene kvitrer, og i fanget ligger Pondus og maler. Alt er fred og fordragelighet og tid for stille ettertenksomhet. Jeg nyter slike morgener når jeg er alene hjemme. Selv har jeg ikke på noe som lager lyd i leiligheten.
Men ikke alle ønsker den samme ettertenksomme morgenstunden som jeg gjør. Noen kan tenke seg en helt annen type morgenstund. Noen setter derfor på klassiske pianokonserter for åpent vindu, og på et volum som gjør at den stille morgenstunden går i tusen knas og forandres til en svært støyende morgenstund.
Jeg kjenner at jeg blir inderlig forbannet. Jeg vil ikke høre på musikk på søndag formiddag, og om jeg ville det, ville jeg ikke hørt på klassiske pianokonserter på konsertsalvolumnivå. Jeg ville hørt på en rolig bossanova eller noe, på fredelig lydnivå. Hvorfor i all verden tror disse menneskene i blokken ved siden av at jeg vil høre på musikken deres?
Spesielt i perioder nÃ¥r jeg er sliten, blir jeg relativt støysensitiv. Jeg reagerer pÃ¥ alt fra mobillyder, mobilsnakking pÃ¥ bussen, lyden fra hodetelefoner pÃ¥ iPod’er som er skrudd veldig høyt pÃ¥, og der bare deler av musikken sniker seg ut fra hodetelefonene. Det er faktisk verre, nesten, enn naboens klassiske konsert en søndags morgen. Selv om jeg ikke liker den lyden, sÃ¥ hører jeg i hvert fall hele melodien og ikke bare bruddstykker. Jeg reagerer pÃ¥ tegnefilmlyd og dataspilllyd. Tigerungen tar hensyn og skrur ned. Han er grei.
Noen tar ikke hensyn. Noen mener å ha all rett til å oppta det offentlige rom med sine lyder, sin musikk-interesse og sine private samtaler. Jeg tror jeg skal gjøre det samme, og sette på denne, for eksempel. Skal jeg først høre på høy lyd er det ikke pianokonserter.
[youtube]5ZNE36VjIlk[/youtube]
.
Post-post: I det jeg satte på Yes, ble det stille fra pianokonsert-leiligheten. Da vet jeg hva jeg kan bruke Going for the one til i fremtiden. Hah!
Du, jeg lurer litt pÃ¥ noe. Hvorfor er det sÃ¥ mange som syns mobilsnakking pÃ¥ bussen er verre enn vanlig snakking? 🙂
Fordi folk snakker høyere når de snakker i mobil, tror jeg, Iversen. Folk hvisker ikke akkurat.
Jeg hørte på klassisk pianomusikk i dag tidlig. Chopin. Du må ha litt volum for å få opp nytelsen. Ingenting er som en søndagsmorgen med pianomusikk, egg og en god bok.
God klassisk musikk er balsam for sjelen.
Men om jeg foretrekker Yes veldig høyt ut av vinduet over gaten, så er det helt greit, Weinberg? Vi kunne jo konkurrere om hvem som hadde mest guff i høytalerne en søndag klokka 10?
Selv kan jeg like Dead Kennedys og deres hymne Kill the Poor på søndagsmorgen. Høyt, mens jeg rydder ølbokser og vasker gulvet. Men jeg åpner ikke vinduet til bakgården, det får da være måte på.
Det er godt, Martin – jeg er ogsÃ¥ glad i høy musikk noen ganger, men ikke klokka 10:00 søndag morgen.
Aj, så irriterende, Isk.
Noen ganger er jeg glad for Ã¥ ha ungdomsskollektiv som nærmeste naboer. Søndag morgen er sÃ¥nne ganger – da er det helt knyst. Lørdag kveld, derimot…
🙂
Det der var et gjenkjennelig problem.
Jeg liker både Yes og Chopin, men jeg vil gjerne bestemme selv hva jeg skal høre, og når. Det aller verste er når man må slå av sin egen musikk fordi naboen har bestemt seg for å spille mye høyere.
Og jeg reagerer også lett på støy i det daglige. Voksne mennesker som snakker med utestemme innendørs, for eksempel. Noen gjør det helt konsekvent når de snakker i telefon.
Vi kan godt konkurrere, jeg har akkurat byttet ut anlegget mitt. Jeg tror uansett ikke jeg spiller så høyt at jeg plager noen. I tillegg kommer det jo an på hvilken pianomusikk du spiller, det er stor forskjell på om fingrene glir over tangentene eller om de prøver å slå hull i dem. Førstnevnte er søndag-morgen-musikk.
Søndag morgen kl. 10… Prøv hver eneste morgen kl. 0630…
I det siste er det en dame som har benket seg utenfor t-banen hver eneste morgen med sitt trekkspill.
Nå har det seg slik at inngangen til t-banen befinner seg utenfor mitt soveromsvindu. Dette trekkspillet tror jeg er ganske nyinnkjøpt, og hennes musikerkvaliteter er antagelig også i startgropa. Hun har skjønt at reisende med t-banen forsvinner forbi i løpet av to sekunder, så derfor har hun effektivisert innsatsen med kun en eneste sang, og enda verre, kun 5 takter av den samme sangen, som hun spiller om igjen, og om igjen, og om igjen. Og selv de 5 taktene er ikke spesielt godt spilt.
Det nytter ikke lenger Ã¥ sove til vekkerklokka ringer kl. 7, fordi hjernen holder pÃ¥ Ã¥ sprette ut av øynene i protest, sÃ¥ det har blitt veldig lite søvn de siste ukene…
Det høres ut som en god løsning pÃ¥ søndag morgen, Rockette… lørdag kveld er jeg imidlertid ikke sikker pÃ¥.
Uff, abre, jeg misunner deg ikke, du har min fulle empatiske sympati. Jeg hadde blitt tokig, tror jeg.
All den støyen vi er omgitt av til enhver tid, selv om den ikke er sÃ¥ ille som den du beskriver, gjør noe med oss. Det forsterker stress og gjør det vanskelig Ã¥ konsentrere seg. Og nÃ¥r Dagbladets pÃ¥ nett blir en intellektuell utfordring… da er det pÃ¥ tide Ã¥ gjøre opprør!
Weinberg, det er nok slik at det den ene anser som vellyd, er støy for den andre, og da gjelder det å ta hensyn til hverandre, rett og slett. Jeg VIL ha det stille på søndag formiddag. At naboen ikke vil det, gjør ikke mitt behov mindre. Han kan dessuten bruke øreklokker.
Tiqui… det der høres rett og slett forferdelig ut :o/ Jeg hadde vel blitt sprø som et knekkebrød, tror jeg. Monotom ulyd er jo definitivt verre enn klavermusikk skrevet og spilt inn av profesjonelle musikere. Virkelig!
Støyforurensning er noe man også burde rette oppmerksomheten mot, ja. Både alle pipe-lyder, unødvendig høyt volum, trafikk med gamle bremser som hyler. Det er utrolig mye unødvendig plagsom lyd rundt oss, så det er ikke rart det øker stress og at vi blir slitne, altså.
Nei, det er ikke det minste rart. Vi har jo aldri ro. Det er inntrykk hele tiden.
Dette med å være støysensitiv når man er sliten kjenner jeg meg godt igjen i, og jeg merker det mer nå enn da jeg var yngre. Kanskje jeg tålte mer før? Før var det alltid bilstereoen på full guffe, nå skrur jeg den ofte av når jeg kjører, kjenner mer ro da.
Og sÃ¥ dette med trening – jeg ser stadig folk som driver og løper med mp3-spillere og øreplugg, de er nesten avhengig av det for Ã¥ fÃ¥ trent. Jeg for min del syns nettopp det Ã¥ komme ut og slippe den type lydinntrykk er noe av det beste med en løpetur i skogen :o)
Jeg tålte i hvert fall mer før, ja.
Jeg skjønner heller ikke hva folk skal med mp3-spillere ute i naturen. For ikke å snakke om når de sykler eller løper i trafikken. Det vil jeg jo mene er farlig også. De hører jo ikke det som skjer i trafikken rundt dem.
Det siste er direkte farlig, ja. Det var også det siste som ble presisert da vi sto på startstreken på Birkebeinerrittet i fjor, at de som syklet med mp3-spiller i øret ville bli disket. Der var det nulltoleranse.
Det er godt å høre. Det sto en artikkel om støy i Aftenposten i forrige uke, der en dame brukte øreklokker mens hun syklet langs E18 pga. støy. Det er jaggu risikosport.
En stille morgenstund med propper i ørene blir liksom ikke det samme… OgsÃ¥ jeg som vurderer Ã¥ flytte fra landet og inn til byen igjen.
Jeg vil ikke ha en sÃ¥nn “gravatar”- logo pÃ¥ kommentarene mine. Hjælp, hva gjør jeg?
Det er nok noen fordeler på landet, både for de som vil ha ro og de som vil ha høy musikk :o)
Gravatar skaffer du deg på http://www.gravatar.com
Det er bare å skaffe en bruker, og laste opp et bilde på den mail-adressen du bruker når du kommenterer.
Uffda, enig med du. Ã… bli pÃ¥prakket lyd er noe av det mest irriterende som finnes. Det er hæ’rn døtte meg lyd overalt for tiden og nÃ¥r man da i tillegg ikke fÃ¥r lov Ã¥ bestemme hjemme heller…. Grmph!
Er igrunnen det som er så fantastisk her vi bor nå. Vi kan sitte inne og f.eks. jobbe i stillheten og når Nemi skal ha sin tur så oppdager vi at det allikevel føles enda stillere ute.
Stillheten lenge leve! (and don’t get me started on cellphones… 🙂
M:)rten
Det er så sjelden vi kan velge, for det summer av lyd hele tiden, uansett. Dessverre. I hvert fall må vi ta hensyn, og ikke tro at alle andre vil sette pris på vår musikk på bånn pinne, for eksempel.