I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Rørosvidda, 1972
En 10 år gammel jente på blytunge, bakglatte treski kommer fullstendig utslitt og totalt desillusjonert tilbake til hytta etter en tre mil lang tur på vidda i påsken. Hun har hele turen dannet baktroppen, i en familie av frisksportere, som alle er eldre og alle er mye flinkere til å gå på ski. Da hun kom inn på hytta, gikk hun og la seg. Og sverget på at når hun ble voksen, skulle hun ALDRI noen gang gå på ski igjen.
.
Det løftet har jeg holdt. Jeg gikk på min siste skitur da jeg var 18. All glede ved skiturer ble ranet på disse turene med tunge, bakglatte ski, halsende etter en familie av frisksportere. Påsken 1972 var jeg og min søster på hytta til min tante på Røros, og den påskeferien er symbolsk: Det var da jeg begynte å HATE ski. Det var da jeg skjønte at jeg ikke er en skikkelig nordmann. Jeg hater jo snø, kulde og vinter. Og jeg finner ingen glede i skiturer. Strengt tatt skulle jeg ha brent mine siste treski på et symbolsk bål. Og 1972-skiene burde jeg ha kastet på hyttebålet. Og deretter insistert på å ta toget hjem.
Overivrige voksne kan ta fra barn gleden med mangt og mye, der de forsøker å skape dem i sitt eget og forhåndsdefinerte bilde av hva det vil si å være et menneske som passer inn. Uten de famøse Røros-turene i barndommen kan det jo hende jeg ikke hadde mistet all skigleden. Den ble rett og slett borte.
Det eneste minnet som har med ski og glede å gjøre, var påsken da jeg var 18 år. Igjen var det på Røros-vidda. Turkameraten var en hund. En stor sibirsk husky, med ett blått og et brunt øye, som så ut som en ulv, men var verdens snillest hund. Han var så hengiven at han passet på meg i alle sammenhenger. og den påsken gikk vi turer sammen, Carek og jeg. Det var noen fine skiopplevelser. Men så forsvant hunden ut av livet mitt, og siden har jeg ikke hatt ski på bena en eneste gang.
Bærum, 2008
En mor og en 8 år gammel gutt tar en fredag ettermiddag i begynnelsen av februar bussen til Bekkestua. De har et spesielt ærend der. I hodet til mor er det en del tanker. Hodet hennes har rett og slett mye å styre med, som ikke har med denne turen å gjøre. Men tankene hennes streifer en tur på Rørosvidda i 1972. Hun ser ned på gutten, og tenker at han skal slippe de opplevelsene. Hun smiler og vet at det er noe hun kan bestemme.
Sammen går de inn i butikken, finner ekspeditøren, og sier at de skal hente ski til begge, og prøve skisko. Den smilende og veldig hjelpsomme ekspeditøren finner frem skiene, og sko så de får prøve. Moren smiler, gutten smiler fra øre til øre, og etter en stund går de ut med nye smørefrie ski, staver og skisko. Kontoen er betydelig tommere, selvsagt, men det ble ikke så ille dyrt når det kom til stykket. Hun stryker over de nye skiene, de er blanke og lette. Jammen har utstyret utviklet seg siden 1972, tenker hun. De skiene hun sist hadde lignet ikke disse i det hele tatt. Hun lar fingeren følge bokstavene i Fischer, og smiler til gutten som stolt står der med de nye skiene sine.
Jeg har kjøpt meg ski. For første gang på snart 28 år har jeg ski. Jeg har ikke fått prøvd dem enda, men forhåpentligvis kommer det litt mer snø og blir litt kaldere før vinteren er over. Da skal jeg prøve dem, sammen med Tigerungen. I vårt eget tempo og med sekken full av kakao, Kvikk Lunsj og store, saftige appelsiner.
Tigerungen klarer ikke å lære å gå på ski om vi ikke kommer oss på tur sammen, og han er allerede stor og burde ha lært det for en stund siden. Det skjønte jeg, og dermed var beslutningen om å kjøpe ski en veldig lett beslutning å ta. Om han ikke kommer til å verken like det eller lære det, så skal han få muligheten. Ambisjonsnivået er ikke større eller mindre enn at det er å se om vi kan finne glede i det, sammen, Tigerungen og jeg.
Goodwill bør stålsette seg. Jeg kommer til å plage ham med spørsmål om ski-ting. Jeg har virkelig ikke snøring i det hele tatt, i motsetning til ham. Men siden Goodwill er utstyrt med verdens beste vilje, tenker jeg han kommer til å råde og dåde som best han kan.
Jeg kommer sikkert til Ã¥ se ut som Bambi pÃ¥ isen, tenker jeg. Da skal Tigerungen fÃ¥ lov til Ã¥ le hjertelig av sin mor. En stund i hvert fall… ;o)
Det høres ut som et lovende opplegg for Tigerungen. Ambisjonen om Ã¥ ha det hyggelig og moro er et knakende godt utgangspunkt. SÃ¥ kan det hende prosjekter som Ã¥ finne markas beste baker kommer etter hvert. (ps, det der er ogsÃ¥ et bra mÃ¥l for sykkelturer…)
Og smøring er noe som bør begrenses til matpakker i starten. Smørefrie ski høres ut som et fornuftig valg i starten.
Det var en kjekk side, Håkon! Men foreløpig tror jeg vi skal holde oss på flatmark. Både for min og Tigerungen sin del :o)
Jeg skjønte forøvrig etterhvert hvorfor det var salg pÃ¥ skipakker i begynnelsen av februar… det er ikke mye skiføre her, gitt.
Du må nok opp i høyden, men ikke så veldig langt: Skiforeningens føremelding
(og det er en del flate områder rundt omkring)
Det gjelder i hvert fall å finne de flate områdene :o)
Løyper langs vann er ofte lovende. Er isen trygg så er du garantert på flatmark ;o)
Men nå er det litt lite trygg is, sier de. Speiderne har utsatt og utsatt isfiskingen i hvert fall.
Vi f̴r se Рlitt vinter blir det sikkert :o)
(Snedig at JEG ønsker meg snø, altså)
Smiler veldig bredt her, og nikker anerkjennende til skivalget. Lette og lettgåtte ski, og smørefrie. Smart, for de er gode på nesten alle fører. Unntaket er isete løyper, men da vil du neppe ut uansett.
skiforeningen.no er en god inngangsportal for å finne de gode løypene nær deg. Jeg vet ikke akkurat hvor det er, og hvordan du lettest kommer deg dit uten bil, men det lar seg i hvertfall løse.
Goodwills tipssentral vil uansett hjelpe etter beste evne 🙂
Jeg håper det blir bra, Goodwill :o) De er så fine atte, og dessuten har Tigerungen og jeg makne ski. Det synes han er kult :o)
Jeg var inne på nettstedet til skiforeningen, og der ligger det masse info. Om både ski- og sykkelløyper.
Goodwills tipssentral kommer til å benyttes :o))
Det kjekke med skiforeningens sider er at du kan fÃ¥ opp en liste med “innfallsporter” sortert etter omrÃ¥de av marka, og for hver slik innfallsport er det informasjon om bussruter eller bane (hvis det finnes).
Om ikke vinteren smelter bort for fort tenker jeg vi kan lese at Iskwew og Tigerungen har gått på ski til Årnes. :o)
Ja, det er veldig informative sider, HÃ¥kon. Knallbra!
Kanskje vi skal ta en skitur på Årnes, ja. Der har jeg jo gått på ski før :o)
Haha! Du kan jo ta deg en tur til Iowa! Her har vi uendelig med flat mark, og i år er det tilogmed skiføre.
Men det er dessverre svært begrenset med steder man har lov å gå på ski, og så kaldt som det er nå ville det ikke vært særlig morsomt uansett.
Jøss. Er det så kaldt? Hvor kaldt er så kaldt?
Her er det virkelig ikke kaldt. Det har knapt nok vært minusgrader siden vi kom hjem fra Gran Canaria.
Aha, HÃ¥kon. Det er flere steder som heter Ã…rnes :o)
*har bare vært på ett sted som heter årnes*
Jeg også. Det andre :o)
Hei Iskwew,
gratulerer med nye ski, alle nordmenn mÃ¥ ha ski vet du. Til dette føret kan du prøve med â€Brattli’s stubber og stein†.. god tur
Javisst må vi det, Megler Smekk. Til vi kan bestemme selv :o)
Dette føret er vel egentlig mest egnet for sko med ispigger, tror jeg. Eller â€Brattli’s stubber og stein†:o)
Jeg vokste opp med to brødre som konkurrerte aktivt på ski, og følgelig ble lillebror dratt med på alle stevner. Heldigvis var jeg grinete nok etterhvert til at de lot meg være igjen hjemme. Jeg er fortsatt ikke så glad i å gå på ski, enda det fort er 10 år siden jeg var på renn, men det er fint å gå på ski av og til.
Det er kjempebra at Tigerungen din får tilbudet, og ikke tvangen.
Ja, det er viktig at tvangen ikke er det han forbinder med det når han blir voksen. Jeg skjønner godt at du fortsatt ikke er glad i å gå på ski. Det er nok en del som har det slik, er jeg redd.
Det er en mal alle skal passe i, og gjør du ikke det, så forsøker mange å presse deg inn i malen likevel.
Helt enig – tilbud, ikke tvang, kos og glede, ikke konkurranse og prestasjon. Ikke til Ã¥ begynne med iallfall. Kanskje liker man det godt nok til Ã¥ konkurrere etterhvert, men man kan ikke begynne som nybegynner i konkurranse med erfarne friskuser.. *grøss*
Apropos til en tidligere post du skrev – her et typisk eksempel hvor det er hyggelig Ã¥ starte med litt lavere forventninger, for sÃ¥ Ã¥ vise seg som bedre enn hva andre hadde forventet 😉
Ja, her er det hyggelig ̴ starte med litt lave forventninger, Tiqui Рog det viser jo ogs̴ at hvilke ambisjoner vi skal ha og det stresset vi h̴ndterer, ikke bare er avhengig av dagsform. Men av hva det er. Vi er definitivt ikke Supermann p̴ alle livets omr̴der :o)
Det viktigste er å finne glede i aktivitetene. Og få muligheter.