Om forfatteren

author photo

Hjørnets eneherskerinne.

Se alle poster av denne forfatteren

Et brev som er lest mange ganger av mange mennesker

feature photo

Når man er utstyrt med Google Analytics eller lignende, kan man finne ut mye om hva som leses i bloggen. For en statistikk-interessert person som meg er det umulig å ikke dras mot slike analysemuligheter.

I min blogg er det en tråd som utpeker seg med et særpreget mønster. Det er også den tråden som er lest flest ganger. Det særpregede mønsteret går ut på at den tråden er lest av 10-15 lesere jevnt og trutt hver dag, og det er unike lesere. Det betyr vel og merke ikke at jeg vet at det er ulike personer, men jeg tror mesteparten er det. For dette er ikke daglige blogglesere, som kommer innom hver dag, det er folk som søker på bestemte ord på internett og kommer til den tråden i min blogg. Oftest leser de tråden og så forsvinner de ut av bloggen. Tråden kommer som 7. treff om du googler psykopat.

psyokpatpost.jpg

Andre tråder med mange treff har treffene sine fra rundt tidspunktet de ble publisert. Til forskjell fra denne, som har treff jevnt og trutt hver dag.

vanligpost.jpg

Tråden jeg snakker om er altså Brev til en psykopat. Det er en tråd jeg egentlig hadde tenkt å slette, for den er svært personlig. Mine tråder er ofte ikke det, og om de er det, er det gjerne godt pakket inn i humor og selvironi. Det er ikke det brevet, på ingen måte. Grunnen til at den fortsatt ligger der, er at jeg vet at den har betydd noe for mennesker som er i stor krise, fordi de er eller har vært i en relasjon til en psykopat. Jeg får mail om den tråden. Det de som skriver gir uttrykk for, er at de kjenner seg igjen i min beskrivelse av hva relasjonen gjorde med dem, og hvilket mentalt sted de til slutt var på, og hvor vanskelig det var å slippe unna det mentale grepet en slik person tar over andre mennesker.

Noen ganger ønsker de å fortelle meg sin historie. Det har kommet noen lange og smertefulle brev i innboksen min. De skriver til meg fordi jeg forstår. Det gjør ofte ikke omgivelsene, og kanskje er det rett det - noe kan du ikke forstå fullt ut om du ikke har opplevd det. Min egen erfaring er at det hjelper å skrive. Noenn ganger hjelper det bare å skrive til seg selv, andre ganger hjelper det å skrive til andre. Det er viktig å fortelle sine historier - for å bearbeide dem og komme seg videre. Jeg tror det du setter ord på, både blir mindre vondt og lettere å forstå.

Det viktigste de som har skrevet til meg sier at de har fått ut av tråden, er en forståelse av at det ikke er deres feil. At det ikke bare er deres egen svakhet som gjorde at de lot seg besnære - for dette kan skje med alle. Mennesker som ikke har vært utsatt for slike manipulative evner, kan vanskelig forstå hva det innebærer.

Søkeordene som er brukt for å finne posten viser at det ligger skjebner bak søkene (flest søk treffer selvsagt på ordet psykopat):

manipulasjon menneske
tilgi en psykopat
stoppe psykopat
hvordan forholde seg til psykopat
du ødelegger livet mitt
gjøre det slutt med en psykopat
hvordan oppdage psykopater?
hvordan takle psykopat
jeg er glad i en psykopat
leve med en psykopat
ut av forhold med psykopat

Begrepet psykopat (som jeg brukte, fordi det er det vanlig brukte begrepet) har man strengt tatt gått bort i fra, og bruker heller sosiopat eller dissosial personlighetsforstyrrelse. Det flytter fokuset over fra psyket til psykopaten til den påvirkningen han eller hun har på sine omgivelser. I IDC-10, som er en referansebok for mentale og atferdsmessige forstyrrelser (WHO-1992), og brukes i Europa, er dissosial personlighetsforstyrrelse definert ved følgende egenskaper:

Atferdsforstyrrelse, som vanligvis merkes på grunn av stort avvik mellom atferd og gjeldende sosial normer, og karakterisert av minst tre av følgende (1):

(a) kynisk fravær av evne til å bry seg om andre [Ingen empati, Red.anm.];
(b) i stor grad og vedvarende uansvarlighet og ignorering av sosiale normer, regler og forpliktelser;
(c) manglende evne til å ha varige relasjoner, selv om det ikke er manglende evne til å etablere dem;
(d) svært lav toleranse for frustrasjon og en lav terskel for aggressiv atferd, inklusive voldelig atferd;
(e) manglende evne til å oppleve skyldfølelse og til å lære av erfaring, spesielt straff;
(f) markert tilbøyelighet til å legge skyld på andre, eller å komme med troverdige rasjonaliseringer for det som har brakt personen i konflikt med samfunnet

Det finnes også andre definisjoner, for eksempel den som brukes mest i USA for å beskrive en sosiopat (2).

I tillegg kan det legges til at en med dissosial personlighetsforstyrrelse ikke har selvinnsikt. Han eller hun ser ikke at det er noe som helst galt med dem, og dermed er det ekstremt vanskelig å behandle. For å ha nytte av behandling, må du se at du har et problem, og det gjør ikke personer med en slik atferdsforstyrrelse.

Det jeg var opptatt av da jeg skrevet brevet i februar, var ikke egentlig å beskrive hvem psykopaten/sosiopaten/den dissosiale er. Jeg var opptatt av å beskrive hvordan han eller hun påvirker andre. Og det er mange som har kjent seg igjen i det jeg skrev den gangen. Derfor blir den tråden liggende, selv om planen var å slette den. For om det kan hjelpe et eneste menneske til å finne seg selv igjen, er det verdt det. Det er nemlig det som skjer: man mister seg selv, mister kontakten med underlaget og får problemer med å vite hva som er opp og hva som er ned. I tillegg vil psykopaten forsøke å isolere deg fra omgivelsene, slik at du ikke får noe andre innspill, over lang tid. For å holde på makten sin, er selvsagt det viktig for psykopaten.

Jeg tror det er derfor en slik relasjon er så vanskelig å komme seg ut av også. Din egen personlighet blir borte. Og det kan gå veldig fort. Det kan ta lang tid å komme seg ut av, og det vil ta enda lenger tid å finne seg selv igjen.

Når det gjelder råd, er det egentlig bare ett jeg har: Kom deg unna. Bryt ALL kontakt. Man er enten i psykopatens makt, eller ikke. Det er ingen mellomting. Det skal så mye til for at han eller hun vil endre atferd, at det ikke er noe å håpe på. Og i hvert fall vil ikke du kunne få dem til å endre atferd.

kvinne.jpg

Heller ikke denne gangen har jeg tenkt å beskrive i detalj hva som skjedde i mitt møte, det er for personlig. Det er ikke så interessant, heller. Jeg synes det interessante er hva et slikt møte gjør med mennesker; deres selvbilde og virkelighetsforståelse.

(1) WHO-definisjonen på engelsk:
(a) callous unconcern for the feelings of others;
(b) gross and persistent attitude of irresponsibility and disregard for social norms, rules and obligations;
(c) incapacity to maintain enduring relationships, though having no difficulty in establishing them;
(d) very low tolerance to frustration and a low threshold for discharge of aggression, including violence;
(e) incapacity to experience guilt and to profit from experience, particularly punishment;
(f) marked proneness to blame others, or to offer plausible rationalizations, for the behaviour that has brought the patient into conflict with society.

(2) Amerikansk definisjon:

1.. failure to conform to social norms with respect to lawful behaviors as indicated by repeatedly performing acts that are grounds for arrest
2.. deceitfulness, as indicated by repeated lying, use of aliases, or conning others for personal profit or pleasure
3.. impulsivity or failure to plan ahead
4.. irritability and aggressiveness, as indicated by repeated physical fights or assaults
5.. reckless disregard for safety of self or others
6.. consistent irresponsibility, as indicated by repeated failure to sustain consistent work behavior or honor financial obligations
7.. lack of remorse, as indicated by being indifferent to or rationalizing having hurt, mistreated, or stolen from another

Fra Universitas: Manipulerende sjarmør

Fra Forskning.no: Psykopaten - uten samvittighet

Skriv ut dette innlegget Skriv ut dette innlegget

Copyright©2007 Iskwew

Det er 13 kommentarer så langt. »

  1. Det er utrolig viktig å få frem slik du sier, at hvem som helst kan bli offer for manipulasjon. Mange som blir utsatt for psykopater begynner å granske seg selv, lete etter hva de kunne gjort annerledes, hva som er galt med dem selv i stedet for å legge ansvaret der det hører hjemme. Selv etter man har sluppet unna, er det mange som fortsatt gransker seg selv - for å se etter hva som gjorde dem utsatt for manipulasjonen.

    Det viktigste av alt blir da å få frem at IKKE er noe ved “deg”, men at de som blir utsatt for en psykopat reagerer slik det er å forvente av et sosialt menneske, nemlig ved å prøve å skape en god relasjon - selv om det viser seg umulig.

    Jeg tenker med skrekk og gru på dem som lever med psykopater i familien, som dermed ikke kan bryte all kontakt. Barn med en psykopatisk forelder, foreldre med en psykopatisk sønn eller datter, og partnere/ex-partnere som må holde kontakten pga felles barn. Det skal mye til å kunne holde felles barn borte fra den andre forelderen for å kunne bryte all kontakt…

  2. Dessuten påpeker du et viktig aspekt som definisjonene ofte utelater, nemlig tendensen til å ville isolere offeret/kontroll-objektet fra omgivelsene og konkurrerende impulser.

    Jeg kjenner til en slik historie hvor verdens mest sosiale jente med et stort nettverk ble totalt isolert fordi hennes kjære klarte å så tvil om hennes venners intensjoner, overbevise henne om at de ikke ville henne vel, og at det var de (hele nettverket hennes) som hadde endret seg til det verre, og derfor ikke burde være velkommen i deres hus. Vennene på sin side sluttet jo etterhvert å komme fordi de med rette ikke følte seg velkommen.

  3. Ja, det er det skremmende å tenke på, Tiqui, alle de som lever med slike i familien. og som omgivelsene gjerne ikke vet at er det, siden overflaten og fasaden gjerne er svært så flott og polert. Det gjør det enda vanskeligere å komme ut av.

    Og aspektet med å bli isolert fra omverdenen er veldig viktig. Psykopaten sørger for at offeret ikke har noen eller svært liten kontakt med omverdenen. Det er nødvendig for å holde på makten over offeret. Til slutt har offeret bare psykopaten i sitt liv. Igjen er dette noe som kan være veldig vanskelig for omverdenen å se. SOm i ditt eksempel, kanskje?

  4. I eksempelet jeg nevner sluttet vennene å komme på besøk, men sluttet aldri å prøve å få henne ut av huset. Det gikk også bra til slutt, men jeg tror ikke jeg skal gå inn på detaljene. Bare si at det er vanskelig å komme med alternative forståelser av situasjonen, når man samtidig vet at “offeret” tross alt er glad i, stoler på, og ønsker å ha tillit sin kjære. Selv om man ser at noe er galt, er det ikke sikkert man vil høre det fra andre.

  5. Nei, det er ingen grunn til å gå i detalj.

    Som regel er personens virkelighetsforståelse så manipulert at det sannsynligvis ikke hjelper å si noe som helst. Det vet jeg litt om.

  6. God aften, Iskwew!

    Så flott at du skriver videre på dette temaet! Jeg syns det er en god ting at du deler dine erfaringer, og det er åpenbart at dette er konstruktivt, og blir satt pris på av mange. Jeg ville tro at det at du har et sterkt og tydelig engasjement, ved siden av at bloggen din er så skarpsynt og velskrevet, er viktige elementer for at dette treffer og rører ved mange.

    Tusen takk for at du tok deg tid til å svare på kommentaren min!

    Med ønske om en fortsatt god helg!

    Mvh Jorunn

    http://www.jorunnsverden.com

  7. Oh, takk skal du ha, Jorunn, for gode ord :o)

    Jeg tror det er viktig at dette snakkes og skrives om, for dessverre berører det mange mennesker.

    Ha en super helg du også!

  8. Takk for at du skriver om dette en gang til. Jeg har bodd sammen med en psykopat. Faktsik flyttet jeg ut fra en (min stefar) og rett inn til en annen (min kjæreste) men det visste jeg ikke da.

    Og Tiqui påpeker noe som forundrer meg selv i dag, over femten år seinere, det at han var så utrolig dyktig på å isolere meg fra både venner og familie. Til slutt var det bare hans venner som kom på besøk, og selv var jeg i en særdeles svak posisjon, fordi jeg ikke lenger hadde mine nære rundt meg. Dette skjedde så gradvis og subtilt, at jeg ikke så det før jeg hadde flyttet ut. Det gjorde jeg forøvrig i all hemmelighet mens han var på fotballtrening. Da var jeg redd da. Jøje.

    Igjen, takk for at du skriver om dette.

  9. Da var du nok i en svak posisjon, ja. For uten nettverk er man utrolig alene, og i din situasjon nesten uten deg selv til og med.

    Jeg tenker det var lurt å flytte ut som du gjorde. En konfrontasjon ville nok gjort det svært vanskelig.

    Jeg kom unna fort, men likevel var jeg satt ut i mange år, selv om jeg ikke skjønte det helt, før jeg fant meg selv igjen.

    Takk for at du forteller, HvaHunSa. Det hjelper kanskje noen som tror de er helt alene om opplevelsen, til å se det er de ikke.

  10. Det er vel ikke så rart om du har fått mange reaksjoner på den bloggen. Det er noe som opptar folk, men som samtidig er vanskelig å forstå uansett hvor mye faglitteratur en pløyer.

    Jeg syns det vanskeligste var å få folk til å forstå hva det gjaldt, det hørtes så teit ut når jeg skulle forklare hva jeg syns var galt, det var jo bare småting. Poenget var at det ble så mange av dem, og at jeg etterhvert så et mønster: At alt var deler av et spill. Alt jeg gjorde eller sa ble møtt med et mottrekk, selv om jeg ikke hadde tenkt det som npe sånt.

    Og jeg syns jeg hadde lov til å tenke “psykopatiske trekk” etterhvert som dette skred fram. Venninnen min hadde selv innsett at en nær slektning måtte være psykopat, vedkommende drev med mer eller mindre psykisk terror av familien, etter hva hun fortalte.
    Det er lettere å “slippe unna” en venninne enn en kjæreste, og jeg hadde et par venninner som reagerte på oppførselen hennes, sånn at jeg ikke følte meg alene og dum. Det var forresten ikke så mange andre som reagerte, de fleste lot seg sjarmere, særlig gutta.

    Men det rareste var at jeg tror hun var oppmerksom på det selv, at hun var redd for at hun kunne ha det i seg, men ikke kunne la være å prøve å manipulere og spille spillet sitt allikevel. Og hun måtte jo se at vennene måtte byttes ut med jevne mellomrom, spillet holdt jo ikke evig.

  11. Ja, det er vanskelig å få folk til å forstå hva det er, for som du sier så er overflaten gjerne polert og sjarmerende. Det er et av kjennetegnene. Ofter skjønner ingen at det handler om en svært manipulerende person. Og dermed blir den som utsettes for det, ofte stående uten å bli forstått.

    Noe av det som kjennetegner en med dissosial atferdsforstyrrelse er fravær av selvinnsikt. Det gjør det svært vanskelig å behandle. At venninnen på et nivå skjønte hva hun gjorde, skulle kanskje innebære et håp for de rundt henne og henne selv. Men da må hun selv ville gjøre noe med det, og jeg vil tro det krever terapi.

  12. http://en.wikipedia.org/wiki/The_Corporation

  13. Og hva har The Corporation med denne tråden å gjøre?

Legg inn en kommentar

I perioder er full moderering skrudd på. Kommentarene godkjennes så raskt som mulig.


Forhåndsvisning av kommentar
Site Meter