Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Konvensjon for de som såres i kjærlighet – Paulo Coelho

05.12.07 i Mennesker

I dagens Warrior of the Light Online har vi Paulo Coelho på sitt aller beste og mest innsiktsfulle, synes jeg. Jeg måtte sporenstreks oversette teksten og legge den ut her, noe jeg satser på at han synes er helt ok. Jeg har ikke tid til å flikke på oversettelsen nå, det får jeg gjøre etterhvert.

Generelle retningslinjer:

A – Selv om ordspråket «alt er lov i krig og kjærlighet» er absolutt korrekt;

B – Selv vi for krig har Geneve-konvensjonen, vedtatt den 22.august 1964, som gir retningslinjer for de som såres på slagmarken, er det hittil ikke signert noen konvensjon vedrørende de som såres i kjærlighet, og deres antall er mye større;

Dermed erklæres det herved at:

Artikkel 1
Alle elskende, uansett kjønn, gjøres oppmerksomme på at kjærlighet, i tillegg til å være en velsignelse, også er noe ekstremt farlig, uforutsigbart og i stand til å forårsake stor skade. Derfor må enhver som planlegger å elske være klare over at de eksponerer sin kropp og sjel for ulike typer skader, og at de ikke vil kunne legge skylden på sin partner på noe tidspunkt, siden risikoen er den samme for begge.

Artikkel 2
I det øyeblikk de treffes av en tilfeldig pil fra Amors bue, bør de umiddelbart spørre bueskytteren om å skyte den samme pilen i motsatt retning, slik at de ikke påføres det såret som er kjent som «ikke gjengjeldt kjærlighet». Dersom Amor nekter å utføre denne gest, krever herværende konvensjon at den sårede fjerner pilen fra sitt hjerte og kaster den i søpla. For å garantere dette, skal de involverte unnvike telefonsamtaler, meldinger på internett, sending av blomster som alltid returneres, eller ethvert forsøk på forførelse, siden disse kan gi kortsiktige resultater, men alltid blir feil etter en stund. Konvensjonen bestemmer at den sårede personen umiddelbart skal søke andres selskap og forsøke å kontrollere tvangstanken: «denne personen er verdt å slåss for».

Artikkel 3
Om såret forårsakes av tredjepersoner, altså om den elskede er blitt interessert i noen som ikke er i tidligere avtale, er hevn eksplisitt forbudt. I dette tilfelle er det tillatt å bruke tårer til øynene tørker ut, å slå vegger eller puter, å fornærme eks-partneren i samtaler med venner, å anføre hans eller hennes totale fravær av smak, men uten å ødelegge deres ære. Konvensjonen bestemmer at regelen i Artikkel 2 skal anvendes: søk selskap med andre, fortrinnsvis andre steder enn de som frekventeres av den andre siden.

Artikkel 4
I tilfelle lette sår, her klassifisert som små svik, eksplosivt begjær som lever kort, forbigående fravær av interesse for det seksuelle, skal medisinen kalt Tilgivelse påføres raskt og i generøse mengder. Når medisinen er påført, skal man aldri gruble over sin beslutning, ikke én gang, og temaet må glemmes og aldri brukes som argument i kamp eller i et hatefullt øyeblikk.

Artikkel 5
Når det gjelder alle definitive sår, også kjent som «brudd», er den eneste medisinen som har noen som helst effekt, den som kalles Tid. Det er ingen vist i å søke råd hos spåkoner (som alltid sier at den tapte elskede vil komme tilbake). romantiske bøker (som alltid har en lykkelig slutt), såpeoperaer på TV eller andre lignende ting. Man bør lide intenst, unngå narkotika, beroligende midler og bønner til helgener. Alkohol tolereres kun dersom det holdes på maksimum to glass vin per dag.

Siste bestemmelse: De som er såret i kjærlighet, til forskjell fra de som er såret i væpnet konflikt, er verken offer eller torturister. De valgte noe som er en del av livet, og dermed må de akseptere både smerten og ekstasen som ligger i valget deres.

Og de som aldri er blitt såret i kjærlighet vil aldri kunne si: «Jeg har levd». Fordi de ikke har det.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

19 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. juliet sier:

    He-he:) Råbra. Den kjærligheten, den kjærligheten… Lett skal det jammen ikke være.. 🙂

  2. Tiqui sier:

    Gode regler her som man bør henge opp på kjøleskapet og baderomsspeilet så man blir minnet på dem. Rart at du skriver om dette i dag, siden jeg akkurat postet et lojalitetsdilemma med kamp om kjærlighet som tema selv. Hvordan tror du Cuelho ville formulert reglene for slike situasjoner hvor man slites mellom lojalitet til venner og nødvendige strategier i kjærligheten?

  3. Goodwill sier:

    Fantastisk, rett og slett, særlig siste bestemmelse :-))

  4. Jeg har ikke noe spesielt forhold til Coelho bortsett fra det jeg har lest her i bloggen din, Iskwew. Men dette var virkelig godt og klokt formulert.
    Jeg er veldig glad for å kunne si «Jeg har levd»…
    🙂

  5. Tiqui sier:

    Heldigvis har Cuelho her mange gode praktiske råd til tiltak for bearbeidelse, men jeg er ikke enig i deler av artikkel 5 hvor Tiden regnes som medisinen som leger alle sår.

    Tid i seg selv gjør ikkeno. Man må selv ta de praktiske grepene for å rydde bort elementene og fokusere blikket fremover. Tiden gjør ikke det for deg.

    «Ta tiden til hjelp» er det verste rådet jeg hører folk si. Riktignok tar det tid og bearbeide følelser, men det er bearbeidelsen som leger sårene, ikke tiden.

  6. Håkon sier:

    Rikelig med god livsvisdom, særlig i avslutningen. 🙂

    Likevel, jeg har litt problemer med starten, særlig artikkel 1. Det er «enhver som planlegger å elske som får meg til å stusse, for noe sånt har jeg aldri planlagt. Det har oftest kommet brått på, og noen få ganger snikende, og aldri planlagt. (Det er mulig jeg er dårlig til å legge planer… :o)

    Artikkel 2 er jeg også litt skeptisk til, for hadde jeg vært for pirkete med å følge denne regelen ville jeg trolig heller ikke hatt en av mine aller beste venner i dag. Likevel er det nok helt rett at det krever svært god kontroll med visse tvangstanker.

    Resten av konvensjonen er gode råd å følge, og om noe skulle tilføyes så er det kanskje at skadefryd over at andre blir såret i kjærlighet er en last man bør unngå, for den virker antagelig like negativt på den som fryder seg som den gjør på den som er skadet.

  7. Iskwew sier:

    Jepp, juliet – det skal ikke være lett, men vi får stå på :o)

    Tiqui, jeg vet ikke hva Coelho ville sagt, men jeg skal lese og kommentere tråden din etterhvert.

    Siste bestemmelse er god, ja, Goodwill :o)

    Det kan heldigvis jeg også si, Skorpionkvinnen.

    Veldig enig i det du sier der, Tiqui – tid alene gjør ikke noe, spesielt om den brukes til å ruge på gamle ting. Det er en selv som må gjøre en jobb, med å bearbeide.

    Håkon, planlegger ikke alle det? Jeg mener det er litt av meningen med livet, i hvert fall. Og ja, artikkel 2 er ikke alltid en regel å følge, men min erfaring er at den er som regel det. Alt annet blir fort vrient.

  8. Håkon sier:

    [quote comment=»50477″]Håkon, planlegger ikke alle det?[/quote]
    Jeg kan ikke svare for alle, Iskwew, men for min egen del har nok pilen i det minst gitt meg et streifsår før det legges noen planer. 😉

    Men, som sagt, det kan hende det bare er meg. :o)

  9. Iskwew sier:

    Jo, men det jeg mente var at det er en iboende plan i oss alle… ikke at noen våkner en morgen og sier «Jeg har en plan!».

  10. Håkon sier:

    Iboende plan. Det høres ut som en krysning mellom menneskets natur og meningen med livet (og det høres egentlig ikke så aller verst ut)

    :o)

  11. Iskwew sier:

    Nei, det er slett ikke verst, det, Håkon :o)

  12. centipede sier:

    «Og de som aldri er blitt såret i kjærlighet vil aldri kunne si: ‘Jeg har levd’. Fordi de ikke har det.»

    > En drøy påstand. Å bli såret i kjærlighet kunne jeg godt være foruten. En kollega av meg beklaget seg over uttrykket «av skade blir man klok», og mente at «av skade blir man skadd» er en mye mer treffende beskrivelse av virkeligheten, noe jeg synes høres svært fornuftig.

  13. Iskwew sier:

    Det er ikke noe man velger, men om du ikke finner den evige kjærligheten når du er omtrent 16, så vil det skje. Skjer det ikke, er det gjerne fordi du ikke har tatt sjansen.

  14. centipede sier:

    Nei, det er ikke noe man velger. Jeg sikter mer til at forfatteren av skriftet roter til årsak og virkning.

    Og han insinuerer at kjærlighetsforhold er Det Ene Store som gir livet mening. For veldig mange er det kanskje det. Og for de aller, aller fleste – meg selv inklusive – er det _blant_ de viktigste tingene i livet.

    Men å komme med en universell påstand om at man ikke «har levd» hvis man har andre prioriteringer, er å nedvurdere alle de andre tingene i livet som noen vier seg til.

  15. Iskwew sier:

    Det slo deg ikke at «Jeg har levd» er en liten smule metaforisk ment, centipede?

  16. centipede sier:

    Joda, naturligvis. «Har levd» oppfatter jeg som en måte å si «har hatt et rikt liv som var verdt å leve» på. Oppfatter du det annerledes?

  17. Iskwew sier:

    Jeg legger i det at har du ikke opplevd sorg og smerte i forbindelse med kjærlighet, så har du ikke tatt noen sjanser. For meg, siden jeg mener søken etter kjærlighet er kjernen i det å være menneske, vil det bety å ikke ha levd.

    For deg kan det selvsagt bety noe annet.

  18. centipede sier:

    Det er mange områder i livet der man kan velge å ta sjanser. Mange har satset alt de eier og har, hele sitt livsgrunnlag, for å få oppfylt sitt livs drøm, som i mange tilfeller ikke har hatt noe med kjærlighet og samliv å gjøre. Så har de kanskje vært mer tilbakeholdne når det gjelder det sistnevnte.

    Andre igjen føler ikke noe behov for å ta sjanser. De er fornøyd med et stillferdig og rutinepreget liv, og bærer ikke på noen store drømmer, hverken i kjærlighet eller andre ting. For dem blir det direkte dumt å ta sjanser, fordi den potensielle gevinsten ikke er verdt det. Som reven i fabelen sa om rognebærene: Høyt henger de, og sure er de.

    Derfor synes jeg som sagt at Paulo Coelho blir temmelig snever i sitt syn på hva som er verdt noe her i livet.

    Det virker kanskje som jeg lager en storm i et vannglass her, men det jeg oppfatter at forfatteren i praksis gjør, er på en overfladisk, lettvinn og arrogant måte å skulle fortelle andre hvorvidt livet deres har noen verdi eller ikke, og det synes jeg blir å gå over streken.

    «For deg kan det selvsagt bety noe annet» er en langt mer ydmyk og passende avslutning på et slikt skrift enn en bastant påstand om at de som ikke deler forfatterens syn ikke «har levd».

  19. Iskwew sier:

    Dette er en konvensjon, centipede, og den kan du selvsagt la være å ratifisere. Det skjer jo stadig vekk.

    (Jepp, storm i et vannglass, men det er helt ok)

Top