I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Dette tror jeg er en av de aller fineste musikkstykkene jeg vet om. Det går en konsert med David Gilmour på tv i denne sene nattetimen, og der spilte han den.
Youtube versjonen er fra “Tribute to Syd Barrett” etter at han døde i 2006. Sangen og albumet Wish you were here ble skrevet til Syd Barrett etter at han forlot Pink Floyd og mer eller mindre forsvant inn i galskapens verden.
[youtube]vyqgjCKm9nQ[/youtube]
You reached for the secret too soon, you cried for the moon.
Shine on you crazy diamond.
Threatened by shadows at night, and exposed in the light.
Shine on you crazy diamond.
Well you wore out your welcome with random precision,
rode on the steel breeze.
Come on you raver, you seer of visions, come on you painter,
you piper, you prisoner, and shine!
Ã…h, denne er fin, og jeg fikk med meg deler av konserten til Gilmour i natt.
:))
Hei Iskwew,
flott konsert :O))
Ja, denne er veldig stor, Undre. BÃ¥de melodi og tekst.
Konserten var flott, ja, Megler Smekk. Og grunnen til at jeg var alt for sent i seng, men det gjør ikke noe.
Teksten til Roger Waters er selvsagt til Syd, men den passer pÃ¥ sÃ¥ utrolig mange av “de unge døde”, folk som valgte Ã¥ leve livet med innsiden ut.
Personlig klarer jeg ikke å høre den låten uten å tenke på min gode venn Saint Thomas, en som i likhet med Syd valgte noen annet enn minste motstands vei. Robert Burås fra Madrugada og Jokke kan også nevnes som to teksten passer på.
Det er slike mennesker som gir oss andre noe Ã¥ hige etter. De “gærne” som setter ord pÃ¥/uttrykker ting vi “streite” ikke fÃ¥r sagt, og ved det beriker vÃ¥re liv.
Teksten passer også bra på han anonyme junkien vi alle møter på hjørnet, han som står og fryser, og med siste snev av selvrespekt prøver å selge =Oslo mens kroppen skriker etter mer stoff.
Svært få har hans livshistorie på Ipoden i en oppvarmet buss på vei til jobb med egen kantine. Vi burde kanskje det.
Ja, det har du veldig rett i, DRM. Den handler om alle som har sett litt for langt, og dermed defineres ut. Jim Morrison er en jeg tenker på når jeg hører den.
Shine on you crazy diamond … tittelen er jo genial, der den bÃ¥de sier at det er diamanter blant grÃ¥stein det er snakk om, og de mÃ¥ fortsette Ã¥ skinne. Noe de gjør ogsÃ¥, lenge etter at de er borte.
Jeg husker vi skrev noe om det, du skrev noe om det, i tråden om den narkomane jeg snakket med i sommer. Vi ser bare en fillete junkie, og ikke hvem det er. Egentlig.
*gåsehud*
Og da er det store spørsmålet:
Fulgte du mitt rÃ¥d om Ã¥ kjøpe DVD’en ‘David Gilmour in Concert” (som kom ut for noen Ã¥r siden)
Mange av låtene spilles akustisk, deriblant denne.
(Gilmour har forøvrig gitt ut ny dvd i høst, så da vet du, og alle andre, hva jeg ønsker meg til jul)
http://www.youtube.com/watch?v=7hN4VaZrjSQ&feature=related
Dette er fra samme konsert, fantastisk versjon av en låt som egentlig ikke var så bra på plata (Division Bell)
LØP OG KJØP!!!!!!!!
(får den dritbillig på Free Record Shop og slikt nå)
M:)rten
Til det er det bare Ã¥ si… Nei, det gjorde jeg ikke :o) Men det kan jeg jo kanskje gjøre.
Gilmour er vel sannsynligvis den største helten jeg noengang har hatt og kommer til å ha.
NÃ¥r han slÃ¥r pÃ¥ de elektriske pickupene mot slutten av sangen her, og spiller solo….?
GÃ¥sehud……………..
M:)rten
:o) Min største helt er Peter Gabriel, hadde det vært hans DVD hadde jeg nok kjøpt den.