Ja, dette forsurer miljøet. Så kan du si at vi burde ha offentliggjort navnet, men vi valgte altså å anmode bloggeren om å gjøre det selv i stedet. Noe han gjorde.

Jeg mener som sagt at det denne hånebloggeren har gjort, er en av de tingene som forsurer nettmiljøet, og truer nettet som meningsfull sosial arena, og mener at det var helt på sin plass at dere tok det, kjapt og hardt og greit. Det kan kanskje få andre til å tenke seg om, før de begynner å “kseperimentere” med andres følelser. Men anonymiseringen dere igjen valgte, den skaper en situasjon der mange “uskyldige” også blir dratt ned av misstanken.

Fjordfitte er smart ) Å linke til stalkerbloggen fører jo til at den mister sin kraft, det er klart.

VamPus’ stalkerblogg, som ble laget av Øyvind Strømmen, var både god og morsom etter mitt syn, om enn jeg ikke vet hvordan VamPus tok den.

Fjordfitte har link til sin stalkerblogg, hvis jeg ikke tar feil.

Men bortsett fra dét har siste uke i alle fall lært meg noe: Selv Hjørnet, som har mange lesere, kan neppe konkurrere med et krunglete skrevet leserbrev i Firdaposten. Bloggeby er liten, og de aller fleste kjenner i tillegg bare noen få av naboene (f.eks. Sonitus-miljøet). Det er ikke mange blogginnlegg som blir lest av 500 personer.

Viser ikke den siste uken at hele Bloggeby er preget av en selvopptatthet uten sidestykke?

Håkon, om du regner det som en avsporing, så regner vi forskjellig ) Jeg synes definitivt dette har sammenheng med denne posten, for det var jo smakløs humor som var bakgrunnen for Hånebloggen.

Folk ler av så mangt, men alle ler ikke av alt, og er humor innvaderende er det sjelden veldig morsomt.

Fjordfitte, som jeg kjenner det står du selv for det du gjør, og jeg tror ikke du skal unnskylde deg for om noen kan ha oppfattet det dithen at du har bidratt til noe nivå. Og det er en helt annen ting å bruke pseudonym enn det er å bruke flere ansikter og flere tunger.

Og nei, jeg synes heller ikke det er morsomt.

Skriver ellers under på det du sier her og litt rundt omkring. Selv om jeg selv er pseudonym, syns jeg det er ekkelt når folk hele tiden dukker opp i ulike forkledninger, enten det er nå for å samle informasjon eller bare “for moro”.

(Ok, bløt vits. Kunne bare ikke dy meg. ) )

Det finnes ikke noen tydelig og fast grense for hva folk bør tåle. Noe er relatert til kommunikasjon. Insisterer du på å fleipe om noe jeg tar alvorlig så kan det hende vi har et kommunikasjonsproblem. Noe er relatert til kontekst: Noe som kan være ok i en situasjon kan være over grensen i en annen.
Egentlig er det vel snakk om et normsett og sosial kompetanse til å tolke det?

Humor kan være litt verre, for mange definerer det som morsomt når noen ler av det (og veldig morsomt når flertallet ler). Da får vi bare spørre oss 8eller en psykolog): Hva er det folk ler av, egentlig.

Noen mener nok at noe kan være morsomt selv om ingen verken ler eller smiler, men det blir kanskje en litt for omfattende diskusjon.

(Ok, dette ble vel heller en avsporing, men det får stå sin prøve.)