Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Dette og hint på en lørdag

08.09.07 i Liv og levned

Denne bloggen brukes til så mangt, og en av de tingene er å dokumentere liv og levned i Iskwew AS. Det var en av grunnene til at jeg i sin tid opprettet blogg – for å dokumentere. Så dere får bare ta det med sportsånd.

Dagen i dag har stort sett gått med til bytur, og en riktig trivelig en også, i det flotte høstværet. Jeg kommenterte på et tidspunkt at det var mye varmere i dag enn da Tigerungen var i Spania. Da var det jo i snitt 15 grader og øsende regnvær. I dag var det varmt.

Hjerteskjærende avskjed
Vi slapp ut Pondus og Italienerfrøkenen før vi dro, og det er en risikosport, der du risikerer å få katter med på bytur om du ikke passer deg. De må stamme fra løver og ikke tigre, selv om de begge har striper, for her snakker vi seriøse flokkdyr. Når Tigerungen og jeg går noe sted, vil de være med. Og Italienerfrøkenen blir spesielt fortvilet, der hun sitter og mjauer når vi går på bussen, som om hun aldri vil få se oss igjen. Vi måtte jage henne tilbake 3 ganger. Tigerungen så for seg at hun ville løpe etter bussen inn til Oslo. Det gjorde hun heldigvis ikke, men du verden så glad hun var da vi var hjemme igjen etter drøye 5 timer.

Shopping mania
Det vi skulle, egentlig, var å kjøpe gensere til Tigerungen. I vår byttet jeg ut alle t-skjorter, og nå må de langermede genserene til pers. Vi snakker her om en liten mann som har tenkt å bli en veldig stor mann, og allerede er 146 høy og bruker 37 i sko. Neste år kan han vel bruke mine, selv om jeg ikke helt ser ham for meg i mine høyhælte.

Først var vi innom Humac i Vika. En venn var så grei at han kjøpte en ny iPod til meg i USA, og den måtte jeg ha et deksel til, så den kan ligge litt uvørent i vesken. Service-nivået på Humac er forøvrig av ypperste klasse. Sjelden føler jeg meg så velkommen som kunde som når jeg kommer der. Og jeg fikk både iSkin claro, og instruksjoner til hvordan jeg skal konvertere .mpg til et videoformat iPod leser. Dessuten siklet jeg lenge foran iMac. Maskinene er jo elegante til fingerspissene sammenlignet med hva som helst som kjører Windows.

Deretter bar det i vei for å kjøpe jeans til Iskwew på Viveke’s på Aker Brygge. Det var fort gjort, noe som er bra, ettersom Tigerunger får mauranfall i baken av å være med mor og handle klær. Så var det en tur innom lekebutikken, og i et svakt øyeblikk lånte jeg Tigerungen penger til å kjøpe seg noen monster-figurer. Selv om han har alt for mye leker. ALT FOR MYE.

jakke1.jpgSå stupte vi inn på H&M og fant 2 gensere, 1 hettejakke, 2 pysjer og 1 lue til Tigerungen. Fordelen med å låne ham penger til leke-monstre er at det lar seg gjøre å vriste ut et løfte om tålmodighet i klesbutikken etterpå.

Litt senere på dagen var jeg på XXL og handlet meg allværsjakke. Dette er altså ikke i kronologisk rekkefølge, men det høres naturlig inn under Shopping-mania. Jeg gikk inn med intensjon om at jakken ikke skulle koste over 1.000 kroner. Jeg visste bedre da jeg gikk ut igjen, selv om det ikke ble veldig mye mer. I hvert fall fant jeg først en grønn jakke. Det var egentlig en grønn jakke jeg ville ha. Tigerungen har en slik og jeg varmisunnelig på den jakken i hele fjor høst. Den jeg fant var imidlertid lime-grønn. Og kostet 989 kroner. Nå er jeg fortsatt ganske brun, og da kan du til nød bruke lime-grønt. Men jeg kommer definitivt ikke til å være brune hele vinteren gjennom. For å få bekreftelse på at jeg ikke kan bruke lime-grønt til vinteren, gikk jeg bort til en av de unge damene i lime-grønn t-skjorte, og spurte: «Hvor blek tror du jeg blir i denne til vinteren?» Hun ble litt flat i ansiktet der hun sto kledd i XXL-lime, men sa diplomatisk: «Lime-grønt er best om du er brun, og er du ikke sikker på at du liker fargen, bør du ikke kjøpe den, kanskje?» Det var vi helt enige om. Men hun kunne selvsagt hjelpe meg med en annen jakke, og jammen passet den bedre også. En Helly Tech Embla-jakke til 1.299 kroner. Den passet perfekt både i snitt og farge. Den ser jo ut som en damejakke *smiler fornøyd*

Reddet fra MacDonalds og et hyggelig møte
Etter den shopping-runden var vi sultne. På bursdagen min i år oppdaget Tigerungen TGI Friday. Der synes han det er veldig hyggelig og veldig god mat, og det har stoppet masingen om å gå på Maccer’n. Det er jeg lutter fryd og jubel over, for jeg kan ikke fordra den «maten». På TGI er det noe for både små og store.

Rett etter at vi hadde bestilt hørte jeg plutselig noen som snakket på klingende portugisisk, og definitivt den brasilianske og ikke den portugisiske varianten. Da kunne jeg selvsagt ikke la være å si hei på så pent portugisiske jeg bare kunne. Og det endte med en veldig hyggelig samtale med 4 brasilianere som var på Europa-turne, og bare så vidt innom Oslo. De var fra Florianopolis, syd i Brasil, og den byen der jeg kunne tenke meg å ha vinterrede en gang i fremtiden. Det er så nydelig der, at dere ikke kan tro det. Tigerungen og jeg ble avfotografert og klemt, for som de sa, det er ikke hver dag de treffer nordmenn som har bodd i Curitiba og har lyst på vinterrede i Floripa. Jeg vedder på at om de ikke hadde hatt så dårlig tid (båten skulle til København), ville jeg ha fått både navn, adresse og invitasjon til hjemmene deres i Brasil. Brasilianere er utrolig gjestmilde.

En tålmodighetsprøve
Så skulle vi til Trafikanten for å kjøpe nytt månedskort. Jeg mistet det gamle på bussen en dag i forrige uke, mens jeg ringte en kollega. Og Trafikanten er omtrent det eneste stedet i Oslo der du kan få nytt stamkort. Der skal du ha god tid. Køene er lange som et vondt år, og noen av kundene trenger ekstremt lang tid med kundebehandler. Folk bruker lenger tid hos kundebehandlere på Trafikanten enn de gjør på et legebesøk, som jogjerne er over på 10 minutter. Da vi kom hadde vi 25 foran oss i køen.

Jeg tok nye mugshots, ettersom jeg ikke tenkte på at jeg er lagret i et system der, med bilde og det meste. Og skulle jeg ta bilde, skulle jaggu Tigerungen også det. Så før jeg fikk sukk for meg var 120 kroner borte vekk i fotoautomaten, og ut av automaten kom det etter 3 minutter mugshot av meg, og tullebilde av Tigerungen, som han syntes var rasende festlig. Spør du meg var de imidlertid ikke i nærheten av å være verdt 60 kroner. Så var det bare å vente til det ble vår tur. Heldigvis har de kaffebar inne på Trafikanten, og der får nok kaffen ben og gå på, tenker jeg.

Når det endelig ble min tur og hadde forklart at jeg hadde hatt et kort før, var det en kjapp affære å få nytt kort. Hva folk bruker 20 minutter med kundebehandlere på Trafikanten til, kan man jo lure på.

Bussforvirring
Om det er kaos på Lysaker, så er det hakket verre på Jernbanetorget. Der er det det glade vanvidd. Jeg spurte damen på Trafikanten hvor busstoppet var, siden vi hadde 10 minutter og ville rekke bussen. Hun forklarte at det var rett rundt hjørnet for Prinsen, i Prinsens gate. Glade og fornøyde og slepende på alle posene våre gikk vi det, og fant busstoppet med en gang. Enda 5 minutter til bussen skulle gå. Så oppdaget jeg imidlertid at det på en plakat nedenfor rutetabellene sto at bussene dessverre ikke betjener dette stoppet. Selv om damen på Trafikanten sa det, og uten at det sto noe om hvor busstoppet var. En mann i samme ærend fikk beskjed om at det var på det andre hjørnet ved Prinsen, da han kjapt ringte Trafikanten. Dermed løp vi dit. Men nei.. der var det ikke heller. Da vi snudde oss så vi bussen runde hjørnet og kjøre oppover Prinsens gate. Vi løp etter, jeg med alle posene og Tigerungen på slep. Stoppet var 2 kvartaler lenger oppe i Prinsens gate. Vi rakk den så vidt, siden den skånske sjåføren var oppmerksom og så i speilet. Noe sier meg at dette ikke var første gang folk hadde problemer med å finne rett stoppested. Hvorfor i himmelens navn det ikke kunne stå på «Bussrutene betjener ikke dette stoppet for øyeblikket»-skiltet hvor det stoppet som betjenes ligger, går over min forstand. Men vi kom altså med bussen, heldigvis.

Vel hjemme
har resten av kvelden gått med til avslapning. Jeg har fiklet litt med PC’en som knelte i sommer, konvertert filmer til iPod og sist men ikke minst tatt backup av maskinen og satt opp backup-rutine. Gjenstår å ta backup av den bærbare, og så er det meste av data sikret. Det kjennes veldig greit ut. Tigerungen har hørt på musikk på min gamle iPod, som han har arvet, og synes det er storveis. Selv om det ikke er så storveis når han begynner å synge «Tenke sjæl» på bussen. Ellers har han lekt og spilt litt dataspill.

Og nå skal den lille mannen snart i seng i ny pysj. Og jeg skal ta meg et glass rødvin. Etter en fin lørdag, der vi fikk ordnet litt og det uten for mye stress, om du ser bort fra det forsvunne busstopp. Omtrent slik en lørdag der ting må ordnes er på sitt aller beste.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: , ,

14 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Sauegjeteren sier:

    Ah, tidlig neste sommer er det fare for at han er helt aktuell for familieparkattraksjoner. Den jeg kommer på først har hvertfall 150 cm som standardmål. Enten er man over 150 com for å kjøre, eller under.

  2. Goodwill sier:

    Hehe – syns jeg ser ham for meg i dine høyhælte brasilianske! 😀

    Men det høres ut som en fin lørdag – med snev av Indian Summer.

    Selv hadde jeg med meg deler av besøket mitt, dvs min far, og guttungen min, på bobilmesse i Lillstrøm. Bare for å titte, og for å flire litt av alle de rare folkene som kan tenke seg å bruke masse penger på slikt.

    Det rare er at jeg skjønner at man kan bli litt hekta på det…og kanskje er det ikke så dumt heller? Man kan få en ganske fin, komfortabel og transportabel hytte både til fjells og ved sjøen for en brøkdel av hva en fast installasjon koster…

    Men det blir med fantasien, og nå er besøket reist – og Goodwill skal ut på laaaaaang sykkeltur i solskinnet 🙂 🙂 🙂

    *klem*

  3. Håkon sier:

    Bobilmesse, Goodwill? Det er båtmesse denne helgen. (Og båtmesse på en varm solskinnsdag er farlige saker…)

    For øvrig bør noen ta seg et alvorsord med vedkommende som foreslo limegrønt som høstfarge.

  4. Iskwew sier:

    Sauegjeteren, det er mulig han blir aktuell. Jeg derimot blir neppe noen gang mer enn 149 i denne sammenhengen, gitt. Jeg bare bøyer knærne, og så har jeg helt rett høyde. Som er 149. Du kan jo hevde at det ser veldig rart ut å bøye knærne for å krympe 21 cm, men det bryr jeg meg ikkeno om.

    😀

    Jepp, Goodwill, det ser lekkert ut kan du tro. Men jeg tror han synes det er litt vaklevorent der oppe på brasilianerne. Han har selvsagt prøvd :o)

    Jeg får klaus i utgangspunktet av tanken på bobil :o)

    *klem*

    Håkon, han eller hun som laget allværsjakke i limegrønt bør få hodet sitt sjekket, det er helt sikkert. Båtmesse på Kadettangen er det vel denne helgen ja :o)

  5. Høres ut som en fin lørdag! Jeg var i Oslo selv på lørdag, overnattet hos bekjente i Bærum, så da har vi nesten gått i hverandres fotspor igjen. Markedsdag i Bogstadveien/Hegdehaugsveien, masse folk og litt uframkommelig, men også hyggelig siden vi egentlig ikke hadde det travelt. Blant mine innkjøp var granskudd-sirup, som visstnok er fint mot sår hals – det gjenstår å teste ut 😉

  6. Iskwew sier:

    Ja, det har vi jammen gjort da :o) Jeg hadde tenkt meg til Bogstaveien, men så langt kom vi ikke.

    Granskudd-sirup høres interessant ut… trur eg :o)

  7. Tiqui sier:

    Så koselig med en hverdagsoppdatering!

    Buss-stopp er et herk når man har dårlig tid til avgang, har mye å bære på og når man befinner seg midt mellom stoppene. På dette området tror jeg det fungerer best av alt i Bolivia..

    Florianapolis, du. Jeg snakket med et østerriksk par i går som skulle dit i dag etter Iguazu-fossen helt nord i Argentina. Selv er jeg tilbake i Buenos Aires etter 18 timer på buss, uten fungerende air-condition, med fire politi-kontroller, utallige forsinkelser og diverse. Men like blid!

  8. Håkon sier:

    Granskuddsirup er absolutt å anbefale, snadder i et krus med varmt vann. (Å gi frisk ingefær og lime den samme behandlingen er ikke å forakte, men da får jeg av en eller annen grunn bare lyst på kyllingsuppe :o) Ellers var skuffelsen stor da jeg ikke fant nesleost på Bondens marked denne lørdagen, men en rask tur på Fromageriet for å sikre meg hvalnøtt/fiken-ost reddet dagen (i tillegg til at jeg fikk dosen min med blåskummel ost denne helgen også).

  9. Iskwew sier:

    Tiqui, i Curitiba fungerer også kollektivtransport veldig bra. Jeg lurer på de norske Stortings-politikerne overhode tok notater da de var der for å se på kollektivløsningene. 18 timer på buss høres ut som en prøvelse, forøvrig.

    Floripa er fabelaktig. Og Iguaçu kom jeg meg aldri til, det har jeg til gode.

    Håkon, nesleost? Det har jeg da aldri hørt om. Hvordan smaker det da?

  10. Håkon sier:

    Ost med brennesle. Det er en interessant smak, noe bitter, men jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal sammenligne den med. Det hjelper antagelig ikke nevneverdig om jeg nevner neslepasta, for det får du ikke en gang på Bondens marked.

    (Jeg har en mistanke om at neslepastaen ble funnet opp på kjøkkenet hos en av mine slektninger en dag vi diskuterte fenomenet grønn, rød og svart pasta. Bare jeg finner en saus som matcher en litt bitter, grønn pastavariant så skal du se jeg blir rik og berømt. :o)

  11. Håkon, vil det si at du har erfaring med granskudd-sirup? Kom gjerne med gode tips til hvordan den skal brukes 🙂

  12. Håkon sier:

    Granskuddsirup er et utmerket utgangspunkt for å lage en granskuddtoddy. En skje sirup og varmt vann fra tekjelen er greit nok. Litt anis kan kanskje gjøre smaken litt mer spennende, eller du kan blande den med en dose med solhatt om du ønsker denslags.

  13. Granskudd-toddy blir da høstens slager i det skorpionske hjem. Hva med en dose gin eller lignende oppi, det må vel være lov? Granskursk!?

  14. Iskwew sier:

    Det må da være lov, Skorpionkvinnen!

Top