I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
NÃ¥r det gjelder investorer, er vel konsernsjefer litt som selgere; “Dette hadde vært en strÃ¥lende jobb om det ikke var for de helvetes kundene”. Men slik kan vi ikke se det, om vi vil ha suksess.
En viktig del av en konsernsjefs oppgaver, enten det er i et børsnotert selskap, eller i vårt egent Dater-selskap, er å sørge for at markedet har fått kommunisert på innsiktsfullt og forståelig vis hvilket potensial som ligger i selskapet. Ellers vil det rett og slett prises feil. Investorer er enkle sjeler. De teller, veier og måler, de leser og studerer selskapet, og så gjør de en verdsettelse av selskapet. Da er det greit å sørge for at grunnlaget deres for å gjøre det er så godt som mulig.
Selskaper kan være både over- og underpriset, og ingen av delene er i grunn av det gode.
Om selskapets aksjeverdi overstiger virkelig verdi, vil markedet før eller siden se det i form av dårlig performance. Og dersom aksjekursen er alt for høy, vil ledelsen fort tendere til å ha kortsiktige strategier, som for eksempel null investeringer i fremtiden og elendig vedlikehold av eiendelene. Et eksempel på dette fra date-verden er jo de som flyter på sjarme og utseende, og rett og slett glemmer å bygge langsiktige verdier1, noe som selvsagt fører til at selskapet sakte men sikkert graver seg et digert hull i bakken. Og når hullet så er der, og markedet har tørket inn, skjønner ledelsen ingen ting. Men hadde de fulgt med i timen, ville de jo ha sørget for å ikke bare leve fra dag til dag og date til date.
Om selskapets virkelig verdi overstiger aksjeverdien, er det ikke greit å være i fusjonsmarkedet, fordi bytteforholdet mellom de fusjonerende selskapers aksjer blir for dårlig for eieren av det underprisede selskapet. Altså: det er verdt mer enn markedet er villig til å betale. Selskapet har verdier som ikke er synliggjort eller som det ikke helt er marked for. Hmmm. Høres begredelig kjent ut :o/
Det er er investor-kommunikasjon kommer inn. Eller Investor Relations (IR) som det heter på fint. Og noen basis-prinsipper for kommunikasjon med potensielle investorer/fusjonspartnere er greie å ha i bakhodet:
En grundig analyse av selskapets markedsverdi sammenlignet med det selskapet oppfatter som sin virkelige verdi. Er den ikke sammenfallende, gjelder det Ã¥ finne ut hvorfor. Det hjelper ikke Ã¥ være en sutrepave og grine over at “alle er sÃ¥ teite”.
Det du sier til markedet bør helst være sammenfallende med underliggende strategi og utvikling, både faktisk og forventet. Om du er ute etter en langsiktig investor, er det dumt å si at du er i overnight-markedet. Du vil jo slett ikke treffe rett investor om budskapet ikke sammenfaller med strategi og mål.
Det lønner seg å være transparent når det gjelder mål, strategi og hva som driver inntjeningen i selskapet. Det gjelder å være ærlig, altså. Hemmelighetsskremmeri og halvsannheter er en kortsiktig strategi som gjennomskues rimelig kjapt.
Selskapet kan forbedre kommunikasjonen sin! Om ingen skjønner deg, alle misforstår og din virkelige verdi forblir usynlig, er det fortsatt håp. Du må bare bruke litt krefter på å forstå hvordan dine potensielle investorer tenker, spesielt hvordan du oppfattes sammenlignet med andre lignende selskaper.
Markedsverdi vs. virkelig verdi
Mange selskaper, inklusive Iskwew AS, hevder at markedet ikke setter stor nok pris på eget selskap.
“Ingen ser den virkelige verdien”
“Ingen vil ha det selskapet leverer, det er for sært”
“Alle er sÃ¥ teite”
Jadda. Sånn er det. Hadde jeg bare hatt andre potensielle investorer! Hadde ikke alle vært så teite og uten evne til å se selskapet! Men her gjelder det å stikke fingeren i jorda, for det er faktisk sjelden at markedsverdien ikke avspeiler virkeligheten. Og om den ikke gjør det, så nytter det fint lite å sutre. Da gjelder det først å ta en reality-check (kanskje man rett og slett ikke ER salgbar) eller så gjelder det å få ut budskapet (skru på sjarmen og vise hvor bra selskapet EGENTLIG er).
Samsvar mellom budskap og strategi
Det er slett ikke uvanlig å se seriøs mismatch mellom budskap og strategi i dating-markedet. Man sier en ting, og har noe helt annet som mål. Spesielt kan dette være tilfelle om man har levd i en ørken-lignende tilstand en stund2.
Om ditt mål er å finne en langsiktig investor, bør strategien din ikke være å late som du er ute etter noe kortsiktig, fordi du innbiller deg at den kortsiktige investoren kan transformeres til en langsiktig en, bare fordi han skjønner, plutselig og som styrt av en usynlig hånd, at her bør han bli langsiktig. Og siden strategien er langsiktig, må det være det budskapet som formidles.
Transparens
Selskapet bør være transparent om sine muligheter og begrensninger. Ã… late som man er noe man ikke er, er rett og slett dumt og leder til skuffede investorer og et enda mer skuffet selskap. Selvsagt bør man legge stor vekt pÃ¥ mulighetene – men Ã¥ underslÃ¥ det faktum at man har datterselskaper, eller hvor modent selskapet er, gjør at mang en fusjonsmulighet faller i fisk.
Ærlighet er i hvert fall viktig om det er slik at det ikke er samsvar mellom markedsverdi og virkelig verdi. Investorene må jo få mulighet til å forstå hva som driver inntjeningen i selskapet, ikke sant? Å være et særdeles enigmatisk selskap vil gi investorene en følelse av at de trenger en krystallkule snarere enn intelligens og empati, og da vil de fort skygge unna.
Dog skal det sies at i dating-markedet, spesielt det på internett, bør en god del informasjon om off balance og immaterielle verdier holdes tilbake til man faktisk ser at investoren har noenlunde samme mål. Disse verdiene er sårbare for offentliggjøring, og dermed bør en-til-en kommunikasjon brukes og en intensjonsavtale gjerne være på plass først. Å legge ut verdsettelser av slike verdier i f.eks. facebook i for stor grad, kan snarere lede til feil-verdivurderinger.
Forstå investorene dine
Du bør ha en god forståelse for hvilken type investor det er som best kan bidra til at både du og han når deres langsiktige mål gjennom en fusjon (om det er det du er ute etter). I antall er de investorene du i så fall potensielt har, færre enn om du er i overnight-markedet. Da har du nærmest en ubegrenset investorbase.
I det langsiktige markedet er følgende helt essensielt:
Du er altså ute etter investorer som er ute etter et selskap som ditt, altså med mål om et langsiktig partnerskap. Da må du vite hvor du finner denne investorgruppen, og du må bedrive målrettet investor-kommunikasjon. Om du etter 4 år har konstatert at den investorgruppen ikke er å finne i datingportal-markedet på internett, så bør du skjønne at du kan legge innsatsen der på et minimum. Det er jo ingen vits.
Til slutt: Ikke undervurder dine immaterielle eiendelers evne til å utvikle intuitivt riktige beslutninger. Analysene dine er det som ligger som fundament for den evnen.
Vær bullish på egne vegne! Det har du all grunn til. Og om ikke du som CEO er bullish3, kommer i hvert fall ingen andre til å være det.
Iskwew ©
Problemet er ikke at man i innledende faser av prising/forhandlinger underslår datterselskapene. Jeg mener problemet først og fremst ligger på eiersiden. Dvs. når investorene i datterselskapene er i klar konflikt med eierprofilen din nye investor representerer. Og det er de jo alltid.
Ja, de vil oppfatte enhver investor til å bedrive Hostile takeover, som default. Det kreves nok mye ekstra vedlikehold og frynsegoder til direktørene i datterselskapene, vil jeg tro.
Ubetalelig!
Jeg er herved fast leser. Kan jeg linke til deg?
Takk, HvaHunSa :o) Selvsagt kan du linke :o)
Jeg tror noen lar være å nevne datterselskapene i markedsføringen for å få et bedre bilde av reaksjonen l løpet av due diligence. Tror nok det kunne skrives en del om både strategier og myter på dette området, for ikke å snakke om hvilken rolle datterselskapenes egne vurderinger og meninger kan ha :o)
Jeg synes nok at selve selskapsstrukturen bør vært fremme i dagen rimelig tidlig, og en god stund før Due Dilligence.
Datterselskaper overser noen ganger at de er nettopp det, og agerer som om de er morselskaper. Da kan det fort bli vrient, ja.
Enig med deg, Iskwew, men det er vel noen som lar seg friste av et håp om at flere fusjonskandidater melder seg derom ikke selskapsstrukturen er kjent. (Har ikke tatt for meg noen statistiske fakta her.)
BÃ¥de datterselskapene og fusjonskandidatenes egne morselskap kan nok ha svært bestemte meninger, ja :o) Det er nok en fordel om i det minste de som fremdeles har tilhold i hovedkvarteret ikke er alt for skeptiske. 😉
Jeg tror i hvert fall ikke det er lurt å la seg friste av det. Men erfaring tilsier at du har helt rett i at en del gjør det.
Datterselskaper bør vedlikeholdes godt, og forsikres om at en fusjon selvsagt ikke innebærer at de samtidig fisjoneres.
Selv om noen datterselskaper nok ville ønske det… Pondus AS, for eksempel. Det spørs om det ikke mÃ¥tte bli mye servering av tunfisk en periode.
Hm, så tunfisk kan regnes som et av datingmarkedets finansielle instrumenter?
:o)
Tunfisk er nok et godt instrument for risikoavdekning om datterselskapet er av typen felis catus, ja. Det kjøper rett og slett veldig mye ro ved teltene.
Men det vil neppe fungere på f.eks. Tigerungen AS. Da snakker vi mer om Playstation og sånt. Bedydelig større transaksjonskostnader altså.
:o)
Hostile take-over fungerer ofte best når det gjelder å nøytralisere datterselskapenes innflytelse. For enkelte investorer virker jo selvsagt oppsplitting..eller outsourcing forlokkende. Men det er vel ikke populært å være Gekko lenger..
Nei, det er ingen sjarmoffensiv å ta en Gekko med datterselskapene, det er sikkert.
Jeg finner disse finanskursene dine ganske så fornøyelige.
Jeg leste i en rapport om inntektsforskjeller mellom menn og kvinner at “both women and men use self-promoting, or competitive bargaining strategies, but women self-promote at lower levels.” Er dette en direkte overførbar konklusjon, tror du?
Takk, takk, Weinberg :o)) Jeg finner dem fornøyelige å skrive også.
Muligens er dette ganske så direkte overførbart.. men når det gjelder akkurat inntekt tror jeg kvinner ofte markedsfører seg ned i nivå. Om de altså er på et høyere absolutt nivå i utgangspunktet.