I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Jeg har etterhvert skjønt at jeg snart er den eneste som ikke er pÃ¥ facebook. Det skyldes først og fremst at jeg ikke helt ser hvordan jeg skal kunne bruke mer tid pÃ¥ online direktekommunikasjon. Og en tjeneste som facebook, som virker svært personlig, stresser meg bare ved tanken.Â
Og i dag kommer det også input fra Datatilsynet om at det i vilkårene man godtar for å melde seg på facebook viser seg at de ikke nøyere seg med den informasjonen du selv legger ut, de innhenter informasjon fra andre kilder også, for å skape som de sier, et mer fullstendig bilde av deg:
Facebook may also collect information about you from other sources, such as newspapers, blogs, instant messaging services, and other users of the Facebook service through the operation of the service (e.g., photo tags) in order to provide you with more useful information and a more personalized experience.
Så om du har skrevet noe i en avis, vært intervjuet i en avis eller hva som helst, kan de hente inn informasjonen fordi dette vil gi et mer fullverdig bilde av deg.
Dette slår meg ikke som noe jeg ønsker. For jeg liker selv å ha styring over hvilken informasjon som samles og knyttes til min person i den grad det er mulig. Og egentlig er det faktum at jeg ikke kan bruke alias, men må bruke fullt navn nok til å holde meg unna tjenesten. Ikke at jeg er innbildsk nok til å tro at jeg ville få lassevis med folk på døra, men jeg vet at det definitivt vil øke risikoen, og som sagt liker jeg å ha kontroll på informasjonsflyten. Jeg har alltid sagt at internett er den perfekte lekegrind for galninger, jeg har erfaring med at det er det, og jeg ønsker derfor ikke å kunne finnes hvor lett som helst.
Ikke bare kan de hente inn informasjonen, de kan også gi informasjonen videre:
Your name, network names, and profile picture thumbnail will be available in search results across the Facebook network and those limited pieces of information may be made available to third party search engines.
Selvsagt vil et register som facebook være et ypperlig verktøy for markedsførere. De vil jo svært gjerne ha detaljert informasjon om oss, for da kan de lettere finne målgrupper for ulike produkter.
In conjunction with the use of the Facebook Platform […] may have limited access to your personal information. We have undertaken contractual and technical steps to restrict possible misuse of such information by such third parties, but of course cannot and do not guarantee that all third parties will abide by such agreements. Please report any suspected misuse of information through the Facebook Platform here and we will investigate any such claim and take appropriate action against the third party. You may opt-out of any sharing of information through the Facebook Platform on the My Privacy page.
Nei, selvsagt kan de ikke garantere det, når det nå først gis tilgang til dataene. Olav Skåra i Datatilsynet sier følgende til Nettavisen:
Vi er redd for at mange deler sin politiske oppfatning, tro eller seksuell legning uten å tenke gjennom hvem som kan ha interesse av denne informasjonen. Det de bare hadde tenkt å dele med venner, kan finne veien til kikkere, folk som forfølger deg, journalister, mulige arbeidsgivere eller politiet.
Jeg tror det er ytterst viktig å være bevisst hvilken informasjon man legger igjen på internett. Man skal huske at det er noe man kan konfronteres med lang tid etterpå. Det er noe med internett som gjør at vi mister taket på at vi er i det offentlige rom, der vi sitter i vår egen stue for oss selv og taster.
Heldigvis har Mihoe allerede testet ut tjenesten og funnet ut at det ikke er sÃ¥ kult som hypen skulle tilsi – og det er i grunn det jeg har trodd ogsÃ¥. SÃ¥ takk Mihoe – der tilfredsstilte du den lille nysgjerrigheten jeg hadde. Da trenger jeg ikke teste facebook.
Les gjerne digme:blogg om Blogging, identitet og loven.
Nyttige innspill fra Datatilsynet.
Denne er også fin:
Det hjelper ikke mye med privacy policy da..
Enig med deg, Iskwew! Facebook-hypen har nÃ¥dd enkelte i min bekjentskapskrets ogsÃ¥…men jeg har valgt Ã¥ avstÃ¥. Har ikke lyst til Ã¥ være sÃ¥ privat ute pÃ¥ nettet. Og tror ikke jeg vil priotritere Ã¥ bruke tid pÃ¥ det heller. SÃ¥ da er vi to, vaffal 😉
Det er godt, Skorpionkvinnen! Jeg ønsker heller ikke å være så privat på nett, og når de attpå til systematisk innhenter informasjon som de knytter til deg, helt uten at folk med lumske hensikter på anstrenge seg det spøtt, da er ikke jeg begeistret.
Just say NO! er min policy pÃ¥ facebook. Riktig nok har Undreverset “gÃ¥tt facebook”, men det var fordi jeg fikk inkommende linker derfra, og ville vite hva som var pÃ¥ gang.
Du er der inne som Undreverset? Det vil da si at det ikke er all verdens kontroll på autensiteten av navn. Det gjør det i så fall enda mer uoversiktlig.
Jeg har ogsÃ¥ testet ut fjesboken – det var skikkelig artig. I 2 dager. Fant gamle klassekamerater,og andre mennesker jeg kjente for lenge, lenge siden, og fikk en liten oppdatering pÃ¥ hvordan det gÃ¥r med dem og hvilke valg de har tatt i livet sitt. Men sÃ¥ var ikke sÃ¥ kjekt lengre. Og etter Ã¥ ha snoket litt rundt pÃ¥ ymse profiler, ser jeg at folk er rimelig ukritiske til hva de legger ut. Jeg har snoket i masse bilder av totalt fremmede og drita fulle mennesker, jeg har funnet fødselsdatoer, hjemstedsadresser, telefonnumre etc. Og som du sier, nettet er en nydelig tumleplass for galne mennesker, og jeg hÃ¥per inderlig at folk blir litt mer kritiske til hvordan de bruker fjesboken.
Eneste området hvor jeg kan se at fjesboken virkelig kan komme til nytte er ved arrangering av jubileumsfester hvor man har behov for å nå ut til gamle kjente som er spredt rundt om i verden. Ellers finnes det rikelig med nettbaserte tjenester som er langt mer brukervennlige og anonyme, men som likevel gjør at man kan holde kontakten med folk i hverdagen.
Min konklusjon er, fjesbok – det er litt fali’ det!
Det tror jeg du har rett i Hufsa – og folk er helt bevisstløse. Muligens tror de det er privat, siden du mÃ¥ inviteres for Ã¥ være med, men sÃ¥ fort du har mer enn to medlemmer er det jo ikke privat lenger. SÃ¥nn er det bare.
Jeg er i utgangspunktet skeptisk til alle tjenester som åpner med å be om mitt brukernavn og passord til en annen tjeneste. Jeg antar at Facebook ønsker å laste ned adresseboken din, men den er høyst privat i mitt tilfelle. Facebook kan i prinsippet se hva de vil i denne postkassen, og det er heller ikke noe jeg vil dele med ukjente.
En annen ulempe med Facebook er at du får ikke tilgang uten å opprette en konto, og det er en liten hindring hvis du vil sjekke om noen opptrer i ditt navn, eller legger ut bilder av deg eller informasjon om deg. For noen blir det kan hende både sosialt og psykologisk press for å registrere seg som bruker.
håkon:
> Jeg er i utgangspunktet skeptisk til alle tjenester som åpner med å be om mitt brukernavn og passord til en annen tjeneste.
ja, fysj… gjør det *aldri*!
Godt å få disse tipsene her, så trenger jeg ikke teste det ut. Syns mye av det du skriver om her virker å være i grenseland for hva som er lovlig? I hvertfall skremmende nok for meg.
HÃ¥kon, det visste jeg ikke at de gjorde, siden jeg ikke har logget inn der. Men det forundrer meg jo ikke… det er jo selvsagt den billige mÃ¥ten de bygger opp dette nettverket pÃ¥.
Jeg har uansett ingen styring, og dessuten sier de ikke en gang at de vil blande seg opp i hva brukerne gjør mot hverandre, altså de har ikke moderatorer som f.eks. Blink vil jeg tro. Så dermed biter jeg ikke på agnet selv om jeg sikkert kan være representert der mot mitt vitende og vilje.
Goodwill, de er i hvert fall på grensen av norsk copyrightlov, men problemet er at i det du logger inn har du gitt dem tillatelse til å bruke all info du legger ut. Tror ikke jeg kommer til å gjøre det, gitt.
Isk: Det var null problem å logge inn som Undreverset, og jeg lot være å la dem få tilgang til kontaktlistene mine.
Det jeg lurer på er:
Jeg har flere e-postadresser, bÃ¥de pÃ¥ eget navn og alias, og jeg har jo fÃ¥tt invitsjoner til alle som én. Det betyr at Facebook har mitt navn i sitt register gjennom invitasjonene som er sendt meg. SÃ¥ det skulle ikke forundre meg om de hadde et slags “skjult” nettverk med opplysninger pÃ¥ meg, selv om jeg ikke har registrert meg med mitt navn.
Me not like!
… i det minste vet de hvem som kjenner meg og hvem jeg kan tenkes Ã¥ kjenne.
Det er riktig Undre, det står reglene:
“If you choose to use our invitation service to tell a friend about our site, we will ask you for your friend’s email address. We will automatically send your friend a one-time email inviting him or her to visit the site. Facebook stores this information to send this one-time email, to register a friend connection if your invitation is accepted, and to track the success of our referral program. Your friend may contact us at info@facebook.com to request that we remove this information from our database.”
Kjekt at du kunne logge inn som Undreverset – da kan du jo følge litt med :o)
Det er jo hygeglig at de lagrer e-postadressen slik at de ikke spammer deg med invitasjoner, men det kan de få til uten å lagre e-postadressen i klartekst. Du vet heller ikke om de merker seg at alle dine venner bruker et annet navn enn det pseudonymet du taster inn. >:)
Nå er jeg i utgangspunktet ikke så skeptisk til nettverkstjenester, men jeg ønsker ikke noen overraskelser.
Etter Ã¥ ha lest hvordan de lager “fullverdig” informasjon om deg, vil jeg tro de følger med pÃ¥ det meste, HÃ¥kon.
Jeg er skeptisk til nettjenester der jeg MÅ bruke fullt navn. For da blir jeg lett å finne.
Ã…heisan! Det var sympatiske regler!
Det betyr at de har “mappe” pÃ¥ meg uten mitt samtykke og at de lagrer informasjon om alle som inviterer meg. Det er jo litt av et kjekt overvÃ¥kningsverktøy.
Ja, ikke sant det er koselig? :o) Veldig effektivt også. Snart er dette verdens største database med spesifik personinformasjon. Ikke rart de ikke selger til Google for 15 milliarder eller noe, riktig enda.
15 milliarder en en vanvittig stor sum!
I hvert fall står følgende i Wikipedia:
“In September 2006, serious talks between Facebook and Yahoo! took place for the acquisition of the social network, with prices reaching as high as $1 billion.[20] In October, after Google purchased video-sharing site YouTube, rumors circulated that Google had offered $2.3 billion to outbid Yahoo!”
jeg tror det handler om helt andre ting. du. Ikke engste seg for offentlighet. Du mÃ¥ lære deg akkurat hva som er ditt mest private for nettet vil inkludere deg pÃ¥ en eller annen mÃ¥te. Vær varsom med slikt og aller viktigst med hva du legger ut om venner. Aldri noe kompromiterende. Aldri fullt navn osv mm du er registrert pÃ¥ facebook eller myspace eller noen av de nettverk som finnes. Fremtiden er slik, en annen Ã¥penhet – frisk og djerv pÃ¥ et vis, og mindre rom for ditt innerste, ditt private. Bare kjenn dine egne grenser og tenk fremover – nettet arkiverer alt! Stress videre og benytt heller de nettverk du mener dekker dine ord for det gir ufattelig gode muligheter for kommunikasjon i en ny dimensjon for de fleste av oss
Når et nettsted har 25 millioner medlemmer er det vel så godt som å legge fullt navn ut i det offentlige rom.
Jeg tror jeg er av de som har skjønt relativt mye om hva nett er, og hvordan man skal verne seg selv. Og jeg vet at man skal være forsiktig, være klar over at man synes og lagres og forholder meg deretter.
Jeg er veldig enig i mye av det du sier, Iskwew. Allikevel tror jeg nøkkelen til nettvett er Ã¥ bruke normal skjønn i de fleste situasjoner. I mitt yrke er facebook et genialt verktøy, men samtidig er jeg pÃ¥passelig med Ã¥ ikke legge ut for mye personlig informasjon. Navn og adresse har jo telefonkatalogen uansett, sÃ¥ akkurat der ser jeg ikke det store problemet. Alt annet mÃ¥ folk inviteres inn i…
Det skumle, sånn jeg ser det, er at man er stadig mer aktiv på nettet og derfor er i fare for å ende opp hos useriøse tjenester (jfr bloggoversikten).
Nettvett er utrolig viktig, Britt, og noen ser ut til å være blottet for det. Jeg ser at facebokk KAN være et viktig verktøy, samtidig som jeg ikke helt liker rammene rundt. Det siste vinner for min del.
Verktøy for sosiale nettverk er både nyttige og morsomme, og det er flere enn Facebook. Jeg foretrekker å bruke et hvor jeg føler at jeg har litt bedre styring.
Hva med bruk av visa da ?? tlf ?? osv ??
Vi er allerede så sinnsykt overvåket..
men.. jeg har sluttet Ã¥ bry meg… for jeg frykter ikke Big Brother.
Jeg har ikke noe å skjule, til og med de tingene jeg bør skjule kan folk godt få vite. .. Men helt klart, man deler jo ikke ut hva som helst hvor som helst, eler med hvem som helst. Gjelder i privatliv også.
For min del syns jeg det var utrolig spennende å finne igjen gamle kjente, og samtidig vise folk hva jeg driver med for tiden. ;o)
Men det er jo helt riktig som du sier; man bør jo være forsiktig, men ikke overforsiktig. Litt risk kan man jo ta. ;o)
Så lenge man vet hva man går til, er det jo opp til hver og en og delta i det som finnes av muligheter. Jeg tror bare man skal være obs på hvor offentlig man faktisk gjør seg.
Informasjon på facebook er jo mye mer tilgjengelig en info om min bruk av visa.
Veldig bra innlegg!
Jeg deler din oppfatning, og har ikek vært inne og gløttet på Facebook en gang. Jeg er betenkelig mht personvernet.
Ha en fin dag!
Ja, det tror jeg du har all grunn til å være, Artemisia. Jeg har heller ikke vært der inne.
Lenge leve paranoiaen!
Å ikke ville melde seg inn på facebook har da ikke noe med paranoia å gjøre :o) Å velge bort en portal der du gir portaleier alle rettigheter til all informasjon er rasjonelt ikke paranoid.
Beklager min noe sene ankomst til ballet 😮
Det jeg skulle si, i hvert fall, var at mitt favorittsted hva sosiale nettverk angår er denne:
http://www.isolatr.com
😉