Comments on: Jakten på det ekstreme

By: Eirik Hind Sveen

Eirik Hind Sveen — Wed, 15 Apr 2009 09:14:28 +0000

Det er helt riktig at i et materialistisk overflodsamfunn søker folk andre typer utfordringer – gjerne det ekstreme.
Problemet er – som du sier – at vi lar oss ikke lenger imponere av det i like stor grad som før. I allefall ikke slik at det fanger medienes interesse om du har vært i Himalaya en tur.
Jeg har har lenge hatt intetesse for klatring i de ekstreme høyder. Mitt inntrykk er at dette likevel kan være en døråpner for deg. Det skader liksom ikke å nevne i en bisetning på et jobbintervju at du har vært på Everest.
Likevel er ikke høye fjell og Grønnlands-kryssninger forbundet med den mystikken det en gang var. Nesten alle store friluftsbragder er allerede gjort, så ekstremeventyrerne bør kanskje tenke på å skynde seg nå, om de skal oppnå noen form for status for sine turer.

http://eirikhsveen.blogg.no/?c=1239784562

By: DaBouncer

DaBouncer — Mon, 22 Oct 2007 12:13:02 +0000

…og nok en gang blir B.A.S.E-hopping og strikkhopping nevnt i samme setning…
Sitat fra artikkel publisert i avisa “Nordlys” 6. september 1997: Det fine med strikkhopping er at sammenlignet med for eksempel fallskjermhopping, behøves det minimalt med opplæring. Det er en aktivitet som går mer på å tørre enn å mestre, sier professor Gunnar Breivik ved Norges idrettshøgskole, som har forsket på risikoaktiviteter. Han mener det er feil å betegne strikkhopping som risikofylt.
– Strikkhopping er blitt en sunn og solid aktivitet som innebærer liten risiko. Arrangørene er blitt mer erfarne. At det skal være så farlig å drive med det, er svært overdrevet. Det er nok fordi det er nytt og forholdsvis dramatisk at det blir betegnet som farlig. Her må en skille mellom opplevd fare og faktisk fare. Du kan oppleve fare, selv om du ikke er i virkelig fare. Slik er det med strikkhopping, mener professor Breivik.

Bare så det er sagt.

By: Sexy Sadie

Sexy Sadie — Wed, 28 Mar 2007 15:29:44 +0000

Dropper folk sikringene for å gjøre ting mer farlig, så er det omtrent som at de fortjener å dø. *Sexy er hard, men rettferdig*

By: Milton Marx

Milton Marx — Tue, 27 Mar 2007 13:58:06 +0000

Håkon: Det handler om mye av det samme. Spørsmålet er hvor mye informasjon du har. Dersom du vet noe om fjellet, betyr det at risikoen blir kalkulerbar. Dersom du vet noe om hvor mange som forsvinner i året som følge av alligatorangrep, vet du også noe om risikoen.

Og det er vel egentlig første skritt mot å forstå ekstremsportutøvere. Sporten er ikke like ekstrem for den som kjenner den. Problemet med basehopping later blant annet til å være at det er lett å feilvurdere risikoen.

Men selv om man kjenner risikoen, vil den ofte ikke kunne avskaffes. Man tar en risiko for å oppnå noe. Så langt følger jeg deg.

Der jeg ikke følger deg er forutsetningen om at det er at noen velger den mest risikable utveien der det er mulig å oppnå eksakt samme ting med to ulike grader av risiko. Det tror jeg generelt ikke er tilfelle.

Et eksempel er utstyrsutviklingen i fallskjermsporten. Ikke bare har utstyret blitt mer fansy og komfortabelt. Det har også blitt sikrere. F.eks. fantes det ikke automatiske utløsere for reserveskjerm for 30-40 år siden. Dette er en dings du monterer i utstyret som ikke tar noen større plass, og som ikke påfører nevneverdige ulemper – annet enn innkjøpspris. Selv om du skulle knalle hodet i landingshjulet i det du faller, eller få støvelen til en annen hopper i ansiktet i frittfall, slik at du blir bevisstløs, er det gode sjanser for at du likevel overlever.

Jeg har aldri hørt om noen som dropper en slik selvutløser for å gjøre sporten mer farlig. Det har vært mange slike innovasjoner, og felles for dem er vel at dersom de ikke har vesentlige ulemper, adopteres de av selv de største våghalsene.

Når noen dropper sikring, er det vel fordi sikringen har en ulempe i forhold til det man vil oppnå. Kondomer gir ikke samme følelsen, bolter, tau & karabinkroker koster ikke bare penger, men sinker deg og veier ganske mye.

Jeg tror at når man dropper sikringen, er det et trade off. Hvor vippepunktet ligger for den enkelte vil variere. Noen finner at ulempene ved sikring er til å overse, mens andre mener at de spolerer opplevelsen.

By: Iskwew

Iskwew — Tue, 27 Mar 2007 13:19:22 +0000

Jeg tror kanskje ikke jeg skal se på den, jeg….

Ikke vet jeg hvem som leser bloggen min, men vi får satse på det ikke er noen lettpåvirkelige klatrere!

By: bluebird

bluebird — Tue, 27 Mar 2007 12:42:07 +0000

Ok, dette er litt spekulativt, men siden vi først diskuterer ekstreme ting og det sannsynligvis ikke er så mange lett påvirkelige unge klatrere som frekventerer bloggen din Iskwew, så tar jeg sjansen : http://youtube.com/watch?v=Fpm0m6bVfrM spes. interessant på 1:12

Men jeg tror ikke jeg påtar meg å si noe om motivasjonen til personen i videoen, Dan Osman ettersom han omkom i en ulykke i forbindelse med brohopping med tau et par år etter videoen.

By: Håkon

Håkon — Tue, 27 Mar 2007 09:25:04 +0000

Belæring eller bekymring fra bedrevitere eller engstlige uten erfaring er noe helt annet. Et beslektet spørsmål er selvsagt hvordan man bør forholde seg til venner og familie som kan være i overkant bekymret.

Ettersom Milton ikke sier et ord om hvorfor er det vanskelig å få noen innsikt i motiver for padleturer eller utstyrsvalg.

By: Iskwew

Iskwew — Tue, 27 Mar 2007 09:14:08 +0000

Håkon, jeg er like nysgjerrig som deg på hva det er som får dem til å droppe sikring for å leke med døden. Det er noe jeg ikke forstår.

Milton, om du ikke dukker opp i bloggen, så vet vi at du har vært på kajakk-tur?

By: Milton Marx

Milton Marx — Tue, 27 Mar 2007 08:39:34 +0000

Håkon: Det er selvfølgelig ikke noe svar, og det har vel egentlig ikke noe med det Håkon skrev, men jeg opplever altså å få de tøffeste belæringene om fjellets farer av de som ikke har satt sine ben der de siste 20 år – minst.

Jeg vet da fanken hva jeg skal si deg jeg. Blir du noe klokere hvis jeg forteller deg at jeg for noen uker siden var alene på padletur i en elv med aligatorer? Jeg vet de er der, for jeg var uka før og så på liket av en som lå og duppet i vannskorpa. Som den mannen jeg er, padler jeg selvfølgelig oppblåsbar kajak.

By: Håkon

Håkon — Tue, 27 Mar 2007 08:16:46 +0000

Det er mulig det er semantisk flisespikkeri fra min side, men det er forskjellig slags risiko. Dessverre er det mange ting som er forbundet med fare selv om vi mestrer det, og som krever tilstrekkelige sikringstiltak for at risikoen for liv og helse skal være på akseptabelt nivå. Den gjengen som dropper sikringen for at det de driver med skal bli farligere eller gi større adrenalinkick er jeg litt nysgjerrig på å få vite mer om hvorfor.

Om noe oppleves som skikkelig skummelt kan det like gjerne være rammen rundt aktiviteten som skaper den følelsen. Det kan være gøy, i alle fall for noen, men det er kanskje ikke den beste pedagogiske tilnærmingen å bidra til å øke frykten dersom noen skal lære å mestre noe.