Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

KlimatISK snilling

16.03.07 i Klima

Det er meg altså. Jeg har nemlig tatt Klimatesten til Grønn hverdag via VG, og jeg ligger så langt under snittet at jeg sitter her med et digert glis og klapper meg selv på skulderen.

klimatest.bmp

Hovedårsaken er selvsagt at jeg er ansvarlig nok til aldri å ha tatt lappen, og dermed ikke eier og bruker et fossilt brenselsslukende monster kalt BIL. Dessuten har jeg holdt meg innaskjærs det siste året, og har heller ikke benyttet fossilt brenselsslukende monster kalt FLY.

Dermed gadd jeg ikke gå videre til Mitt klimakutt. Det får være måte på, liksom.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

39 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Tiqui sier:

    Jeg scorte med bare 189 kg i året. Jeg har ikke flydd siste året, ikke brukt bil, og ikke engang tatt kollektivt, men det tok ikke testen hensyn til. (Dvs, jeg satt på i en bil 3km på onsdag og tok t-banen til frognerseteren forrige fredag, men ellers sykler jeg uten gassutslipp). Av kuriositet gikk jeg videre til klimakuttet og lovet å kutte ned en kjøttmiddag i uka. Den kjøttmiddagen tilsvarte 89 kilo i året! Excuse my ignoranse, men på hvilken måte slipper man ut klimagasser ved å spise proteiner?

  2. Iskwew sier:

    DET lurte jeg også på, Tiqui. Og fant det i farten ikke ut. Det må ha noe å gjøre med hvordan kjøttet produseres, vil jeg tro.

    Hovedmengden med CO2 jeg slipper ut er fra maten…

  3. Jeg regner med at det kan ha å gjøre med transport av kjøttet, Tiqui? Og kanskje er metangassen kuene fiser ut også tatt med i beregningen?

    Forøvrig kan et areal med jord mette langt flere mennesker dersom det dyrkes korn og grønnsaker på det i stedet for at det brukes som beite til dyr. Hvis alle hadde hatt nordmenns kjøttforbruk, hadde ikke jorda klart å produsere nok mat.

    Men det virker nå som om du kan spise middagen din med god samvittighet;)

  4. Iskwew sier:

    Men vi nordmenn spiser da for det meste kjøtt som ikke er transportert store avstander? Det meste er jo norsk kjøtt.

    Det er nok bil og fly som gjør susen :o)

  5. Tiqui sier:

    Kjøttet mitt er sjeldent rødt kjøtt, det er mest fjærkre og fisk, kanskje de burde gjort andre beregner på det? Men proteiner må man ha når man trener og sykler i stedet for å bruke bil, så jeg tror absolutt at jeg spiser kjøttmiddagene mine med god samvittighet.

    Hvis det er transporten man beregner så transporteres jo annen mat man kjøper i butikken også, så da er det jo ikke bare kjøttet som er synderen.

    Jordbruksarealet og produksjonsprosessen (slipper et slakteri og fjøs ut klimagasser?) har sikkert mye å si, men mye land er ikke spesielt egnet til korn og grønnsaker i den norske fjell-og dalføre, så der kan man vel gjerne ha sauer og geiter og eventuelt kyr istedet.

    Ellers synes jeg man også burde regne inn kollektivbruk – siden jeg ikke bruker det.. hehe

  6. Iskwew sier:

    Jeg spiser heller ikke mye rødt kjøtt, mest fordi Tigerungen ikke liker det. Vi spiser kylling og fisk for det meste, vi også.

    Frukt og grønnsaker fraktes jo også over store avstander, ja. Og alt mulig annet som ikke er produsert i Norge.

    Kollektivtransport burde telle ja, og så lurte jeg på hva folk satte som strømforbruk om de har fyring og varmt vann inkludert. Da jeg bodde på Carl Berner var omtrent alle strømutgiftene over huseleien, men det betyr jo ikke at jeg ikke hadde oppvarming og varmt vann. Dessuten fyrte de så vidt jeg husker med parafin,

    Men jeg tror vi kan ha god samvittighet ja, Tiqui. Det er DE ANDRE som bidrar til klimaproblemene 😀

  7. Håkon sier:

    Tiqui, om jeg ikke husker feil er fjærfe rått parti i forhold til krøtter med hensyn til hvor mye dyrka mark som går med til å produsere en hekto kjøtt.

    Med hensyn til denne testen er jeg helt med på at den er litt underlig. Hvor mange ganger man spiser kjøtt til middag sier fint lite om hvor mye elelr hva slags kjøtt man spiser. Det blir også litt snålt å skille mellom innenlands og utenlands flyturer i et land som Norge. Det blir liksom ikke riktig før vi spiser Fjordland middagsporsjoner og reiser gjennomsnittlige flyturer hele gjengen. (Lurer litt på om jeg skal krysse av for parafin eller olje når jeg av og til fyrer med diesel, men jeg tror jeg lar det ligge.)

  8. Tiqui sier:

    Håkon: hvordan kan det være mer dyrka mark som går med til fjærkre-produksjon når de som regel bor i hønsehus og «frittgående» vanligvis betyr at de ikke sitter inne i halvmeters store bur, men kan spankulere rundt i en innhegning inne i hønsehuset? At en ku veier mange flere kilo kan neppe brukes mot hønsene, ettersom det er kyr (og sauer, hester og geiter) som beiter, mens høns ikke forbruker dyrket mark for matinntaket utover hønsehusene. Mulig jeg er utdatert på landbruksprosedyrer, men på en norsk gård jeg har aner fra hadde man jo mange mål med svære beitemarker for storfe, mens hønsene brukte kanskje 40 kvm av hele gården…

    Og ja, ellers synes jeg testen er merkelig – spesielt når man ikke får en forklaring på hvordan man har regnet og hva man tar høyde for. Ville det ikke være mer forebyggende for klimautslipp at folk fikk en forståelse for hva som produserer klimagasser mer enn et tall som ikke forteller noe?

  9. Håkon sier:

    Dyrka mark som går med til kjøttproduksjon er i hovedsak knyttet til produksjon av dyrefôr og ikke hvor mye eller lite plass dyrene har å boltre seg på. Høns er etter det jeg husker lite effektive til å utnytte fôret de får, særlig disse kyllingene som skal stappe i seg energirikt fôr i sin korte levetid. Det kan selvsagt hende jeg husker feil… (får finne fram disse tallene når jeg har tid)

  10. Rambukk sier:

    Det som skremte meg, var at jeg som kjører bensinbil (ikke til jobb), reiser med fly flere ganger i året og spiser kjøtt, likevel havnet under snittet.

  11. Iskwew sier:

    Hmmm. Da må gjennomsnittet ha høyere fyringsutgifter da?

  12. Tamen sier:

    Jeg vil tro metangassen som kommer fra fis, rap og tørkende gjødsel fra storfe er en stor del av regnestykket. Metangass er regnet som den andre største årsaken til global oppvarming etter CO2. Jordbruket står for 70% av det globale metangassutslippet. (Kilde: http://www.tufts.edu/tie/tci/meat.htm).
    Nå skal vel ikke storfe få all skylda for dette siden jeg antar (nå er jeg på tynn is) at også høns fiser og raper – om enn ikke i så stor grad som storfe.

    Dog er det interessant at jeg har funnet i hvert fall indirekte bevis for Håkons påstand om høns sin utnyttelsesgrad av fôret. Det viser seg at man har tenkt på å minske forurensing fra jordbruket ved å gjenbruke gjødsel som fôr (nice). Dette er dog ikke utbredt bl.a. fordi gjødsel har lavt næringsverdi – med unntak av hønsegjødsel som er av tilfredsstillende kvalitet i så måte. (I tillegg kommer da selvfølgelig frykt for sykdommer og den ikke helt ubetydelige «icky»-faktoren). Dette rimer også med mine barndomsminner om at hønsegjødsel var mye mer effektiv gjødsel i blomsterbedene enn vanlig kugjødsel.

    På den andre siden snakker man om «Feed conversion rate» (http://en.wikipedia.org/wiki/Feed_conversion_rate) der det for fjørfe typisk er en faktor på 2-3, dvs 2-3kg fôr gir 1 kg fjørfe, mens det for storfe kan være opp til 8.
    Dermed ser det ut som fjørfe er mye mer effektivt enn storfe, men så langt jeg kan se sier ikke noe om hva slags fôr det er snakk om. Det er mye forskjell på næringsinnhold mellom 1 kg silofôr kontra 1 kg kraftfôr for fjørfe.

  13. Iskwew sier:

    Dette er en av de gangene da kommentarene blir betraktelig mer interessante enn selve innlegget, Tamen. Dette visste jeg ikke.

  14. Jeg fikk et resultat i denne testen som ligger litt over gjennomsnittet. Det er pga flyreiser. Flyreisene mine står faktisk for ca 5/6 deler av mine utslipp totalt.
    Og jeg merker at jeg innimellom blir litt ergerlig på forenkling av problemstillinger omkring dette med flyreiser. Jeg har for eksempel gamle foreldre som snart kanskje ikke er mer. Derfor reiser jeg over til vestlandet en fire-fem ganger i året for å besøke dem. Byen de bor i har ikke togforbindelse. Med begrenset mengde fridager er fly et klart valg for meg når jeg skal bort dit, framfor å bruke en hel fridag til å reise.
    Så nei, jeg kommer ikke til å forandre på denne vanen så lenge foreldrene mine lever!

  15. Iskwew sier:

    Jeg lot som jeg bodde i Brasil og tok testen om igjen. Jeg reiste frem og tilbake dit 3 ganger det året. Da var jeg over gjennomsnittet (5682/5037).

    Det jeg er helt sikker på er at flyreiser kommer til å bli dyrere, for det vil garantert bli avgiftsbelagt i større grad. Nå er det jo neste billigere å ta fly enn tog til Bergen og andre steder der det er mulig å ta tog.

    Men at du reiser med fly skjønner jeg jo godt, det hadde jeg gjort også.

  16. Håkon sier:

    Takk til Tamen som sparte meg for å grave dypt i noen kasser med bøker. 🙂 Fôrkonverteringsraten er ikke særlig brukbar for sammenligning annet enn innenfor hvert dyreslag, og selv da er det i bunn og grunn forpris og slaktepris som er de viktige faktorene. (I bunn og grunn gir det ikke stor matlyst å lese om industrielt kjøttproduserende landbruk.)

    I stedet for å graev i bokkasser kan jeg jo bidra med en lenke til en annen vinkling på dette temaet.

    For min egen del er jeg fornøyd med å kutte ned på kjøttkonsumet i stedet for å kutte det ut. Det blir også å lure seg sevl hvis du erstatter kjøttmaten med frukt og grønnsaker som er fraktet lange veier, for ikke å snakke om fisk som transporteres lange veier for å fileteres og tilbake igjen for å spises.

  17. Sauegjeteren sier:

    # Håkon og Tiquii

    Mesteparten av kornet som dyrkes går til kraftfòr, og gris og høns er kraftforbaserte dyr, altså lever og vokser de kun på det. Kraftfor går gjennom mange prosesser, og noe må vel gå bort av næringa under disse prosessene. I tillegg til dette går hvertfall mye høns på talle (flis/halm og møkk), og dette er vanskeligere å bruke som gjødsel enn for eksempel enn ren ku-, gris- og saue-drit.

    Ku, sau og geit beiter mye, og bruker derfor av mark som ikke dyrkes. Vi vil vel ikke spise bare gras heller, så det er grei utnyttelse av det.

    I tillegg ser jeg dere har nevnt metanutslippene. Et umodent innlegg i den debatten ville vært å si at man hjelper til ved å drepe dyret, men det skal jeg altså ikke si.

  18. Iskwew sier:

    Håkon, du har rett i at det ikke gavner matlysten, akkurat, å lese om industrielt landbruk! Men dette er uansett veldig interessant, og ting jeg ikke visste noe særlig om.

    Sauegjeteren, takk for informasjon om hva som egner seg best som gjødsel :o) Og beitende dyr er virkelig god utnyttelse av ressurser som ellers ligger brakk. Forøvrig er problemet i Brasil at der svir man av skog for å lage beitemarker – det spises store mengder kjøtt og det eksporteres også store mengder. Det blir ødeleggelse av økosystemet på en måte som vi vel ikke ser i Norge, håper jeg?

  19. Sauegjeteren sier:

    Hmm. Gjødsla var kanskje unødvendig å nevne i samme åndedrag som mat, spesielt ved middagstid, men, men… Den brukes nå den også.

    Og når du spør om økosystemet regner jeg med du sikter til voldtekt av mark (ikke den krypende tingen, gris!), noe det knapt gjøres nå. Hvertfall ikke i samme omfang. Selvfølgelig, vi svir jo plen for å få gras et par dager tidligere, og dyrker også opp noe skog her og der, men treet brukes da for det meste.

    Håper jeg ikke er totalt unyttig her…

  20. Iskwew sier:

    Det er du definitivt ikke, Sauegjeteren.

    I Brasil har man jo ødelagt store deler av landet fordi man har ryddet skog til beitemark, med dertil hørende ørkenlignende områder i store deler av innlandet – det er ikke noe til å holde på vannet.

    Å svi av gresset i Norge er vel noe helt annet. Dessuten er det vel slik i Norge at det vokser opp mer skog enn vi tar ut. Problemet er vel mer at skogen er i ferd med å ta over kulturlandskapet igjen?

  21. Sauegjeteren sier:

    Og da er vi rundt igjen, for for å holde nede vegetasjonen vi ikke får brukt trenger vi beite…

  22. Iskwew sier:

    Nettopp. Så sauer, geiter og kuer er av det gode.

  23. Undre sier:

    *scrolle forbi kommentarer*

    Jeg kom også godt under gjennomsnittet.

  24. Iskwew sier:

    Glimrende, Undre!

    *skuler på de andre*

  25. blues4u sier:

    Kom godt under jeg og, 3460, men det burde vel også vært mer nyansert mht flyreiser? Tenker Brasil kontra Stockholm blant de utenlandsturene, evt Alta kontra Stockholm? Regner med de tenker mindre forbruk på innenriks-flyreisene?!

  26. Iskwew sier:

    Ja. det vil jeg tro de gjør. Brasil med tre flighter hver vei ligger definitivt i den høye enden når det gjelder utslipp.

  27. Cirkelin sier:

    Jeg fyrer med strøm og spiser lite kjøtt, men har en gammel og tørst bil som jeg er avhengig av i jobb/barn-logistikk og ettersom jeg har reist mer utenlands med fly det siste året enn de forrige ti tilsammen så er jeg et godt over gjennomsnitts miljøsvin.

    Burde selvsagt ikke svart ærlig på alle spørsmålene. Nå skal jeg sette meg ned og tenke over mine synder.

  28. Cirkelin sier:

    Tallene som ligger til grunn for utregningene i testen ligger for øvrig her: http://www.gronnhverdag.no/artikkel.php?id=3001

    Tallene blir nok ikke helt eksakte når en gjennomsnitts enkeltreise innenlands er 602,5 km, mens en gjennomsnittelig utenlandsreise er beregnet til 3541,5 km. Mener å huske at det er like langt Oslo-Kirkenes som Oslo-Roma.

  29. Iskwew sier:

    Hehe Cirkelin – det bør du gjøre ja! Eventuelt kan du få kjøpe kvoter av meg 😀

    Brasil er 11.000 kilometer hver vei. Så da var jeg jammen et skikkelig miljøsvin, det er helt sikkert.

  30. Tiqui sier:

    Uansett hvordan man vrir og vrenger på dette landbruksproduksjons-systemet i forrater og forbruk av dyrka mark og eventuelle utslipp (som jo ikke bare kan handle om promp – dyra må jo få lov å slippe ut luft i kroppen?), så anser jeg en kjøttmiddag eller tre i uka som et minste nødvendig inntak av proteiner som man trenger for å opprettholde sykkel-aktiviteten og dermed unngå både bil og kollektiv-transport.

    Jeg så forresten en butikk som nå selger elektriske sykler, alle med fulldemping og fancy design, kanskje noe å tenke på for hyppige bil- og kollektiv-brukere?

  31. Iskwew sier:

    Jeg tror selv folk som ikke sykler trenger litt protein :o) Og jeg skulle gjerne visst litt mer om den variabelen. Om det handler om transport, så gjelder jo det de fleste matvarer.

    Førstemann jeg ser på en elektrisk sykkel kommer jeg til å le litt av, tror jeg.

  32. Håkon sier:

    Tiqui, spørsmålet er egentlig ikke hvor mange kjøttmiddager. Mengden kjøtt i forhold til hvilke andre råstoffer du bruker er vesentlig, og hvordan maten tilberedes har en del å si.

    Vel, for å si det på en enklere måte er resultatet fra klimakalkulatoren i VG nokså omtrentlig og basert på gjennomsnitt. Det skal en del til før jeg kommer til å kutte ned på antall kjøttmiddager jeg spiser, men jeg har ikke noen problemer med å bruke mindre kjøtt i hver porsjon. Med andre ord har jeg holdninger som ikke gir de samme utslagene på statistikken som de forhåpentlig gir på miljøet.

    Det var forresten ganske interessant å prøve klimakalkulatoren til vestlandsforskning som tar med noen flere faktorer.

  33. Iskwew sier:

    Interessant – men jeg tror jeg skal se på den igjen i morgen i IE – den hadde en del rare tegn og formateringer.

  34. Tiqui sier:

    Den elektriske sykkelen ser ikke så veldig annerledes ut enn en litt stor off-road – så det er ikke sikkert at du oppdager at du skal le umiddelbart 😉 Men jeg må innrømme at jeg flirte litt selv, ettersom jeg selvsagt mener at pedaler er til for å trø på.. Men hvis denne sykkelen kan gå mye fortere på elektrisitet vil det jo være genialt for de lange turene man ikke ville syklet ellers.. kanskje jeg må ta en nærmere titt på den og se hva som er de avgjørende parametrene for den.

  35. Tiqui sier:

    Og selvsagt trenger alle proteiner!

  36. Iskwew sier:

    Ja – du kan jo selvsagt få litt hjelp i oppoverbakkene – men likevel. Sykler er til for å trå på.

  37. Iskwew sier:

    Og når du verken kjører bil eller flyr – så er du jo en klimatisk snilling, uansett :o) Forøvrig var linken til den større testen utvidet i forhold til den i VG, det var bl.a. spørsmål om kollektivtransport.

  38. Tiqui sier:

    Godt å få bekreftet at man i bunn og grunn er snill, altså 😉 Jeg planlegger jo en større klimatisk problematisk flyreise, men jeg skal i det minste være der over litt lengre tid 😉

  39. Iskwew sier:

    Den synes jeg du skal ta med aller beste samvittighet. Det er hakket mer problematisk med alle de forretningsreisene folk drar på. Jeg nekter å tro at feriereiser/slike reiser som du skal på er det største problemet.

Top