I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Det er meg altså. Jeg har nemlig tatt Klimatesten til Grønn hverdag via VG, og jeg ligger så langt under snittet at jeg sitter her med et digert glis og klapper meg selv på skulderen.
Hovedårsaken er selvsagt at jeg er ansvarlig nok til aldri å ha tatt lappen, og dermed ikke eier og bruker et fossilt brenselsslukende monster kalt BIL. Dessuten har jeg holdt meg innaskjærs det siste året, og har heller ikke benyttet fossilt brenselsslukende monster kalt FLY.
Dermed gadd jeg ikke gå videre til Mitt klimakutt. Det får være måte på, liksom.
Jeg scorte med bare 189 kg i året. Jeg har ikke flydd siste året, ikke brukt bil, og ikke engang tatt kollektivt, men det tok ikke testen hensyn til. (Dvs, jeg satt på i en bil 3km på onsdag og tok t-banen til frognerseteren forrige fredag, men ellers sykler jeg uten gassutslipp). Av kuriositet gikk jeg videre til klimakuttet og lovet å kutte ned en kjøttmiddag i uka. Den kjøttmiddagen tilsvarte 89 kilo i året! Excuse my ignoranse, men på hvilken måte slipper man ut klimagasser ved å spise proteiner?
DET lurte jeg også på, Tiqui. Og fant det i farten ikke ut. Det må ha noe å gjøre med hvordan kjøttet produseres, vil jeg tro.
Hovedmengden med CO2 jeg slipper ut er fra maten…
Jeg regner med at det kan ha å gjøre med transport av kjøttet, Tiqui? Og kanskje er metangassen kuene fiser ut også tatt med i beregningen?
Forøvrig kan et areal med jord mette langt flere mennesker dersom det dyrkes korn og grønnsaker på det i stedet for at det brukes som beite til dyr. Hvis alle hadde hatt nordmenns kjøttforbruk, hadde ikke jorda klart å produsere nok mat.
Men det virker nå som om du kan spise middagen din med god samvittighet;)
Men vi nordmenn spiser da for det meste kjøtt som ikke er transportert store avstander? Det meste er jo norsk kjøtt.
Det er nok bil og fly som gjør susen :o)
Kjøttet mitt er sjeldent rødt kjøtt, det er mest fjærkre og fisk, kanskje de burde gjort andre beregner på det? Men proteiner må man ha når man trener og sykler i stedet for å bruke bil, så jeg tror absolutt at jeg spiser kjøttmiddagene mine med god samvittighet.
Hvis det er transporten man beregner så transporteres jo annen mat man kjøper i butikken også, så da er det jo ikke bare kjøttet som er synderen.
Jordbruksarealet og produksjonsprosessen (slipper et slakteri og fjøs ut klimagasser?) har sikkert mye å si, men mye land er ikke spesielt egnet til korn og grønnsaker i den norske fjell-og dalføre, så der kan man vel gjerne ha sauer og geiter og eventuelt kyr istedet.
Ellers synes jeg man ogs̴ burde regne inn kollektivbruk Рsiden jeg ikke bruker det.. hehe
Jeg spiser heller ikke mye rødt kjøtt, mest fordi Tigerungen ikke liker det. Vi spiser kylling og fisk for det meste, vi også.
Frukt og grønnsaker fraktes jo også over store avstander, ja. Og alt mulig annet som ikke er produsert i Norge.
Kollektivtransport burde telle ja, og så lurte jeg på hva folk satte som strømforbruk om de har fyring og varmt vann inkludert. Da jeg bodde på Carl Berner var omtrent alle strømutgiftene over huseleien, men det betyr jo ikke at jeg ikke hadde oppvarming og varmt vann. Dessuten fyrte de så vidt jeg husker med parafin,
Men jeg tror vi kan ha god samvittighet ja, Tiqui. Det er DE ANDRE som bidrar til klimaproblemene 😀
Tiqui, om jeg ikke husker feil er fjærfe rått parti i forhold til krøtter med hensyn til hvor mye dyrka mark som går med til å produsere en hekto kjøtt.
Med hensyn til denne testen er jeg helt med på at den er litt underlig. Hvor mange ganger man spiser kjøtt til middag sier fint lite om hvor mye elelr hva slags kjøtt man spiser. Det blir også litt snålt å skille mellom innenlands og utenlands flyturer i et land som Norge. Det blir liksom ikke riktig før vi spiser Fjordland middagsporsjoner og reiser gjennomsnittlige flyturer hele gjengen. (Lurer litt på om jeg skal krysse av for parafin eller olje når jeg av og til fyrer med diesel, men jeg tror jeg lar det ligge.)
HÃ¥kon: hvordan kan det være mer dyrka mark som gÃ¥r med til fjærkre-produksjon nÃ¥r de som regel bor i hønsehus og “frittgÃ¥ende” vanligvis betyr at de ikke sitter inne i halvmeters store bur, men kan spankulere rundt i en innhegning inne i hønsehuset? At en ku veier mange flere kilo kan neppe brukes mot hønsene, ettersom det er kyr (og sauer, hester og geiter) som beiter, mens høns ikke forbruker dyrket mark for matinntaket utover hønsehusene. Mulig jeg er utdatert pÃ¥ landbruksprosedyrer, men pÃ¥ en norsk gÃ¥rd jeg har aner fra hadde man jo mange mÃ¥l med svære beitemarker for storfe, mens hønsene brukte kanskje 40 kvm av hele gÃ¥rden…
Og ja, ellers synes jeg testen er merkelig – spesielt nÃ¥r man ikke fÃ¥r en forklaring pÃ¥ hvordan man har regnet og hva man tar høyde for. Ville det ikke være mer forebyggende for klimautslipp at folk fikk en forstÃ¥else for hva som produserer klimagasser mer enn et tall som ikke forteller noe?
Dyrka mark som gÃ¥r med til kjøttproduksjon er i hovedsak knyttet til produksjon av dyrefôr og ikke hvor mye eller lite plass dyrene har Ã¥ boltre seg pÃ¥. Høns er etter det jeg husker lite effektive til Ã¥ utnytte fôret de fÃ¥r, særlig disse kyllingene som skal stappe i seg energirikt fôr i sin korte levetid. Det kan selvsagt hende jeg husker feil… (fÃ¥r finne fram disse tallene nÃ¥r jeg har tid)
Det som skremte meg, var at jeg som kjører bensinbil (ikke til jobb), reiser med fly flere ganger i året og spiser kjøtt, likevel havnet under snittet.
Hmmm. Da må gjennomsnittet ha høyere fyringsutgifter da?
Jeg vil tro metangassen som kommer fra fis, rap og tørkende gjødsel fra storfe er en stor del av regnestykket. Metangass er regnet som den andre største årsaken til global oppvarming etter CO2. Jordbruket står for 70% av det globale metangassutslippet. (Kilde: http://www.tufts.edu/tie/tci/meat.htm).
NÃ¥ skal vel ikke storfe fÃ¥ all skylda for dette siden jeg antar (nÃ¥ er jeg pÃ¥ tynn is) at ogsÃ¥ høns fiser og raper – om enn ikke i sÃ¥ stor grad som storfe.
Dog er det interessant at jeg har funnet i hvert fall indirekte bevis for HÃ¥kons pÃ¥stand om høns sin utnyttelsesgrad av fôret. Det viser seg at man har tenkt pÃ¥ Ã¥ minske forurensing fra jordbruket ved Ã¥ gjenbruke gjødsel som fôr (nice). Dette er dog ikke utbredt bl.a. fordi gjødsel har lavt næringsverdi – med unntak av hønsegjødsel som er av tilfredsstillende kvalitet i sÃ¥ mÃ¥te. (I tillegg kommer da selvfølgelig frykt for sykdommer og den ikke helt ubetydelige “icky”-faktoren). Dette rimer ogsÃ¥ med mine barndomsminner om at hønsegjødsel var mye mer effektiv gjødsel i blomsterbedene enn vanlig kugjødsel.
PÃ¥ den andre siden snakker man om “Feed conversion rate” (http://en.wikipedia.org/wiki/Feed_conversion_rate) der det for fjørfe typisk er en faktor pÃ¥ 2-3, dvs 2-3kg fôr gir 1 kg fjørfe, mens det for storfe kan være opp til 8.
Dermed ser det ut som fjørfe er mye mer effektivt enn storfe, men så langt jeg kan se sier ikke noe om hva slags fôr det er snakk om. Det er mye forskjell på næringsinnhold mellom 1 kg silofôr kontra 1 kg kraftfôr for fjørfe.
Dette er en av de gangene da kommentarene blir betraktelig mer interessante enn selve innlegget, Tamen. Dette visste jeg ikke.
Jeg fikk et resultat i denne testen som ligger litt over gjennomsnittet. Det er pga flyreiser. Flyreisene mine står faktisk for ca 5/6 deler av mine utslipp totalt.
Og jeg merker at jeg innimellom blir litt ergerlig på forenkling av problemstillinger omkring dette med flyreiser. Jeg har for eksempel gamle foreldre som snart kanskje ikke er mer. Derfor reiser jeg over til vestlandet en fire-fem ganger i året for å besøke dem. Byen de bor i har ikke togforbindelse. Med begrenset mengde fridager er fly et klart valg for meg når jeg skal bort dit, framfor å bruke en hel fridag til å reise.
Så nei, jeg kommer ikke til å forandre på denne vanen så lenge foreldrene mine lever!
Jeg lot som jeg bodde i Brasil og tok testen om igjen. Jeg reiste frem og tilbake dit 3 ganger det året. Da var jeg over gjennomsnittet (5682/5037).
Det jeg er helt sikker på er at flyreiser kommer til å bli dyrere, for det vil garantert bli avgiftsbelagt i større grad. Nå er det jo neste billigere å ta fly enn tog til Bergen og andre steder der det er mulig å ta tog.
Men at du reiser med fly skjønner jeg jo godt, det hadde jeg gjort også.
Takk til Tamen som sparte meg for Ã¥ grave dypt i noen kasser med bøker. 🙂 Fôrkonverteringsraten er ikke særlig brukbar for sammenligning annet enn innenfor hvert dyreslag, og selv da er det i bunn og grunn forpris og slaktepris som er de viktige faktorene. (I bunn og grunn gir det ikke stor matlyst Ã¥ lese om industrielt kjøttproduserende landbruk.)
I stedet for å graev i bokkasser kan jeg jo bidra med en lenke til en annen vinkling på dette temaet.
For min egen del er jeg fornøyd med å kutte ned på kjøttkonsumet i stedet for å kutte det ut. Det blir også å lure seg sevl hvis du erstatter kjøttmaten med frukt og grønnsaker som er fraktet lange veier, for ikke å snakke om fisk som transporteres lange veier for å fileteres og tilbake igjen for å spises.
# HÃ¥kon og Tiquii
Mesteparten av kornet som dyrkes går til kraftfòr, og gris og høns er kraftforbaserte dyr, altså lever og vokser de kun på det. Kraftfor går gjennom mange prosesser, og noe må vel gå bort av næringa under disse prosessene. I tillegg til dette går hvertfall mye høns på talle (flis/halm og møkk), og dette er vanskeligere å bruke som gjødsel enn for eksempel enn ren ku-, gris- og saue-drit.
Ku, sau og geit beiter mye, og bruker derfor av mark som ikke dyrkes. Vi vil vel ikke spise bare gras heller, så det er grei utnyttelse av det.
I tillegg ser jeg dere har nevnt metanutslippene. Et umodent innlegg i den debatten ville vært å si at man hjelper til ved å drepe dyret, men det skal jeg altså ikke si.
Håkon, du har rett i at det ikke gavner matlysten, akkurat, å lese om industrielt landbruk! Men dette er uansett veldig interessant, og ting jeg ikke visste noe særlig om.
Sauegjeteren, takk for informasjon om hva som egner seg best som gjødsel :o) Og beitende dyr er virkelig god utnyttelse av ressurser som ellers ligger brakk. Forøvrig er problemet i Brasil at der svir man av skog for Ã¥ lage beitemarker – det spises store mengder kjøtt og det eksporteres ogsÃ¥ store mengder. Det blir ødeleggelse av økosystemet pÃ¥ en mÃ¥te som vi vel ikke ser i Norge, hÃ¥per jeg?
Hmm. Gjødsla var kanskje unødvendig Ã¥ nevne i samme Ã¥ndedrag som mat, spesielt ved middagstid, men, men… Den brukes nÃ¥ den ogsÃ¥.
Og når du spør om økosystemet regner jeg med du sikter til voldtekt av mark (ikke den krypende tingen, gris!), noe det knapt gjøres nå. Hvertfall ikke i samme omfang. Selvfølgelig, vi svir jo plen for å få gras et par dager tidligere, og dyrker også opp noe skog her og der, men treet brukes da for det meste.
HÃ¥per jeg ikke er totalt unyttig her…
Det er du definitivt ikke, Sauegjeteren.
I Brasil har man jo ødelagt store deler av landet fordi man har ryddet skog til beitemark, med dertil hørende ørkenlignende omrÃ¥der i store deler av innlandet – det er ikke noe til Ã¥ holde pÃ¥ vannet.
Å svi av gresset i Norge er vel noe helt annet. Dessuten er det vel slik i Norge at det vokser opp mer skog enn vi tar ut. Problemet er vel mer at skogen er i ferd med å ta over kulturlandskapet igjen?
Og da er vi rundt igjen, for for Ã¥ holde nede vegetasjonen vi ikke fÃ¥r brukt trenger vi beite…
Nettopp. SÃ¥ sauer, geiter og kuer er av det gode.
*scrolle forbi kommentarer*
Jeg kom også godt under gjennomsnittet.
Glimrende, Undre!
*skuler på de andre*
Kom godt under jeg og, 3460, men det burde vel også vært mer nyansert mht flyreiser? Tenker Brasil kontra Stockholm blant de utenlandsturene, evt Alta kontra Stockholm? Regner med de tenker mindre forbruk på innenriks-flyreisene?!
Ja. det vil jeg tro de gjør. Brasil med tre flighter hver vei ligger definitivt i den høye enden når det gjelder utslipp.
Jeg fyrer med strøm og spiser lite kjøtt, men har en gammel og tørst bil som jeg er avhengig av i jobb/barn-logistikk og ettersom jeg har reist mer utenlands med fly det siste året enn de forrige ti tilsammen så er jeg et godt over gjennomsnitts miljøsvin.
Burde selvsagt ikke svart ærlig på alle spørsmålene. Nå skal jeg sette meg ned og tenke over mine synder.
Tallene som ligger til grunn for utregningene i testen ligger for øvrig her: http://www.gronnhverdag.no/artikkel.php?id=3001
Tallene blir nok ikke helt eksakte når en gjennomsnitts enkeltreise innenlands er 602,5 km, mens en gjennomsnittelig utenlandsreise er beregnet til 3541,5 km. Mener å huske at det er like langt Oslo-Kirkenes som Oslo-Roma.
Hehe Cirkelin – det bør du gjøre ja! Eventuelt kan du fÃ¥ kjøpe kvoter av meg 😀
Brasil er 11.000 kilometer hver vei. Så da var jeg jammen et skikkelig miljøsvin, det er helt sikkert.
Uansett hvordan man vrir og vrenger pÃ¥ dette landbruksproduksjons-systemet i forrater og forbruk av dyrka mark og eventuelle utslipp (som jo ikke bare kan handle om promp – dyra mÃ¥ jo fÃ¥ lov Ã¥ slippe ut luft i kroppen?), sÃ¥ anser jeg en kjøttmiddag eller tre i uka som et minste nødvendig inntak av proteiner som man trenger for Ã¥ opprettholde sykkel-aktiviteten og dermed unngÃ¥ bÃ¥de bil og kollektiv-transport.
Jeg så forresten en butikk som nå selger elektriske sykler, alle med fulldemping og fancy design, kanskje noe å tenke på for hyppige bil- og kollektiv-brukere?
Jeg tror selv folk som ikke sykler trenger litt protein :o) Og jeg skulle gjerne visst litt mer om den variabelen. Om det handler om transport, så gjelder jo det de fleste matvarer.
Førstemann jeg ser på en elektrisk sykkel kommer jeg til å le litt av, tror jeg.
Tiqui, spørsmålet er egentlig ikke hvor mange kjøttmiddager. Mengden kjøtt i forhold til hvilke andre råstoffer du bruker er vesentlig, og hvordan maten tilberedes har en del å si.
Vel, for å si det på en enklere måte er resultatet fra klimakalkulatoren i VG nokså omtrentlig og basert på gjennomsnitt. Det skal en del til før jeg kommer til å kutte ned på antall kjøttmiddager jeg spiser, men jeg har ikke noen problemer med å bruke mindre kjøtt i hver porsjon. Med andre ord har jeg holdninger som ikke gir de samme utslagene på statistikken som de forhåpentlig gir på miljøet.
Det var forresten ganske interessant å prøve klimakalkulatoren til vestlandsforskning som tar med noen flere faktorer.
Interessant Рmen jeg tror jeg skal se p̴ den igjen i morgen i IE Рden hadde en del rare tegn og formateringer.
Den elektriske sykkelen ser ikke sÃ¥ veldig annerledes ut enn en litt stor off-road – sÃ¥ det er ikke sikkert at du oppdager at du skal le umiddelbart 😉 Men jeg mÃ¥ innrømme at jeg flirte litt selv, ettersom jeg selvsagt mener at pedaler er til for Ã¥ trø pÃ¥.. Men hvis denne sykkelen kan gÃ¥ mye fortere pÃ¥ elektrisitet vil det jo være genialt for de lange turene man ikke ville syklet ellers.. kanskje jeg mÃ¥ ta en nærmere titt pÃ¥ den og se hva som er de avgjørende parametrene for den.
Og selvsagt trenger alle proteiner!
Ja Рdu kan jo selvsagt f̴ litt hjelp i oppoverbakkene Рmen likevel. Sykler er til for ̴ tr̴ p̴.
Og nÃ¥r du verken kjører bil eller flyr – sÃ¥ er du jo en klimatisk snilling, uansett :o) Forøvrig var linken til den større testen utvidet i forhold til den i VG, det var bl.a. spørsmÃ¥l om kollektivtransport.
Godt Ã¥ fÃ¥ bekreftet at man i bunn og grunn er snill, altsÃ¥ 😉 Jeg planlegger jo en større klimatisk problematisk flyreise, men jeg skal i det minste være der over litt lengre tid 😉
Den synes jeg du skal ta med aller beste samvittighet. Det er hakket mer problematisk med alle de forretningsreisene folk drar på. Jeg nekter å tro at feriereiser/slike reiser som du skal på er det største problemet.