I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Det lekker som en sil i norske banker, blant flyselskapene, i forsvaret og sikkert andre steder. Se&Hør har klart å kjøpe masse opplysninger om spesielt (vil jeg tro) de kongelige. Slik at det har vært mulig å lage festlige reportasjer om handleturer og så videre. Ari Behn er intervjuet i Dagbladet i dag, og beskriver hvordan han og Märtha dro på bryllupsreise med kofferten full av cash, for å unngå forfølgelse. Han beskriver videre at da han handlet klær i en eksklusiv butikk i Oslo for 55.000, så sto det en artikkel om det like etterpå.
At dette er rimelig ubehagelig, det skjønner alle.
I Nordea har de anmeldt saken, siden en bank som skal ha et snev av troverdighet ikke kan leve med at det lekker private kredittkortopplysninger til pressen. Og sannsynligvis kan de finne ut hvem det er, for alle oppslag i slike data logges helt sikkert.
Det som slo meg da jeg hørte på debatten om Se&Hør på NRK i går, er at myndighetene selv kan ha medvirket til at vi nordmenn har liten respekt for andres rett til å beholde sitt privatøkonomiske liv privat. For hvert år legger myndighetene jo ut vår privatøkonomi slik at alle kan snoke i den. Altså når de offentliggjør skattelistene. Og i stor skala foregår da noe av den samme uthengningen og grafsingen som de kongelige (og sikkert andre kjendiser) er utsatt for. Det synes de fleste nordmenn er helt OK. Det er slik vi liksom skal finne bevis eller motbevise at vi lever i et rettferdig samfunn. Avisene skriver spalte opp og spalte ned. De ansetter indere for å lage registre over informasjonen manuelt i de ukene den ligger ute.
Så kanskje ikke veien er så lang for bankansatte til å selge kontoutskriftene til Ari Behn til pressen? Vi har jo en kultur for at folks privatøkonomi ikke er privat. Vi synes jo det er helt OK at vi skal kunne titte på naboens ligningstall. Jeg skulle likt og vite antall søk i den databasen når den ligger ute. Det er nok ikke småtterier.
Vi er en offentlig godkjent nasjon av kikkere.
Vi er en nasjon av kikkere. Dessverre.
Jepp, vi er det. Og det verste er at det er offentlig sanksjonert at vi er det :o/
Jeg har ikke noe behov for å vite hva naboen tjener.
Men likevel. Det er forskjell pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ vite hva hver enkelt har tjent – og betalt i skatt – i løpet av et Ã¥r og pÃ¥ det Ã¥ fÃ¥ vite om en masse enkelttransaksjoner. Jeg syns begge deler beveger seg inn i den private sfæren, men at det som f.eks Ari Behn forteller om er langt over grensen. Jeg syns det blir ubehagelig.
Det alvorligste her er ikke at vi er en nasjon av kikkere, men også en nasjon av tystere.
Hør hør – jeg er sÃ¥ enig i at offentlige skattelister er en uting! Selvsagt mÃ¥ man ha kontroll over hva folk bidrar med til skattekassa(kista), men full offentliggjøring synes jeg er utrolig unødvendig. Jeg synes ikke det er greit Ã¥ slÃ¥ opp kreti og pleti i skattelistene bare fordi man tilfeldigvis kjenner deres fulle navn. Men jeg innser at jeg representerer et mindretall.
Ari Behn-saken du refererer til er så vidt jeg kan se bare en forlengelse av en slik mentalitet. Vi tror nesten vi har RETT til å vite! Kanskje ikke så rart likevel når man tar i betraktning opplaget til Se&Hør. Jeg gremmes.
Selvsagt er det en forskjell. Men i hvert fall var det den assosiasjonen jeg gjorde i går da jeg så programmet. Det at vi hvert år får tilgang på disse listene, det gjør kanskje at veien over til tysting kanskje ikke er så lang.
Jepp, det må være utrolig ubehageling å være forfulgt på denne måten. Og det virker jo veldig utbredt, da. Det lekker overalt.
*grøsse*
Har man blitt kjendis har man virkelig solgt retten til et privatliv, hva sier ikke det om oss andre?
Du og jeg er i det samme mindretallet, Alliene. Og jeg er helt enig i at det er en naturlig forlengelse av denne mentaliteten. Skremmende er det. Mange føler at det bare er rett og rimelig at vi får slik informasjon.
Undre.. det sier litt om Norge dette her, og den kulturen som er rundt folks privatøkonomi. Vi mener jo vi har rett til innsyn.
Jeg har blogget om det tidligere
🙂
Flott! Da er vi to som har skrevet om det :o) Og det synes jeg vi skal fortsette med, Alliene.
En annen side av lekkasjene ser vi i forbindelse med statsbudsjett og andre politiske saker. Da er det ikke mÃ¥te pÃ¥ hvordan det lekkes – og det er bevisste lekkasjer, prøveballonger for Ã¥ se hvordan ting blir mottatt. Slik holdning fra myndighetene vÃ¥re bidrar ikke akkurat til Ã¥ bremse andre typer lekkasjer.
Nei, det også bygger jo opp under en kultur for at det er helt OK å lekke.
Og om du følger med i Valla/Yssen-saken, så lekker det jo som en sil fra Folkets Hus. Merkelig. Hadde noe lignende skjedd hos oss, i et børsnotert selskap, hadde vi jo fått børsen på nakken.
Hei Iskwew
Mulig det ikke er jeg som følger med, men hvordan er det i andre land? Eller er det kun i Norge at man legger ut skattelistene til allmen “spott og spe”?
Så vidt jeg vet er det bare i Norge vi gjør det. De fleste utlendiger blir rimelig måpende sjokkert av den ordningen.
Norge er på sett og vis anti-meritokratisk og likhetsorientert. Offentliggjøring av inntektsdata er kanskje tenkt som en type sosial kontroll? Stigmatisering av høylønnede?
Begrunnelsen er noe ala at det skal være mulig å sjekke om skattesystemet fungerer, og fungerer rettferdig. Noe det selvsagt ikke er, for til det er det ikke nok informasjon.
Det det fungerer som er sosial kontroll, og stimatisering. Alle sjekker opp alle, og sitter med kunnskap (som tildels blir feilaktig) som de kan bruke til å styrke missunnelseskulturen.
Radiohode – jeg tror ikke bare det er høytlønnede som føler seg stigmatisert av dette systemet.
Sjefen min ble en gang overrumplet i lønnsforhandlinger med en ansatt som plutselig dro opp sjefens egne likningstall, og forlangte høyere lønn pÃ¥ det grunnlaget… Komisk, men likevel veldig talende om hvor legitimt det er Ã¥ søke opp den slags informasjon helt ukritisk her i Norge.
Jeg har opplevd lignende, Alliene… det er slett ikke noe hyggelig. Her i Bærum sjekker alle ungdomsskoleelever alle foreldres ligning, og det blir selvsagt galt enten de tjener “for mye” eller “for lite”.
Det er veldig legitimt, og dertil moralsk riktig i Norge og grafse i andres privatøkonomi. Og jeg tror ikke det gjør veien spesielt lang for å lekke Ari Behns kredittkortutskrift heller.
Om det er tilstrekkelig enighet om stans av utlegging av skattelister, er det “problemet” fort borte.
Synes allikevel avdekkingene i kjølvannet av “Se&Hør”-boka er mere alvorlig, enn utlegging av (tildels) uriktige opplysninger om folks inntekt, og bidrag til fellesskapet.
Ja det er verre. Det er faktisk ille, og Se&Hør er vel ikke den eneste medieaktøren med mulighet til å få kloa i slike opplysninger.
Men mitt poeng er at denne offentliggjøringen av skattelister bidrar til at folk fleste synes det er ok Ã¥ grafse i folks privatøkonomi. Det legger grunnen for en kultur som har liten respekt for andres private forhold. Folk synes til og med det er rimelig, spesielt om det er noen “høyt pÃ¥ strÃ¥” som Ari Behn og Märtha.
Jeg kan ikke fordra den grafse- og kikker-mentaliteten som Se&Hør stÃ¥r som fremste eksponent for (selv om mange andre media ogsÃ¥ har store svin pÃ¥ skogen her…)
Hvis avsløringene omkring de ufine metodene som blir brukt får en del folk til å tenke seg om før de kjøper de verste bladene, så er jo det en god ting som har kommet ut av dette!
Offentliggjøring av skattelistene har jeg aldri brydd meg sÃ¥ mye med, ikke skjuler jeg noe og ikke lurer jeg særlig pÃ¥ hva folk tjener, hopper alltid over de listene nÃ¥r de kommer i avisene. Men prinsipielt er det nok en uting, jeg kan se det…
Jeg tror ikke Se&Hør kommer til å selge mindre jeg, folk gir vel blaffen bare de får grafse litt der de ikke ellers kommer til. Dessverre.
Det var da også litt av en sammenligning. Vi har et ektepaktregister, men vi har ikke av den grunn noen registre over hvor de pulte hverandre på bryllupsnatta, verken adresse eller kroppsåpning. Hvis eksistensen av offentlige registre skal gjøre folk korrupte, så tenk på hva en hjemmeside gjør. Slottet legger frivillig ut informasjon om seg selv, så da har vi krav på alt, liksom? Ville vel ikke ha vært nødvendig å betale sekssifrede beløp for opplysningene da, vel?
Iskwew har endog en blogg, så her er det bare å oute alle kjønnsskifteoperasjonene han har hatt. Jeg venter i spenning.
Å trekke linjen til skattelistene er et godt poeng, selv om skattelistene stort sett gir uklare opplysninger om inntekt og formue. Derimot kan det virke underlig dersom sjefen din, som vi kan anta at har en idé om din brutto lønn, sjekker ligningen din (og ikke holder kjeft om sin egen nysgjerrighet).
Hvor mange som har opplevd Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ date med en person som tilkjennengir Ã¥ ha sjekket ligningen som takk for invitasjonen er ogsÃ¥ et spørsmÃ¥l man kan fundere over…
Det er klart at det er ubehagelig å bli forfulgt på denne måten, men har vi ikke krav på å få vite hva attanasjen blir brukt til, da?
Hvis jeg kunne valse inn i en forretning og bruke 55 TUSEN kroner som skattebetalerne har avsett fra egen økonomi ville jeg anse det for å være en grei pris å betale i gjengjeld at den som finansierer kalaset fikk kikke på kvitteringene?
Akkurat Se & Hør gidder jeg ikke Ã¥ hisse meg opp over, for det bladet har aldri fÃ¥tt en krone fra meg, og ville aldri eksistert om folk som meg skulle finansiere sjekkene og alkoholen til prinsessens far. Har du sett “Copps”? Der gir politiet sprit til en gammel alkis for at han skal stjele noe i butikken. Jeg klarer ikke la være Ã¥ le.
HTF, det er ingen bombe at du synes offentlige skattelister er av det gode, og at dette dermed er et søkt resonnement. Vi får være enige om å være uenige.
HÃ¥kon, jeg vet at skattelister er mye brukt i forbindelse med dating, og jeg hadde ikke blitt positivt innstilt av det.
E.R. II, Ari og Märtha har ikke apanasje. Hun sa fra seg tittel og apanasje da hun giftet seg. Og jeg kan uansett ikke se at vi har krav til å få vite hva den brukes til. Vi har da ikke krav på å få vite hva andre offentlig ansatte, statsministeren for eksempel, bruker lønnen sin til.
Det kan vel være, men skattebetalerne finansierer MMs vakthold og det er adskillig millioner i året. Hvis hun har sagt i fra seg tittel som det har blitt sagt over her, så kan hun også betale det for seg selv.
Dette med inntekter er det god grunn til å problematisere, men det har sine positive sider også, og jeg har lyst til å gi et eksempel.
I fjor gikk jeg inn på ligningen for første gang og utførte noen søk. Jeg tror at lønn er litt tabu på arbeidsplassen. Jeg vet ikke hva Y eller K eller I tjener, og har ikke noe personlig behov for å boltre meg i disse opplysninene heller.
Arbeidsgiveren min vil ikke at jeg skal vite hva mine kolleager Jens og Lars og Ola-Ola tjener. Og Kari sÃ¥ klart. Men arbeidsgiver vet hva alle tjener, og vet at kanskje Kari eller Lars tjener 100K mindre enn meg hvert Ã¥r, og er likevel ganske fonøyd med det. For Ã¥ gÃ¥ inn i økonomi er det altsÃ¥ ikke et “even playing field” i forhold til tilgang pÃ¥ informasjon. Jeg driver og ser etter en ny jobb om dagen, og er opptatt av Ã¥ vite hva min verdi er. Det mÃ¥ være første bud. Jeg kan gÃ¥ pÃ¥ nett og kikke rundt, men det er ikke trivielt Ã¥ finne ut hva man er verdt, det er sÃ¥ mange variabler.
Tilbake til fjor høst, da sjekket jeg inntekten til min sjef, min tidligere sjef og et par andre som jeg mente at det var relevant å sammenligne meg med. Dette ser jeg som en demokratisk sak. Jeg er ikke misunnelig, jeg tror at jeg har omtrent den lønna som svarer til verdien jeg gir.
Jeg begriper ikke at folk gidder å lese Se & Hør, jeg syns knapt nok at det er noe man burde debattere. Det skjer kanskje litt lite i livet ditt hvis du må kjøpe dette kulørte sølet hver uke for å høre litt mer pikante historier om Røkke, Jelsten og I. Det blir litt å leve gjennom stedfortreder når man koser seg med slik junk. Hos tannlegen min leser jeg Illustrert Videnskap og noen forunderlige trykksaker om at Muhammendanerne kommer til å ta over Norge. Akkurat det siste er en avsporing, jeg stemmer ikke Nasjonal Samling. (nå får du besøk av Sikkerhetspolititet!)
Jeg lover deg, jeg har ikke Goooglet deg, og jeg har ikke planer om Ã¥ gjøre det eller sjekke inntekten din. Dessuten slenger du ikke med personalia rundt deg heller. 🙂
Jeg syns det er fint at jeg kan få vite hva lederne i min bedrift tjener. Hvorfor skulle man være flau over å fortelle hva man får betalt for en jobb? Jeg ønsker naturligvis at statsministeren skal få ha en beskyttet privatsfære. Jeg beklager at jeg var litt flåsete over gutten som fikk prinsessa og halve kongeriket. Det at jeg synes at han er en oppblåst dust hindrer ikke hans legitime krav på privatliv.
1) Nei, jeg ser ikke på offentlige skattelister som et gode, jeg ser på det som et nødvendig onde.
2) Utro tjenere selger opplysninger om det engelske kongehus til skandalepressa fordi de norske skattelistene offentliggjøres, og ikke for Ã¥ fÃ¥ en sum penger under bordet? Søkt resonnement. Bytt ut “engelske” med “norske”. Godt resonnement, plutselig?
Hmm Sexy Sadie, synes du alle som trenger politibeskyttelse skal betale for det selv? Gerd-Liv Valla for eksempel?
E.R. II, greia er at du finner ikke korrekt informasjon, du finner ikke ut hva folk tjener. Du vet ikke om de har andre inntekter, aksjegevinster, gjeldsrenter og andre fradrag. Å slå opp i ligningen deres gir deg ikke svar på hva de tjener.
Du har forøvrig en legal rett til å sjekke ligningen min om du vil, det har myndighetene sagt at du har lov til. Så det må du nå bare gjøre om du er nysgjerrig.
Men jeg er altså av de som ikke synes at du har noe med mine privatøkonomiske forhold å gjøre, eller at jeg har noe med dine å gjøre. Det skal få være din private sak. Og det brukes til verre ting enn å sjekke hva sjefen tjener. I Bærum brukes det for eksempel til mobbing. Det er helt utidig mener jeg.
HTF, jeg ser det som et unødvendig og invaderende onde. Og fortsatt synes jeg resonnementet mitt holder godt. Det er legalt å snoke i andres ligningstall. Og da er det ikke så veldig langt til å selge kontoutskrifter.
Du trekker frem en interessant tanke om offentliggjøring av skattelistene. I dag kan jeg ikke se noen vektige grunner til å offentliggjøre listene. Det er blitt en gammel vane som er vond å vende. Nå har det vel vært diskutert ganske mange ganger om det skal bli slutt på praksisen, men praksisen er ved sin samme gamle.
Mmm, Iskwew. Jeg er absolutt ikke enige med dine konklusjoner selv om du peker på reelle problemer.
Hvis informasjon er Ã¥pen tilgjengelig er den ikke lenger en potensiell salgsvare. Jeg har mine etiske mÃ¥l, som at “Jeg skal ikke mobbe”, og “Jeg skal ikke kjøpe S&H”. Det siste er en konkekvens i den generelle regelen at jeg ikke syns det er OK Ã¥ grafse i andres saker.
Det du sier er at denne informasjonen ikke bør gjøres tilgjengelig fordi den misbrukes. Jeg vet at mange unger i statusområder er enda mer bedervet enn sine statushungrige foreldre, men jeg klarer ikke helt å ta det inn over meg. Jeg har selv valgt å bo et sted der malere er naboer med arkitekter, og innimellom slenger det en alkis. Ikke det at alle inviteres på kaffe hos meg, men det er snev av romslighet.
Penger er ikke viktig. Så lenge man slipper å bekymre seg veldig mye for hvordan man skal betale regningene. Noen syns kanskje det er et kvalmt utsagn fra en som bor i et veldig rikt land. Jeg er ikke rik, men har det bra nok.
Det du sier her er at på grunn av at noe misbrukes bør det stoppes. Det blir litt som å si at vi heller ikke bør ha almen tilgang til fyrstikker og skarpe kniver. Jeg hever meg over misunnelse og mobbing, og tror at jeg gir ungene mine integritet og verdier så de oppfører seg og ikke bryr seg om sånt tull.
Vi er ikke et folk av kikkere. Det er noen som er det. Det hjelper ikke å klage over pengene fra redaksjonen som kjøper informasjon. Det er til syvende og sist lesernes penger. Men du må ikke lese S&H. Ikke hos frisøren en gang. Hvis frisøren din ikke har annet lesestoff bør du be dem om å skjerpe seg.
Jeg syns at ministres inntekt, både fra stillingen og fra andre kilder bør være offentlig. Jeg syns også at Svein Aasers innekt bør være offentlig. Jeg forstår ditt argument om privatliv, men har du noe å skjule?
En ting til. “Vanlige” lønnsmottagere” har svært begrenset mulighet til Ã¥ pÃ¥virke egen inntekt (les skattetriks). SÃ¥ da jeg tok et søk etter Hansen og Svensen i ligningen gir det meg en pekepinn. De tjener i hvert fall ikke _mindre_ enn det som stÃ¥r i ligningen.
Mitt synspunkt på offentliggjøring av skattelister er prinsippielt. Nemlig at staten ikke bør offentliggjøre opplysninger som har med privatpersoners økonomi å gjøre, som de er tvunget til å innlevere. Jeg regner det som en inngripen i personvernet, som jeg ikke skjønner at vi skal utsettes for. Og jeg har ikke noe å skjule, men jeg synes ikke andre har noe med det, rett og slett. Du har ingen grunn til å mistenkeliggjør mine motiver for å mene det. Forøvrig er jo tilnærmingen din slik som den ofte er. Det er noe mistenkelig ved at jeg ikke ønsker at du, tanke Olga i naboblokken, Tigerungens skolekamerater og så videre skal ha innsyn i min privatøkonomi.
Det er mulig du og dine barn ikke er kikkere og mobbere, men det er det mange som er.
Når det gjelder bedriftsledere, så offentliggjøres deres godtgjørelse i årsrapporter. Statsministeren, statsrådene og stortingsrepresentantenes avlønning er også offentlig informasjon.
Og jeg fatter altså ikke hvorfor du føler et behov for å vite hva Hansen og Svendsen tjener.
Nei, jeg aksepterer at Hansen og Svendsen krever litt overtalese. Mitt poeng er at hvis disse to jobber i min avdeling, og tjener mye mer enn hva jeg gjør bør jeg ta affære. Enten finne ny arbeidgiver, eller forlange rett lønn. Jeg har aldri vært organisert, og forsvarer min lønn selv overfor arbeidsgiver. I jobbintervju sier jeg ganske enkelt at lønnen blir vi enige om. Og det gjør vi, fordi jeg vet at de er villig til å betale det jeg er verdt.
For min del handler det ikke om grafsing. Jeg aksepterer bare ikke å tjene mye mindre enn folk jeg jobber sammen med, og som gjør det samme som jeg gjør.
Forøvrig kan jeg berolige deg med at jeg ikke jobber sammen med noen som gjør det samme som meg, så det blir da en teoretisk størrelse. Jeg regner med at du er kjent med at arbeidsgivere kynisk utnytter at folk ikke kjenner sin egen verdi og forlanger å få den? Du ser det blant annet i kjønnsstatistikkene.
Jeg kikket på lønnsstatistikker for min bransje, og så at tallene i bruk var totalt ubrukelige. Slik informasjon er ikke lett tilgjengelig.
Jeg kunne naturligvis også sjekket hva Erik over gata tjener. Men det har jeg overhodet ikke noen interesse av. Kanskje jeg spør han hva folk tjener i hans bedrift, for han jobber med sammenlignbare ting.
Da får du finne deg en arbeidsgiver med regulativlønn, kanskje? I det private næringsliv er det alltid forskjeller. For eksempel tjener gjerne finansansatte i industrien bedre enn andre i sammenlignbare stillinger, fordi de har alternativer som gjør det nødvendig. Du får ikke ansatt dem om du ikke betaler mer.
Selvsagt benytter arbeidsgivere seg av det, slik har det alltid vært. Og noen er bedre til å forhandle enn andre. Slik har det også alltid vært.
Dessuten har det alltid vært slik at det å bytte jobb ofte, lønner seg. De av oss som er dumme nok til å bli hos samme arbeidsgiver i 17 år, kommer garantert dårligere ut enn de som skifter jobb ofte. Slik har det også alltid vært. Lojalitet lønner seg ikke.
Nei, ikke noe regulativ her i gården. Her er det forhandlinger som gjelder. Men det hjelper også med gode sjefer som forstår at en enhet ligger under hva som er sammenlignbart i bransjen og som får igjennom et bredt løft for å holde på kompetanse.
Forsøkte meg pÃ¥ noe som lignet pÃ¥ staten med lønnsklasse sÃ¥nn og sÃ¥nn de første to Ã¥rene. Siden har det vært industrien og forholdene der. Jeg ser at ditt utgangspunkt er privatlivets fred. Det er naturligvis et stykke derfra til Ã¥ holde seg orientert om lønnsnivÃ¥. Jeg er sÃ¥ heldig Ã¥ ikke ha gjenboere, og har aldri hatt det. Det føles ganske befriende. Det er jo ikke noe feil med nakenhet sÃ¥ lange man ikke tvinger den pÃ¥ andre. (vips der fikk du tredve nye treff, jfr Ã¥ skrive for søkemotor! 🙂
1) Jeg mener at offentlige skattelister er bra, for det gjør det vanskeligere Ã¥ benytte ulovlige inntekter – hva enten disse kommer fra narkotika, korrupsjon eller annen kriminalitet.
2) Jeg greier Ã¥ mobilisere NULL medlidenhet med at det grafses i kongeliges privatliv. Det er en del av jobben deres. Vi har rett til Ã¥ vite hvordan, hvorfor, hvor og nÃ¥r Harald og Sonja “gjør det”. Vi har rett til Ã¥ vite om kongen spiser helesfarlig mat – og vi har rett til Ã¥ kreve at han fremstÃ¥r som et godt ekesmpel i enhver henseende. Hvis vi ønsker det, mÃ¥ han lære seg Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ hender. Han er VÃ…R klovn. Kongen har eier! (og det fortsetter han Ã¥ ha inntil kongehuset er selvfinansierende). Liker han ikke vilkÃ¥rene, kan han si opp jobben, gÃ¥ fra sine eiendommer og finne seg noe annet Ã¥ gjøre.
3) Bløgg se og hør! Dersom de først skal skrive møkk, skal de ha journalister som holder seg innenfor lovens grenser.
E.R., jeg får mest treff på hore :o) Den tråden er det mange innom. og de blir nok skuffet, for det kommer en del trollete meldinger i den tråden til tider.
Milton, det er jo ikke slik at Økokrim og politiet ikke skal ha tilgang til skattelister. Det du selvsagt sier, er at folk ved å se på skattelistene skal tyste på naboen, om han har litt for fin bil. Selv om altså netto inntekt ikke sier all verden.
Jeg synes at så lenge det demokratiske Norge har bestemt at vi skal være et Monarki, og bevilger penger til det, så har de også rett til privatliv. Det demokratiske Norge bør imidlertid avskaffe hele institusjonen.
Nehei. Noen av oss klarer å se gode argumenter for og gode argumenter mot at det er offentlig hvem som betaler skatt og ikke. Andre klarer ikke å se mer enn den ene siden av saken.
Og noen mener altså at bare fordi de kan finne ut hvor mye jeg betaler skatt for, så går folk rundt med den oppfatning at de er i sin fulle rett til å være korrupte og bryte loven hva angår hva jeg bruker penga til, hvor mye som går til platesjappa, hvor mye som går til pornografen, hvor mye som går til psykofarmaka og hvor mye jeg brukte på det-og-det hotellet.
Eiendomsoverdragelser er også offentlige, men jeg ser ingen som syns det er legitimt å bryte seg inn for å ta en kikk av den grunn.
Jeg ser altså ikke gode argumenter for, HTF. Sorry. Ikke noe å gjøre med. Og dette er ikke noe vi MÅ bli enige om.
Innrømmer gjerne at jeg sjekker skattelistene de ukene de ligger ute, OG jeg leser Se og Hør hver uke.
Jeg klarer ikke helt å se at jeg er en dårlig person bare fordi jeg gjør det.
Ja – jeg er nysjerrig, men hva sÃ¥? SÃ¥ lenge min snoking ikke skader noen sÃ¥ ser jeg heller ikke at dette skal være et problem for noen.
Forøvrig nekter jeg Ã¥ tro at Her og NÃ¥, VG og Dagbladet er veldig mye bedre enn S&H – de har bare ikke hatt en journalist ansatt som har giddet Ã¥ skrive en bok om det…
(Er forresten skikkelig kult med den nye layouten med flagg og greier…jeg er jo faktisk i det landet som flagget viser! :-))
Så lenge det er lovlig, så er det ingen som kan nekte deg å gjøre det, og samfunnet mener ikke at dette er noe galt. Det betyr ikke at ikke ikke synes det er viktig å diskutere prinsippielt om vi skal ha denne informasjonen tilgjengelig.
Morsomt Ã¥ fÃ¥ Japan inn i kommentarfeltet 😀
Vi er desverre et av de mest korrupte landene i Nord-Europa (i følge Eva Joulie) men har en liten grad av registrering (anmelding. se Transparency Internationals liste) av problemet.
Har du penger eller status kan du få tak i hvilke opplysninger som helst om hvem som helst.
Manglende opplæring i både offentlig og privat sektor bidrar til at personopplysninger gis
vekk mot kreditering (statusmessig eller rent økonomisk) i hytt og pinevær.
Du kan prøve det selv: Med fornavn og etternavn er det sÃ¥re enkelt Ã¥ finne folks fødselsdato (hvilket jeg har mÃ¥ttet gjøre for Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ spørre muttern og kjærester om fødselsdag jeg har glemt) og personnummer (som ofte følger med pÃ¥ kjøpet). Har man de opplysningene (som i utgangspunktet skal være utilgjengelige for almennheten) kan man finne ut ALT om en person. For dÃ¥rlig opplæring, for lite registrering, for lite straffing av den typen adferd og en utrolig kollektiv voyeurisme vil alltid gjøre Norge til et “Ã¥pent land”.
Personvern diskuteres omtrent ikke. Datatilsynet som er statens organ for å sikre personvernet driver omtrent bare kontroll av privat-sektor. Problemet starter sjelden i privatsektor; det starter i de offentlige organene hvor informasjon er totalt usikret.
I tillegg vil nÃ¥ elementer i det statlige registrere og blokkere for internet-bruk de anser som “ulovlig”. Om dette forslaget blir gjennomført kan vi snart lese i Se&Hør hva Ari Behn surfer om pÃ¥ nettet og risikere Ã¥ bli fengslet for Ã¥ kritisere det manglende personvernet.
Happy times! 🙂 Kun et rÃ¥d Ã¥ gi: venn deg til Ã¥ være en offentlig tilgjengelig person.
Jeg har på tapeten å skrive om de nye reglene for blokking av internett-innhold, jeg har bare ikke kommet så langt. Det er et overmåte interessant tema.
Jeg synes det er utrolig skremmende at det er sÃ¥ lett Ã¥ fÃ¥ kloa i informasjon som personnummer. Folk har jo faktisk fÃ¥tt identiteten sin “kidnappet” og da er du ille ute.
Jeg tror at noe av det beste som kan komme ut av denne Se&Hør saken er nettopp det du skriver om, Sverre, personvern, og hvor skremmende lett det er å få fatt i slik informasjon. For det er det, selv uten at folk mottar penger og bryter taushetsplikt.