I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Effisiente markeder snakkes det mye om innen finans. Med skrekkblandet fryd, for er alle markedene effisiente, er det omtrent umulig å tjene penger. Da får du nemlig en gitt avkastning for å ta en gitt risiko, og du får ingen fordeler som gjør deg til Kong Salomo og de andre til Jørgen Hattemaker.
Et effisient marked er et marked der markedsprisen er et nøytralt estimat på en investerings virkelige verdi. Det betyr at all tilgjengelig informasjon er bakt inn i prisen. Alle vet like mye om alt. Det er ingen skjulte juveler noe sted, og ingen forgyllede gråstein som bare er og blir gråstein. I et slikt marked er det umulig å finne over- og/eller underprisede investeringsobjekter.
Et effisient marked reflekterer all kjent informasjon, og er derfor nøytralt på den måten at det reflekterer markedsaktørenes kollektive tro på investeringsobjektene, gitt den informasjonen. I et effisient marked er ikke noe feilpriset. Det i seg selv forteller meg at dating-markedet ikke er et skikkelig effisient marked. For der er det feilprising både opp, ned, horisontalt og vertikalt.
Men greia er at når det gjelder dating, vil vi ikke ha et effisient dating-marked. Effisiente markeder er kjedelige markeder. Det en langsiktig investor som skal legge alle eggene i en kurv er ute etter, er et marked som ikke er helt effisient. Fordi det er den eneste måten å gjøre en knallgod investering på.
Investorene vil finne en juvel, selv om de samtidig 
gjerne vil vite hvor grÃ¥steinene er til enhver tid. “Finne juvel” og “Se opp for grÃ¥stein” samtidig er en komplisert simultan ligning, men litt risiko fÃ¥r investor leve med. No pain, no gain! Juvelene finner du gjerne ikke i et marked der du ikke samtidig risikerer Ã¥ finne en grÃ¥stein forkledd som smaragd.
Et lite PS: NÃ¥r det gjeder dating-markedet skal du selvsagt ikke ha vært der lenge før du innser at begrepene “virkelig verdi” og “dating” ikke helt passer i samme setning. Det er et marked for illusoriske, snarere enn virkelige verdier, som tidligere omhandlet i diverse finanskurs for datere.
Men til saken og bort fra digresjonen: Hvordan finner du et marked som ikke er effisient?
Sannsynligheten for å finne et ikke-effisient marked reduseres dersom det er veldig lett å handle i markedet
Oversatt til dating-terminologi vil dette si at dating-markeder der terskelen for Ã¥ fÃ¥ seg en date er veldig lav (det er lett Ã¥ handle i markedet) finnes det sannsynligvis ikke mange skjulte juveler. Om det er slik at du bare behøver Ã¥ legge ut et bilde for Ã¥ fÃ¥ all verdens “gode” tilbud, er det bare Ã¥ tenke â€What you see it what you get†og ikke forvente at dette er et marked med mange skjulte juveler. Dette gjaldt i stor grad gamle (nÃ¥ nedlagte) Spraydate. Det skortet ikke pÃ¥ tilbud, men innholdet i tilbudene var ikke mye Ã¥ rope Hurrah! eller JippiJayJey! for.
Sannsynligheten for ineffisiens øker om det er store transaksjons- og informasjons-kostnader i markedet
Om informasjon er vanskelig og tidkrevende å innhente, er det høye informasjonskostnader i markedet. Det er nettopp da at du kan finne en juvel, om du har de rette verktøyene (først og fremst intuisjon og selvinnsikt). Og slik er datingmarkedet, der jeg har observert det i hvert fall. Alle ser ikke all informasjon, og ikke er alle like flinke til å tolke den heller *ser beskjemmet på C.E.O.*
Til tider er det ogsÃ¥ høye transaksjoner i datingmarkedet, om enn ikke nødvendigvis i form av rene kroner (men det kan det være – trust me!). Transaksjonskostnader er for eksempel nÃ¥r du gang pÃ¥ gang finner ut at det du trodde var en juvel, i virkeligheten var en grÃ¥stein, bare du skraper litt pÃ¥ overflaten. Og min erfaring er at jo oftere du trader i markedet, jo høyere blir transaksjonskostnadene. Slik jeg ser det er det ingen stordriftsfordeler Ã¥ hente ved Ã¥ handle mye og ofte. Snarere tvert imot. Kvalitet, ikke kvantitet!
Det er noen som hevder at det lønner seg å investere i aksjer som vist dårlige resultater en stund. Teorien er at hele nedsiden er tatt ut, og det er bare oppside igjen. Det er en risikabel strategi. Om du vet at en fyr har vært på 50 dates i løpet av fjoråret, og ikke kom på date nr. to med noen, er det ikke spesielt sannsynlig at han er en juvel; han er nok en gråstein fra fjellheimen som venter på at Dovre skal falle. Å si at hele markedet tar så fullstendig feil, er bare tull. Med mindre du er av dater-type fallskjermhopper. Og ekstremt optimistisk.
Hvor hurtig markedet klarer å rydde opp i ineffisiens, sier noe om mulighetene til å trade inn gevinster
Om det er slik at enhver liten juvel plukkes opp før du rekker Ã¥ si â€Hei, kjekken!†sÃ¥ er det veldig vanskelig Ã¥ finne juvelene. MÃ¥ du være innlogget 24/7/365 og pÃ¥ alerten hele tiden, sier det seg selv at det er for tid- og ressurskrevende Ã¥ være i markedet. Det kan jo ikke være slik at arbeidsgiver, datterselskaper og hybelkaniner settes fullstendig pÃ¥ vent mens du selv freser rundt i markedet pÃ¥ juvel-jakt. Det vil de sÃ¥ klart ikke finne seg i. Finn et marked med ressursbruk som er avstemt til ikke bare eiers, men ogsÃ¥ andre interessenters behov.
Kartlegging av markeder Du bør gjøre en grunnleggende kartlegging/test av effisiensen i markedet du har tenkt deg inn i. Sitt litt på gjerdet. Observer. Lær av eksisterende markedsaktører. Og når du gjør testen skal du være oppmerksom på noen feller du kan gå i, og bør unngå om mulig:
Bruk av anekdotiske bevis
Dette er typisk innspill som
â€Jammen jeg fant prinsen der og der, da kan vel du finne en der ogsÃ¥â€,
“Det er ikke noe Ã¥ finne der, for jeg har ikke funnet noe pÃ¥ 5 Ã¥r” eller
â€Jeg fant den eneste prinsen i det markedet, resten av beholdningen sugerâ€
Det er ikke slik at om en investor hadde flaks og fant en juvel av et selskap, så vil alle andre også ha like mye flaks, eller omvendt. Alle selskaper er unike, og passer dermed ikke nødvendigvis i samme marked. Dessuten handler mye om flaks når det gjelder dating. Rett plass til rett tid og så videre. Snarere enn å høre på anekdotiske bevis, skal du observere markedet.
Husk: På andre kjenner man ikke seg selv. Og på seg selv kjenner man ingen andre.
Velge et for ensidig utvalg
Ta aldri generelle råd basert kun på rådgiverens egne erfaringer! Han eller hun er per definisjon et ensidig utvalg. Det at hun har gått på trynet gang på gang, betyr ikke at alle andre vil gjøre det, og omvendt.
Short and sweet: hør ikke bare på Iskwew, hør på andre i tillegg. Cirkelin for eksempel, som har en høyere suksessrate og dessuten store mengder vett i skallen.
Manglende mulighet til å overblikke helheten
Med mindre du har god oversikt over totalmarkedet (altså hva som tilbys) er det umulig å si om den investeringen du tenker å gjøre er en god investering.
Altså: Å hoppe på det første og beste som dukker opp, er dumt. Ta det litt med ro slik at du ser hva totalmarkedet har å tilby. Ha det ikke travelt når du skal gjøre langsiktige investeringer, dertil legge alle eggene i en kurv.
Manglende evne til å vurdere risiko
Dette er skummelt! Om det er slik at du ikke skjønner hva risiko er for noe, eller kan estimere den noenlunde, løper du etter prosjekter med høy forventet avkastning, og overser de med lavere. Men det er da gjerne slik at høy avkastning = høy risiko, og dermed går du på trynet om du bare har øyne for smukkasen med de store ordene (Talk is cheap). Det viser seg ofte at han er et høyrisikoprosjekt, og da kan du sitte igjen med null eller mindre i avkastning.
Husk: If it looks to good to be true, it usually is.
Men: Hvordan vi vurderer verdien av et investeringsobjekt er forskjelling. Det som ser ut som en gråstein for meg, kan se ut som en juvel for deg.
Til slutt:
God innsikt i eget selskap er en forutsetning for suksess. Du bør ta en grundig internrevisjon, for uten store mengder internkunnskap er det vanskelig å vite hva som passer til akkurat ditt selskap.
Og trenger du ingen diamant, men kan klare deg fint med en Majorica-perle, kan du vurdere de mer effisiente, mindre risikable og mer oversiktlige markedene.
Men ikke om du vil ha en diamant.
Iskwew ©
Det er litt vanskelig å si noe om effisiens i illikvide markeder. Her er det enkeltpapirer som hyppig skifter hender over the counter (bokstavelig talt), og som man har relativt god greie på hva skal til å sikre seg en lang posisjon i, men det er også papirer som bare omsettes nå og da, og som ikke gir noen veldig stor informasjon for hvor kostbar man skal gjøre seg.
Dessuten pleier, som tidligere nevnt, teorien å tilsi at effisiente porteføljer å være veldiversifiserte. Litt Sonja, litt Mette, litt Marit, litt Gerd, litt Liv og litt Ingunn. Sånn at den ene kan løfte deg når den andre raser.
Her har me nok ein gong juksa litt, vett du. Anvendt teori med tilpasninger til klientellet kalles det. Jeg anbefaler ikke den porteføljen du skisserer som noe som ligner på risikoreduserende. Det komplette kaos vil jeg heller kalle det.
Det er de “nÃ¥ og da”- papirene du mÃ¥ sikte deg inn pÃ¥. Illikvid som et lite helvete, men med god avkastning om du finner det rette.
Iskwew, vanligvis sÃ¥ slÃ¥r tallknuserne (les finansfolket) de mer “soft” orienterte strategifolkene ned i støvlene, men for meg virker det som om noen runder med ressursbasert strategi, konkurransestrategi og ikke minst strategiimplementering kunne være en vel anvendt investering og innebære konkuransemessige fortrinn i forhold til de “telle tall” perspektivene som du tydelivis har bygget dine strategier pÃ¥. 😉
Hm…. hva er det Milton Marx pleier Ã¥ si….., Ã¥ ja *dukker*
Men høy risiko. Jeg syns ikke markedet er preget av spesielt stor risikoaversjon – tvert imot tror jeg de fleste gÃ¥r rundt og ønsker seg en skikkelig heftig beta.
Dette er allegorisk anvendelse av fag, Bluebird :o) Strategidelen av hjernen virker fortsatt, ingen fare.
HTF, store deler av markedet har 0 risikoaversjon. Jeg har i perioder hatt lav risikoaversjon selv. Og det kan være morsomt, men du verden! Slitsomt.
Mannen på tegningen er tydeligvis veldig risikoavers, siden byrået foreslår den risikofrie utveien.
Det finnes noen strategier som kan hjelpe de risikoaverse. For eksempel stop loss (å trekke seg ut før man påføres for store tap) eller rett og slett en vegasektomi.
Husk, det viktigste er ikke å få epsilon, men å delta.
Kaffe-matematikeren :o)
Jeg tolket byrået til å ha anslått optimal størrelse. Men din tolkning er like god, tror jeg. Muligens innså byrået at her var det lite å finne i databasen.
Stop loss skjønner jeg, og det er en god ide. Og det er Take profit også.
Derimot ikke vegasektomi.
Majoricaperler er ikke Ã¥ forakte. De er vakre, kan hende like vakre som diamanter, selv om de ikke er like dyre. Dertil kan man finne dem ganske enkelt, f.eks under ferietur til Mallorca 😉 Kan det rett og slett være slik her at det beste kan bli det godes fiende?
Legg merke til at ingeniøren her unngår faguttrykk fullstendig. Jeg er jo absolutt på bortebane her. Men nå kommer det: Når slipper du kapittelet om substitumalens rolle i det finansielle datemarkedet?
Jeg kan jo skjønne at spenningen med Ã¥ avsløre om det utvalgte selskapet er en juvel eller en grÃ¥stein forsvinner om man har utilslørte – effisiente – (mÃ¥tte scrolle opp og se hvordan du skrev det igjen) priser og spesifikasjoner pÃ¥ eventuelle fusjonspartnere. Men du verden sÃ¥ mye enklere det ville være om enkelte av de verste grÃ¥steinene iallfall var utstyrt med oversiktlig og umiddelbare “skygg-unna”-skilt. Noe av spenningen ville kanskje forsvinne, men man kunne jo spare seg noen tap ogsÃ¥…
Jeg har ett sett med hvite og ett sett med grå Majorica-perler og de er jeg veldig fornøyd med. Innkjøpt ikke på Mallorca, men på en flight til New York og en til São Paulo.
Om jeg skal skrive om subsituamalens rolle i date-markedet, må jeg ha en co-writer. Subsituhvafforno?
Kanskje vi skal lage en prosjekt-håndbok for datere, Goodwill? Da trenger vi både ingeniør og finanskompetanse :o))
Ja, Tiqui, det er jeg hjertelig enig i. Og der kom jeg på at jeg på en eller annen gråstein skal linke til den Kaffe-date tråden din :o)
Og du… vil du ha blÃ¥gg pÃ¥ Iskwew.com eller? Templaten din er helt snÃ¥l. Menyen er jo minst nede i 2. etasje.
Substitumalen er vel det eneste begrepet jeg husker fra tek-øk-faget på høyskolen, og det eneste jeg husker om den er at foreleseren tegnet den lysegrønn på tavla, så der er jeg ikke mye til hjelp.
Derimot mener jeg at økonomiske teorier bare delvis kan anvendes i datemarkedet. Morsomme allegorier, men i praksis har jeg mer tro pÃ¥ intuisjonen 😉
Det har jeg også, Goodwill :o) Men hva er nå intuisjonen? Den er all vår oppsamlede kunnskap samlet i et bittelite punkt. Ergo er det litt finans i min intuisjon. Og en hel masse annet.
Forøvrig om den lysegrønne “En substitumal forbinder punkter som har samme helning pÃ¥ indifferenskurvene.”
Da så. Jeg tenker du har klart deg godt uten den :o)
Jeg vil være enig med Holdt T Forfall i at en god portefølje skal være diversifisert, med litt Mette, litt Kari etc.
Generelt vil jeg mene at en portefølje for å redusere risikoen bør inneholde minimum 15 selskaper, men helst kanskje skal inneholde 30 navn. Ved mer enn 30 navn vil nytten av å tilføye ekstra navn være avtakende, mens transaksjonskostnadene for porteføljen vil være stigende.
Den investor som klarer Ã¥ holde styr pÃ¥ OG holde fornøyd en portefølje pÃ¥ 15 skulle jeg likt Ã¥ se 😀
SÃ¥ lenge disse selskapene ikke er helkontrollert, sÃ¥ har de mange eiere Ã¥ forholde seg til. Trenger bare Ã¥ ha generalforsamling én gang i Ã¥ret («bursdagsfest» heter det visst).
Jepp. Jeg satser fortsatt pÃ¥ “alle eggene i en kurv”. Det er enklere i lengden.
Kanskje tingen er å satse på konglomerater som Gerd-Liv og Mette-Marit? Slike valg vil garantert gi et stort følelsesregister som gevinst av investeringen.
PÃ¥ den mer seriøse siden holder jeg meg til dine ord om “Det som ser ut som en grÃ¥stein for meg, kan se ut som en juvel for deg.”
“Ã…, nei sÃ¥ menn,” sa pjokken, “jeg skal ta den med til mor,
sÃ¥ sier hunat den er fin og jeg er veldig stor.”
“Det si’r hun for Ã¥ trøste deg,” sa de som stod omkring,
“for du er bare fire Ã¥r og skjønner ingenting.”
Jeg trenger vel ikke sitere kilde for dette kjente verset. Det gjelder å akseptere at mine verdier er de verdiene som virkelig betyr noe for meg.
Ved fødselen er vi ganske diverse (kontruert ord, forgjenger til diversifiert). Spesialiseringen starter tidlig, lenge før skolealder. Uttrykt i mengdelære er det viktig å forstå at vi ser etter snitt, ikke union. Det gjelder først å finne hva som skal være synergiområdet, og være ærlig i forhold til hva som bør skje der. Man kan tenke seg mange snittflater, dansegulv, fritid, natt, ferie, mens enkelte går på katteklubber der de bare får servert krydder, og ingen mat. Smaksnisjer kan være uhyre smale.
Hvis du for eksempel syns det er en fin aktivitet å frekventere kalde innkvarteringssteder uten innlagt strøm og vann du ikke kommer til uten timer med intens fysisk aktivitet er det viktig å være ærlig mot seg selv. Er dette en aktivitet som du ønsker skal være felles med fusjonspartner? Eller kanskje dette er en type aktivitet som kan utføres i kompis-sfæren og derfor ikke trenger ha noen relevans for selskapsdannelsen?
Globaliseringstrenden vil mange tenke gir økt tilbud, og dermed enklere jobb med å finne fusjonspartner. Mens det på femtitallet ville være umulig for et selskap i Horten å samarbeide med et i Singapore, er det ingen som hever et øyenbryn over slike dannelser i dag. Ulempen med å få tilgang til for mye informasjon er at den blir vanskelig å forholde seg til. En ting er at man kan miste fokus siden fysisk avstand ikke kan føles. En annen at drømmen om Maserati virker forstyrrende når du ikke har råd til og strengt tatt ikke fortjener mer enn en Toyota Corolla cupé.
Hvis jeg skulle solgt leiligheten min kan det godt hende at jeg får en uforskammet mengde ekstra kroner hvis jeg hyrer en styling-agent som fjerner noen hyller og setter inn blomster og lekre minimalistiske møbler. Er jeg villig til å hyre inn en konsulent for å finne ut hvordan jeg skal profilere min kropp og sjel? Den sitter langt inne. Resten av livet burde prises høyere enn annen etasje med utbygd loft og hageparsell.
Da siste due diligence endte med stop loss etter et Ã¥r med manglende effektuering av avtalte intensjoner fikk jeg følgende rÃ¥d fra min seniorrÃ¥dgiver. (Ja, min mor fÃ¥r lov til Ã¥ fortelle hva hun mener selv om hun ikke har stemme i styret.) “Hvis du leter etter noe negativt vil du garantert finne det!”
Jeg mÃ¥ medgi at hun har rett i det. Det gjelder Ã¥ finne tilstrekkelige betingelser, men samtidig ikke tenke for snevert. Enkelte vil kanskje tenke at “motsatt kjønn” er tilstrekkelig betingelse etter tilstrekkelig inntak av drikkevarer etter midnatt. Andre har for stor sabotør installert inni hodet, og blir snytt for positive opplevelser. Jfr. Woody Allen: “Det du gjerne vil vite om sex…”
Har det du forteller bred interesse kalles det kringkastning, eller broadcasting. Narrowcasting kalles det om få har reell interesse av det du bringer til torgs. For å utøve narrowcasting trenger du et forum eller en arena for å treffe rett publikum. Men hvordan?
De færreste har egen satelittkanal eller realityprogram. Har hørt at fjellheimen og marka skal være attraktivt sett med noen øyne. Likevel er det å erstatte tusener per kvadratkilometer med noen lusne slengere. På veien fra Kikut til Tryvann kom jeg i snakk med en hyggelig kar, en pensjonert kombinertløper. Han var den eneste jeg vekslet mer enn to ord med.
Hvis du ikke bare er utadvent, men dertil ganske sjenert når det kommer til stykket er det lett å falle i kategorien uslepen diamant. Liggende til alles påsyn, men fortsatt uoppdaget.
E.R., kjære E.R., når skal du få deg egen blogg? Du skriver så vanvittig gode kommentarer. Som jeg selvsagt er veldig glad for at du legger igjen i mitt lille hjørne. Men hadde du fått deg en blågg hadde jeg garantert frekventert den. Flere ganger om dagen.
Når det gjelder realitetene i denne lange kommentaren, skal jeg komme tilbake til det når datterselskapet på to ben har lagt seg.
Dette diktet passer bra til kommentaren din:
SKJÆRESJELEN
Som skjæresjeler
med vippende stjerter
og ivrige blikk
løper vi etter
det som blinker
det blinkende vakre
samler vi frydefullt
opp og gjemmer det
i våre lengtende,
drømmende sjeler
aldri blir det nok
for skjæresjelen
alltid er det plass
til noe som skimtes
blinkende i gresset
vi tenker aldri på
at i en grå
unnselig stein
kan det gjemme seg
en uslepen diamant
Iskwew ©
E.R., heldigvis er de fleste av oss konglomerater. A little bit of everything, all rolled into one.
Selvsagt er den enes gråstein den andres diamant. Det er av de få ting jeg er sikker på når det gjelder mann-kvinne-magien.
Jeg tror det er veldig viktig Ã¥ ikke tro at ett menneske kan dekke alle behov. Og at man ikke mÃ¥ gjøre alt sammen. Det bør jo være en av fordelene med Ã¥ skulle finne noen i godt voksen alder – du er selvstendig. Likevel virker det som om mange tror de skal finne den eneste ene som dekker alle behov, og som man skal gjøre alt sammen med.
Utenlandsfusjoner har jeg skrevet et finanskurs om. Jeg vet av erfaring at du har helt rett i at avstand ikke merkes, og at det kan gå langt før realitetene går opp for deg.
Din mor er en klok dame, og hun har helt rett. Selv er jeg veldig flink til å finne fem feil om jeg er i det hjørnet, og den som leter, finner minst fem feil. Når du legger til de 75 vi kvinner i tilleg har det med å finne ved oss selv, så er det jo gitt at det ikke blir noen resultater.
Jeg tror det er ganske tilfeldig jeg, om man finner noen. Enten det er virtuelt, eller på byen eller på Kikut. Men om du ikke er frilufts-menneske, jeg er f.eks. ikke det, så bør du i hvert fall ikke late som du er det. Så dette med hytte til hytte, som en del har sagt til meg er det hotte sjekkestedet, det er nok ikke stedet for meg.
Det er det med anekdotiske bevis og ensidige utvalg når det gjelder rådgivere. Det viktigste er intuisjon og selvinnsikt, tror nå jeg.
Madame,
Jeg bøyer meg i støvet. Takk for hederlig omtale. Ü
En perifer kollega som fortalte om partner fikk meg til Ã¥ føle meg som en solid fleskepølse. Trening borti hver eneste dag, tenkte jeg “jøss, det var greier!”. Men Ã¥ avslÃ¥ tilbud om Ã¥ bli med ut pÃ¥ byen og gÃ¥ pÃ¥ kino pÃ¥ grunn av planer om trening, da tenkte jeg at det var way over the top.
Man kan ha mye interesser, men det kommer jo mye an pÃ¥ hvor mye av tiden man faktisk bruker pÃ¥ det. Da jeg snakket med en kvinne, “jeg er ikke sÃ¥ mye pÃ¥ skog og mark sa hun”. Hun hadde Ã¥penbart fÃ¥tt inntrykk av at jeg bodde ute mellom trærne. MÃ¥tte fundere litt, og fant at jeg ikke hadde brukt skiene mine pÃ¥ trekvart Ã¥r. Er du litt avbalansert i kostholdet er det ganske mye andre aktiviteter du kan klemme inn mellom “filatelikongressene”.
Det er lenge siden jeg sist sa det. Disse finanskursene er bra, dagens post er brilliant. Og det er unikt. Hvordan skulle man ellers klare å si så lite, og samtidig si så mye?!
Det er velfortjent hederlig omtale, E.R. :o)
Å ha veldig tidkrevende interesser er vel vanskelig i et forhold? Selvsagt skal det være rom for å gjøre sine greier, men det må ikke ta all tid.
At du ikke har brukt skiene på trekvart år i januar, når snøen ikke kom før for et par uker siden, det er jo ikke så rart :o)) Noen av oss har ikke brukt dem på 25 år. Det er derimot litt rart vil mange hevde.
Takk for ros for finanskurs. Det ligger mangt og mye i dem, mellom linjene ;o) Godt pakket inn i termer fra finansverden. Men du skal ikke gjennom mange lag papir før du kommer til kjernen.
Hvis intet menneske kan dekke alle behov, så er vi vel alle naturlig bigamister?
Nei :o) Noen behov får vi klare å dekke selv.
Jeg er en liten tanke opptatt av akkurat det der. Det er utrolig viktig hvordan man fremstår utad. En ting er at jeg for eksempel er en hurtbulle, men det er veldig lett å lage seg forestillinger inni hodet om at en person er sånn eller sånn, og om hvordan det vil påvirke selskapets samarbeid og mulighet for felles workshops. Noen er jo ute og trener hele tiden, mens andre for eksempel bruker sykkel til jobb hver dag *, men ellers består fysiske aktiviteter i svært sporadiske ting som hender en eller i beste fall** to ganger i uka. Slik kan det være at noen tenker at forskjellige aktiviteter tar en veldig stor del av livet. For eksempel. Hvis man først skal trekke ekspempel her bruker jeg (altså i dette eksempelet jeg) langt mer tid på å gå på ting sammen med yngre familiemedlemmer enn å trene.
*Akkurat her skulle jeg legge inn teksten “og blir overøst med et halvt tonn brunaktig snøsørpe av en trailer pÃ¥ ringveien”, men jeg følte at det ikke passet som vilkÃ¥rlig eksempel.
**”beste fall” spiller i dette tilfellet pÃ¥ ganske sporadisk og lav frekvens.
Det var ett eksempel. Et annet kan handle om forventninger. “Han der vil sikkert ha meg med i campingvogna si”, tenker du. Kanskje han prater veldig mye om denne vogna som stÃ¥r der oppe pÃ¥ Ã…l eller ved svenskegrensa, om hvor fint det er Ã¥ være der oppe eller borte eller nede eller hvor det nÃ¥ er. Men kanskje han innerst inne har ganske lyst til Ã¥ selge hele skrotet og kjøpe et lite torp der borte i fargra Wärmland sammen med deg og leve livet lykkelig med sukker pÃ¥?
Det er vel her branding kommer inn.
Branding handler om Ã¥ fremstÃ¥ som noe som man ønsker Ã¥ fremstÃ¥ som. Noen har kommunikasjonsrÃ¥dgivere, men de fleste verken ønsker eller har rÃ¥d til Ã¥ holde seg med slikt. Og man bør være litt forsiktig med hvem man vil “være”, hvis budskapet ikke ligner for mye pÃ¥ originalen. Som du nettopp antyder.
Kunsten mÃ¥ være Ã¥ være passe engasjert, ikke ønske partner for Ã¥ fylle en bunnskrapt kiste verken finansielt eller følelsesmessig. I andre enden bør du heller ikke ønske et partnerskap som “som største juvelen i kronen pÃ¥ verket” i ditt egosentriske kongerike.
Selskapets substans forblir jo virtuell helt inntil den må fremstå som virkelig. Og det er tusen måter å markedsføre en og samme vare på.
Hmmm, la meg se, gule sider, komfyrer – kommunale kinoer – kommuni
Der var det!
Ja, selvsagt er det viktig hvordan man presenterer seg. Og det er balansegang på stram line, tildels. Du skal være ærlig, men ikke si alt. Du skal for all del ikke lyve på det interesser du ikke har. Og du skal lese mellom linjene, til enhver tid.
Å bli kjent med noen er ikke lett, det. Og lettere er det ikke på nett.
Den med snøsørpe synes jeg du skal spare til den passer en gang :o) Det skjedde med meg en gang, på vei til jobben, på en dag jeg hadde møte med banker. Vendereis altså. Jeg hadde søle fra topp til tå.
Egentlig tror jeg bare man kan redde seg unna ved å finne den rette kombinasjonen av å bli kjent og treffes før man rekker å bygge opp så fasttømrede oppdatninger om en person.
Jeg tror man skal være seg selv jeg, for du faller fort gjennom om du forsøker Ã¥ være en annen. Og det handler om realisme ogsÃ¥. Perfekte mennesker finnes ikke. Det er alltid “noe” men det er til Ã¥ leve med.
Kommuni(kasjon) er nok nøkkelen :o)
Makan! Se til å holde opp med denne grisepraten! Søndag formiddag til og med -.
Her ser du i hvert fall griser som ikke er der!