Nok en gang har Iskwew begått en fremragende post om et viktig tema, et tema som angår oss alle enten vi sitter på den ene eller andre siden av bordet.
Det handler om ledelse.
Bakgrunnen er den nå drøyt ukegamle offentlige skittentøyvasken mellom…

At Jens av egeninteresse ikke uttaler seg, er en annen sak. Jeg mener pressen skulle gå hardere på han for å tvinge frem et standpunkt.

Men for all del: Jeg heier på Valla. Landet trenger en svakere LO!

Det blir jammen spennende å se hvor dette ender.

Når Stoltenberg her velger å ikke kommentere er det fordi at han for all del IKKE ønsker å bli tatt til inntekt for støtte. Han har altså i dette tilfellet stilt seg på avstand og ser på hakkespettene og beverne kaste seg på den gamle malmfurua så flisene skvetter.

Når furua deiser overende står han på trygg avstand.

Et signal som du kanskje ikke har lagt merke til: I Ap er det strenge regler for når man kan og når man ikke kan kritisere. Det var vel partisekretæren som har sagt at det er naturlig å la det være opp til de enkelte aktørene i Ap å kritisere. Kritikken er altså sluppet løs.

Nå har Valla latt være å lytte til råd som var kritiske for hennes tillit. Du må investere i skylapper med størrelse XXL for å ikke se at det bærer mot slutten. Jeg aner ikke om Stoltenberg har en tøddel skadefro i seg. Men det skulle ikke forundre meg.

TIMBER!

Vi snakker om mannen som forvalter den eksekutive statsmakt. Hva slags statsskikk skulle vi få hvis ønsket ditt ble oppfylt? APs generalsekretær, formann – hvem som helst – må gjerne uttale seg: Jens Stoltenberg som privatperson, hvis det hadde vært praktisk mulig, hans bestefar, frosk, skjødehund eller barnepike. IKKE statsministeren.

Iskwew: Så statsministeren – personen vi har betrodd den eksekutive statsmakt – bør uttale seg om privatpersoners “lederstil”, hvis det oppstår betente situasjoner rundt slikt, med påstander og motpåstander? Fordi angjeldende privatperson angis å være slem og mektig? (Si meg: Hvem skulle sitte med definisjonsretten?)

Da kunne man ha snakket om å bli utsatt for noen som har “mæktige vænna”. (Hva er det som skjer i landet? Bli vi tabloidisert ihjel?)

Dette er så tullete at dere sikkert tøyser. Fått meg på limpinnen. Godt at Jens ikke er like lettlurt.

Tyske, meine Güte!

Men det var denne valla. I dag har hun virkelig blåst det. Hun kan like gjerne reise til Afrika nå. Det er bare tidsspørsmål før demningen brister. At det går an å håndtere en sak så dårlig? Og nå er det for sent å sparke rådgiverne. De får heller finne andre å gi råd til.

Vi har opplevd en kulturkræsj eller tre hos oss ) Norske ledere er rett og slett ikke vant til at de må detaljstyre alt.

Videre er det kanskje verdt å tenke over at de tingene som kan trigge en oppsigelse i Norge kanskje ikke ville gjøre det i Latin-Amerika – og vice versa. Dermed kan man glatt komme ut for at det er nordmannen som blir vurdert som en kynisk og kald satan – og ikke den latinamerikanske lederen.