Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Katastrofen vi skjøv unna

26.12.06 i Mennesker

Den 27.desember 2004 var jeg og Tigerungen i Brasil. Vi hadde feiret jul, og så vært med noen andre venner til kysten fra 25.-27.desember. Badet, kost oss og livet var veldig deilig. Der vi hadde vært, et ganske primitivt hus, var det verken tv eller radio.

Om morgenen den 27.desember kom Zé for å hente oss. Vi skulle videre sørover et stykke, i bryllupet til noen venner av ham. Og Zé kunne fortelle at det hadde vært et gigantisk jordskjelv utenfor kysten av Indonesia, og at det var uvist hvor mange som var drept, men at det var mange. I bilen hørte vi på radio, og man snakket da om 25.000 døde – som jo er en katastrofe av dimensjoner. Det skulle som kjent bli verre.

Etter å ha hørt litt på nyhetene, snakket vi litt, og ble enige om å stenge katastrofen ute. Selv om vi etterhvert kom til steder med fjernsyn, og hadde radio i bilen. Vi lukket det ute, rett og slett, bestemte oss for å nyte ferien uten å forholde oss til at det på den andre siden av jordkloden utpilte seg en katastrofe av dimensjoner som verden ikke før hadde sett.

De rapportene jeg fikk, fikk jeg hjemmefra, når jeg ringte dit. Jeg fikk høre at min kusine og familien var i Thailand, og at det hadde gått bra med dem. Mannen hennes, som er lege, hjalp til med skadde så godt det lot seg gjøre. Og de ventet på å komme hjem, men alt var bra med dem, heldigvis.

Men vi stengte det ute. Etter bryllupet, da vi reiste enda lenger sørover langs kysten, og bodde i 10 dager på et av de vakreste stedene jeg vet, så vi knapt nok på tv. Vi levde i en verden fjernt fra katastrofen, uten å se på alle de bildene og lese alle de reportasjene dere her hjemme så og leste. Det var en tid for å ta inn katastrofen, og det var ikke på vakre Ibiraquera, eller i Brasil. Da jeg kom hjem, i midten av januar, var det fortsatt mer enn nok å ta inn.

Ibiraquera var en tid for å leve i et øyeblikks-vakuum, der det bare var plass til glede og hvile. Og minnene er med meg, jeg kan lukke øynene og kjenne på roen og freden, fraværet av bekymring og 10 dager der jeg bare VAR, uten å forholde meg noe særlig til verken fortid eller fremtid, eller katastrofer og sorger.

Og jeg kan med hånden på hjertet si at det er noen av de 10 lykkeligste dagene jeg har opplevd, fulle av harmoni, samtaler, latter og sanseinntrykk.

Jeg er glad vi stengte katastrofen ute. Som jeg forsto det, hadde omtrent hele Norges befolkning tilbrakt de samme 10 dagene mens de så på tv og leste om katastrofen i Asia. Og mens mange andre forbinder julen 2004 me jordskjelvet i Asia, forbinder jeg den med hvite strender, harmoni og lykke.

Jeg er heldig, synes jeg.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

22 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. —> erik ® sier:

    Æsj. sånn ekkel lykke! Opprørende, spør du meg. Ufølsomt, overfor andres jevne hverdagsliv. Skam på deg! Og det er da ingen skikkelige menn som heter Zé, vel. Det vet da alle. Sikkert en sånn ekkel piketrikser, med mørke krøller og sugende blikk, som man bør vokte seg for. Hvis man er tekkelig pike.

    I julen bør man skrive om melankolske og triste ting, slik at folk som ikke har det så bra, kam sukke oppløftet og si: «Ja, huffameg, det er litt av hvert overalt, gett.»

    Ikke sånne kvalme saker om «harmoni og lykke». Æsj! Jeg må ha en akevitt.

  2. Iskwew sier:

    Hva gjorde du selv julen 2004 da, Erik? Satt storøyd og så på tv og selv akevitten satte seg i vrangstrupen? :o) Da tuslet jeg rundt på en pudderstrand og så solen gå ned i havet, mens surferne danset på bølgene ;o)

    Zé er et typisk godt egnet navn på en brasiliansk surfer :o) Og han er skikkelig skikkelig – han har jo til og med vært i den norske fjellheimen med hjemmestrikket islender. Den satt, tenker jeg!

    Skål! Om det er noen trøst glemte jeg å kjøpe akevitt. Akk sjæbne!

  3. —> erik ® sier:

    Folk som glemmer å kjøpe akevitt til jul -! Der kan du se, jente, så ille kan det ende når man har tankene på andre siden av jordkloden. Jasså, såpass skikkelig skikkelig (*kremt*) at du strikket genser, altså -. Detvarsomf#¤#.
    Ikke moren han hadde med, luringen, det ser du vel. Tror jeg tar en akevitt til.

  4. Iskwew sier:

    Det var mer at jeg var så stresset da jeg var på polet, at jeg bare kom på å plukke med meg 2 flasker rødvin. Jeg glemte faktisk å kjøpe øl også :o)) Det er vel det endelige bevis på at jeg ikke er hysterisk overbegeistret for julen.

    Selvagt måtte han få hjemmestrikket genser. Noe annet hadde vel tatt seg ut, når han tok med seg sin mor og kom helt til Norge. Setesdalsmønster ble for Se&Hør. Islender passet mye bedre.

    Saude! :o))

  5. Elisabeth sier:

    God jul, Iskwew!

    – høres deilig ut den ferien du hadde i Brasil for to år siden. – lurt å stenge ute problemene i verden av og til, hvis ikke kan en bli helt deppa.

  6. Bastet sier:

    Enig med Elisabeth!
    Kunne tenkt meg en boble med strand, vann, sol og mann selv akkurat nå!

  7. Iskwew sier:

    Hei Elisabeth :o) Ja, noen ganger skal man stenge verden ute for en stund. Den er der når du kommer tilbake.

    Bastet, ikke noe er som en ferie med strand, vann, sol og Mann (selv om Zé er en venn og ikke Mannen) :o)

  8. —> erik ® sier:

    Godt å se at du heldigvis fikk koselige AOL-hilsninger, så ikke kommentarfeltet ditt ble helt tilsmusset.
    Men hør, jente! Det er langt utpå dagen, og du har ennå ikke postet noe. Er du syk, vennen min, eller koser du deg bare? Man vil da ha lesestoff når man kobler inn rss-leseren, kan du skjønne. Hva som helst, bare ikke harmoni og lykke, takk. Hvis det da ikke dreier seg om å lytte til Coltrane -.

  9. Iskwew sier:

    God morgen, kjære. Jeg har ikke helt kommet i gang enda, vi har handlet, Supermann ble gjenglemt på kafe og jeg måtte tilbake og hente ham. Dessuten har jeg ikke kommet på hva jeg skal skrive om av sorger og elendighet. Det blir ikke Coltrane heller. Muligens noe om the Doors eller Genesis, men definitivt ikke Coltrane.

    Har du skrevet noe selv? Nei nettopp :o)

  10. —> erik ® sier:

    «the Doors eller Genesis» -? Det er vel neppe om opphavet til dører, som kunne være veldig interessant. Særlig balkanske kirkedører. Frykter at det heller går på sånne med fyrverkeri og strålekastere, og ikke flere akkordskifter enn charterturister til Kanariøyene synes er pent. Akk, akk.

    Jeg synes å merke en slags, hva skal vi si, … motvilje (næææ -!?) mot Coltrane -.

    Fra nyttår skal jeg begynne å skrive minst en daglig epistel i bloggen – tror jeg.

  11. Tiqui sier:

    Det var ikke så mye du kunne bidratt med i katastrofen likevel, så hvorfor ikke da nyte de deilige omgivelsene og sette pris på at man var nettopp der? Helt enig i å stenge det ute. Romjulen 2004 var jeg i Val D’isère og stod på ski i Alpene. Vi var en gjeng på 20 som reiste ned 2. juledag og ble over nyttår. Vi bestemte oss for nøyaktig det samme. Vi fikk litt nyheter og rapporter, men bestemte oss for å være takknemlige nyte vår heldige lykke at vi befant oss høyt over vannflaten og hadde nydelig skiføre.

    Nå kan det hende at de øverste makter ikke helt synes om slik selvisk takknemlighet, for det resulterte i et røket korsbånd for min del. På den annen side er vel den egentlige årsaken til korsbånd-ulykken egen dumdristighet og et innbitt ønske om å kjøre den svarteste svarte kuleløypen i L’Olympique. At vi ignorerte Tsunamien hadde antagelig ikke en tøddel med ulykken å gjøre. Det var uansett en nydelig uke i en gnistrende snødekket alpeby som anbefales!

  12. Iskwew sier:

    Erik, jeg tror vi greit kan slå fast at musikk er et minefelt :o) Du er ekstremt snever når det gjelder musikk. Jeg har ikke noe imot Coltrane, tror jeg, jeg har bare ikke hørt noe av ham, med mindre det er ved en stor tilfeldighet.

    Tiqui, jeg tror det var en god beslutning av oss begge å nyte vår heldige lykke. Selv kom jeg heldigvis fra det uten røket korsbånd også. Godt du ikke er i Alpene i år, for det er visst ikke noe særlig snø der heller.

  13. Tiqui sier:

    Snøen ligger på Ustaoset og Finse, observerte jeg på min togtur til og fra Bergen. Men i Alpene tror jeg ikke det er særlig føre i år, nei.

    Musikk er et sårt og absolutt mineutsatt felt. Best å bare være enig om å ha forskjellig smak i utgangspunktet 😉

  14. Iskwew sier:

    Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om musikk jeg, da :o) Jeg bare skrur på det jeg liker når jeg kommer på det.

  15. Milton Marx sier:

    Gud premierer ikke etter hvor mye overflatisk empati man føler, men etter ens handlinger. Hva hjelper det vel en sulten mann at hundre rike akademikere legger hodet på skakke, og synes synd på han? Empati uten handling teller ikke. Det er verre enn ingenting! Å ja! vi ser du har det fryktelig. Vi føler med deg (men kommer ikke til å løfte en finger).

    Den slags har ikke mye med reell medfølelse å gjøre. Det handler mye mer om ens egen samvittighet. Derfor er det da også noe merkelig å absolutt skulle fylle ferien med død og lidelse, hvis man uansett ikke kommer til å gjøre noe mer.

    Dersom det å stenge katastrofen ute førte til at du gjorde mindre enn du ellers ville gjort, er det faktisk likevel helt greit. Ingen kan være rede til å redde verden 24/365. Det interessante er egentlig hva man gjør når media for en stakket stund ikke handler om katastrofer. Gir man da blanke eller husker man å være god å snill en gang i blant likevel?

  16. —> erik ® sier:

    Iskwew: Jeg – ekstrem snever når det gjelder musikk? Jeg må le. Det eneste jeg ikke har noe særlig sans for, er den mest kommersielle popmusikken fra og med 1970-tallet. Den synes jeg er fornærmende kjedelig. Jazz, blues, klassisk, førklassisk, klezmer, fado,morna, viser, ballader – you name it. Jeg burde invitere deg inn på min musikkserver en dag.

    Jeg har forresten svart deg vedr. Ibsenstykket. Ikke kom og si at jeg ikke skriver, selv i julen.

  17. —> erik ® sier:

    Og at jeg ikke er flink til å avspore debatter.

  18. Milton Marx sier:

    Coltrane… Er ikke det noe Sputnik-greier?

  19. —> erik ® sier:

    Milton: Nå kjenner jeg bare hunden Laika fra den hendelsen, så jeg er temmelig utenfor her. Men tiden var jo særdeles viktig, da – kanskje det du tenker på. Trane spilte på Five Spot Cafe med Thelonious Monk, etter å ha blitt sparket av Miles Davis, akkurat under den romferden.

    Må sikkert være det du har i tankene, vil jeg tro. Vi er jo dannete mennesker.

  20. Iskwew sier:

    Milton, jeg tror det var Jan Egeland som var ute i etterkant av Tsunamien og ba om at man også ga noe til andre katastrofer. Det ble samlet inn mer til Tsunamien enn til noe annet, mens Darfur f.eks. var glemt som vanlig. Det hadde selvsagt med å gjøre at det var en del nordmenn som ble fanget i katastrofen. Det ble brått veldig nært.

    Det er viktig å bry seg også når det ikke er store katastrofer og mediaoppslag.

    Erik, du er musikksmakens svar på Osama Bin Laden :o) Jeg liker mye av det du nevnte jeg, og i tillegg annet. Men du bedriver dårlig reklame for musikken din, vet du. Husk: You catch more bees with honey than with vinegar. Altså; å disse det andre liker, gjør dem sjeldent positivt innstilt. Når det gjelder musikk skal man la folk nyte det de liker.

    Og ja, du er veldig flink til å avspore :o)

  21. —> erik ® sier:

    Iskwew: Bære vær sånn vemmelig og sint, du. OK, OK, jeg går – ikke dytt! Jeg trekker meg straks tilbake til en eller annen hule, for å pønske på hevn. Og furte. Mens jeg planlegger mer nøye hvordan man fjerner uhumskhetene fra drosjer, heiser, radiokanaler og telefonsvarere – ved å latterliggjøre det.

    Og det gjør jeg selv om jeg denne gang egentlig hadde tenkt å peke på koblingen mellom posten din og klimaendringer, torskefisket og russisk ballett.

  22. Iskwew sier:

    Jeg sier bare en ting, kjære: Para ter fé em seu próprio caminho, não preciso provar que o caminho do outro está errado.

    Du kan jo forsøke å finne Borku Borku hulene?

    Klimaendringer: ja takk, om det betyr mildere vær og mindre snø.
    Torskefilet: ja takk, det tror jeg vi skal ha til middag i morgen.
    Russisk ballett: ja takk, og gjerne Tornerose.

Top