Det skulle vært interessant å få en statistiker til å grave litt i det han legger til grunn for konklusjonene sine. Jeg tror muligens det er en sammenblanding av årsak og virkning her, og det er i så fall ikke første gangen det har skjedd.

Før man finner svaret på hva ME skyldes, kan man ikke finne svarene på hva som kan hjelpe. Så det er ingen tvil om at forskning og mer forskning må til. Men Wyller har f.eks. fortsatt ikke fått penger til ungdomsprosjektet på Rikshospitalet. Og spesielt på unge med ME og på de som er svært syke er det lite forskning har jeg forstått.

Fortatt god jul til deg også, T-rex. Hyggelig at du titter innom meg :o)

Fortsatt god jul.

Det foreligger over 4000 studier som viser at ME er en organisk sykdom. Det er avdekket gen feil, oppregulering av RNase L systemet som ikke slår seg av og vil være avgjørende i behandlingen av ME-Pasientene. Om dette gjelder alle med ME diagnosen gjenstår å se, men en ting er sikker, det kommer ikke lenger an på hva man tror på.

Jeg har sett min søsters journal, om det var den vedkommende du mente.

At noe KAN utløse sykdommen, betyr dessuten ikke at det ER sykdommen. Og igjen, det trengs mye mer forskning på dette. Men diagnosen er altså på WHOs liste. Når det gjelder lekfolk og leger, så kan vi lekfolk ikke gjøre annet enn å tro på de vi mener har det mest troverdige resonnementet. Jeg velger å tro på de som har jobbet mest med dette, altså de tre ovenfor nevnte. Akkurat som du og jeg gjør med økonomer, ingeniører, politikere og andre.
Jeg tror ikke det er vond vilje fra Svendsens side, men jeg tror det han gjør ved å konsekvent nekte å akseptere diagnosen, er skadelig. Dette kan vi selvsagt vært uenige om. Men les gjerne litt i de linkene jeg la i den forrige kommentaren.

http://www.kunnskapssenteret.no/filer/Rapport_9_06_CFS_ME_201106.pdf

at årsaksforholdet er komplekst og at f eks stress/psykiske traumer KAN utløse sykdommen.

At det finnes en sammenheng mellom kropp og sjel syns jeg ikke er så overraskende, og noe man må ta mer hensyn til i medisinen. Hva som har utløst sykdommen hos din søster har jeg selvfølgelig ikke grunnlag for å mene noe som helst om, så det har jeg heller ikke gjort.

Og jeg vil fortsatt hevde at nevrologen Thorleiv Svendsen vet mer om ME enn de fleste lekmenn, samt at ingen av dere besitter vedkommendes pasientjournal.

Men det er mange med ME, som uansett hva Svendsen mener, som nok ikke har lyst til å gå til ham. Det kommer av at dette er en diagnose, som er på WHO’s liste, og som har anerkjente diagnosekriterier. Og å komme til en lege som nekter å bruke den diagnosen, på tvers av hva de som er eksperter på sykdommen sier, det kan være ganske ødeleggende. Det tror jeg.

Symptomene er ikke så vanskelige å verifisere, om du bare er villig til å gå inn i diagnosekriteriene. Det er altså ikke Svendsen, selv om han imøtegåes kraftig av de som faktisk er eksperter på dette, Dr. Nyland for eksempel. Mange ekspertene er det ikke i Norge, og for å sitere Kunnskapssenteret for helsetjenesten:

“Lidelser med subjektive symptomer uten objektive funn har lav medisinsk status. De utfordrer biomedisinens sykdomsbegrep som forutsetter at sykdomsårsaken kan identifiseres ved hjelp av diagnostikk og elimineres gjennom behandling.”

Forøvrig kan du lese mer fra Kunnskapssenterets rapport her. I MEblogg er det dessuten en del informasjon om ME allerede, og mer kommer.  Blant annet har Beate skrevet 2 innlegg om ME og psyke.  Her og her.
Min lillesøster på 15 har ikke en psykisk sykdom, Mildemarie. Det er heldigvis legene på Rikshospitalet og andre leger rundt henne enige i. Hun har en fysisk sykdom, som det dessverre ikke er forsket mye på, og der forskningsinnsatsen må økes. Teoriene er mange, deriblant at det er en psykisk styrt somatisk sykdom. Det forskes også blant annet på genforandringer, der man tror man er på sporet av noe, og det forskes på det autonome nervesystemet. Min søster er med på et prosjekt på Rikshospitalet der det forskes på det.

Heldigvis er det flere og flere som anerkjenner ME som diganose. I så måte er Svendsen en dinosaur, mener jeg. Og du kan jo lese i bloggen til Esquil, for å se hva stempelet psykisk lidelse kan bety. Det er ikke vakkert.

Jeg tror det er slik at en del leger som ikke finner et svar ved en fysisk test eller en blodprøve, kaster inn håndkledet og sier “Det er psykisk”. Og dermed etterlater de pasienter, med f.eks. ME, i Limboland. Og går videre. Til noe de kan måle, ta en test på, løse. Det er en falitterklæring. Men når det gjelder ME er det vitterlig anerkjente diagnosekriterier. Som Dr. Svendsen bare rett og slett velger å overse.

Jeg er ikke lege selv, men vet såpass som at ME er en meget omdiskutert diagnose. På samme måte som fibromyalgi var på 80-tallet og utbrenthet var på 90-tallet. Ingen hører forøvrig så my eom fibromyalgi lengre, her kan det virke som om utbrenthet og nå ME har overtatt.

Hva nå om vi egentlig snakker om diagnoser noe som er i grenselandet mot psykiatri, hva skjer da? Er det noe mindre alvorlig ? Nei. Man kan dø av sykdom på sjelen, akkurat som man kan av sykdom på kroppen. Men en psykiatrisk diagnose vil desverre oppleves som mer stigmatiserende og derfor kan det være et behov for endel å få en somatisk diagnose istedet.

ME består av en rekke vanskelig verifserbare symptomer. At psykisk sykdom kan “avleire” seg i kroppen vet alle som har opplevd en stor sorg f.eks. Vi vet hva det vil si å ha “vondt i magen” da. Men er det egentlig magen vi har vondt i, eller er det sjelen/sinnet ? Hvor startet problemet ?

Jeg tror mange av oss stiller så store krav til oss selv at vi gjør oss selv syke. Vi skal pokker ta meg være perfekte på alle vis. Perfekte arbeidstagere, vakre, evig unge, tynne, gode mødre, elskerinner, gode venninner, ta oss av familien etc etc. Og noen ganger blir det for mye for oss.

HVIS man nå går utifra at psykiatri er involvert, er jeg enig i at en ME-merkelapp er farlig å sette. Husk at ingen av dere har hatt tilgang til fulle pasientjournaler. Pasientens egenoppfatning av sin egen tilstand er viktig, men hvis man får en somatisk merkelapp istedet for en psykiatrisk vil man jo ikke komme til roten av problemet. Men pasienten vil jo ønske en somatisk diagnose fordi altså desverre, det er lettere å forholde seg til. Disse forferdelige tabuene!

Forøvrig er Thorleiv Svendsen en riktig trivelig fyr !

Jeg tror kanskje det hadde hjulpet mange om vi, snarere enn å ty til piller, hadde turt å la folk ha det vondt, og forholde oss til det. Det gjør vi jo ikke. Og når selvmord er en bivirkning av det som skal gjøre deg bedre, da… Lykkepiller gjør deg ikke lykkelig, de gjør deg nummen og fratar deg evnen til å føle.

Jeg måtte forøvrig dy meg for ikke korrigere Miltons underlige og selektive oppfatning av disse pillene (igjen)…
http://www.mintankesmie.no/antidepressiva_ssri_selvmord.php?zoom_highlight=selvmord