Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Når mørke no har sænka sæ

08.12.06 i Om meg

synker jeg hen på sofaen, lukker persiennene, finner frem pleddet, ser triste filmer og leser triste romaner, tragiske noveller og såre dikt mens to katter krøller seg sammen oppe på pleddet. Katter som krøller seg sammen og maler har en hypnotiserende effekt. Og kanskje tennes det også bål i peisen. Det øker den hypnotiserende effekten. Om du ser inn i et peisbål mens du hører to katter male durende, da tømmes hodet for tanker og for en stund eksisterer du bare, i en tanketom verden der ikke noe berører deg, verken vondt eller godt.

Jeg går ikke stilt gjennom rommet en gang, jeg blir til et fjernt murmeldyr, og de beveger seg som kjent ikke fort. Be meg om å gjøre deg en tjeneste, og du vil oppdage at mørket går ut over hørselen min også. Murmeldyret hører like lite som det går fort. Den eneste som kommer gjennom ullen som er spunnet rundt murmeldyret, er en Tigerunge. Det skyldes ene og alene at han har noen biologisk-psykologisk-sosiale nervetråder mellom seg selv om murmeldyret. De slutter ALDRI å virke. Om du skal ha kontakt med et vintermørke-murmeldyr må du gå gjennom Tigerungen.

Dette er den tiden av året da jeg som regel bare gjør det jeg må, mens jeg venter på at tiden skal gå. At tiden skal gå mot lysere dager. At jeg skal se solen, og ikke månen når jeg går fra jobb om dagen. At det i hvert fall skal komme litt snø, slik at det virker lysere, selv om det er en illusjon av lys, ikke egentlig lys. Og at det skal slutte å regne, at de regntunge skyene skal lette på sløret og i hvert fall vise stjernene.

Inne i den ganske tanketomme tilværelsen på denne tiden av året er det glimt av melankoli, drømmer og filosofering. Ikke noe drar deg ut, når regnet pøser ned og mørket lukker seg om livet ved 3-tiden om ettermiddagen. Det er som å være gravid eller inne i en kokong; du lever i din egen lille verden i noen måneder, mens det gror tanker og drømmer i deg, som fødes en gang på våren, gjerne i slutten av mars, når lyset er tilbake.

Det er kanskje bare jeg som har det slik?

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

13 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Nei, du er ikke alene om å ha det sånn!! Pledd, pus og peisild er vintertrøst for meg også. Men de tristeste filmene og bøkene unngår jeg, prøver heller å finne noe som kan få meg til å smile litt…
    Og nå MÅ det da være nok regn snart! Ikke så ofte jeg ønsker meg snø, men litt snø vil da være bedre enn dette…

  2. Iskwew sier:

    Jeg er heller ingen snøelsker, men nå vil jeg ha snø og minus 10 grader! Dette regnet tar rotta på meg, altså.

    Katter er fabelaktige vesener. De er valium på fire poter :o)

  3. Iskwew sier:

    :o) Ja nettopp, Iversen! Og de er så fine sååå.

  4. Goodwill sier:

    Du er ikke alene om å ha det slik. Selv jeg, som vi er enig om er annerledes skrudd sammen, og som faktisk BLE dratt ut av en eller annen mystisk kraft til å løpe i regnet i går kveld, selv jeg kommer i en annen sinnsstemning på denne tiden av året. En slags dvale.

    Kanskje det er sunt? Kanskje det er en mening med det?

    Om høsten blir bladene på trærne brune. Det grønne trekkes inn i treet og ned i røttene for å hvile, mens det brune som er igjen faller på bakken, råtner og blir næring til nytt liv. Naturen går i dvale, samler krefter til nytt liv når sommeren kommer.

    Kanskje det er sånn med oss også? Kanskje vi trenger en periode med høst og mørke hvert år for virkelig å kunne leve om sommeren?

    Den opplever ikke skikkelig vår som ikke har opplevd skikkelig vinter!

    På den annen side – det er ikke skikkelig vinter det vi har nå…

  5. Goodwill sier:

    …og så ønsker jeg deg en deilig helg, med malende pusekatter i fanget 😉

  6. Iskwew sier:

    Jeg tror det er sunt jeg, Goodwill. Nå vet jeg ikke om jeg synes at SÅ lange vinter er sunt, men en dvaleperiode er nødvendig. Litt høna og egget er det kanskje, for noe av dvalefølelsen tror jeg kommer av mangel på lys, men å bruke en litt lav-energi periode til dvale, det tror jeg er nødvendig.

    Dette er ikke skikkelig vinter. Jeg pleier å like med bedre i februar enn nå.

    Ha en god helg du også, uten malende katter i fanget :o)

    Og nå – sette pizzadeig :o)

  7. Tiqui sier:

    Men får naturlig nok mindre energi i mørket, vi er jo laget for å sove da. Heldigvis har jeg muligheten til å legge en pause til midt på dagen mens det er dagslys (de dagene det blir lyst) så jeg kan få bittelitt energi derfra. Samtidig er det noe koselig med denne dvalen også. En tid hvor man ikke må ut, opp og til topps. Man har lov å være hjemme, tenne stearinlys, stirre inn i flammene, kose med pusene (heldiggris som har dem) og trenger absolutt ikke å ha aktiviteter og planer hver kveld.

    Jeg sliter likevel litt med å få dagene mine til å bli effektive slik som på våren, for nå må de være det selv om instinktet tilsier dvale. Trøsten er at når lyset er tilbake, så er jeg ferdig og kan nyte å ha fri når jeg har fri – HELT fri. Det har jeg ikke hatt på 4-5 år… Dette er den siste vinteren..

    Ellers hjelper det stort med snø – ikke bare fordi det er en illusjon som gjør det litt lysere, men fordi det da finnes så mange flere aktiviteter man kan gjøre utendørs. Det er ikke noe koselig å traske i marka i vinterregn, men en tur ut på dagtid i gnistrende vinterkulde og store, tunge snødekte trær, da våkner man en stakket stund fra dvalen, før man returnerer til pleddet på kvelden.

  8. Iskwew sier:

    Jeg er glad prosjektet mitt er ferdig nå. Nå er det to 3-dagers uker igjen, og så er det juleferie. Jeg skal riktignok vaske hus og handle julegaver, men det blir tid til litt dormedyr-tilværelse også.

    Det blir godt å ha helt fri ja. Jeg husker da jeg var ferdig som student lovet jeg meg selv at jeg ALDRI skulle ha eksamen i mai/juni, det synes jeg var verst, for da ville jeg bare nyte lyset og varmen.

    Det er bedre med vinter når det faktisk ER vinter ja. Dette her er mørketid på sitt verste.

  9. Cirkelin sier:

    Si fra når du trenger å få tilkjørt flere bøker! For øvrig kan jeg anbefale antikoma-tilskuddet Enaxin fra helsekosten. Har prøvd og det funker for meg i alle fall.

    Enig i at du bør finne noe muntrere enn triste bøker. Krim er bra. Pledd er et must og kakao er et godt alternativ til rødvin når det er jobb dagen etter.

    I motsetning til mange andre så er jeg fornøyd så lenge nedbør serveres ferdigmåket og tempen holder seg på plussiden!

  10. Iskwew sier:

    Da kan jeg opplyse om at jeg har kjøpt Anne Kath. Hærland bok i dag. Den er neppe veldig trist.

    Nå tror jeg kanskje et lite glass vin er på sin plass, når jeg tenker meg om!

  11. Milton Marx sier:

    Først vil jeg si at jeg forstår deg godt. Alt for godt. Jeg hadde det langt verre. Hadde bodd utenlands i flere år da jeg dro til Nord-Norge. For en forskjell! At sommeren var konsentrert energi var jo et avgjort pluss. Fem toppturer på fjellet på ei uke, i tillegg til full jobb. Det var ikke grenser på energien midtsommers.

    Så kom november. Det ble skikkelig ille.

    Men midt oppe i dette svarte finnes det ting som kan trekke deg opp for en stakket stund. En gang gikk jeg med ei venninne opp på fjellet på ski midt i november. Gud hvor flott det er å sitte på fjellet og se ut over sildebåtene som jobber ute på fjorden, lysene fra bygda, bilene, før man runder en topp, og de eneste lyskildene er stjernene, fullmånen og nordlyset. Hvor tungt man ellers måtte ha det, så løsner klumpen i brystet av noe slikt!

    Hvor herlig er det ikke å komme til ei hytte, fyre den opp når det er 10 kuldegrader, få varmen, hive alt av klær og vaske svetten av seg med snø så dampen står, mens man er badet i nordlys og måneskinn, midt mellom ville fjellsider med frosne fossefall og istapper? Fjellet kan faktisk være meget bra også i november.

    Dog har jeg kommet til den konklusjon at for mange kan ikke verdien av de skiftende årstidene utlignes av ulempene. Folk lever altså ganske bra liv i Spania også.

    Det endelige beviset på at jeg selv ikke har godt av mørketiden fikk jeg da jeg ble hengende en periode i Costa Rica, og ville hjem til jul. Jeg dro nordover den 21. desember – årets mørkeste dag.

    Vel, noen ganger ber man om å få en slegge i hodet.

  12. Iskwew sier:

    Det finnes jo øyeblikk av absolutt skjønnhet også i november. Kanskje i større grad lenger nord enn her nede. Her blir det ofte bare grått og mørkt. Men jeg tror ikke jeg kunne bodd der oppe, enda mindre lys ville jeg ha fått fullstendig klaus av, tror jeg. November, desember og januar kunne jeg godt ha vært andre steder.

    Jeg har to ulike 21.desember reiser og opplevelser.

    Den første var da jeg bodde i Brasil og reiste hjem til jul, 21.desember 2002. Jeg var skikkelig syk, hadde en eller annen infeksjon de ikke hadde behandlet skikkelig i Brasil, og var helt utmattet. Men kom meg da gjennom den 20 timers reisen til Norge, med den da 3 år gamle Tigerungen. Da vi reiste var det +35 grader, og her var det -20. Og det første jeg merket var luften, den skarpe og krystallklare luften, som gjør det å puste så lett. Leiligheten var kald, men jeg fikk opp varmen. Og gikk turer og hørte knirkingen av snøen, så på stjernene og pustet inn den klare luften. Det var deilig, deilig.

    Den andre var da vi i 2004 gikk på et fly til Brasil 21. desember. Det var en lettelse og det var fullt av forventning og glede. Etter et døgns forsinkelse kom vi frem lille julaften, og det var en ubeskrivelig følelse av å komme hjem. Det ble en helt annerledes jul, og egentlig den beste julen jeg kan huske og ha hatt. Ikke et snøfnugg noe sted, men en sterk følelse av å være hjemme.

    Kontraster er ikke å forakte :o)

Top