Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Jeg hater møter

07.12.06 i Om meg

nesten like mye som Odd Børretzen hater måker.

I Aftenposten i dag er det referert en amerikansk undersøkelse som har sett på hvordan folk opplever det å bruke tid på møter. Det viser seg at det varierer veldig, basert på om folk har en selvstendig jobb eller ikke. Ansatte som jobber individuelt og selvstendig opplever at møter tærer på arbeidsgleden. Ansatte som ikke har en like selvstendig jobb, opplever det motsatte, at arbeidsgleden øker. Jo mer selvstendig og ambisiøs du er, jo mindre liker du møter.

Jeg havner i den kategorien, selv om jeg ikke er spesielt ambisiøs, det vil si karriereorientert. Men jeg liker å jobbe selvstendig. Og jeg er beslutningsorientert, og tar beslutninger veldig fort. Og de møtene jeg liker aller, alelr dårligst er møter der man ikke kommer videre, men blir sittende og diskutere i ring. Da får jeg skikkelig maur i bakenden, og må bruke masse energi på å sitte stille. Tankene drifter avgårde og jeg kunne like gjerne vært et annet sted.

Noe av dette er jo, som beskrevet tidligere, en yrkesskade. Jeg har sittet i 10 år med ansvar for valuta- og renteposisjoner, og det gjør noe med deg. For da får du en nyhet, for eksempel «Norges Bank setter opp renten» og da må du i løpet av et nanosekund behandle den informasjonen, finne ut hva du mener det betyr, og så kjøpe eller selge, alt ettersom. Beslutningen fattes på bagrunn av det du vet om både din egen eksponering og hva effekten av Norges Banks beslutning vil være, men du har ikke tid til å sette deg ned og analysere informasjonen grundig. For da har markedet gått fra deg når du har gjort den grundige analysen på bakrommet. Det er for sent.

Jeg er vel ikke snittet av Norges befolkning når det gjelder å ha denne bakgrunnen med meg når jeg går inn i møter, de fleste er vel noe mer tålmodige, og får dermed mer ut av møtene også. Men jeg har noen tanker om hvorfor møter fort blir feil.

* Møtets formål er ikke klart nok definert
Noen har det med å innkalle til møter bare for å gjøre det, etter prinsippet «Kan vi ikke ta et møte om det». Møteinnkallingen er ullen, og dermed går den første halve timen med til å avgrense problemet, til å finne ut hva man skal få ut av møtet. Om det var lagt litt mer tanker i det før møteinnkallingen ble sendt ut, ville det spart folk for mye bortkastet tid.

* Møteledelsen er ustrukturert
Dette har litt med den norske modellen å gjøre. Vi har en slags ledelse etter allmøte-prinsipper, der alle snakker i munnen på hverandre, og ingen styrer møtet. Så når det sklir ut, og det gjøre det ofte, er det ingen som drar det tilbake til møtets egentlig formål.

* Beslutningsvegring
Jeg forventer ikke at alle skal ta like raske beslutninger som jeg har det med å gjøre, det ville ikke være bra en gang. For det er jo en fordel å kunne tenke seg om litt lenger. Men så må en beslutning etter hvert fattes. Og alle kan ikke alltid være enige, det er ikke mulig. Dermed må noen ta en beslutning. Jeg lever godt med at det fattes beslutninger jeg ikke er enig i. Jeg lever mye bedre med det enn med beslutninger som utsettes og utredes i det uendelige fordi ikke alle er enige. Og når det har gått en time av et møte på en og en halv time, uten at man er i nærheten av å nærme seg en beslutning, da kommer hele maurtua strømmende for min del. Og jeg fader ut. Det er bedre enn å bli så irritert at magesåret truer.

* Forby Powerpoint
Powerpoint bør enten forbys, eller så bør folk tvinges til å følge noen enkle regler, som jeg har skrevet om her. Det er respektløst å tro at du skal klare å gjennomgå 6 slides per minutt. Og det handler om manglende evne til å trekke ut essensen og til å beskrive det virkelige problemet. Som regel er det ikke nødvendig med presisjon på 5. desimal eller to streker under svaret. Det er bedre å sørge for at møtedeltakerne ser skogen, selv om de ikke ser hvert enkelt tre like godt.

Til sist et punkt der jeg er ganske lett å få sur i utgangspunktet:

* Møt opp når klokken er slagen
I hvert fall her har vi elendig disiplin når det gjelder møtetidspunkter. Spesielt blir det teit når møtearrangøren ikke møter opp på tiden, men dukker opp 20 minutter for sent og bryter med alle punktene over. Det er jo lett og regne ut hva det kan koste arbeidsgiver i monetære termer.

Gode møter har jeg faktisk ikke noe imot. Men ørkesløse møter, uten struktur, dem har jeg mye imot. Og ser ofte ut som den bakerste på tegningen fra artikkelen i Aftenposten, selv om jeg ikke går med sånne bukser. Skyen over hodet er gjenkjennelig.

Og det skulle være forbudt å legge møter til steder langt fra kaffemaskinene. Det har de heldigvis forstått her. At skal du få NOE ut av folk på lange møter, så må det kaffe til. Det er ikke pinglete å ta en pause i møtet for å hente mer kaffe, snarere tvert imot.

Jeg skjønner at møter er nødvendig. Og jeg vet i tillegg at noen møter kan være gode, lærerike, de kan avklare ting som må avklares, og lede frem til beslutninger. Men jeg skulle ønske at folk var litt mer bevisste på at de bruker andres tid, og dermed forholdt seg litt mer til punktene over. I så fall skal jeg love å bli litt mer tålmodig, jeg skal kjøpe meg noe tålmodighet et sted, og sitte helt stille helt til møtet er over. Bidra med egne synspunkter og lytte til andres. Lære og lære bort. Spille ball med andre til bedriftens beste. For gode møter handler om alt det.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med:

33 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. sonitus.org » Blog Archive » Jeg hater møter | 07.12.06
  1. Goodwill sier:

    Dette er vel noe de fleste kjenner seg igjen i. Dette, og møter der man er kalt inn mer eller mindre som alibi for ett eller annet oppleves ofte som bortkastet tid.

    Men det finnes settinger hvor det ikke er avgjørende at det tas beslutninger. Noen prosesser handler om modning, og modning skjer ikke alltid best i enerom. Noen ganger kan det være gunstig å dele sine tanker, ideer og eventuelle frustrasjoner over et prosjekt med andre, for så å få innspill som gjør at du kan komme et steg videre. Uten at det er tatt en eneste beslutning, bare utveksling og samspill.

    Men noen ganger er det nødvendig med konklusjoner, da må man sørge for at de blir tatt, og det er et møtelederansvar – i mitt tilfelle sammenfallende med prosjektlederansvar – og det handler egentlig bare om gode forberedelser og tydelig møteledelse.

    Verre er det ikke 🙂

  2. Iskwew sier:

    Jo selvsagt er det ikke alle møter som skal være beslutningsrettede. Noe handler om orientering, debatt og modning, som du sier. Slikt kan man og bør man også gjøre helt uformelt. Typisk ved å stikke innom, eller ved kaffemaskinen.

    Der det må fattes beslutninger er det et soleklart møtelederansvar, og der er det mange som svikter. Både når det gjelder forberedelser og å «drifte» møtet.

    Og det er kanskje ikke verre – men for mange er det mer enn vanskelig nok, er min erfaring.

  3. Goodwill sier:

    Den erfaringen har jeg også. Men da har jeg hatt hell med – i hvertfall noen ganger – å rett og slett pushe møteledelsen litt, til å styre mot en konklusjon. Som regel setter de pris på det, selv om det burde være unødvendig.

    Men – noen andre ganger – er ikke akkurat det helt ål reit…ikke engang «in the morning» …som den samme Odd Børetzen så pent sier…

  4. Iskwew sier:

    Jeg tror det svikter mye på forberedelsene jeg – hadde folk vært bedre forberedt, hadde problemstillingene vært klarere skissert, så kunne mye vært annerledes.

    Og jeg tar høyde for at jeg noen ganger er for beslutningsorientert – folk er ikke klare for beslutninger i samme tempo som jeg er. Ergo har jeg mer enn et par punkter å skjerpe meg på jeg også.

    Men det er en fordel mange ganger. Når du skal kjøpe sko, f.eks. Inn, se kjapt rundt, finne, prøve, betale, og så på kafe :o)

  5. Goodwill sier:

    Hehe – på den siste der er du ganske så atypisk kvinne – men helt på linje med meg!

  6. Iskwew sier:

    Jeg vet, jeg tror jeg har en kromosomfeil eller noe. Ekte kvinner SKAL elske å gå i butikker, og se på 25 par sko før de bestemmer seg. Så noe er galt.

  7. Goodwill sier:

    Jeg har det slik at jeg stort sett vet akkurat hva jeg trenger av ulike ting. Er jeg så av en eller annen grunn i en butikk og ser at de har akkurat Den Tingen, så bare tar jeg den, legger den på disken, betaler og går.

    Ellers er den vanligste situasjonen for meg når jeg ser en vare jeg forsåvidt kunne ha tenkt meg at jeg helt automatisk tenker «trenger jeg egentlig dette?» eventuelt «har jeg egentlig plass til dette?». Og ettersom svaret som regel er nei går jeg stort sett tomhendt ut igjen, men med god kontroll på kontantbeholdningen :-))

  8. Iskwew sier:

    Det høres ut som meg, helt til du kommer til «trenger jeg egentlig dette?». Der er jeg flink til å finne rasjonelle grunner til at jeg selvsagt gjør det :o)

  9. Tiqui sier:

    Tror at shopping-genet må av-kjønnifiseres. Tidene forandrer seg. Mange kvinner er blitt effektive mennesker både på privatfronten og i arbeidslivet og overfører det til de nødvendige innkjøpene. På samme måte har mange menn i større grad begynt å se betydningen av stil og fremtoning, noe som gjør at de oftere må i butikken selv i stedet for å satse på de myke pakkene fra bestemor. Noen elsker å shoppe, noen gjør det ikke, men jeg tror ikke lenger på kjønns-stereotypien der – ikke der heller.

    Når det gjelder bortkastede møter er jeg hjertens enig, spesielt de møtene hvor man faktisk kommer frem til en beslutning, men glemmer å sette noen ansvarlig for den, noe som gjør at den aldri blir fulgt opp… Men nå som jeg har tilegnet meg antropologens observatør-briller finner jeg som regel noe interessant i alle møter hvor mennesker er tilstede. Men det har ofte ikke noe som helst med innkallingen å gjøre.. 😉

    To gode bloggtemaer der, når jeg plutselig dukker opp igjen på bloggen 😉

  10. Iskwew sier:

    Det tror jeg du har helt rett i, Tiqui, kjønns-stereotypienes tid er i ferd med å ebbe ut. Heldigvis. Jeg liker å kjøpe meg noe nytt, jeg liker bare ikke å bruke masse tid på det i overfylte shoppingsentre.

    Det var en ting jeg glemte på listen! «Om det fattes en beslutning, sørg for at noen er ansvarlige for å iverksette den». Da avventer jeg til du får mer tid, og tar den ballen videre. Dessuten tenker jeg de antropologbrillene dine har sett mangt og mye :o)

  11. Tiqui sier:

    Jeg skriver nok ikke om beslutningene som aldri iverksettes (tja, aldri, si aldri), men gjerne om kjønns-stereotypier og på-siden-observasjoner i møter… De som gjelder mellom-menneskelig samhandling i en slik situasjon. Morsomt å være antropolog – man finner såpe-operaer overalt! 😉

  12. Iskwew sier:

    Det høres veldig interessant ut, synes jeg også. Det er en slags tranedans, eventuelt tiur-leik noen ganger, det er helt sikkert.

  13. Tiqui sier:

    Kan jeg anbefale deg Erwing Goffmans bok «Vårt rollespill til daglig»? Så kan du bruke den til å fnise for deg selv når du må befinne deg på slike møter? Lettere å holde ut når man har noe å underholde seg med… Ikke lese PÅ møtet, altså, men den gir innspill og betraktninger på menneskers adferd som er ubetalelig når man gjenkjenner dem i eget liv.

  14. Iskwew sier:

    Gjerne! Den skal jeg forsøke å skaffe meg. Jeg gjør ellers utstrakt bruk av Bullshit Bingo, selv om jeg roper bingo inne i meg. Litt må man forlyste seg med i ørkesløse møter.

  15. Tiqui sier:

    Originaltittelen er «The Presentation of Self in Everyday life», men den finnes på norsk og er lettlest og underholdende til tross for at det er en fagbok. Kombinert med bullshit-bingo blir det nok et gode møteår 2007 😉

  16. Iskwew sier:

    Jepp, jeg tror jeg skal ordne med den fra meg selv til meg selv til jul, Tiqui. Og det er jo hevet over enhver tvil at mennesker er fascinerende skapninger, i mange settinger.

  17. Milton Marx sier:

    Møter er på mange måter et frynsegode. Det finnes mange selvstendige f.eks. som er 100% resultatavlønnet. Ett minutt med pisspreik er ett minutt uten lønn, ett minutt med blogging er ett minutt uten lønn, ett minutt med telefonslarv er ett minutt minutt uten lønn – og telefonregniga tar man selv! I et slikt perspektiv er jo sosial interaksjon med andre til full lønn et frynsegode! (Milton skynder seg å si at i og med at han ikke trenger å tjene like mye som i Norge for å holde en bra levestandard, er den slags til å leve med! Blogging er det tid til)

    Ellers synes jo jeg at Tiqui er litt på bærtur! ;o)

    Dra med deg en mann på verktøysbutikk, så skal du se hvor utrolig interessant han finner rettslipere, vinkelslipere, kanalfreser, betongslipere og celluloselakk – selv om han ikke skulle ha noen planer om å pusse opp med det første. Støtdempere og bildekk er heller ikke dumt. Og snøfresere! Snøfresere med spiral med spesielle profiler som knuser den hardeste is. Og bilvoks…. voks til bilen og drivstoffaditiver.

    Var akkurat med svigerfar på byggevarebutikk, og ved dere: det gjorde ingen ting at det tok tid! Jeg kan sagtens bruke en halv dag et slikt sted uten å kjede meg.

    Men varehus. Steder med skjønnhetsprodukter, skobutikker, klesbutikker. Jeg har det bare helt for jævlig når min kone bruker «en hel vinkelsliper» på å kjøpe seg et par sko. Eller en bluse som er verdt like mye som en skagboremaskin. Det er tortur. Jeg får klaustrofobi.

    Jeg tror egentlig at min konklusjon er at menn og kvinner har forskjellige typer butikker som «gir tenning» – og jeg føler meg ikke enig i at jeg som mann er i ferd med å kunne takle damebutikker. Den desidert jævligste butikktypen er butikker som selger bryllupstilbehør. Det var mer eller mindre slik at jeg bad til min skaper: Ta meg ut herfra! La meg gå til tannlegen i stedet!

  18. Tiqui sier:

    Milton: Jeg er sikkert på bærtur, sånn føles hodet for tiden iallfall, men hele mitt poeng var at shopping-genet gir individuelle utslag som ikke er avhengig av kjønn. Jeg ville som du (selv om jeg er kvinne) fått anfall og utslett hvis jeg måtte bruke masse tid i det som stereotypisk blir kalt «damebutikker», mens jeg kan bruke lang tid på å beundre ishakker og stegjern, karabiner og slynger i klatreavdelingen i en sportsforretning. Jeg trenger ikke engang å kjøpe det, bare titte, se, føle og drømme om den perfekte isen i den flotte frosne fossen!

    Man blir nerd uansett hva man interesserer seg tilstrekkelig for. Og har man interesse øker også utholdenheten for tilstedeværelse i utsalgsområder for de riktige gadget’ene. Men disse interessene er ikke kjønnede – ikke lenger iallfall. Det finnes stadig flere menn som elsker å shoppe klær og skjønnhetsprodukter, men de får ikke meg med på den runden, for å si det sånn…

  19. Milton Marx sier:

    OK, vi nærmer oss… Hvis du vil se på boremaskinen min, skal jeg se på kilesamlingen din! Men vinkelsliperen min.. Den får du aldri!

  20. Tiqui sier:

    Jeg ser gjerne på boremaskinen din, men på betingelse av at du lærer meg å bruke den! Uavhengig av at jeg er kvinne, så er jeg teoretisk anlagt, noe som gir meg visse utfordringer på det praktiske planet, men jeg lærer fort! Jeg får finne noen andre til å vise meg vinkelsliper-himmelen.. 😉

    Ellers tar jeg cred for at Milton her nøyet seg med to linjer i svaret… da er vi jo plutselig på linje over espressoen.. *flirer*

  21. Milton Marx sier:

    Milton er egentlig miljøskadd. Det som skjer er en langtidsskade som følge av at han alltid har blitt avbrutt. Det er derfor han tar ordet og holder det – og holder det – og holder det. Men akkurat nå har jeg Fanden gale mig sluppet opp for kaffe! Det er kjipt!

  22. Iskwew sier:

    Jeg sier gjerne fra meg det frynsegodet, og det tror jeg gjerne arbeidsgiver hadde satt pris på også. Da heller samtaler ved kaffemaskinen.

    Forøvrig leste jeg et eller annet sted om en forsker som hadde kommet til at det å la folk få utløp for kreativitet, selv om det ikke er direkte relatert til jobben, gjør at de gjør jobben bedre. Etter den artikkelen har jeg blogget med myyye bedre samvittighet.

    Sko skal du ikke undervurdere, Milton. Et par verdt en vinkelsliper kan virkelig være verdt det! Selv kjøpte jeg et par Bally-sko på Heathrow en gang, og det paret har jeg aldri angret på. Mine aller beste sko. Så jeg overså bare at de to herrene jeg reiste med lo så de skrek og lurte på om jeg var blitt helt gal.

  23. Iskwew sier:

    Tiqui, jeg kan lære deg å bruke borre-maskinen – om det er drill du mener. Da Tigerungen fikk pekebok sa han MAMMA! til bildet av drillen.

    Milton, slutt med banning i bloggen min! Jeg advarer: «Slutt på kaffe» betraktes som banning i denne blogg. Fysjameg!

  24. Tiqui sier:

    HA! Der har du den nye mammarollen i et nøtteskall! *fnis*

    Ja, takk, jeg tar mot opplæring, sånn en gang i mars…

  25. Iskwew sier:

    Det skal vi ordne :o) Oppstandelsen var forøvrig stor da jeg insisterte på å kjøpe egen drill også i Brasil. Det er visst ikke mange damer der som har det. Men jeg hadde 😀

  26. Tiqui sier:

    I Bolivia var det visst ikke vanlig at jenter befant seg alene i styrkerommet på treningssenteret heller, så jeg lurte på om jeg skulle skrive en blogg om min første treningsøkt i Bolivia. Slike oppstandelser i kulturmøter er egentlig festlig bloggmateriale!

    Siden jeg ikke bruker den episoden i oppgaven, har jeg vel lov å publisere den i bloggen. Men nå merker jeg at jeg får helt abstinenser fra bloggingen her… dessuten har jeg visst sklidd heeelt ut i forhold til tråden.

  27. Iskwew sier:

    Ja, det er festlig bloggmateriale :o)

    Å skli bort fra trådens tema er absolutt tilgivelig, jeg kan like slike assosiasjoner. Bloggeabstinens.. det kommer noe godt ut av å ikke blogge så ofte en stund, du får så mange gode bloggeideer og et lengsel etter å skrive.

  28. Milton Marx sier:

    Iskwew: Jeg sitter nå med en kopp pulverkaffe av det verdenskjente og ettertraktede merket «Amigo». Hva skal man vel med fiender, når man har slike venner?

    Har forresten tenkt å feire morsdag i morgen. Her i Panama er det stort. Fridag og hele pakken. Dermed er morsdagen på en annen dag her enn i Norge. Men visste du at mordagen heller ikke er den samme i Danmark.

    Dermed har jeg ringt min mor på tre forskjellige dager for å gratulere. Man føler seg nesten flau når man fyrer av hele gratulasjonssalutten til en mor som ikke forstår bæret – og man selv faktisk tror at man er flink som har husket dagen!

  29. Iskwew sier:

    Ahhh deilig Amigo-pulverkaffe. Du har min fulle sympati.

    Jeg visste at morsdagen er en annen i Brasil enn her også. Og egentlig har jeg boikottet dagen, det er bare kommers, synes jeg. Men jeg blir selvsagt glad når Tigerungen gratulerer med dagen.

    Du ER flink som har husket å gratulere din mor på tre forskjellige dager! Hun er garantert glad og lykkelig for det. Heeelt sikkert.

  30. E.R. II sier:

    Ler litt av disse sporene, litt hit, litt dit.

    Jeg jobba i en avdeling der noen ledere reiste til England. De skulle i møte. De trodde at man kunne diskutere og komme fram til et felles standpunkt i møtet. Engelskmennene hadde en annen innfallsvinkel, nemlig at man er på møte for å dokumentere enighet. De hadde naturligivs tatt diskusjonen i korridoren på forhånd. Slik er det lett å bli dolket hvis man tror at man stiller under samme forutsetninger.

    Jack Welch har en liten spalte som sikkert via syndikat havner i DN. Samme dag GE fikk pes for sin måte å behandle sine ansatte. (forrige helg eller mandag) Han skriver at møter bør inneholde få punkter som kan diskuteres. Presentasjoner som kun er egnet til å skryte av seg selv er kjedelig. Få fram diskusjoner!

    Lurer på hvordan dere fant veien til shopping? Jeg er vel litt androgyn der, liker både å kjøpe klær og handle hos Kurt Ohlsson. Men jeg tror at folk som har greie på det skal få ordne med leilighet og sånt. Så kan jeg ordne med mitt. Men i krysningspunktet der de for eksempel selger klær til klatring blir jeg glad. Tror jeg skal bort og kjøpe noe fint til meg selv i år også. I fjord var det en fin svart multi-pitch bukse som jeg har blitt glad i. Før i verden pleide jeg å gå på Avalon og kjøpe Calvin & Hobbes, men jeg tror jeg har alle nå. Da kan jo en fin jakke kanskje være tingen?

    Deilig med litt retail therapy. Dette finner du faktisk i ordboka!

  31. E.R. II sier:

    Jeg var på et seminar en gang. Masse forskjellige presentasjoner, bla bla, ja ja.

    Men en av foredragsholderne hadde akkurat tatt på seg ansvaret å fortelle om noe interessant han holdt på med. Han brukte en enkel foil som han selv tegnet for hånd med tusj på hotellrommet kvelden før. Jeg tror alle var enige om at han hadde den klart beste presentasjonen.

    I min nåværende jobb hadde vi en gjennomgang av propagandamateriale presentert av kvalitetssjefen. Stotrende spontanoversettelse av stoffet fra det store utland. Gremme gremme.

  32. Iskwew sier:

    Jeg tror helt sikkert han med den håndtegnede hadde den beste presentasjonen! Powerpoint får fokuset fullstendig bort fra forståelse og hva det egentlige budskapet er.

    Og jeg har sett en del håpløse oversettelser også. Folk aner ikke hvor vanskelig det er å oversette godt. Og om engelsken er litt under pari i utgangspunktet, kan det gå riktig ille.

Top