Comments on: Ikke si det til noen!

By: Iskwew

Iskwew — Wed, 25 Oct 2006 13:33:51 +0000

Jepp, tiqui :o) Det handler om å sette grenser, her som ellers. Men mønstre som har bygget seg opp gjennom omtrent 30 år, er ikke gjort i en fei å bryte med. Første skritt er imidlertid å identifisere dem. Denne helgen var i så måte en vekker, på mange sett og vis. Og det gjelder utover dette med hemmeligheter. Mest handler det om å ikke være synlig. Hemmelighets-nettet er faktisk en del av det, tenker jeg.

By: Tiqui

Tiqui — Wed, 25 Oct 2006 13:26:56 +0000

På den annen side: Jeg vet om noen som har sagt flere ganger: “De grensene man ikke setter selv de blir ikke satt.” Det er faktisk lov å stoppe noen når de bobler over i iver etter å fortelle om sine hemmeligheter, sine problemer, sine vanskeligheter og forventer at du skal bære det for dem, ordne det for dem eller sitte fast mellom barken og veden for dem.

Det er vanskelig å si nei, for det er selvsagt et kompliment at andre stoler på deg, men mye kan lett bli for mye. Selv har jeg også en tiltrekningskraft på hemmeligheter og betroelser, men har nå øvd meg opp til å sette grenser - mye mer enn jeg var i stand til før. Men man må sette grensene selv, ingen andre kommer til å gjøre det for deg.

By: Iskwew

Iskwew — Wed, 25 Oct 2006 10:57:08 +0000

Den tar jeg virkelig med meg, Goodwill :o) Og det er veldig gjensidig også.

Neida, vi kan jo ikke slutte å gå i familieselskaper :o)

By: Iskwew

Iskwew — Wed, 25 Oct 2006 10:54:12 +0000

Det er veldig gjensidig, juliet :o)) Og så langt fra noen byrde. Nettopp fordi det er gjensidig. Men det er ikke det i familien, alltid. Der blir det for veldig enveis, og så blir man til slutt helt usynlig selv. Og vi vil å bli sett, alle som en.

By: Goodwill

Goodwill — Wed, 25 Oct 2006 10:48:48 +0000

Smiler…eller “enda en grunn til ikke å gå i familieselskaper”? Huff…litt ugreit det også..

Synes det var en fin attest fra Juliet her jeg. Den skal du bære med deg, for jeg er helt sikker på at det stemmer :-))

By: Iskwew

Iskwew — Wed, 25 Oct 2006 10:44:09 +0000

Ja, i jobbsammenheng er det fordi noen har vist seg pålitelige, det er sikkert. Og jeg synes ikke det at ting er konfidensielle på jobb er et så stort problem, for det MÅ være slik. De hemmelighetene er lettere å bære. Da er det verre med de store, og tunge familiehemmelighetene. Det er ikke like rasjonelle grunner til at de skal lempes på deg.

Kanskje den eneste løsningen er å la være å gå i familieselskaper?? :o)

By: juliet

juliet — Wed, 25 Oct 2006 10:41:27 +0000

Kan tenke meg at dette stemmer på deg ja, både når det gjelder familie, venner, jobb og mennesker i det hele tatt. Men det er jo bare rett og slett fordi du er den du er. Du er så flink til å se mennesker og du er så flink til å se hva som er opp og ned på alt. Du er så flink til å sette ting i riktig perspektiv og til å sette ord på alt…

Så… det er din egen feil;-) Men takk og lov for at jeg har en sånn venninne:-) Det setter jeg pris på jeg…

At det til tider kan bli mye å bære på hvis det er store hemmeligheter og de er vanskelig kan jeg forstå. Men jeg vet også at hvis det er noe som er så viktig for noen at det ikke bør holdes hemmelig lenger så vet du å ordne opp i det også - Og det på den riktige måten, for det gjør du alltid…!

By: Goodwill

Goodwill — Wed, 25 Oct 2006 10:32:55 +0000

Ikke bare i familier, men også på jobb. Kanskje særlig der. Og ikke bare fordi det alltid har vært slik, men fordi noen har vist seg pålitelige og andre ikke.

Jeg tror det stikker dypere enn til det å kunne holde på tett når det trengs. Jeg tror at de som viser at de har disse egenskapene lettere blir tiltrodd andre typer ansvar i arbeidslivet, lederansvar, prosjektansvar, økonomiansvar. Sånn sett er det godt å være en som man betror seg til, for det betyr at man blir ansett for å være pålitelig.

Men like fullt kan det være tungt i mellom, og da gjelder vel egentlig leveregelen om å ta ansvar og gjøre valg? Ta ansvar for egen helse, rett og slett. Unngå dråpen som kan få begeret til å renne fullt.

By: Iskwew

Iskwew — Wed, 25 Oct 2006 10:11:51 +0000

Ja, lar man seg betro en hemmelighet, så holder man tett. Problemet er bare at jeg ikke får til å si nei takk til hemmelighetene… jeg tror at i familier får vi fort roller, og den rollen er gjerne basert på “slik har det alltid vært”.

Jeg har aldri forstått dette med å lekke godsakene, Goodwill. For når de mindre gode sakene jo kommer for en dag, har man ikke noe ubrukt å sukre pillen med. Og om folk får følelsen av at man holder noe hemmelig eller feier noe under teppet, da blir det i hvert fall bråk!

By: Goodwill

Goodwill — Wed, 25 Oct 2006 10:04:51 +0000

Slitsomt å bære andres byrder ja, selv om det også kan gi en god følelse. Alt med måte, men det er en vanskelig balansegang. Det er ikke så lett å si nei, og man kan ikke godt prøve å framstå som mer løsmunnet enn man egentlig er heller. Lar man seg betro en hemmelighet skal man holde tett!

Lekkasjer er et interessant tema. Budsjettlekkasjer er jo som du nevner mest vanlig i form av godbiter. Jeg mener at man burde være like opptatt av å “lekke ut” mindre gode saker, dvs å være i forkant heller enn i etterkant med negative saker som man må vite likevel kommer for en dag. Støyen blir garantert ikke mindre om man venter, eller enda verre, om man prøver å holde dem hemmelige. DA blir det rabalder, da. Nei, ut med det, realiser “tapet” mens det er til å leve med, heller enn å vente og oppleve den store katastrofen!