Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Dyrt å kjøpe sunt

Aftenposten refererer i dag til en undersøkelse som er gjort i norske dagligvareforretninger, som viser at sunne matvarer med lite sukker og fett, er tildels betydelig dyrere enn mindre sunne produkter. Og det er selvsagt helt riktig. Det er bare å følge med neste gang du handler det.

En frokostblanding fra med lavt sukkerinnhold koster 2,5 ganger som en frokostblanding med mye sukker. Og da snakker vi om samme produsent. I artikkelen (jeg har ikke funnet originalen fra Dagbladet) listes det opp en rekke produkter, der fett er billigere enn magert, mye sukker er billigere enn lite, og så videre.

Og jeg er i ikke i tvil om hva dette skyldes. I hvert fall når det gjelder fettet. Norge er jo en historisk overprodusent av melk. Nordmenn drikker melk som kalver, og i større grad enn hva som sunt er. Dette er en villet politikk, som er en kombinasjon av beskyttelse av landbruket og ikke minst monopol. På denne måten har landbruks- og distrikspolitikken helt klart bidratt til at nordmenn får dårligere helse. Det er ikke jeg et sekund i tvil om.

For: Fortsatt drikker folk mye melk, men de drikker mager melk. Det vil si at det i melkeproduksjonen er en gigantisk overproduksjon av fett. Det fettet må brukes til noe. Og i hovedsak er det ost, smør, fløte og lignende produkter. I artikkelen nevnes følgende eksempel:

«Prisforskjellene på iskrem er også store. Diplom Sans inneholder 5 prosent fett, og koster hele 59,1 prosent mer enn Diplom Royal, som inneholder 12 prosent fett.»

Det er selvsagt riktig, slik blir det jo når du har ett fettberg du må bruke til noe. Da blir kremis et billig produkt, mens magrere is ikke blir det. Jo fetere, jo bedre. For hvor skal det ellers bli av fettberget fra melkeproduksjonen? Og vi er verdens mest isspisende folk, vi spiser is året rundt og til det tyter ut gjennom ørene. For is er relativt billig. I hvert fall den riktig fete isen.

Myndighetene har bidratt til bedre helse ved at melkeforbruket er styrt over på magrere typer. Det er bare det at fettet som tas ut av melken, dukker opp på markedet i form av andre produkter, som ost, is, fløte, rømme og så videre. Så her går vinninga rett og slett opp i spinninga, minst. Legger du til at også produkter med mye sukker er billigere, så har vi et kjempeproblem. Det norske folk har dårlige matvaner. Vi spiser alt for mye fett og vi spiser alt for mye blandingsprodukter – pølser er jo f.eks. en ikke ubetydelig del av det norske kostholdet.

På grunn av beskyttelse av landbruket og monopol i foredling av landbruksprodukter, er norsk mat veldig, veldig dyr. Rent kjøtt er dyrt, for eksempel. Kyllingfilé, noe av det sunneste kjøttet som finnes, er veldig dyrt, for å si det mildt. Rent oksekjøtt er uhorvelig dyrt, selv tatt i betraktning inntektsnivået i Norge. Det ser du jo bare du tar en tur over grensen til Sverige.

Sunn mat er dyrt. Den som sier noe annet, lyver.

Men fett er billig. Alt for billig. Den som sier noe annet, lyver også. Og det aller verste er at dette er en villet politikk. Her har man bedrevet landbruks- og distriktspolitikk på bekostning av sunn mat til befolkningen. I hele etterkrigstiden. Helseeffektene begynner vi nå å se.

Dette skal jeg etterhvert skrive mer om, for dette er faktisk utrolig viktig.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

40 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. sonitus.org » Blog Archive » Dyrt å kjøpe sunt | 20.10.06
  2. Iskwews hjørne på www » Blog Archive » Supersize me | 14.01.07
  3. Iskwews hjørne på www (Test) » Blog Archive » Supersize me! | 17.01.07
  1. Iskwew sier:

    Hmmmm kan jeg det? Det må i så fall være en plugin av noe det da? Jeg skal undersøke, Marion.  Og om noen leser og vet hvordan, let me know!  Det hadde vært en kul funksjon å ha.

  2. —> erik ® sier:

    Hvis du hadde abonnert på rss-feed fra meg, ville du ha sett at jeg har en slik sak nederst i feedet – «email this». 🙂
    Dette legger du lett inn hvis du bruker Feedburner til å håndtere feeds. Og hvis du ikke bruker Feedburner til å håndtere feeds – trøste og bære. akk og akk, og stakkars deg.

  3. Iskwew sier:

    Jeg vet ikke hva jeg bruker, bare at det kom pent pakket sammen med WordPress. Men det er sikkert og visst en måte å ordne det på, en plugin eller noe. Uansett skal jeg sjekke denne Feedburneren din, Erik. Takk for tips!

  4. Iskwew sier:

    Hmm. Det kule hadde jo vært om det lå på hver blogg, selv om du ikke abonnerer på feeden. Plugin tenker jeg. Men det paranoide filteret til arbeidsgiver lar meg ikke sjekke det nå. Jeg tror de har lagt inn det filteret så de skal være sikre på at jeg jobber i hvert fall innimellom.

  5. Marion sier:

    Kan du legge inn en sånn «Tips en venn om denne artikkelen»?

  6. Tiqui sier:

    Det siste der er vel også en form for villet villedende politikk. Tenke seg til å ville at du skal jobbe i stedet for å opplyse samfunnet om sitt eget beste! Jeg synes myndighetene og/eller jobben din burde betale deg for å blogge! 😉

    Men tror du overskuddsfettet faktisk tilsettes andre produkter? Idet jeg skrev dette tenkte jeg på andre ikke-fett-reduserte melkeprodukter, men jeg kom på pølsene i samme farten, og da trengte jeg kanskje ikke å stille spørsmålet.. jaja, back to work…

  7. Undre sier:

    … bittelitt av sannheten er kanskje at bittepittelitt av den høyere prisen skyldes merarbeid i forhold til foredling og at du trenger et større volum av råvaren for å få sluttresultatet?

    For å få iskrem med 5 % fett trengs det kanskje en mer krevende prosess i forhold til å fjerne fettet, enn om du bruker ikke-fullt-så-redusert eller ikke-redusert melk, og for å lage 1 liter med 5 % fett iskrem trenger du mer melk enn om du lager vanlig iskrem, fordi du må erstatte fettvolumet med mer «melk», tenker jeg.

    Men ellers så har du nok skremmende rett, Iskwew.

  8. Iskwew sier:

    Tiqui: Vi har jo for eksempel som vane i norsk matlaging å bruke smør i større grad enn ellers (der man bruker mer olje), vi bruker alskens ikke-fettreduserte produkter, og vi spiser mer kremis en de fleste andre folk. Dessuten masse fet ost, i det daglige. Men dette skal jeg jammen forske litt mer på etterhvert.

    Jobben min betaler meg fatisk for å blogge 😀 Siden jeg gjør det i arbeidstiden.

    Undre: Muuuligens er det et bittelite poeng, Undre. Jeg har en ganske intuitiv tilnærming til dette :o) Men jeg tror hovedpoenget er at annen kremis kan du produsere på noe det allerede er brukt ressurser på, nemlig å fjerne fett fra melk. Nordmenn drikker jo stort sett lettmelk nå.

  9. Tiqui sier:

    Jeg drikker ikke melk i det hele tatt – utenom den som befinner seg i min caffe mocca på cafe. Men ost kunne jeg ikke leve uten, tror jeg.

    Så jobben din har innsett at den bør bidra til samfunnets fellesnytte med å la deg blogge? Husk å kreve overtid for helgens debatt, da! Runar Døving svarer forresten på kritikken i morgenbladet idag: http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20061020/OAKUELTINT/110200034

  10. Iskwew sier:

    Hehe – det skal jeg nevne for dem, selv om jeg kanskje tror de ser det som at de har betalt meg for å lage risiko-modeller og sånt.

    Skal lese Døvings tilsvar når jeg orker. Ikke sikker på at det blir med en gang. Jeg skal bruke makten i hjemmet, og vaske huset. Jeg er jo forøvrig allmektig i denne husholdningen da, jeg både tjener pengene og tar meg av de hjemlige syslene og omsorgen for husholdningens barn.  Og katter.

  11. Goodwill sier:

    Her var det mange kommentarer på siden av temaet, gitt!

    Det gjelder det samme her som med så mye annet (lett omskrevet), de uheldige virkningene av den dårlige kvaliteten (les: det høye fettinnholdet) varer mye lenger enn gleden over den lave prisen.

    Jeg har lest om dette tidligere, og du har helt rett, overproduksjon av fett er en følge av at melken gjøres magrere, og det avfallsproduktet må utnyttes. Det er «sunn» kapitalisme…?

    Men hva vi gjøre med det? Vi forbrukere? Jeg vet ikke…spise oss til raka fant på sunn mat kanskje? Tror neppe det hjelper, jeg tror vi får regninga over helsebudsjettet i lang tid framover.

    Selv drikkeer jeg skumma, men spiser fet is og fet ost, og så brenner jeg opp alt sammen på løpeturen etterpå :-))

  12. Iskwew sier:

    Ja, det ble det, men det er jo bare morsomt :o))

    Greia er at vi overproduserer melk. Punktum. Vi drikker for mye melk. Melk i så store mengder som gjennomsnittsnormannen forbruker er ikke bra. I tillegg har vi så skjønt det, og lurt ham over på produkter med mindre fett. Og sitter dermed på et gigantisk fettberg. Som vi stapper inn i det norske folk på andre måter.

    Og selv om du trener mye, unge mann, har selv du godt av mindre flerumettede fettsyrer, bare så du ikke føler deg for trygg der du løper rundt i skogen. Det er ikke sunt, uansett.

    Myndighetene kan gjøre noe, vettu. De kan åpne for import, og de kan eventuelt fjerne momsen på sunn mat. Men det sitter langt inne det, tenker jeg. Mer om det senere. Dette klarer jeg å hisse meg opp over nesten i samme grad som Døving som fanebærer for mannskampen.

    Visste du at vi bruker omtrent like mye på u-hjelp som vi bruker på tollbarrierer? Gi med den ene hånden og ta med den andre, heter det på godt norsk. Og da snakker jeg om godt norsk språk, IKKE god norsk mat.

    Så det såh!

  13. Goodwill sier:

    Lavere tollbarrierer mot u-landene burde være u-hjelp godt som noe, egentlig. Men det er dette beskyttede norske landbruket, da.

    Myndighetene kan sikkert gjøre mer enn det du skriver om her også, det handler om vilje. Og jeg tror egentlig at det er på gang. Den helsemessige effekten av nåværende matpolitikk begynner å vise seg, og den blir kostbar. Jeg tror det kan komme en kursendring her.

    Smiler…joda, jeg vet at de flerumettede fettsyrene er usunne, og jeg spiser ikke mye av det. Men det var kanskje skogsløpinga mi du mente ikke var sunn? :-))

    Nå er det i hvertfall slutt på denne lange arbeidsdagen, nå drar jeg hjem. Og du kan vel tenke deg hva som står på menyen i kveld… ;-))

  14. Iskwew sier:

    Nei, skogsløpingen din er nok sunn :o) Det skal være hevet over tvil. I hvert fall om du ser bort fra risikoen for å kollidere med elg og sånt.

    Det er mange tiltak de kan sett inn… men med denne regjeringen blir det ikke, det kan jeg aldri tenke meg. Da vil jeg i så fall bli gledelig overrasket.

    God tur hjem! Jeg vet hva som står på menyen her også. Fredag ER pizza. Sånn er det bare :o)

  15. Undre sier:

    Foredling fordyrer ethvert produkt, men prisforskjellen du nevner kan neppe begrunnes i mer krevende foredling alene, nei (jeg prøvde eller ikke å si det).

    Nå husker jeg ikke hvor jeg har lest eller hørt følgende (Bondebladet?), men Sans-serien til Tine er svært suksessfull og er med på å gi Tine store penger.

    Jeg holder en liten knapp på at Tine tar seg grovt betalt for sunne varer, slik som Sans, fordi de kan også. Det finnes nok folk som er villige til å betale det det koster.

    *

    Null moms på sunn mat høres for øvrig ut som et meget godt lokkemiddel! 🙂

    *

    Vi trenger kumelk om vi ikke greier å finne alternative kalsiumkilder, ellers er ikke kumelk en nødvendighet i det hele tatt.

    *

    Og btw: Det er da vel vitterlig de flerumettede fettsyrene vi vil ha og ikke de enumettede og mettede fettsyrene?

    *

    (I dag ødelegger jeg visst bare moroa! ;-P)

  16. Iskwew sier:

    Det har du rett i! Det var jeg som surret til begrepene der, så det var da ikke å ødelegge moroa :o)

    Tine har jo som kjent tilnærmet monopol, så da kan de i grunn sette prisen omtrent der de vil, ja.

  17. Undre sier:

    Jeg bare visste at den M-en i heimkunnskap fra juni ’96 kom til å gjøre nytte for seg en dag! 😀

    *knis*

    😉

    Tine kan nok sette de prisene de vil på produkter så lenge de dominerer det norske markedet, ja.

  18. Milton Marx sier:

    Emnet er så stort at det kanskje bør splittes opp. Det vanvittige sukkerforbruket er en ting, beskyttelse av norsk landbruk en annen, gevinstene (som jeg hevder i beste fall er tvilsomme) ved tollmurer en tredje ting, produsentenes egne valg av ingredienser en fjerde. Oligopolstrukturen i den norske dagligvarehandelen en femte.

    Mitt yndlingseksempel på elendige norske matvarer er kjøttdeigen – og naturligvis spesielt de «eksklusive» løsningene med krydderblandinger.

    Norsk kjøddeig inneholder noe slikt som 5% vann og 1% salt. Hvorfor det? Fordi vann er billigere enn kjøtt! Men hva med saltet? Hvorfor skal vi ha salt? Fordi kjøttdeigen må ha konsistens! Uten salt ville den være en suppe. I tillegg til dette inneholder den mye fett – og alle de tingene som slakteriene ellers ville måtte selge som dyrefor.

    Det er derfor at kjøttdeigen svømmer i væske når du steiker den. Først kommer vannet ut av kjøttdeigen, og deretter smelter fettet. Er du helsebevisst, legger du godt med kjøkkenpapir i vasken før du slår av denne «kraften» fra kjøttdeigen innen du bruker den. Da unngår du at rørene tettes til av fett. Papiret kaster du – selv om du altså betalte kilopris for både vannet og fettet.

    Enda verre er det med de krydrede produktene av malt kjøtt. Når du knekker et stykke vanlig kjøttdeig, er det lurt å lukte på bruddflaten. Da får du en god idé om holdbarheten på det du har kjøpt. Den sjansen får du ikke dersom man først har puttet litt hvitløk og annet krydder i. Slik forlenger man holdbarhetsperioden til tross for at bakterieveksten fortsetter uhenmmet. Du har bare ikke en sjanse til å lukte den.

    Kjøttdeig burde man kjøpe dagen man bruker den. Man burde gå til slakteren og velge ut et stykke kjøtt til oppmaling. Da ser du råvaren, du vet hva som kommer i, og kjøttet har ikke vært malt opp i lang tid. Bakterieveksten skjer typisk på overflaten av kjøttet. Det du gjør når du kjerner kjøttdeigen, er at du gjør overflaten 1000 ganger større, og at du fører de bakteriene som før satt på overflaten av kjøttet inn over alt i kjøttdeigen.

    Men, men…. Den slags er man forskånet for i det meste av verden – også i Miltons bosted Panama, hvor Gildes kjøttdeig glimrer med sitt fravær.

    Husk bare på at når det er slik, er det fordi det er godt for deg! Det er til ditt eget beste! Jens, Kristin og Erik ville ALDRI eksponere nyrene dine for så mye salt, hvis det ikke var til ditt eget beste. Vi må kunne stole på Kristin, Erik og Jens! Hvor ville Norge ende hvis politikerne virkelig skulle la seg kjøpe av pressgrupper og satte fellesskapets interesser lavere enn interessene til sine venner? Norge ville jo vært en bananrepublikk!

  19. Milton Marx sier:

    Leste forresten at iskrem ikke bare inneholder melkefett, men også svinefett. Kanskje var det en idé med halal-is?

  20. Iskwew sier:

    Undre: Jeg får skylde på at jeg begynner å bli gammel. Jeg har Alzheimer Light på flere områder enn dette.

    Milton: Du har rett i at dette er et megalomant stort tema. Og at det kan deles opp så det er mulig å holde en viss oversikt.

    Jeg har noen ganger tenkt at det var dumt at jeg reiste til Brasil. For mitt forhold til mat blir aldri det samme, det er helt sikkert. Kjøttdeig er et kapittel for seg, ja. Og jeg kjøper bare karbonadedeig, litt dyrere, men i hvert fall bedre. Men selv den kommer det masse væske ut av når du steker den. Å gå til slakteren er dessverre ikke noe alternativ, men det går an å gå i noen butikker, der er den relativ fersk i hvert fall. På Rimi/Rema handles det kun i nødsfall slikt.

    Å ja! «Godt norsk» er jo et begrep jeg har så langt opp i halsen som det lar seg gjøre. Makan til pølsevev.

    Når det gjelder hvem vi skal kunne stole på, så glemte du Åslaug. Hun fra Sp du vet, som sitter i kommunaldepartementet. Iversen han skrevet om henne.

    Og at det sikkert er iblandet svinefett i isen, det forundrer meg ikke i det hele tatt *grøss*

  21. Undre sier:

    Pøshj! Ikke gammal du, Isk!

    Ellers kan man jo spise sojais, da. Svenske Tofuline er faktisk veldig god, spesielt den med mokkasmak. Fås kjøpt i stadig flere butikker også.

  22. Iskwew sier:

    Jeg har prøvd den, og er ikke heeelt sikker. Men jeg er ikke så glad i is egentlig. Egentlig spiser jeg bare is om sommeren.

  23. Tiqui sier:

    Nå ble jeg skikkelig glad for at jeg aldri spiser kjøttdeig! Jeg spiser i det hele tatt lite rødt kjøtt, det går for det meste i kylling og fisk her i gården. *nikker fornøyd*

  24. Iskwew sier:

    Det kan du nikke fornøyd for. Men jeg tror ikke at rent rødt kjøtt er så farlig. Det er disse blandingsproduktene som er et helvete.

  25. Milton Marx sier:

    Isk: Åslaug, er de hu som jobber i Felleskjøpet? ;o)

  26. Iskwew sier:

    Hun ja, Milton! Selv om damen altså er skolert diplomat, så virker det som om oppveksten preger henne. Hun er jo storbonde-datter vet du.

  27. Delirium sier:

    Vi trenger alle fettypene faktisk, men kroppen liker best flerumettet fett. I tillegg er den jo veldig glad i alle omegakomplekser som fåes gjennom fisk og nøtter.

    Det er ikke bare sukkeret, fettet og saltet som er problemet med sunn kost. En annen ting er at nordmenn spiser alt for mye kjøtt. Det er ikke bare Grete Roede og Inger Espelid Hovig som har rett når hun sier at ikke mer enn 1/4 av middagstalerkenen skal være kjøtt -og de fleste norske husholdninger satser vel mer på minst 1/2. Som da bringer meg inn på at grønnsaker, frukt og nøtter (som uten tvil er det sunneste man kan ha i seg) er uhorvelig dyrt her i landet som gjør at mange bare dropper grønnsakene eller rasker med seg noen frosne som ikke har samme næringsinnhold.

    Når det gjelder kalsium får man det også fra andre kilder enn melk, og mange eksperter (av den typen som ikke er tilknyttet meieriene) mener at vi egentlig burde slutte å drikke melk sånn til vanlig. Melk er i det hele tatt meget oppskrytt!

  28. Iskwew sier:

    Delrium, om du synes det spises mye kjøtt her, så skulle du sett i Brasil. Der spiser de kollosale mengder. Men de spiser rent kjøtt, det er vel forskjellen. Vi spiser så utrolig mye blandingsprodukter. Og det fine, magre kjøttet er så dyrt her.

    Jeg var sjokkert over hvor lite grønnskaker og frukt brasilianerne spiser. Tatt i betraktning hvor stort utvalg de har.

    Hos oss er det slik at barnet i huset heller vil ha fisk enn kjøtt, så vi spiser mye fisk.

    Melk er veldig oppskrytt, det tror jeg også. Men særinteressene har foreløpig gjort det til svært lite god politikk å gi uttykk for.

  29. bondine sier:

    Kanskje litt sent ute, men jeg syns folket bør sjekke denne adressen:

    http://www.umb.no/?viewID=19849

    Mat er et spennende tema og jeg håper du skriver mer om det : )

  30. Iskwew sier:

    Her er det aldri for sent med kommentarer :o)

    Jeg kjøper ikke det at melkefett er sunt riktig enda. Men jeg kjøper det at surnede melkeprodukter nok er det sunneste om man først skal innta dem.

    Jeg kommer sikkert til å skrive mer om mat, det er morsomt og spennende :o)

  31. E.R. II sier:

    Jeg var en tur på institutt for forebyggende helse (Ullevål), og lærte litt om disse greiene.

    Jeg er ikke en autoritet, men forutsetter at dette faktisk er korrekt. Det utføres jo en del forskning, og konklusjon om helseeffekt må da få klare konklusjoner etterhvert. Det jeg fikk høre var at melkefett i utgangspunktet ikke er bra. Derfor er det bare skummet melk (lett er for fett), ikke noe smør og fløte i min meny.

    Både kroppen og næringsmidler er en komplisert kjemisk fabrikk, og melkefett forandrer seg. Ubehandlet er det ikke så bra, men i kultur-syrnede produkter skjer det ting med fettet som gjør at det ikke er så farlig lenger, snarere positivt for helsa. Det samme gjelder ost. Spesielt lagret ost er bra. Igjen skjer det ting med fettet under lagring. «Gammel» ost er altså bra, mens «ung» ost ikke er det. Tenker det gjelder Brie og denslags.

    Etter en kortvarig blodpropp tar jeg disse tingene alvorlig. Ikke fordi jeg har mye fett i blodet, men fordi det er best å være defensiv i forhold til å få blodpropp igjen. Trange årer er best å unngå. Av flere årsaker.

  32. Iskwew sier:

    Jeg drikker ikke melk, har ikke gjort det på 30 år. På det tidspunktet begynte melken å gi meg ubehag.

    Jeg har også lest at det er bedre i syrnede produkter, som Yoghurt, f.eks. Så lenge man ikke kjøper ferdiglaget med smak, men naturell Yoghurt og eventuelt tilsetter frukt go bær selv. For de tilsetter veldig mye sukker.

    At godt modne oster skulle være bra finner jeg både interessant og bra, ettersom jeg liker det veldig, veldig godt.

    Det høres veldig tidlig ut å få blodpropp E.R., så godt at du er forsiktig. Jeg har for høyt kolesterol, men jeg har veldig mye av det gode kolesterolet, sa legen. Så han var ikke bekymret. Uten at jeg er helt sikker på hva forskjellen er.

  33. Elle sier:

    Iskwew. Jeg og har høyt kolesterol, men fryktelig mye av det gode, så det er ikke usunt. Man må se på forholdet mellom det gode og det dårlige kolesterolet, og vi har altså ikke så mye av det dårlige.

    Jeg handler bare karbonadedeig- ikke kjøttdeig. Ikke bare for alt det kjøttdeig er sammensatt av, men og pga smak og fordi karbonadedeig inneholder 95 kcal per 100 gram, mens kjøttdeig inneholder 200 kcal per 100 gram. Ingen vits med masse unødvendige kalorier, når det sunneste alternativet og er det beste.

  34. Iskwew sier:

    Nei, og det er ikke tvil om at det er det beste også.

    I Brasil gikk jeg til slakteren og kjøpte nykvernet kjøtt av beste kvalitet som ikke var tilsatt noe. DET var godt det.

    Jeg har veldig mye av det gode kolesterolet ja. Uten at jeg skjønner forskjellen helt :o) Men legen sa at det gode beskytter mot det dårlige.

  35. E.R. II sier:

    Disse kolesterolene har forskjellige funksjoner. Både LDL og HDL er transportmekanismer, proteiner som er vannløselige, men hule slik at de fungerer som en slags ferge for å transportere fett til celler og der hvor det trengs. LDL er stoffet som sørger for at fettet som absorberes fra maten og produseres i lever transporteres «ut i kroppen». Mye av dette stoffet kan sørge for at fett akkumuleres på steder der du ikke vil ha det, farligst i cellene i blodårer.

    HDL bidrar til transporten andre veien, fra kroppens celler gjennom blodårene til leveren for utskilling. Tilstrekkelige nivåer av HDL sørger derfor for balanse slik at ikke fettet hoper seg opp på feil sted. Idrettsutøvere er kjent for ofte å ha veldig mye HDL. Da jeg var sprek og holdt på med mye løping og forskjellige former for aktivitet kunne jeg nyte luksusen av å kaste i meg alt mulig godt, mens jeg nå som sedat middelaldersk må jeg være en smule mer forsiktig.

    I tillegg til dette er det stoffer som Lipoprotein(a) som heller ikke er alfor sunt. Det er ikke så mange som plages av dette, men det har med blodets evne til å koagulere, som også har med risiko for blodpropp.

    Enkelte av disse stoffene kan reguleres med kosthold, men mye produseres av kroppen din. Kosthold kan da ha en viss effekt, mosjon kan ha en effekt, men noen stoffer hjelper det bare med farmasøytiske tiltak for å påvirke. Men det er mye individuelle faktorer her, omtrent som om du er født med krøller eller rett hår.

  36. Iskwew sier:

    Takk, E.R. – da kan jeg brått mer om dette, og skjønner hvorfor doktoren ikke er så bekymret for meg.

    Men hvilke matvarer inneholder HDL?

  37. E.R. II sier:

    Iskwew,
    Du spiser nok i liten grad kolesterol. Dette er stoffer som kroppen lager selv. Men du kan påvirke dem, og de vanlige tipsene er å ikke være overvektig, røyke, og få tilstrekkelig mosjon.

    Du kan fjerne trans fett fra menyen. Dette er vanligvis merket som (delvis) herdet fett på matvarer. Leste nylig at NY City er i ferd med å forby herdet fett, McDonalds bruker mye av dette til frityr. Leser du bakpå matvarer at de inneholder herdet eller «partially hydrogenated» fett vet du at det ikke er bra. Disse stoffene forekommer naturlig i små mengder i animalske produkter, men mesteparten som konsumeres er industrielt fremstilt av forskjellige planteoljer. Grunnen til at disse er mye anvendt i næringsmiddelindusti er at de er lette å håndtere i produksjon av bakervarer, og tåler lengre lagring.

    Ting du kan legge til menyen som har positiv effekt er en- og flerumettet fett, et glass vin eller to daglig, og øke mengden fiber i kosten.

    Fett bør ikke utgjøre mer enn en tredel av daglig kaloriinntak.

    Vitaminet B3 skal visst ha positiv effekt på HDL-nivået i blodet. Men dette høres litt skummelt ut, da det kan ha andre effekter som ikke er positive.

Top