Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Om å leve sammen

16.10.06 i Mennesker

Etter helgens debatt, kom jeg til å tenke på et sitat av Martin Luther King, Jr.:

«We must learn to live together as brothers or perish together as fools.»

Det kan overføres til debatten om kvinner og menn. Det handler om å samarbeide, se hverandre og ha respekt for hverandre. Til en viss grad handler det om å endre lover, men mest av alt handler det om å samarbeide. Kanskje ville Martin Luther King, Jr. sagt noe slikt:

«Vi må lære oss å leve sammen som kvinne og mann, eller gå under sammen som tåper.»

Jeg tror personlig at de fleste kvinner og menn klarer det. Om jeg ser meg rundt i vennekretsen, så er det slik at folk får til akkurat det. Den ene svelger en kamel den ene dagen, den andre svelger en den andre dagen. Selv har jeg lite erfaring med dette, skal jeg innrømme, jeg har jo vært alene med sønnen min hele livet hans. Men jeg observerer at folk stort sett får til å samarbeide. Selv når de går fra hverandre, og det er snakk om «deling» av barn.

Så er det noen som ikke får det til, og det er mange vonde skjebner der ute, og det gjelder både menn, kvinner og, ikke minst, barn. Forskning viser at et barn som er kasteball mellom foreldre, får betydelig større problemer enn barn med foreldre som klarer å samarbeide. Og det er jo åpenbart, selv uten forskning. Barn er så utrolig sensitivt på hvordan de viktigste personene i deres liv har det, og det er mor og far. De er lojale, og blir utrygge når de merker at foreldre ikke har det bra. Ingen leser meg så til de grader som en åpen bok som Tigerungen gjør.

Foreldre har det også vondt i slike konflikter, det er helt sikkert. Kvinner og menn. Men menn kanskje mer, fordi menn i mye mindre grad har omsorg for barn, utover å være samværsforeldre. At menn nå ser ut til å ønske det, er veldig bra. Og det ønsket bør det bygges opp under med tiltak. Menn bør ha rett til (sin) lønn under foreldrepermisjon. En større del bør lovmessig allokeres til menn. Og menn MÅ velge å prioritere omsorg for barn. Kvinner MÅ slippe menn til. Normen etter samlivsbrudd bør være delt omsorg, med mindre det er særlige grunner som taler imot.

Døving skal ha for at han setter i gang debatten. Men dessverre tror jeg han forkludrer det som kanskje er hans hovedbudskap, omsorg for barn, ved noen av de mer rabiate utspillene, som det om abort og det å kaste kvinnene ut av hjemmet og inn i krigen.

Når det gjelder selve debatten har den vært veldig personlig. Folk tar utgangspunkt i sine personlige erfaringer, og generaliserer utifra det. Alle kjenner noen som har fåt en veldig dårlig hånd utdelt i livets spill. Menn som er fratatt retten til å se sine barn. Kvinner som flykter fra voldelige menn. Døvigs venn som hadde 5 aborter «bak seg» og savner 5 barn og kvinner som er presset til abort når de ikke ville. Enkelthistorene er mange, og de trekker i alle retninger. Vi må klare å heve debatten over disse historiene. For de kan ikke brukes til generalisering.

Men personlig er det. Det merker jeg når det gjelder abortdebatten. Jeg klarer ikke å forholde meg til at det er mennesker der ute som mener at jeg ikke skulle hatt Tigerungen fordi hans far ikke ville ha ham. Jeg blir rasende og jeg blir sår. For jeg er selvsagt like utrolig glad i Tigerungen som andre er i sine barn. Og bare tanken på at noen mener at han ikke skulle eksistert, gjør meg rasende på grensen til å sprenge et blodkar, eller tre. For han er et fabelaktig og umistelig menneske, uansett hva hans far mener om det faktum at han finnes.

Og det er ikke noe legalt spørsmål, og han er ikke noe juridisk objekt. Det perspektivet klarer jeg ikke å ta på ham. Han er et levende og ytterst verdifullt menneske, for meg og for mange andre.

Heldigvis har andre klart å skrive svært bra om dette, takk til spesielt Tiqui, Rockette og Prinsesse Lea for det. Og takk til Hjorthen for at han kalte det «abort-villsporet». De satte på plass det faktum at Døvings synspunkter på abort er et villspor av eksentriske proporsjoner. Det tar fokus for det som er den mer interessante delen av debatten: Omsorg for barn.

Jeg håper debatten etterhvert kommer inn mer konstruktiv retning, ala det tiqui skisserer i sitt innlegg i går. Den debatten er jeg gjerne med på. Men denne abort-debatten kommer jeg til å holde meg LANGT unna. Jeg har tro på at fruktbar debatt mest finner sted når man har noenlunde samme utgangspunkt, altså ser verden omtrent likt. Og jeg og en del mennesker har åpenbart svært ulikt syn på verden i dette spørsmålet.

Goodwill formulerte i en kommentar veldig godt dette med abort og ansvar for barn:

«Det er helt udiskutabelt at ingen skal kunne tvinge en kvinne til å ta abort, udiskutabelt at ingen skal kunne tvinge henne til å bære fram, og det er virkelig udiskutabelt at ingen far kan fra skrive seg økonomisk ansvar for barnet sitt – bare fordi han ikke ønsket det.»

Jeg skriver bare under på den svært gode formuleringen, uten å føle noe behov for å legge til eller trekke fra. Slik snakker en ekte rollemodell som skjønner at det å være menneske handler om å ta ansvar.

Print Friendly
Del denne posten:

Tagget med:

36 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. bluebird sier:

    Hm….. jeg blir alltid litt intellektuelt nysgjerring når noen sier at noe er udiskutabelt. Er det virkelig udiskutabelt eller er det bare et uttrykk for en posisjon eller holdning som er inntatt uten refleksjon ?
    Jeg hopper over debatten om kvinner kan tvinges til å bære frem barn eller ta abort. Uansett om det er udiskutabelt eller ikke så er det for mange patriarkalske, religiøse,konservative,autoritære og menneskefiendtlige overtoner i den debatten til at den bør vies noen oppmerksomhet.

    Er det derimot udiskutabelt at menn skal ta det økonomiske ansvaret for barn de ikke ønsker ?
    Hvis vi som utgangspunkt antar at handlingen som har frembrakt barnet har vært frivillig men uten at begge partene har hatt en intensjon om å lage et barn, så vil for det første være en assymetrisk situasjon etter at barnet er unnfanget, idet bare den ene parten kan velge om det skal fødes. Men det vil også være et økonomisk incentiv knyttet til å bære frem barnet (offentlige støtteordninger/ lovmessig fastsatte bidrag fra brarnefaren). Det er dyrt å forsørge et barn i oppveksten, og sannsynligvis for de fleste et tapsprosjekt (med noen unntak kanskje). Men for en kvinne som i utgangspunktet ønsker et barn, men som ikke alene kan forsørge det vil bidrag/støtteordninger kunne bidra til at det å forsørge et barn gjennom oppveksten blir et realiserbart prosjekt. Det kan derfor eksistere incentiver til både å få og beholde et barn,dvs at det ikke bare er barnets beste som ligger til grunn for kvinnens valg, men også egeninteresse. En naturlig forlengelse av dette er selvfølgelig at kvinner kan ha incentiver til å villede en mann med hensyn på f.eks. bruk av prevensjon (eks. samlevende par der kvinne bruker p-piller som prevensjon).

    Finnes det så kvinner som tenker på denne måten. Ja sannsyligvis. på samme måten som det finnes men som ikke er villige til å akseptere det økonomiske ansvaret i en situasjon der et barn er unnfanget ved et uhell og kvinnen ikke kan akseptere en abort av f.eks. livssynsmessige grunner.

    Er det så udiskutabelt at mannen skal akseptere det økonomiske ansvaret i en situasjon der han bevisst er blitt feilinformert ? (om prevensjon) ? I Mange andre situasjoner i samfunnet vil det å gi falsk informasjon føre til straff. Eks. økonomiske misligheter, svindelforsøk, osv. Det er faktisk hverken innlysende eller udiskutabelt for meg at dette ikke skal gjelde i forbindelse med barnefødsler.

    Når det gjelder denne situasjonen så er jeg personlig av den oppfatning at en mann for barnets del uten protester skal akseptere sitt ansvar (både for barnet og for de økonomiske konsekvensene (og rette bebreidelsen mot seg selv for dårlig dømmekraft når det gjelder personer han omgås)

    Det er videre selvsagt nesten umulig å vurdere personers intensjoner og korrektheten av informasjon som gis i en slik situasjon, og en sjablonløsning (lovmessig fastsatt bidrag) vil sannsyligvis være til beste i det store flertallet av slike situasjoner.

    Mer er det udiskutabelt. Neppe.

  2. Goodwill sier:

    Bluebird: Jeg synes dette blir en litt teoretisk diskusjon, og tenker ikke gå videre i den. Jeg kan godt være med på at «udiskutabelt» er et uttrykk for min holdning til temaet, og slik jeg forstår deg har du den samme holdningen.

    Selvsagt kan man diskutere. Man kan diskutere til man blir blå, det har vi sett her denne helgen. Det får fram mange synspunkter, mange underlige synspunkter (igjen min mening). Kanskje er det viktigste med debatten at den setter igang tankeprosesser, at man går noen runder med seg selv, og tenker «hva betyr dette egentlig?»

    Jeg tror ikke det er særlig vanlig at kvinner bevisst villeder menn for å skaffe seg barn. Det er selvfølgelig tenkelig, men neppe særlig alminnelig. Jeg mener det er rimelig kjent at det kan bli graviditet også gjennom one-nights stands, og at en mann som ikke er interessert i det må kunne ta ansvar for det selv. Så enkelt er det. Og er man med på leken så får man faktisk tåle steken.

    Og til slutt, hvordan det er mulig å ville fraskrive seg ansvar for et barn man har vært med på å lage, ønsket eller uønsket, ikke ville ha noe å gjøre med sitt barn som vokser opp, ikke ville kunne glede seg over å ha skapt et levende menneske i verden, det er for meg en gåte.

  3. Tiqui sier:

    Bluebird, noe som er udiskutabelt er kjensgjerningene at sex _kan_ føre til graviditet. Med eller uten prevensjon er dette en reell mulighet selv om begge parter tar de forhåndsreglene de kan. Naturen kan av og til spille oss et puss. Dette må være utgangspunktet når man skal diskutere, hvis man skal. Det følger av dette at både mann og kvinne må være forberedt på at sex kan føre til graviditet og den aller sikreste måten å unngå dette på er å ikke ha sex. Dette betyr at både mann og kvinne bør velge seg sine seksualpartnere med omhu for å slippe å havne i en slik uheldig situasjon at graviditeten er et faktum og et valg må tas.

    Mannen kan ikke sies å ha blitt villedet i forhold til dette punktet. Prevensjon er nyttig, men ikke en 100% vanntett løsning. Kun seksuell avholdenhet er 100%. Velger man likevel å ha sex, så må man være forberedt på at graviditet kan bli resultatet. Selvsagt bør både kvinner og menn ta ansvar for sin seksualadferd, bruke prevensjon når det er nødvendig og være åpne om hva som brukes og hvordan. Det er likevel fullt mulig at sex fører til graviditet selv om det er mindre sannsynlighet for det.

    Har man valgt å ha sex, så har man tatt et valg man må ta ansvar for følgende for. Jeg tar for gitt at det er udiskutabelt at seksuell omgang skal være frivillig for begge parter. I tilfelle voldtekt befinner man seg i en helt annen diskusjon – den tar jeg ikke her. Gitt at man har sex av fri vilje har man også et ansvar for eventuelle konsekvenser av den handlingen. Lev med det.

    Ansvar, samarbeid og omsorg – la oss få til det uten å angripe hverandre fra hver vår skyttergrav.

    Iskwew: Flott oppsummert! Jeg oppdaterer fortsatt linker og det dukker nok opp flere edru og gjennomtenkte bidrag når folk får summet seg litt.

  4. Goodwill sier:

    Der traff du spikeren på hodet, Tiqui!

  5. bluebird sier:

    goodwill : Teoretisk eller ikke, jeg er sannsynligvis ikke klar nok i hovepoenget mitt. Det å erklære noe for udiskutabelt fremmer sannsynligvis hverken debatten om viktige tema (som jeg mener det er, selv om de er brakt frem på en litt for populistisk måte, ref. Døwing og Harrytass overskriften) eller ideen om bedre samarbeide. Naiv som jeg er, tror jeg fremdeles på den opplyste redelige debatten, og mindre på demonstrasjoner av gode personlige holdninger (med alt hva det innebærer av moralske standpunkt).

    Tiqui : Har du hørt uttrykket «buyer beware» ? Hvis vi kjøper noe i en butikk har vi selvsagt et ansvar for handlingen vår, inkludert det å skaffe seg nok informasjon om hva vi kjøper slik at vi kan vurdere risikoen selv. Men det tillater ikke butikkekspeditøren å lyve for oss om produktets kvalitet.

    Og det er selvsagt en lang rekke paralleler til dette. Lovverket tar høyde for at svik, bedrag og løgn er menneskelig egenskaper som kommer til uttrykk i en lang rekke sammenhenger. Og i noen tillfeller er det faktis også straffbart å forlede noen. (og det gjelder både for menn og kvinner).

    Men igjen, jeg er for klarere analyse og mindre moral i denne debatten.

  6. Iskwew sier:

    Bluebird:
    Barnelovgivningen, inklusive den om bidragsplikt, er konstruert for å sikre barnets beste. Altså: Alle barn å sikres økonomisk, det er ansett som barnets beste. Og de som først og fremst gjøres ansvarlige for det, er barnets foreldre.  Uavhengig om de ønsket barnet, eller ei.  Om det så er at foreldrene ikke er i stand til å ta vare på barna, trer samfunnet inn, enten ved økonomisk støtte, eller andre tiltak for å sikre at barnet har det så bra som mulig.  Så kan man jo selvsagt mene at den lovgivningen er feil, og jobbe for å endre den.

    Det mest surrealistiske med hele denne debatten har for meg vært:

    * Mange menn sliter med å kunne ha et godt forhold til sine barn, fordi praksis i barnefordeling er slik at kvinner ofte har omsorgen alene, og menn er samværsforeldre. Disse mennene ønsker inderlig et nærere forhold til sine barn.

    * På den andre siden ser det ut til at en del menn ønsker å velge bort barn, dersom det passer dem.

    For meg blir dette helt snurrig. Det er til og med slik at det noen ganger er de samme menn som har begge synspunktene.

    Jeg synes som sagt som Goodwill, at dette er udiskutabelt. Og det er ikke en intellektuell eksersis for meg. Det handler om hva jeg synes er rett, riktig og etisk. Selvsagt betyr ikke det at andre ikke kan finne det diskutabelt.

    Goodwill:
    Vi synes det siste du skriver, er like gåtefullt. Men muligens er det rasjonelt for noen, hva vet jeg.

    tiqui:
    Vi er selvsagt helt på linje her – det handler om valg og det handler om å ta ansvar for de valgene.

    Bluebird:
    Mye i denne debatten er som jeg ser det, en etisk diskusjon. Vi kan ikke la være å ta den debatten. Dette handler ikke om teoretiske problemstillinger, men om veivalg, og ikke minst om sprell levende barn. Når noen synes å mene at min sønn ikke skulle eksistert (ja selvsagt er dette personlig!) så handler det om moral og menneskesyn. Intet mindre.

  7. bluebird sier:

    Iskwew : Jeg er enig i at det også er en etisk diskusjon.
    Men, og dette er det som er blitt det store spørsmålstegnet for meg etter denne debatten, er hvordan den kan føres på en fornuftig og konstruktiv måte.

    Når jeg leser kommentarene her, på tilliggende (lenkede) blogger og etter artiklene i Aftenposten/Dagbladet så slår det meg mest av alt at hvis vi gjør det til en ensidig etisk/moralsk debatt så vil det nødvendigvis bare forsterke den polariseringen som fremkommer i debattene. Jeg nevner i rask rekkefølge : feministmafia, maktsyke kvinner, neandertalmenn, menn som ikke vil ta ansvar for barn, femimenn, ja du ser sikkert tegningen. Alle som har ytret disse tingene i løpet av debatten representerer selvfølgelig de riktige holdningene ?

    Mitt enkle standpunkt er at man sannsyligvis når lengst ved å diskutere hvordan man reellt sett kan endre praksis, ikke hvilke holdninger som er korrekte (uansett hvor personlig engasjert man er). Holdningsdebatten har vi vel sett utspilt i media i de siste dagene, og jeg synes egentlig ikke at det var et pent syn (på noen av sidene).

    En liten selvkritikk til slutt, det er kanskje litt feigt å fremme disse synspunktene her, hvor jeg tross meningsforskjeller blir sivilisert behandlet i debatten i stedetfor å kaste meg ut i tabloid debatten. Vel neste gang kanske.

  8. Iskwew sier:

    Det synes jeg er et veldig betimelig poeng, Marion, og godt inne i den røde tråden som heter «avsvar for egne handlinger»,. Og jeg kan ikke skjønne at det er mange som som får barn for å «redde økonomien», jeg kan ikke helt skjønne hvordan de skal få det til. I hvert fall skjønte jeg før jeg fikk Tigerungen at det kom til å koste penger. Men jeg fikk ham jo så definitivt ikke av den grunn :o) Jeg fikk ham fordi han var et svært ønsket barn, for 50% av foreldrene sine. Det vi si meg.

    Og du glemte en ting, de skal ha fritidsaktiviteter. Det er ikke billig.

    Så dette synes jeg i hvert fall var en rød tråd.

  9. Tiqui sier:

    Bluebird: Å kaste seg ut i debatten der debatten mest går for å henge ut meddebattanter fører jo ikke frem, så selv om man har ulike meninger skjønner jeg godt at du heller vil debattere der man blir behandlet med saklighet og respekt! Det er mange som kunne trengt debatt-trening med ordstyrer… *ler*

  10. Iskwew sier:

    bluebird: Det er jeg enig i, vi må være konstruktive og si: Hva kan vi gjøre med det? Egentlig er jeg bare steil på ett punkt, og der er jeg ikke tilsnakkendes en gang (på grensen til å slette kommentarer om nødvendig) og det er når det gjelder at en mann skal kunne tvinge en kvinne til enten å ta abort, eller til å bære frem et foster. For iblandet i denne debatten er selvsagt min og mange andres personlige opplevelser. Jeg blir til en illsint tigermor av slike kommentarer. Jeg er da bare et menneske :o)

    Jeg fikk både pepper og kanel selv nede i tråden, som brått ble så lest og kommentert. Det tåler jeg.

    Jeg behandler alle med respekt, dersom jeg behandles med respekt, og dermed har jeg ingen grunn til å ikke behandle deg med respekt :o) Du har jo bidratt med mange interessante tanker.

  11. Iskwew sier:

    Forøvrig har jeg reflektert litt over at de som skriver, karakteriserer og bedømmer meg her i bloggen min, gjerne gjør det i total anonymitet. Kanskje karakteristikkene ikke hadde vært like krasse om jeg satt foran dem? Det er noe med at denne anonymiteten gjør at det er mye lavere terskel for å legge fra seg vanlige sosiale hemninger og bruke språk og effekter man ikke ellers ville brukt. Det ser du i nettavisenes kommentarspalter. Blir det slik her, legger jeg ned virksomheten!

  12. bluebird sier:

    Jeg har egentlig tenkt å gå hjem nå, men kan ikke dy meg for dette til slutt.

    Marion : Det er to ting som er verdt å ta med i betraktningen når det gjelder økonomiske vurderinger og barn.

    1. For en som ønsker seg barn men ikke har store nok inntekter til å ha råd til det vil være naturlig å se på bidrag/offentlig støtte som den margianlinntekten som er nødvendig for å få det til. Og ja, denne kommentaren er ikke seriøst ment.

    2. Økonomisk taori endrer seg til å ta høyde for at mennekser ikke er rasjonelle, nyttemaksimerende, beslutningstakere i alle situasjoner. Og det kan kansje gjelde her også ?

  13. Marion sier:

    Dette er kanskje ikke den røde tråden du ønsker deg, Iskwew, men jeg undrer meg stort over alle debattanter som fra tid til annen snakker om de økonomiske gevinstene ved å få barn.

    Det koster masse penger å ha barn – langt mer enn man får i statlig støtte. Greia med den statlige støtten er jo at den tildels skal dekke de *nye* utgiftene som oppstår når det kommer et barn. Å være alene om omsorgen koster deg også mer enn å dele den med noen.

    Barn skal ha mat og klær, og de vokser veldig fort ut av klærne sine. De skal ha en seng å sove i, de skal fraktes trygt og praktisk fra a til b, de skal gå i barnehage og på SFO, de skal ha billetter på tog, fly og trikk – de eventuelle få som blir gravide for pengenes skyld skjønner nok ganske kjapt at det var tidenes bommert.

  14. Undre sier:

    Iskwew: Du har min fulle støtte i denne debatten!

  15. Iskwew sier:

    Takk, Undre :o))

  16. Undre sier:

    Det skulle bare mangle!

    Jeg har visst det lenge, men måten du har håndtert denne debatten på har virkelig vist hvilket kvalitetsmenneske du er, tigermor Iskwew!

  17. Iskwew sier:

    *rødmer*

    Det var da en utrolig flott og hyggelig attest, Undre! Takk :o)

    Og det er INGEN som kødder med Tigerungen min altså.

     

  18. Undre sier:

    Nei, guri, nå er det vel ikke lenge før folk begynner å bråke om at jeg er i Iskwew-haremet, eller noe.

    Kanskje det er best jeg sitter på et annet kafébord en stund …

    ;-P

    Nei, pokker jeg har fin plass her jeg sitter. God utsikt ut i lokalet og gata utenfor, og så begynner det å nærme seg vinteren og da er det lite fristende å forlate den godt oppvarmede stolen min for å varme opp en ny.

    😀

  19. Iskwew sier:

    Nei, du må da IKKE tenke på å forlate dette kafebordet! Sitt bare rolig du, se på verden, nyt varmen. Og så kan det jo hende jeg skriver noe om tilgivelse igjen, og da kan du jo freeeese litt.

    Jeg liker dessuten faste kunder mye bedre enn flyktige kunder som kaller meg dum, kunnskapsløs og patetisk :o))

  20. Undre sier:

    Haha!

    Tilgivelse, ja.

    Don’t get me started.

    Slenger du på litt sidemåls-bashing også, så er vi nesten i mål. 😉

    Jeg er nok av den lojale kundetypen, ja. Jeg har til og med Coop-kort.

  21. Undre sier:

    Og «for the record»:

    Du er ikke «dum, kunnskapsløs og patetisk», Iskwew!

    Fy skam, til de som sier annet!!!

  22. Iskwew sier:

    Ja, det var den sidemåls-greia også! Der har vi vaffal et par ting.

    *sender over en nylaget americano fra etablissementets espresso-maskin*

    Eller hva du ellers måtte ønske!

  23. Iskwew sier:

    Nei, jeg tror da ikke det selv heller – og det skal mye til at en tilfeldig, anonym nettdebattant fra tux.aftenposten.no skal få meg til å tro det.

  24. Iskwew sier:

    Her er den, Marion.

    Den viser at undre og jeg kan være som villkatter innimellom.

    *ler*

  25. Goodwill sier:

    Hmmm…Café? Her?

    Dobbel espresso? :-))

  26. Iskwew sier:

    Selvsagt, Goodwill! Faste gjester behandles på en måte som gjør at de bør føle seg som om de er kommet til kaffehimmelen.

  27. Goodwill sier:

    Mmmmm! Sånn kjennes det også! :-)))

  28. Iskwew sier:

    Jeg tenker espressomaskinen og domenekafeen er mine beste investeringer dette året :o)

  29. Undre sier:

    Av og til er det veldig godt, og ikke minst, sunt å vise at man er uenig med noen man ellers er veldig enig med og liker veldig godt. 🙂

    Det viser at relasjonen er ærlig.

  30. Goodwill sier:

    Jeg tenker du har gjort mange andre gode investeringer også jeg. Bare nevner sykkelopplæringen av Tigerungen. Krevende investering, men god og langsiktig avkastning 🙂

    *jeg begynner å lære språket, ser du!*

  31. Iskwew sier:

    Undre: Total enighet om alt, er jo kjeeedelig. Det lærer ingen noe av. Men noen ganger er det godt at noen er enige, det må jeg virkelig si :o))

    Goodwill: Du går meg vel snart i næringen, tenker jeg! Det er jo livsfarlig å lære ingeniører disse begrepene, de har jo nok overtak som de har, der de tenker stort og vidt og bredt.

    Jeg tror faktisk at investeringen i sykkelopplæring vil vise seg å være en av mine bedre, selv om prosjektet var særdeles krevende. For sannelig, det kom jo umiddelbart cash flow, i form av strålende smil, lykkelig gutt, lykkelig mor og dessuten vaffelpauser :o)

  32. Goodwill sier:

    Hehe – det farlige er vel helst når ingeniøren tror han virkelig har snappet opp noe lurt, griper det begjærlig og anvender det feil…sånt blir det mageplask utav!

  33. Marion sier:

    Nå lurer jeg veldig på hva denne sidemålsdiskusjonen har dreid seg om.

  34. Undre sier:

    *^^*

    (… smilefjes med smilerynker om noen skulle lure …)

  35. Iskwew sier:

    Hehe Goodwill, det har du rett i. Men det kan jo være morsomt. Noen ganger er det jo bare å vente til snubletråden slår inn.

    Godt du forklarte det smilefjeset, Undre :o) Det var litt uklart, jeg trodde en stund det var en liten frosk.

Top