Så ikke kom her og snakk om kjønnsnøytralitet! For ingenting (så godt som) er kjønnsnøytralt,uten at det skal være noe negativt…

*puh*

Jeg har ikke sett store undersøkelser som viser at det er synderlige forskjeller på menns og kvinners intelligens. Så dermed forutsetter jeg at det ikke er vesentlige forskjeller, og at det dermed ikke er noe grunn til at det skal være så vesentlige forskjeller mellom skoleresultater.

Vel, egentlig gjør jeg ikke det, men jeg trengte å finne på en gal mening om noe som faktisk er veldig faktabasert og åpenbart. Sånn at jeg virkelig og ordentlig kunne “mene” noe som var klart feil, og der det var klart at det å “ha en mening” uten kunnskap ble bare tull.

Hvis vi forutsetter en fast, målbar definisjon på intelligens blir også fordelingen av intelligens mellom menn og kvinner et rent faktum. Innenfor det vi klarer å gjøre av måling – som er en hel del – er det klare forskjeller i fordelingen av intelligens mellom menn og kvinner.

Hovedforskjellen er at menn har høyere spredning – de dummeste menneskene er menn. De smarteste menneskene er også menn.

Det er noen klare forskjeller i typen intelligens, også: Kvinner er sterkere verbalt, menn er sterkere rommessig (“spatial intelligence”).

Og det er pekere som går mot at det faktisk er en forskjell i gjennomsnittlig g-faktor også. Altså: Total intelligens ser, såvidt, ut til å være forskjellig. Kvinner ser gjennomsnittelig ut til å være såvidt under menn. Dog, det er relativt lite dokumentasjon, og det er en minimal forskjell (

Forøvrig kommer du jo med null, niks og nada selv.

La oss være enige om at vi IKKE lar debatten ligge, dette er en viktig debatt. Og i et konstruktivt spor som nå, er det mulig å føre den i noenlunde rimelige former.

Du hadde noen veldig gode, og konstryktive poenger her, synes jeg. Dette med et ulike verdier og behov, som til dels er i konflikt med hverandre, er det som gjør at disse omsorgskonfliktene oppstår. Og det er jo de som skal forvalte lovverket sitt dilemma, hele tiden. Det er basert på skjønn. Og samfunnet har i forhold til lovene stort sett bare definert en verdi veldig sterkt, og det er at det skal være til barnets beste. Det er grunnpilaren i alle lovgivning om dette. Barneloven vil bare endres til f.eks. delt omsorg for barn som norm, dersom lovgiverne anser at det er til barnets beste.

Men hva er til barnets beste? Det vil alltid være skjønn. Og det vil som regel stå to foreldre der, som vil det beste for sine barn. Jeg tror altså at grunnen til at omsorg er skjeft fordelt i dag, mellom mor og far etter samlivsbrudd, er at kvinner historisk har hatt et nærere forhold til barna enn menn. Men det er i ferd med å endres. Jeg synes det har vært en sterk utvikling når det gjelder omsorg for barn bare på de siste 10 årene. Det er mer akseptert at menn tar ansvar på barn, det merker jeg på jobben. Nå for tiden er det svært få møter som varer til etter 4, for det er aksept for at de fleste henter barn. Slik var det ikke for 10 år siden. Noen skjedde da man innførte tvungen pappa-kvote i svangerskapspermisjonen. Det ble mer akseptabelt for menn å ha omsorg for barn.

Uansett, barnelovgivningen er og må forbli fokusert på barnets beste.