Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Mona Levin bør gi seg selv munnkurv

Nå tror jeg snart det er på tide at Mona Levin gir seg selv munnkurv. Grunnen til det er at de mer eller mindre krakilske utspillene hun kommer med, har stikk motsatt effekt av hva hun sikkert ønsker. Hun roper Ulv, Ulv! så til de grader at det er vanskelig for den gemene hop å skille klinten fra hveten.

Hun sier at Gaarders kronikk er det verste hun har lest siden Mein Kampf. Altså mener hun at Gaarder er på nivå med Adolf Hitlers planlagte folkemord, når han skriver en kronikk i en norsk avis i 2006. Man kan mene mye om Gaarders kronikk, den var skarp i formen, men at det skulle være som et planlagt folkemord er å tøye strikken rimelig langt.

Så sier hun nå i helgen at «Hatet mot Israel er i visse kretser så rabiat at det har resultert i et økt hat mot norske jøder. Når en internasjonalt anerkjent forfatter som Jostein Gaarder skriver sine kronikker, legitimerer det på en måte et slikt hat. Nå ser vi resultatene.» Altså, hun sier indirekte at det at noen splitter pine gale mennesker skyter hull i den jødiske synagogen, er Gaarders feil. At hun benekter at hun har ment det som en dirkete kobling, det hjelper ikke synderlig, tatt i betraktning at hun innrømmer å ha sagt dette.

Det virker på meg som om Mona Levin ikke setter pris på ytringsfrihet, som er en av kjerneverdiene i det norske samfunnet hun har levet hele sitt liv i. En så overdrevent negativ reaksjon som den hun kommer med på Gaarders kronikk, har jeg ikke sett maken til, vedrørende en ytring godt innenfor grunnlovens rammer for ytringsfrihet. Godt innenfor.

Hun sier at Israel-kritikk skaper jødehat, og at Gaarder er det verste hun har lest siden Mein Kampf. Hun snakker om at norske jøder med urette identifiseres med staten Israel, samtidig som hun selv bruker koblingen fordi hun snakker om den jødiske staten Israel og ikke nasjonalstaten Israel.

Videre sier hun: «Slik jeg ser det kan Gaarders kronikker, debatten i kjølvannet av dem og den norske venstresidas enøyde kritikk av hele midtøsten-komplekset til fortrengning av alle andre konflikter i verden, ha bidratt til en legitimering av voldshandlinger rettet mot jøder.»

Nå er det slett ikke bare venstresiden som kritiserer Israel, det gjør selv den gamle høyre-statsministeren. Det er mye å kritisere Israel for. De agerer i stor grad på tvers av folkeretten, og det har de gjort i 40 år. Og å si at kritikk av nasjonalstaten Israel bidrar til legitimering av voldshandlinger rettet mot jøder, er å gi uttrykk for at hun øsker å frata kritikere av staten Israel retten til å ytre seg.

Jeg forbeholder meg retten til å kritisere nasjonalstaten Israels handlinger uten at Mona Levin dermed har rett til å stemple meg med «jødehater» i pannen, eller si at jeg legitimerer jødehat. Snarere tror jeg hun selv bidrar til det, fordi folk nok ikke identifiserer seg med det bildet hun tegner av Jostein Gaarder eller av de som har kritiske tanker om staten Israel. Og ser med forbauselse på disse overdrevne og lettere krakilske utspillene, der hun æreskjeller den ene etter den andre, uten å forstå hvorfor reaksjonen er så sterk. Reaksjonen virker bare overdreven, paranoid og fullstendig mot sin hensikt.

Forøvrig slår det meg at det hun gjør er akkurat det samme som Israel gjør: de straffer hele folket for det noen gale mennesker sprer av død og ødeleggelse. Hun sier at Gaarder, Willoch og jeg, på grunn av vår Israel-kritikk, legitimerer voldelige anslag mot et jødisk gudshus i Oslo. Det gjør vi selvsagt ikke, noen av oss.

Det gjelder å se bjelken i sitt eget øye og ikke bare splinten i andres.

Hva er det igjen å si den dagen det virkelig store og avskyelige anti-semittiske dyret viser sitt stygge hode igjen? Ingen ting. For alle karakteristikker er allerede brukt opp på en forfatters kronikk i Aftenposten.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

10 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. sonitus.org » Blog Archive » Mona Levin bør gi seg selv munnkurv | 25.09.06
  2. Alf Ivar online » Bloggarkiv » Hva Gaarder egentlig sa | 01.10.06
  1. din venn Ole sier:

    Tror de norske joedene burde bytte talskvinne snart, kan umulig se for meg at Mona Levins kommentarer gjoer annet enn aa skape irritasjon ovenfor hennes (og indirekte Israels) arroganse.

    Siden jeg har vaert i Auschwitz i dag foeler jeg meg godt nok informert til aa si at det ikke er store likheter mellom Gaarder og Hitler.

  2. Iskwew sier:

    Jeg tror vel gjerne hun har utnevnt seg selv til talskvinne, og som hun holder på nå, gjør hun ikke situasjonen bedre for norske jøder.

    Å si at det Gaarder skrev er det verste siden Mein Kampf, faller på stengrunn på sin egen urimelighet.

  3. Milton Marx sier:

    Det er med Mein Kampf som med Das Kapital: De færreste har virkelig sett et eksemplar. Personlig tror jeg det er helt stuerent å si at Garders kritikk er verre enn Mein Kampf, spesielt dersom man ikke sier hvilken utgave man snakker om! Hitler og gutta forstod nemlig det som Gaarder ikke oppfattet: Man tilpasser budskapet til mottakeren. I Mein Kampfs engelske utgave var alt som ikke ble ansett som spiselig rensket bort. Dette var 80% av teksten!

    Gaarders logikk er spennende nok i seg selv: Han erklærer at han støtter Israels grenser fra før 67. Hvordan går det an å anerkjenne Israels grenser på et gitt tidspunkt, uten å kritisere de som angriper de samme grensene?

    Jeg blir trist når jeg i dag ser hvordan antisemittismen får bre seg, og hva som den norske venstresiden mer eller mindre bevisst lukker øynene for. Det finnes tre poster om Hamas’ charter hos Miton Marx, hvorav det kan være greit å starte med denne.

    Inntil videre har jeg ikke sett eller hørt om noen norsk nazi-propaganda – uten at jeg har lett særlig – som overgår Hamas’ charter. (Trolig vil man ikke finne noe slikt, fordi det trolig ville være lovstridig). Men nå er Hamas i statsbudsjettet!

    Les litt i Hamas’ charter. Det finnes link i den nevnte posten. Vurder deretter hva som vil være et passende svar hvis du skulle møte ei palestinsk ungjente som nektes utdannelse om 15 år fordi Hamas har innført sharia og gjort de palestinske områdene til en muslimst stat.

    God norsk likestillingspolitikk?

    Bortsett fra det synes jeg ikke man skal bli så rasende over at Palestina-vennnene stemples som antisemitter og nazi-lakeier. Tross alt hadde Arafatt & co så sterke bånd til naziztiske krigsforbrytere at det ville være vanskelig å ta på dem uten å bli skitten på fingrene!

    Willoch? Mannen bør beskyttes mot seg selv. Måtte min egen alderdom bli mindre uskjønn!

  4. rr sier:

    Utrolig, du kan umulig være i balanse

    • Iskwew sier:

      Jo takk, jeg er fullstendig i vater, og noterer meg at det blir aktivitet i en tråd som er over to år gammel. Ettersom damen jeg skrev om da, kaller Willoch rasist og sier at det mener alle norske jøder. Det tror jeg ikke hun har grunnlag for å si.

  5. iver sier:

    mona levin burde absolutt gi seg selv munnkurv ja, hun har jo mistforstått willochs uttalelse ang obamas stab totalt,mener det er ganske «typisk» for jødiske samfunnet å klassifisere ALLE som kritiserer israelske stats ( IKKE folket generelt) handlinger som antisemittisk, man er da ikke «jødehater» fordet om man kritiserer visse elementer i israels valg av maktbruk & behandling av gaza’s befolkning???

    • Iskwew sier:

      Jeg tror denne stemplingen av all Israel-kritikk som antisemittisk er farlig, fordi den gjør det umulig å gjenkjenne den virkelige antisemittismen når den dukker opp.

  6. Kjetil Kjølsø sier:

    Mona Levin er en levende selvmotsigelse. Først så vil hun ha seg frabedt all kritikk for det staten Israel gjør fordi hun ikke har noe med dem og gjøre, et halvt sekund senere med ett brennende hat i øynene, forbanner hun alle muslimer og sier hun støtter Israel i alt de foretar seg.

    Dernest så prøver hun å kneble all Israelkritikk ved å stemple alle som kritiserer Israel for antisemitter. Dette er forøvrig en velkjent tåkeleggings-taktikk for Israelvenner når det ikke lengre finnes argumenter for å støtte Israel.

    Jeg synes dessuten denne utvanningen av antisemitisme-begrepet er skammelig overfor de stakkars jødene som ble utsatt for Holocaust og ekte antisemitisme. Mon tro hvordan de opplever at disse Israel-vennene misbruker begrepet antisemitisme så voldsomt mye. Det er jo om ikke lenge stuerent å bli kalt antisemitt, i.o.m. den gamle definisjon på jødehat ikke lengre gjelder, men istedet er ensbetydende med Israel-kritikk

Top