Comments on: Goodwill gjesteblogger om Midt-Østen og naboskap

By: Iskwew

Iskwew — Tue, 29 Aug 2006 21:49:23 +0000

Om du så dokumentaren på nrk1 i dag, er du vel kanskje enda mer sikker på at det meste er blåøyd. På den ene siden Sharon som spilte renkespill for å ta Arafat. På den andre siden selvmordsarrangøren til Hamas som smilende forklarte hvordan de hadde kledd ut en selvmordsbomber som kvinne. Og så litt Powell som forsøkte å megle, med en Bush som stort sett er opptatt med å krige mot alt.

By: Iskwew

Iskwew — Tue, 29 Aug 2006 15:30:26 +0000

Ja, denne ropingen om antisemittisme begynner å bli slik at du får en heidundrande Ulv,Ulv-effekt.

Det Rabin gjorde, som var helt unikt, var at han gikk i fredsforhandlinger, selv om Israel ble angrepet, enten utenfra eller innenfra. Mannen svelget kameler i det jeg tolket som ekte fredsvilje. Eller kanskje krigstrøtthet? Ikke vet jeg. Uansett – han ga ikke opp fredslinjen, selv om alt ikke var fred og fordragelighet. Og så ble han skutt av en ekstremist, en av sine egne. Og da var det ikke lenger noen samlende, sterk kraft i Israel.

Israel trenger en Rabin.

By: Goodwill

Goodwill — Tue, 29 Aug 2006 14:07:49 +0000

Ja, det er det som er kjernen, og det er det bare Israel som kan gjøre noe med. Og de roper bare opp om antisemittisme hver gang noen kritiserer dem.

By: Iskwew

Iskwew — Tue, 29 Aug 2006 13:59:14 +0000

Der minte du meg på noe jeg skrev om å ta ansvar for egne handlinger, Goodwill. Om alle skylder på alle og ingen tar ansvar for egne handlinger, fordi det ikke "er min feil" så er står man bare og glor olmt på hverandre i rettferdig harme. Problemet til de palestinske selvstyremyndighetene er jo at Israel holder dem ansvarlige for absolutt alt som skjer, enten de kan kontrollere det eller ikke. Og bruker det som påskudd til angrep.

By: Goodwill

Goodwill — Tue, 29 Aug 2006 13:53:38 +0000

Konfliktløsning handler som regel om å få partene til å gå i seg selv, og se hva en selv kan gjøre for å bidra. I så måte er det kanskje håp når man leser denne artikkelen i Aftenposten idag http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/midtosten/article1438261.ece
hvor en Hamas-talsmann oppfordrer palestinerne til å se på seg selv – ikke israelerne – når skyld skal fordeles. Han stiller også spørsmålet ved nytten av å fyre av raketter inn i Israel – raketter som gjør liten skade, men som fører til mange ofre på palestinsk side når Israel går til motangrep.

Jeg synes det er ille, men kanskje nødvendig, at den svake part må gå foran og vise vei for at den sterke skal våkne?

By: Tiqui

Tiqui — Tue, 29 Aug 2006 07:47:14 +0000

Flott innlegg, Goodwill! Kanskje noe naivt som du sier i forhold til alle skjulte agendaer, men det er jo det som er med skjulte agendaer at de er skjult. Så de kan man ikke forholde seg så mye til. Men du har forenklet bildet og vist hvor enkelt og vanskelig det er på samme tid. Ønsket om fred og ønsket om respekt fra andre begynner ved å vise fred og vise respekt for andre. Det begynner med tilgivelse, forsoning og raushet, ikke hevn, blindt hat og vold.

Midtøsten-situasjonen virker så fastlåst og så håpløs at jeg ofte ikke orker å lese om den. Den minste spire til håp blir lagt i grus ved neste avisutgivelse, og det er utrolig vanskelig å skissere realistiske muligheter for løsninger i praksis. Men det er kanskje da man må sette seg ned og si som så: Slik er situasjonen, la oss gå tilbake til basics. Hva skaper et godt naboskap? Og der har du gjort en flott innsats!

By: Iskwew

Iskwew — Tue, 29 Aug 2006 07:13:27 +0000

Ja, jeg tror initiativet må komme fra Israel. De må bruke sin maktposisjon som basis for å gjøre fremskritt i fredsprosessen. Strekke ut en hånd.

Var jeg israeler ville jeg spurt meg hva slags samfunn vil vi ha? Et samfunn der vi lever i evigvarende krig, eller et samfunn der vi lever ved siden av våre naboer, i fred. Om man vil det siste, må noe drastisk skje.

By: Goodwill

Goodwill — Tue, 29 Aug 2006 07:07:03 +0000

Jeg tror du har helt rett, det er den eneste mulige veien. Erkjennelsen må vokse fram både hos dem som styrer og hos folket, og man må sette strek over det som har vært for å kunne oppnå det altoverskyggende målet, å kunne akseptere hverandre og leve med hverandre.

At palestinerne velger Hamas slik Israel opptrer nå er ikke rart. De er trykket så langt ned at de ikke har mer å forhandle på, da blir desperate handlinger siste utvei. Det er derfor jeg legger ansvaret for ny kurs på Israel. Det er de som har ressursene til det. De må bare skjønne at det er tilderes eget beste å bruke dem…

By: Iskwew

Iskwew — Tue, 29 Aug 2006 06:57:52 +0000

Det var jo et forsøk på fred og forsoning da Yitzhak Rabin var statsminister i Israel. Han var jo en gammen haul som hadde forstått det dette ville ende i fordervelse om ingen strakk ut en hånd. Bildet av Rabin som svæææært motvillig tok Arafat i hånden er ikke til å glemme, for det viste en mann med vilje til fred, tross alt. Men så ble jo han myrdet, og siden har det bare gått en vei. Jeg tror det er helt nødvendig at det vokser frem en fredsvilje i det israelske folk, for dom du sier, de har en sterk militær-makt, og de vet å bruke den. Og det kommer de til å fortsette med, så lenge folket ikke sier nei, og de støttes av USA.

USA har forøvrig ikke hatt en aktiv Midt-Østen politikk siden Bush ble president. Dermed får Israel ture frem som de vil. Det er tragisk. Bush har betydd mye negativt på mange, mange områder. Og israel-lobbyen er utrolig sterk i USA.

I de palestinske områdene er fortvilelsen så stor at deres eneste løsning når de skal velge ledere er å velge Hamas. For det kan Israel i stor grad takke seg selv, tror jeg.