I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
i hvert fall om vi ser bort fra at togtidene er omtrent som før, det vil si hver time på hverdager og hver annen time i helgen og på kveldene.
Som O! allerede har slarvet om, har jeg altså vært en tur på landet, det landet der jeg vokste opp. Det ligger omtrent en time nord for Oslo, enten du kjører tog eller bil. Tigerungen har vært på frydefullt besøk hos mormor, før skolen begynner, og jeg reiste opp i går for å hente ham.
Stedet er ikke til å kjenne igjen. De har bygget nye leiligheter langs Glommas bredder for hver gang jeg er der, så det er nok mange som gjør som Goodwill foreslo i posten om Markagrensen og dyre leiligheter i Oslo; de flytter lenger ut.
Og det som før var et lite tettsted på landet, later nå som om det er en liten by. Flere butikker, og veiarbeider i sentrum så til de grader at Tigerungen hadde spurt mormor om det hadde vært jordskjelv. Det anlegges fortau, og en aldeles usannsynlig mengde rundkjøringer og så videre. Detaljer som at svingene blir så krappe at kornbilene ikke kommer frem til siloen oppdages ikke før det er for sent. Man har glemt at man er kommunesentrum i en av Norges største jorbrukskommuner, i iveren etter å lage noe som kan minne litt om noe urbant.
Så det stedet jeg flyttet fra for omtrent 25 år siden, ser på overflaten slett ikke ut som det stedet jeg trakk en lettelses sukk over å flytte fra. Det sukket trakk jeg fordi det, som jeg sa, var trangt der. Ikke trangt når det gjelder plass, men trangt når det gjelder vyer, ideer og annerledeshet. Jeg var ikke stor før jeg følte meg annerledes, og så fort jeg så mitt snitt til det, da jeg skulle begynne på videregående, begynte jeg å pendle til Lillestrøm. Der hadde de i tillegg til samfunnsfaglinje, litt mer urbant preg, og det var bedre plass til en indianersjels annerledeshet. Da jeg var 20 flyttet jeg til Oslo for godt, og har aldri savnet det litt trange stedet der jeg vokste opp.
For selv om det pÃ¥ overflaten ser annerledes ut, sÃ¥ har jeg en mistanke om at det ikke er sÃ¥ veldig annerledes. Det er fortsatt lite, trangt og med liten sans for annerledeshet. Fortsatt vet alle hva alle har gjort og med hvem. NÃ¥ har ikke jeg gjort sÃ¥ mye galt i min tid – sannsynligvis skulle jeg gjort mye mere “galt” – men likevel, det at ikke alle vet alt du gjør, omtrent før du gjør det, er ikke noe jeg liker. Og slett ikke noe jeg savner. Det ble til sist vanskelig Ã¥ puste pÃ¥ landet, med all sin friske luft og store, Ã¥pne Ã¥kre. Det blir det fort nÃ¥r du er annerledes.
Så nei, det blir ikke noe tilbakeflytting til landet for meg. Selv om jeg for alltid har med meg at det er ikke vakrere landskap i verden enn bugnende, gule åkre med en eik stående i utkanten. Det er så harmonisk, og synet av kulturlandskapet det roer sjelen. Jeg er av de som ikke fascineres av dramatisk natur. Men av det vakre og harmoniske kulturlandskapet langs Norges største elv.
Forøvrig ble det vill og uhemmet shopping på landet, for der var det salg, og der var det mye fint både til Tigerungen og meg. 4 bukser, t-shirts, skjorter, sokker og undertøy til Tigerungen, og to lekre jakker, med tilhørende skjerf og et belte til meg. Såpass shopping ble det at vi rett og slett måtte ta taxi fra toget.
Og hvor vil jeg bo? Jeg vil bo her på det bynære landet i Bærum, så lenge Tigerungen er liten. Men så vil jeg bo på Grünerløkka eller et lignende sted igjen. Rodeløkka kanskje, der jeg bodde til jeg flyttet hit. Og kunne lukte bylukten når jeg stikker nesen ut av døren en lørdag morgen.
Eller for all del i Florianopolis, Santa Catarina, Brasil. Der skal jeg så definitivt tilbringe store deler av året når en gang Tigerungen er stor nok til å ta vare på seg selv. For det er det gode livet for en forfrossen nordboer som meg, som jo er frossen i sjelen fra november til april hvert år. Jeg er jo en feilkonstruksjon, med garantert sydlandske gener i anetreet, som ikke finner noen glede i kulde og vinter. Som nordmann regnet, er jeg rett og slett ganske mislykket.
Du hadde nok blitt overrasket over hvor mye rom det har blitt, jeg ogsÃ¥ opplevede de tingene du nevnte i barndommen, men etter at jeg har blitt voksen sÃ¥ har jeg ikke sett snurten av dem. Husk at man har kommet en generasjon lengere samt veldig mange “urbane” byfiser som har flyttet ut med sine synspunkter og tanker.
Men nÃ¥ har bloggverden blitt liten nÃ¥r vi blogger like artikler om dagen 😉 Mihoe hermet etter meg pÃ¥ Ikea artikkel dog hun hadde kommet lengere i analysen av Ikea enn meg (eller kanskje jeg ikke gadd Ã¥ ta det for meg)…
Får si som en del andre blogger, du hørte det først hos meg http://blog.chipit.no/?p=277 og http://blog.chipit.no/?p=276
Men svarte å vanskelig det var å finne deg, hadde du camo hengekøye eller?
Muligens har du rett i det, O!. Noe skjedde vel når de flyttet flyplassen kanskje?
Jeg har ikke kommet så langt at jeg har fått lest noen særlige blogger, men fikk med meg at du hadde avslørt at jeg var på landet, og fant det betimelig med et svar :o)
Jeg opptrer alltid i forkledning pÃ¥ landet, O! Du skulle sette etter dame i burka 😀
Stemmer det ja, sÃ¥ ei i burka ved tog stasjonen…
Det var meg! :o))
Flirer…synes jeg ser deg i burka 😀
Piet Hein sa en gang at det tar lang tid Ã¥ fÃ¥ en gammel venn. PÃ¥ samme mÃ¥te kan man kanskje si at det tar tid for et tettsted Ã¥ bli voksent, Ã¥ bli by? Det er ikke nok Ã¥ ha gater og bygninger med kvartalstruktur for Ã¥ være by. Det trengs handel, det trengs kultur, det trengs sosiale møteplasser, og ikke minst – det trengs historie. Noe som knytter innbyggerne til byen, gjør dem stolte av den. Og det tar det lang tid Ã¥ skape.
Lillestrøm og Jessheim er ikke der. De har vokst litt for fort, og ikke fÃ¥tt helt med seg de tingene som kunne gjort dem til de byene de ønsker Ã¥ være…
Summen av alt det, Goodwill – er atmosfære. Særpreg. Det var faktisk mer av det før, synes nÃ¥ jeg. Og ekspansjonen er i form av Ã¥ bli en soveby, et sted folk bor, og ikke er pÃ¥ dagtid.
Hmmm! Gikk du på Lillestrøm VGS? Er ikke vi like gamle da? Muligens har vi krysset spor i en fjeeeern fortid.
Varefakta p̴ norske tettsteder var ikke en dum ide Рjeg vil tro de ville st̴ til stryk de fleste av dem.
Ellers er det virkelig imponerende at de har glasset inn gågata i Bodø! Da snakker vi om å ha skjønt at selv om man bor under helt klimatisk uegnede forhold så er det ikke noe som ikke kan fikses på med litt penger.
*ler*
Forøvrig setter jeg stor pris på at du blogger i mitt kommentarfelt :o) Særlig siden du ikke blogger i din egen blogg.
Jeg tilbrakte Ã¥rene mellom 11-17 pÃ¥ Lillestrøm (legg merke til at jeg bruker “pÃ¥”, som forbindes med smÃ¥ steder, og ikke det mer urbane “i”), og husker det som et underlig, men litt sjarmerende sted sÃ¥nn litt mellom barken og veden.
De hadde en fet liten engelsk fotballtrener og laglederne poserte med solbriller og maskinpistol på bilder. Alle kjørte rundt i små gule Honda Accord, unntatt Erik Solér, som hadde BMW.
De siste 3 årene har jeg vært der 2-3 ganger, og det som slår meg er at det jeg husker som en slags pussig liten småby med særpreg har blitt en forstad til Oslo som tror den er en bydel.
I Ã¥rene fra 17-25 bodde jeg i Bodø; ogsÃ¥ et sted som har et selvbilde større enn det faktiske flateinnhold. Da jeg bodde der var jeg pÃ¥ hils med Harald “Dutte” Berg, far til alle disse Berg-fyrene som har spilt fotball for bartelag lenger sør. Gamle herr Berg og jeg var pÃ¥ hils, da vi var pÃ¥ postkontoret i embeds medfør samtidig om morran.
I fjor høst var jeg der igjen, for første gang på mange år, og der bygges det nå kjøpesenterpalass med parkeringsplasser nok til hele Islands befolkning og bomaskiner som er Groruddalen verdig.
Berg-sønnene har blitt eiendoms-baroner og Morten Abel har bygd seg millionhytte der.
Dessuten har det pakket inn byens turistattraksjon nummer en; den forblåste Gågata, i glass.
(Sannsynligvis for at hurtigruteturistene kan gå tørrskodd fra Nesnalobb til isbjørn og tørrfisk.)
Slik sett vil jeg hevde at den beste småbyfølelsen i Norge får du i en fritt valgt, sentral bydel i Oslo.
Der møter du fargerike folk med rare dialekter, trange leiligheter og en prekær mangel pÃ¥ “öppna landskap” Ã¥ parkere SUV’en din i/pÃ¥.
Kvinesdal, se der er et ordentlig sted. Når du raser ned en bratt bakke fra Kristiansand møter du et veiskilt:
“Sarons Dal høyre, sentrum venstre”.
Til høyre var det en fin ren vei, til venstre masse rånete bremsespor.
Uansett valg; du vet hva du får.
Når kommer varefakta på norske tettsteder?
Nei gi meg tilbake Bakkebygrenda!
Det er så enkelt kjære Iskwew, at jeg ikke finner de store bloggistiske inspirasjonene.
Kan være mine stadige kontakter med saltvann i sommer har medført en slags zombieaktig psyke.
Akkurat nå jobber jeg med en variant av Ali Baba og de førti røverne; å sitte og oversette arabiske eventyr mens ting går sin skjeve gang i Midt-Østen kan fort gi meg inspirasjon til politiske blogger.
Dessuten burde mine små notiser om når og hvor i mitt lemfeldige liv avkrefte at vi har vært på samme tid til samme sted. Jeg fullførte ungdomsskole på Sten-Tærud ved Skedsmokorset før jeg flakset nordover.
Dog har mine gamle klassekamerater fra Sten-Tærud et og annet å melde om Lillestrøm VGS på våre langt fra hyppige reunion-fester.
Det er en grunn til at vi har blitt som vi har blitt.
Det er jo ingen grunn for meg til å klage, så lenge du blogger lange kommentarer til mine poster :o)
Jeg skjønner at Ali Baba-oversettelser mens man samtidig leser om andre røvere av ymse slag i avisene kan få deg til å trekke noen paralleller. I så fall: får dem ut til folket!
Kjente igjen “smÃ¥bystrebern” Ã…rnes ja. Flyttet opp hit i 99, og likte det ustrukturerte tettstedet. Ikke et fortau, og bare Ã¥ parkere hvor man ville, eller der en fant en plass. NÃ¥ er veien forbi ENN-senteret blitt i trangeste laget, men fortauene er breie, og som du sier, trafikken til og fra siloen sliter.
Har også lagt merke til at skravla går lett her, men har ikke involvert meg stort i det sosiale livet her, så det er ikke noe stort problem. Trives som plommen i egget med utsikt over jorder og til skog fra tunet.
…og bluesklubben her er intim og hyggelig, *ler*, og lør 26/8 er det full fest med 3 band her. DET blir bra!!!
Ja, maken til flotte fortauer har vi i hvert fall ikke i Oslo :o) Det må jo koste formidable summer også.