Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

En historie som ikke fortelles

23.07.06 i Mennesker

I lengere tid har jeg lest en blogg skrevet av en mann. Mefisto. Denne mannen har vært utro, og han har skrevet en blogg, som jeg har lest, uten fordommer eller moralisme (håper jeg), og jeg har vært fascinert av den innsikten han gir i sine tanker. Jeg fascineres veldig av mennesker som gir meg innsikt i hvem de er.

Nå er han blitt oppdaget. Av en ganske uskyldig kommentar, men det er ofte det som skal til for at intuisjonen får den siste brikken i et puslespill. Og denne intuisjonen eller magefølelsen er en utrolig spennende del av menneskesinnet. Så mens jeg satt på verandaen begynte jeg å se for meg hvordan hun hadde oppdaget det; hvordan den intuitive prosessen hadde vært. Og skrev ned dette scenariet:

DEN UFORTALTE HISTORIEN

En plutselig vibrasjon gir beskjed om at noe er endret. Umerkelig, men likevel helt sikker i sitt budskap. Den kan verken beskrives eller forklares, den bare er der, og forteller en ufortalt historie. Historiens eier er ikke klar over at den blir fortalt, siden han tror det er det motsatte av å fortelle han gjør. Men, jo mer bevisst han er på å ikke fortelle, jo mer forteller han umerkelig historien sin.

Hun vet lenge ikke hvilken historie det er hun blir fortalt. Først overser hun den fullstendig. Hun forholder seg absolutt ikke til at det strammer et sted helt bak i hodet eller den merkelige følelsen av NOE. Av en historie som ikke fortelles. Alt er da helt som det var i går? Ikke noe er endret. Han er som han pleier. Gjør som han pleier. Alt er da som i går?

Likevel brer det seg en stigende uro i kroppen hennes, den påvirker magen, skuldrene og hodet. Musklene over brystet strammer seg uforklarlig. Hun forstår ikke denne følelsen, og hun er urolig i kropp og sjel. Tankene hennes hviler ikke, de kan ikke hvile, uansett hva hun forsøker å tenke på klarer hun ikke å fange en tanke. Hennes tanker arbeider frenetisk med å forstå, med å fange historien, men de når ikke målet.

Så plutselig ser hun den, hun leser hele historien så klart som om den skulle være skrevet med blekk på papir. En liten uskyldig kommentar, et blikk som viker, skuldre som umerkelig strammer og kuer ham. Den siste brikken i puslespillet. Klikk. Brikken smekker på plass. Og i det øyeblikket står ikke lenger historien skrevet i kode. Hun har fått brikken som knekker koden og gjør at hun kan lese historien i klartekst.

Men hun vil ikke lese den! Vil ikke, vil ikke! Den inneholder det hun frykter aller mest.

Skjelvende går hun fra bordet. Hun må bort. Hun må klarne tankene, fatte realitetene, og lese hvert eneste ord i denne historien som hun vet kommer til å forandre livet for alltid. Ta inn at hun har tapt. Mistet ham. Ta inn at han har sveket henne på det mest ubegripelige. Hun må samle seg, stoppe skjelvingen i hele kroppen, og på en eller annen måte finne en indre ro og balanse. Uten at hun aner verken hvor eller hvordan. Der hun går, bort fra bordet og fra ham, begynner tårene å renne sakte ned over hennes bleke kinn. All farge har forlatt ansiktet hennes, tårene kjennes varme nedover kinnene, og hun vil bare bort. Hadde han kommet etter, ville hun ha løpt bort fra ham.

Han ser etter henne der hun går bort fra bordet. Ser de spente skuldrene, hånden som legger seg over øynene, og forstår. Han forstår i brøkdelen av et sekund at den historien han ikke ville fortelle, på en eller annen måte utenfor hans kontroll og vilje, er blitt fortalt. Hun vet. Han behøver ikke spørre en gang. Alt han trenger å gjøre er å se henne gå bort.

Og som henne vet han at noe er endret for alltid.

Jeg har selv veldig god intuisjon. Det er ikke mange historier som går meg hus forbi. Som regel går historier meg bare hus forbi de gangene jeg velger bevisst eller ubevisst å ikke ta imot den siste brikken i puslespillet. Det tok det meg lang tid å forstå.

Og nå lurer jeg på hva som skjer videre. Jeg håper du fortsatt kommer til å oppdatere bloggen din, M.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med:

6 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Iskwew sier:

    DRM: Det har du helt rett i, uten at jeg helt ser hva du skriver. Om det du mener er at han selv har lagt det ut, og at det ligger der, så er det selvsagt helt rett. Og ikke alle spør som jeg gjør, om å spre det videre.

  2. Iskwew sier:

    Ah ok. Ikke noe er som å lese noe som gjør at man assosierer til noe. Veldig bra.

    Og det er hyggelig om du linker til min side fra din, snart berømte, side.

    :o)

  3. DRM sier:

    På nettet kan man velge å la enkelte «mapper» forbli utilgjengelige.
    Men, de er der uansett. Jo mer aktiv man er på nettet; jo større sjanse er det for at noen faktisk finner ut at det finnes skjulte mapper, at noen finner passordet til mappen du ville ha for deg selv.

  4. DRM sier:

    Det var heller en generell betraktning inspirert av din historie. Men siden du nevner ordet «spørre»,
    er det greit at jeg endelig har klart å linke til deg fra min noe forlegne side?..:-)

  5. Nålen sier:

    I dag har jeg lest de fleste kapitlene fra sagaen om Mefistos utrolige krumspring. Fengslende vond historie. Det fikk meg til å tenke på hva som får en til å bli utro – og hva som får en til å blogge om det. Jeg synes du puster liv i stemmen til hun som er bedratt på en god måte.

  6. Iskwew sier:

    Takk, Nålen, da har jeg klart å feste tankene mine til tastaturet som jeg ønsket. Jeg ønsket å gi henne en plass, se historien med hennes øyne.  Det var slik mine tanker løp da jeg leste Mefistos innlegg.

Top