“Støvsugermonsteret kommer!!!”
Og vips er to puser forsvunnet forskremte til et eller annet høyt sted, eventuelt det stedet som er lengst unna bråkemonsteret. Itelienerfrøkenen så skikkelig betuttet og betenkt ut, og Pondus han var borte som dugg for sol.
Og vi snakker her om akrobater som synes det er helt greit å balansere på balkongrekkverket i 4.etasje. Her snakker vi virkelig om evne til å bedømme fare.
“Faren over”, mjauet Pondus og så gikk de for å spise litt, noe som ofte skjer etter slike fryktelige opplevelser. Kanskje de tror at siden dommedag ikke kom i dag, er det best å spise, i tilfelle den kommer i morgen.
Comments
4 responses to “Hjeeeeeeelp!”
Hehe, festlig! Pingler.
Hos meg er det motsatt; står katten (Boris) ved matfatet er det bare å vente til alt er fortært. Først mat, så redde livet. Hans mor (Diva) derimot rusler demonstrativt og fornærmet sakte vekk.
Hehe
Det er ikke noe bedre om en er tøff Rottweiler, skal jeg si deg. Støvsuger er ultrahat og med det vaktinstinktet en hund har, så er en støvsuger-session stort sett like mye å holde støvsugeren i live fra sinte hundeangrep som det er å bevege slangen rundt.
Den grå ser ut til å være veldig trygg under der.
Takk for link, jeg blir alltid så glad når noen gjør det 🙂
M:)rten
Jeg opplevde en gang å vekke en katt som hadde falt til ro inne i et klesskap med en støvsuger. Reaksjonen var ikke ulikt følgende videosnutt:
http://video.google.com/videoplay?docid=-2385613452013457701&q=The+Cat+Hits+the+Fan
God aften forresten..:-)
Morten: Det høres ut som forholdet til støvsugermonsteret er et helt annet hjemme hos deg ja. De kommer ikke på tale og ta opp kampen her i huset, selv ikke Italienerfrøkenen, som er rimelig tøff i trynet, gjør det.
Iapetus: Boris har matvett, skjønner jeg. Her i huset spises det etter seansen med støvsugeren.
DRM: (*knis*) God formiddag – hyggelig at du kommentarbeæret meg. Pondus pep forskrekket da han så den stakkars katten i viften.