Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Finanskurs for datere VIII – Valutatilnærming

Det Iskwew kan aller best innenfor området finans er valuta. Det har jeg jobbet med i over 15 år nå. Et fascinerende fagfelt, det er helt sikkert. Med mye action, og store verdier tjent og tapt på kun kort tid. Og ekstremt viktig å holde tungen rett i munnen.

Et lands valutakurs er egentlig ikke noe annet enn den internasjonale verdsettelsen av landets økonomi. Den har ikke noen verdi i seg selv egentlig, den er bare et uttrykk for den generelle tilstanden i det landet. Så en valuta som styrker seg, sier noe om at det landet går bra, mens en som svekker seg, sier noe om at det kan være i ferd med å gå den veien høna sparker.

Et eksempel jeg har pleid å bruke når jeg skal forklare dette for de uinnvidde er et enkelt eksempel med epler og pærer. Altså: Eplelandet betaler med epler, og Pærelandet betaler med pærer. I utgangspunktet er et eple like godt som en pære. Men så skjer det noe. Det blir kanskje tørke i Eplelandet, eller det overproduseres kanskje epler. Eller det pøsregner helt tiden, slik at eplene råtner på trærne i Eplelandet. Vil du da betale 1 pære for et (råttent) eple fortsatt? Tror ikke det nei. Plutselig vil du ha minst 2 epler i bytte for en pære. Eplelandets valuta har svekket seg. Eller, snu på flisa: Pærelandets har styrket seg.

I datingens Edens have er det frukter av alle slag, former og fasonger. Og det vi gjør, er selvsagt å stille priser på alle fruktlandenes varer, i forhold til våre egne.

Jeg er Maracujá-landet eller Pasjonsfruktlandet, om du vil.

Dette landets økonomi kjennetegnes av relativ høy velstand, det er i perioder ganske tørt, men ikke verre enn at det ikke er ødeleggende for fruktene. Jordsmonnet er godt, ikke utarmet og økonomien er tatt godt vare på. Livet i landet er stort sett godt, det er rolig (pasjonsfrukt er faktisk beroligende, og ikke det du sikkert trodde). Fruktene er litt unnseelige på utsiden, men på innsiden er de vakkert gyllengule og smaker himmelsk. En frukt for kjennere, rett og slett. Noen som viser seg i det at det ikke er så mange kjøpere. Men uten at det betyr at landet stiller prisen på valutaen sin ned. Det kommer IKKE på tale.

Landet har deltatt en del i internasjonal handel gjennom tidene, og faktisk er et av datterselskapene faktisk stiftet i utlandet, i Det Forente Eplelandet på andre siden av Atlanteren. Men dessverre var det uår der den påfølgende tiden, eplene råtnet bokstavelig på rot, og det er ikke snakk om å kjøpe et eneste av de eplene lenger.

Faktisk skal det mye til at jeg kjøper noe fra det eplelandet, og vi har ganske riktig sett en svekkelse av Den store Eplevalutaen (DSE eller USD som noen kaller den) de senere årene. Det er nok betimelig, tatt i betraktning den politikken Eplelandets president fører. For slik er det; du kan skryte av at du er stor og sterk, men det hjelper ikke, for valutamarkedet ser gjennom det og priser deg etter som det faktisk går med deg. Da nytter det ikke å hoppe opp og ned og skrike at du er tøff, barsk, og dessuten utsendt av Gud for å redde verden. Verden tror deg ikke, og brått må du betale en hel haug med epler for å få en pære eller en pasjonsfrukt, om du vil.

I Europa har man gått fra å være individuelle frukt-valutaer til å bli en fruktsalat-valuta bestående av franske vindruer, tyske epler, italienske pærer, greske sitroner etc. Og det interessante her, er at selv om landene bruker Den forente Fruktsalat (DFF eller Euro som noen kaller den) som valuta, så er de fortsatt Vindruer, Epler, Pærer og Sitroner. Det er viktig å huske på, om man shopper i de landene, det være seg for dating eller andre formål. De betaler med den samme salaten, men du får noe ganske forskjellig om du handler i Eple-, Pære- eller Sitronland. Du kan fort ende opp med noe du ikke hadde tenkt, da du stilte pris på DFF. Du får forskjellige ting om du handler i de ulike landene, selv om du kanskje tror du får det samme.

Papaya-landet Brasil verdsetter jeg høyt, men store mengder papaya er ikke bare av det gode. Du kan få utslett, og rett og slett ta farge av frukten, og bli relativt avhengig. Dagen blir ikke den samme uten Papaya til frokost, så og si. Det betyr også at prisen på Papaya stiger, etter å ha vært på et absolutt lavnivå i 2002, da ingen i hele verden ville ha en eneste Papaya, rett og slett. Det var da jeg slo til, og vekslet en hel haug med Pasjonsfrukter over i Papaya, og det viste seg å være en god investering.

Men når det gjelder dating, er det jeg egentlig vil ha et skikkelig norsk Jordbær.

Er det noe i hele verden som er bedre? Runde, solmodne, røde og søøøøte norske Jordbær; ingen frukt eller bær i verden smaker bedre. Kanskje er det derfor de gjør seg så kostbare? Og ikke lar meg slippe til herlighetene? Men jeg tror altså at norske Jordbær med Pasjonsfruktsaus er omtrent så godt som det lar seg gjøre, det er en perfekt kombinasjon. Et høstmodent Gravensten-eple kunne også være noe; litt mer unnseelig enn Jordbær, men gylne og ovale og med en guddommelig smak. Det beste av alle epler. Det passer også med pasjonsfrukt. Små og sure norske vinterepler er ikke tingen for min valuta, så de priser jeg kraftig ned. Men det kan jo være andre som priser dem opp, som liker dem.

Slik finnes til slutt likevektskursen i Frukt-valutamarkedet. Det punktet der tilbud møter etterspørsel. Så dermed er det også slik at noen synes de gjør et varp når de kjøper et lavt priset norsk Vintereple, mens andre ikke vil betale en eneste drue for det. Og kanskje er det mange som verdsetter Jordbær høyt, slik at de blir for dyre for meg, selv om det er det jeg har aller mest lyst på å veksle inn pasjonsfruktene mine i. Det kommer da an på hvor mye jeg er villig til å betale, og blir Jordbær for dyre, kan det hende jeg veksler til Gravensten i stedet.

Men til jeg finner noe som det er verdt å veksle inn Pasjonsfruktene i, så setter jeg dem i banken. For tross alt ER det meget verdifulle frukter, og de kan ikke veksles inn i hva som helst. Da venter jeg heller! Jeg handler IKKE om prisen ikke er riktig, og noen ganger har ikke markedet rett i prisingen sin. Så det er sagt, i tilfelle noen lurte.

Her kommer kanskje iskwew.com tilbake med mer. For eksempel er det jo utviklet et hav av interessante sikringsinstrumenter i valuta(frukt)markedet. Det kan være interessant. I tillegg kan valutakurser påvirkes av både penge- og finanspolitikk, og det kan det være interessant å se nærmere på.

Isk
*drømmer om norske Jordbær*

Iskwew ©

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

6 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. Finanskurs for datere og snåle korrelasjoner : Iskwews hjørne på www | 23.06.07
  1. iskwew sier:

    Ja, jeg tror jeg skal foreslå å få inn slik tilnærming i noen læreplaner her og der. Litt metaforer gjør det meste mer forståelig.

    Jordbær er fantastisk, selv uten sukker og fløte på. Faktisk helst uten :o)

  2. Goodwill sier:

    Hehe – selv uten fløte, Isk? ;-D

    Denne var glimrende! Du er en ener!

  3. iskwew sier:

    Ja, HELST uten fløte, Goodwill. Ao natural er best 😀

  4. iapetus sier:

    Hmm…her snakker vi Koronas….

  5. iskwew sier:

    Ja, det gjør vi minst, Iapetus :o)

Top