At du kunne være så dum!

Noen ganger i livet gjør vi veldig dumme ting, det er ikke Ã¥ stikke under en stol. Det har jeg gjort ogsÃ¥. Det er ikke uten grunn at det stÃ¥r i profilteksten min pÃ¥ Blink at jeg er “Intelligent, men gjør dumme ting”. Det er helt sant, nemlig. Jeg gjør dumme ting, og jeg har til tider vært grenseløst naiv.

Og det eneste man egentlig kan bruke slike dumme ting til, det er å lære av dem. Det er jeg faktisk veldig flink til, tror jeg. Med unntak for noen møstre, har jeg det ikke med å gjøre de samme dumme tingene om igjen. Og alle må rett og slett lære av sine egne feil, og for å gjøre det, må de gjøre sine egne feil også.

Det som er irriterende nÃ¥r man gjør dumme ting, det er alle andres ganske tøylesløse hang til Ã¥ mÃ¥tte gjøre oppmerksom pÃ¥ det faktum at her har du vært naiv og/eller gjort dumme ting. Som om jeg ikke har skjønt det selv, lenge før de rekker Ã¥ gjøre oppmerksom pÃ¥ det? “At du kunne være sÃ¥ dum!” fÃ¥r alle piggene mine ut, for det er faktisk helt aldeles unødvendig Ã¥ fortelle meg det, siden jeg allerede har konkludert med det. Og til de som kaller seg selv dumme, og dunker hodet sakte og bestemt i en murvegg, pleier jeg Ã¥ si følgende:

Det er ikke lov å kalle seg selv dum. For det ser alle andre ut til å være opptatt av å gjøre, så det koret synger mer enn sterkt nok, det er helt unødvendig å stemme i selv.

Når folk har gjort dumme ting, så har jeg tro på at de evner å lære av det, og derfor mer trenger et klapp på skulderen, enn å få det faktum at de har vært dumme skrevet på et knekkebrød med kaviar så de kan spise det. Dertil tror jeg at mennesker med stort behov for å snakke om hvor dumme andre har vært tror seg selv å være ufeilbarlige, og dermed mangler en stor dose selvinnsikt. Ingen vet dessuten hva de selv ville gjort i en situasjon de ikke har vært i. Kanskje hadde de gjort noe minst like dumt?

Ofte kommer dette med “at du kunne være sÃ¥ dum” frem i situasjoner der vi er blitt lurt. Noen ganger synes til og med omgivelsene at vi nok fortjente Ã¥ bli lurt. Til det er det bare Ã¥ si at INGEN fortjener Ã¥ bli lurt.

Jeg ble en gang grundig lurt av en lystløgner. Sett fra utsiden burde jeg ikke ha blitt lurt, for det var mange tegn pÃ¥ at her var det lureri pÃ¥ gang. Det har mange, veldig mange, pÃ¥pekt over for meg. Om dere visste hvor mange ganger jeg har hørt “At du kunne være sÃ¥ dum!”. Men, det er da slik at før du er i situasjonen, vet du ikke hva du blir lurt av. Og da kan du med fordel holde deg for god til Ã¥ være dømmende. Og ikke minst bør du aldri tro at du selv ikke kunne ha blitt like lurt i en gitt situasjon. For den typen arroganse kan nettopp lede til AT du blir lurt. Det er jeg helt sikker pÃ¥.

Kom deg ned av den høye hesten, og finn frem klappet på skulderen og empatien! Et menneske som er blitt lurt eller har vært dum trenger empati, ikke en ufeilbarlig besserwisser. De lærer selv det de trenger å lære, og det er ikke behov for å forsterke den allerede bratte lærekurven.

Det er sjelden noen som helst grunn til å påpeke det åpenbare!