Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

En røykers :P mot verden

Jeg merker en sterk antipati i meg selv så fort temaet kommer opp. Jeg er drittlei masing om røyking.

Det er ikke den informasjon noen kan gi meg om farene, jeg ikke allerede har. Det er ikke noe noen andre kan gjøre for å få meg til å slutte. Ethvert argument preller av som vann på gåsa. Det er blitt fullstendig overload av negativ informasjon, og enhver røyke-propaganda er bare (og forhåpentligvis) egnet til å få de som ikke har begynt til å slutte. Ikke meg.

Jeg har ikke lyst til å slutte, om menn synes det er ekkelt å kysse meg fordi jeg røyker, så la dem. Om jeg får rynker, la dem komme. Noe ekkelt er det sikkert med meg uansett. Ja, folk blir syke av det, dør av det, og det er stor risiko ved å røyke. Det er dumt. Uten at det at jeg gjør noe dumt, gjør at jeg er dum. Jeg tar hensyn, jeg forsøker å ikke plage andre, for jeg vil være grei og snill. Men tenker at forøvrig får jeg vel gjøre som jeg vil?

De mest oppegående liberalister er plutselig på lag med Høybråten. Selv om de aldri ville vært på lag med ham når det gjelder alkohol, for eksempel. Eller noe som helst annet. Det er plutselig helt greit å være ytterst moralistisk, og dertil spre om seg med ukvemsord, spott og spe. Selv om de selv for all del gjerne røyker marijuana selv.

Siden det nå knapt nok er lov til å røyke på sin egen veranda, og all den tenkelige informasjon som finnes er kjent, så bør det være mulig å stikke sablene tilbake i beltet, og la det være med det?

Så skal jeg, uten å plage noen, røyke mine Camels og mine Gudang Garams for meg selv. For det alle anti-røykere ikke skjønner, er at det er et nytelsesmiddel. Jeg nyter en Camel og en Gudang Garam. Og det er ikke den propaganda som virker.

I en mer munter tone, så er min verste røykeopplevelse på reise den første gangen jeg reiste til Brasil. Etter å ha reist i omtrent 15 timer, ankom jeg São Paulo, og skulle som kosedyr bare komme meg så fort som mulig til første askebeger. Men dengang ei. På den flyplassen er det fullstendig røykeforbud. DET var jeg ikke forberedt på. Så der ventet jeg i 3 timer på min connect-flight. Uten røyk. Heldigvis var det en kort flight til endestasjonen… Gangen etter gikk det greit, for da var jeg forberedt :o)

Isk
*tenner en Gudang og puffer en røykring mot verden*

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

2 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. tewe sier:

    Åherrejeminiogfader jeg er så hjertens enig. Akkurat nå har jeg brukt opp tre fredagskveldtimer på bare å sitte på terrassen og kjederøyke mens jeg labyrintlabber i blogger. Jeg vet ikke hvordan jeg havnet her, men du ble nå i alle fall bokmerke under «Blogs».

    Men når det gjelder denne røykinga som vi ikke orker å slutte med akkurat i dag, så sa onkelen min det på en ganske så fornøyelig måte for en stund siden:

    «Slutte å røyke? Nei. Kem som træng diplom før det i hælvete?»

    God aften.

    tewe

  2. Iskwew sier:

    Det er jeg jammen enig med onkel i!

    Det viktigste er selvsagt ikke hvilken labyrint-løype du måtte gå for å komme hit, men at du kom hit. Det kan jeg like :o))

    *puffer på en Gudang Garam*

Top