Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Spillteoretisk tilnærming til dating

De som har sett filmen «A beautiful mind» med Russel Crowe (*sikle*) i hovedrollen som John Nash, vet at Nash har hatt stor betydning for utviklingen av moderne økonomisk tenkning. Nærmere bestemt gjennom den såkalte spillteorien. Tidligere økonomiske modeller forutsatte at aktørene var som en flokk med viljesløse sauer å regne. Det er de jo ikke, som regel er det i hvert fall noen bevisste og kalkulerende tanker i hodet på en aktør i den økonomiske virkeligheten.

Nash var for øvrig schizofren, men klarte i hovedsak ved viljens kraft å holde det i sjakk, mens han tenkte store og revolusjonerende tanker. I 1994 mottok han Nobelprisen i økonomi. Meget velfortjent. Han fikk den for sitt arbeide med spillteorien mens har var ung. Den første tanken, som til sist ledet ham til hans glitrende teorier, fikk han da han en gang var på bar med noen studiekamerater. Scenen er ganske morsomt gjengitt i filmen:

To kamerater er i en bar, og ser tre jenter komme inn. Den midterste er slående vakker og de to andre mer ordinære. Begge kameratene forsøker å få kontakt med den mest attraktive i midten, men blir avvist ettersom det er andre menn som er mer attraktive. De prøver seg så på de mer ordinære venninnene, men blir avvist også der; de vil føle seg spesielle og ikke som et andrevalg.

Så kameratene får ingen.

Løsningen på problemet er følgende, dersom de vil få en av jentene: Overse den vakreste og gå direkte til de mindre attraktive. De føler seg spesielle og som førstevalg, og det er to av dem, en til hver av kameratene.

Den vakreste får ingen.

Altså; om menn vil at det skal bli noe på dem; så bør de få ambisjonene over på et mer realistisk nivå, og det med en gang.

For noe alle kvinner vet er at kvinner liker å føle seg unike og spesielle, og ikke som andre- eller tredje-valg. Får vi følelsen av å være det, stikker vi nesen rett i sky og ser en annen vei. Om menn bare hadde forstått litt mer av grunnleggende matematisk/økonomisk teori, så hadde både de og vi fått det mye bedre, spør du meg.

Og jeg avventer da at denne folkeopplysningen skal få gjennomslag hos den mannlige befolkningen, i egnet alder og tilstand ellers. For her er det en ting eller to de ikke har skjønt. Jo penere kvinner er, jo mer løper de etter dem. Mens det er oss alminnelige de bør satse på. Rett og slett. Og det nytter ikke å komme når man først har prøvd seg på den vakreste. For da har vi nesen i sky, og ser dem ikke.

Isk
*lei av singellivet og håper på folkeopplysningens kraft*

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Stengt for kommentarer

Top